Steigen

Bøstranda i Steigen

Terje Johansen/www.nordnorge.com. Gjengitt med tillatelse

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Steigen, kommune i Nordland fylke, i Salten ut mot Vestfjorden nord for Bodø, og omfatter landet omkring Nordfolda og sørbredden av Sagfjorden med fjellområdene omkring og øyene utenfor; størst av øyene er Engeløya og Lundøya.

Steigen ble opprettet som kommune 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Fra kommunen ble Ledingen (senere Leiranger) 1900 utskilt som egen kommune. Steigen fikk sine nåværende grenser 1964, da kommunen ble tillagt tidligere Leiranger og Nordfold (med unntak av Mørsvikbotn) kommuner, samt Brennsundområdet på nordsiden av Folda fra daværende Kjerringøy og området på sørsiden av Sagfjorden fra Hamarøy.

Steigen grenser i nordøst til Hamarøy, i sørøst til Sørfold og i Folda i sør til Bodø.

Berggrunnen i Steigen er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Halvøya mellom Skotsfjorden og Leinesfjorden og rundt Mørsvikbotn består av magmatiske bergarter som granitt og granodioritt av opprinnelig grunnfjellsalder, men atskillig påvirket i kaledonsk tid. For øvrig utgjør berggrunnen hovedsakelig av kambrosilurbergarter omdannet til glimmerskifer og glimmergneis under den kaledonske fjellkjedefoldingen.

Det meste av kommunen utgjøres av fastlandet mellom Folda og Sagfjorden; dette er sterkt oppskåret av fjorder, særlig av Nordfolda med sidegrener i sør. I nord ligger to større øyer, Engeløya (68 km2 med 615 innbyggere 2016) inkludert Røssøya i sørvest) og Lundøya (27 km2, ubebodd), og ut mot vest myldrer det av holmer og skjær. I de ytre delene er strandflaten til dels meget bred, og 27 prosent av arealet i kommunen ligger under 60 moh. For øvrig er kommunen  berglendt med mange spisse tinder med et typisk alpint landskap. Høyeste punkt er Helldalisen (1351 moh.) på grensen mot Sørfold kommune i sør.

Bosetningen er relativt spredt, og kommunen har ingen tettsteder, men det er en viss konsentrasjon omkring administrasjonssenteret Leinesfjord og grendene Nordfold (Nordfold kirkested), Leines (Leiranger kirkested)–Helnessund, Nordskot og Bogen (Leirvikbogen). Kommunens indre og sørligste deler har svært liten bosetning.

Siden 1950 har kommunen hatt en jevn nedgang i folketallet, fra 1950-2016 ble folketallet halvert fra 5112 til 2543 innbyggere. I tiårsperioden 2006-16 gikk folketallet i Steigen ned med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig mot en vekst på 0,2 prosent årlig i fylket som helhet.

Steigen er en typisk primærnæringskommune, og disse næringene sysselsetter 24 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2014). Jordbruket er viktigst, og Steigen er en av de beste jordbrukskommunene i fylket, med store jordressurser. Jordbruket har et allsidig husdyrhold med hovedvekt på melkeproduksjon og sauehold; også noe svinehold. I de senere årene har det blitt plantet ut ca. 40 000 daa skog (hovedsakelig gran).

Også fiskerinæringen har betydning, særlig i den sørlige del av kommunen. Fiskeflåten består hovedsakelig av mindre fartøyer, og båtene hjemmehørende i kommunen ilandførte 2014 en fangst til en førstehåndverdi på 15,1 mill. kr, det aller meste torsk og lignende arter. Bare omtrent halvparten av dette blir ilandført i kommunen. Helnessund er det største fiskevær i Nord-Salten med fiskeindustri, notbøteri og slipp. Oppdrettsnæringen (laks) står sterkt med anlegg flere steder i kommunen; settefiskanlegg i Dypingspollen på sørsiden av Sagfjorden.

Industrien i Steigen er beskjeden og utgjorde 2014 bare fire prosent av arbeidsplassene i kommunen, 13 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien begrenser seg stort sett til bransjer av betydning for fisket som næringsmiddel-, tekstil- og maskinindustri.

Steigen har liten kraftproduksjon, i alt er utbygd tre verk med en samlet maskininstallasjon på 9,7 MW og en midlere årsproduksjon på 38,9 GWh (årsskiftet 2015/16).

Av de bosatte yrkestakerne i Steigen har 19 prosent arbeid i andre kommuner, fem prosent i Bodø, to prosent i de andre kommunene i Salten og tre prosent i Hamarøy/Tysfjord (2014).

Steigen fikk veiforbindelse til landets øvrige veinett 1990 gjennom Steigtunnelen (Fv. 835) fra Tømmernes (i Hamarøy) ved E 6. Denne veien går gjennom kommunen helt til Nordfold. Fra Bogen er det broforbindelse til Engeløya, og lenger sør går det sideveier til alle de viktigste bosetningene i denne delen av i kommunen.

Steigen har lokal hurtigbåtrute med forbindelser også til Bodø og Svolvær

Administrasjonssenteret Leinesfjord har videregående skole (filialklasser under Knut Hamsun videregående skole i Hamarøy).

Steigen hører til Nordland politidistrikt, Salten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Salten regionråd sammen med BeiarnBodøFauskeGildeskålHamarøy, Meløy, Saltdal og Sørfold.

Steigen kommune svarer til de tre soknene Leiranger, Nordfold og Steigen i Salten prosti, Sør-Hålogaland bispedømmeDen norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Steigen til Salten fogderi i Nordlands amt.

Steigen er kjent for sin rikdom på fortidsminner. Ved på Engeløya finnes rester etter et ringformet tunanlegg og en gravhaug med rike funn fra romertiden. Et annet ringformet tun med 16–17 hustufter rundt en oval plass er funnet på Vollmoen også på Engeløya. I motsetning til Bø-anlegget er dette relativt godt bevart. Utgravninger viser at her har vært bosetning i vikingtiden. Under Steigtinden ligger to nausttufter; også disse er trolig fra vikingtiden. På Hagbartholmen utenfor Steigen kirke er det registrert et gravfelt med nær 20 hauger. På vestsiden av kirken ligger Sigarshaugen, visstnok Nord-Norges største gravhaug. Øst for kirken står en ca. 6 m høy bautastein. I Steigen kirke er koret fra en steinkirke fra 1200-tallet.

Rike fiskemuligheter både i ferskvann og i sjøen. Under den annen verdenskrig hadde tyskerne et stort festningsanlegg ved Bø; her er det innredet museum. Det gamle handelsstedet Grøtøy utenfor Nordskot er verneverdig.

Kommunevåpenet (godkjent 1991) har tre svarte øksehoder i skrå rekke mot en gull bakgrunn; gjenspeiler tilknytningen til vikingtiden.

Navnet kommer av gårdsnavnet Steig, av norrønt stíga, 'å stige opp' og sikter til Steigbergtinden som reiser seg bratt opp nord for gården.

  • Fygle, Svein: Steigen bygdebok, 1980-91, 3 b., Finn boken
  • Pedersen, Jarl-Arne: Steigen : en vandring gjennom tusenårig historie-, 2008, isbn 978-82-997831-0-1, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.