Kvinnherad

Faktaboks

landareal:
1 043 km²
innbyggertall:
13 137
administrasjonssenter:
Rosendal
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Hordaland)
innbyggernavn:
kvinnhering
målform:
nynorsk
kommunenummer:
4617 (fra 01.01.2020, tidligere 1224)
høyeste fjell:
Fonnanuten (1662 moh.)

Kommunevåpenet til Kvinherad kommune har et blått gaffelkors dannet ved bølgesnitt, mot en sølv bakgrunn

Kvinnherad. Frodig kulturlandskap på Seimsfoss ved Rosendal. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering av Kvinherad kommune

Kunnskapsforlaget.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kvinnherad er en kommune i Sunnhordland, Vestland fylke. Kommunen faller i tre hovedområder. Størstedelen av den ligger på østsiden av Hardangerfjorden, på Folgefonnhalvøyas vestre del. Til kommunen hører videre Ølve og Hatlestrand som ligger på vestsiden av Hardangerfjorden, ytterst på Samnangerhalvøya. Endelig hører en rekke store og små øyer i ytre del av Hardangerfjorden til Kvinnherad, de største er Varaldsøy (45,4 kvadratkilometer, km2), Halsnøya (38,0 km2), Borgundøya (11,1 km2), Snilstveitøy (6,6 km2) og Fjelbergøya (4,6 km2,se Fjelberg).

Kvinnherad kommune ble opprettet i 1837, da det lokale selvstyret ble innført. Med unntak av en mindre grenseendring mot Tysnes i 1907 hadde Kvinnherad uendrete grenser frem til 1964. Da ble det meste av tidligere Varaldsøy kommune tillagt, likeledes hele Fjelberg kommune, samt områdene på nordsiden av ytre del av Åkrafjorden fra Skånevik kommune.

Kvinnherad fikk sine nåværende grenser i 2013, da området Gausvik–Årsand–Hessvik på nordsiden av Maurangerfjordens munning ble overført til Jondal, nå Ullensvang kommune.

Kvinnherad grenser etter dette til Bjørnafjorden og Kvam kommuner i nordvest, Ullensvang i nord og øst og Etne i sørøst. I sør går grensen mot Vindafjord i Bjoafjorden og i vest mot Stord og Tysnes i Hardangerfjorden.

Natur

På vestsiden av Hardangerfjorden og for størstedelen på øyene er det et smålendt skiferland med kalkrike kambrosilurbergarter; disse er stedvis omdannet i kaledonsk tid. Ved forvitring gir disse bergartene fruktbare løsmasser som er godt oppdyrket. Fjellene i dette område er lave, terrenget er bakkete, og på åssidene vokser atskillig skog med rike forekomster av kristtorn og barlind.

Områdene øst for Hardangerfjorden er atskillig steilere og landskapet villere, særlig opp mot Folgefonna og rundt Maurangerfjorden. Kommunens høyeste punkt er 1662 meter over havet på Folgefonna.

Berggrunnen på Folgefonnhalvøya er for det meste granitt og gabbro av grunnfjellsalder, men det er innslag av omdannet kambrosilurisk skifer (fyllitt/kvartsglimmerskifer) ytterst på halvøya, særlig i området sør og øst for Opsangervatnet ved Husnes.

Bosetning

Bosetningen er tettest langs kysten på Folgefonnhalvøya mellom Løfallstrand og Valen. I dette område bor 69 prosent av kommunens befolkning (2019), og her finner en sju av kommunens åtte tettsteder. Det er tett bosetning også på Halsnøya, med tettstedet Sæbøvik. Største tettsteder er (folketall 2019: Sunde/Valen (2272) og Husnes (2189); administrasjonssenter er Rosendal (804). I alt bodde 63 prosent av kommunens innbyggere i tettsteder i 2019, mot 80 prosent i Vestland fylke.

Kvinnherad hadde relativt stabilt folketall frem til omkring 1960. Deretter fulgte en periode frem til midt på 1980-tallet med en tidvis betydelig vekst i kjølvannet av industrireising og kraftutbygging. Siden har folkemengden igjen vært relativt stabil eller bare vist svak nedgang, dette til tross for atskillig nedgang i industrisysselsettingen. I tiårsperioden 2010–2020 gikk Kvinnherads folkemengde tilbake med gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig, mot en vekst på 0,9 prosent i Vestland fylke som helhet (etter dagens fylkesgrenser).

Næringsliv

Kvinnherad har tradisjonelt hatt atskillig industri, særlig skipsbygging, men det var først med etableringen av Sør-Norge Aluminium (i dag Hydro Husnes) på Husnes, at industrien ble kommunens viktigste næring (etter offentlig administrasjon og tjenesteyting). Industrien har 17 prosent av arbeidsplassene i Kvinnherad, 28 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2019).

De viktigste industribransjene i Kvinnherad er verkstedindustrien, med i alt 49 prosent av industriens sysselsetting (2019), særlig skipsbygging (blant annet i Rosendal og på Halsnøya), metallvare- og maskinindustri med henholdsvis 22, 15 og 12 prosent av de sysselsatte i næringen. Bransjen primær jern- og metallindustri, det vil si aluminiumsverket på Husnes, hadde samme år 38 prosent av kommunens sysselsatte i industri; for øvrig hadde næringsmiddelindustrien (blant annet fiskeslakteri og -pakkeri i Sunde) seks prosent.

Kvinnherad har etter Voss størst jordbruksareal av kommunene i tidligere Hordaland. Jordbruket er dominert av husdyrhold, og på samme måte som for jordbruksarealet har Kvinnherad etter Voss størst storfe- og sauetall blant fylkets kommuner. Det er også et visst geite- og hønsehold i kommunen. Det finnes en rekke fiskeoppdrettsanlegg i Kvinnherad, både smolt- og matfiskanlegg.

Primærnæringene har i alt sju prosent av arbeidsplassene i kommunen (2019).

Kvinnherad er blant de tjue største kraftkommunene i Norge. Det er i alt 39 små og store kraftverk i kommunen med en samlet maskininstallasjon på 694 MW og en midlere årsproduksjon på 2666 gigawattimer (GWh) per 2019. Det aller meste av produksjonen skjer på Folgefonnhalvøya. Her skiller særlig to vassdrag seg ut, Blåelva og Øvrehuselva i Mauranger, begge med noe over 47 prosent av kommunens samlede kraftproduksjon fordelt på seks verk i Blåelva og elleve i Mauranger. Største enkeltverk er Mauranger kraftverk med en midlere årsproduksjon på 1146 GWh og den største fallhøyden (830 meter).

Av de bosatte yrkestakerne i Kvinnherad har 19 prosent arbeid utenfor kommunen, fire prosent i de andre kommunene i Sunnhordland, særlig i Stord, fire prosent i Bergen og to prosent både i Stavanger- og Haugesundsområdet (2019).

Tidligere har det vært drevet gruvedrift flere steder i kommunen, blant annet ved Kvitesteinvatnet i Ølve (klebersteinsbrudd) og på Varaldsøy (kobberholdig svovelkis).

Det utkommer to aviser i kommunen: Kvinnheringen (Husnes) og Grenda (Rosendal).

Samferdsel

Hovedveien gjennom Kvinnherad er Fv.48, Utåker–Årsnes, langs Hardangerfjordens østside. Veien fortsetter nordøstover som Fv.551 til botnen av Maurangerfjorden. Fv.48 har i sør forbindelse med Haugesundhalvøya ved fergeforbindelsen Utåker–Matre–Skånevik.

I 2012 ble det sammenhengende vei rundt hele Folgefonnhalvøya da Jondalstunnelen ble åpnet mellom Nordrepollen i Mauranger og Torsnes i Jondal. Fra 2001 har det vært tunnel fra Mauranger under Folgefonna til Odda (Folgefonntunnelen); hele strekningen fra Torsnes i Jondal til Eitrheim i Odda er Fv.107. Det går ellers vei fra Dimmelsvik over fjellet til Matre og Åkra sørøst i kommunen.

Kvinnherad har veiforbindelse med vestre del av kommunen, nabokommunen Tysnes og Bergenshalvøya ved fergeforbindelsen Årsnes–Varaldsøy-Gjermundshamn (Fv.48/49).

Fra 2008 har Halsnøya hatt fastlandsforbindelse via tunnel fra Sunde (Fv.544). Fra øya er det bilfergeforbindelse med de sørligste øyene i kommunen, Borgundøya og Fjelbergøya, likeledes med Utbjoa i Vindafjord kommune i Rogaland. Endelig er det fra Ranavik på Halsnøya bilfergeforbindelse til Skjersholmane på Stord.

Sunde har hurtigbåtforbindelse med Bergen og de omliggende bygdene i Sunnhordland.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Det er psykiatrisk sykehus på Valen for Sunnhordland og Hardanger (sorterer under Helse Fonna HF), og på Husnes er det fylkeskommunal videregående skole. På Halsnøya ligger Sunnhordland folkehøgskule.

Kvinnherad hører til Vest politidistrikt, Sunnhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Samarbeidsrådet for Sunnhordland sammen med Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio og Tysnes.

Kvinnherad kommune tilsvarer de ni soknene Fjelberg/Eid, Hatlestrand, Husnes/Holmedal, Kvinnherad, Uskedalen, Varaldsøy, Ænes, Ølve og Åkra i Sunnhordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kvinnherad til Søndhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Historikk og kultur

Kommunen har stor turisttrafikk; langs Hardangerfjorden finnes det flere hoteller og hytteanlegg, og det drives atskillig gårdsturisme. I fjellet er det særlig Folgefonna og de tilstøtende fjellområdene som er mye besøkt, med utgangspunkt i Mauranger i nord og Blådalen innenfor Matre i sør.

Hovedkirken i Kvinnherad ligger i Rosendal og er fra 1255. Ænes kirke i nord er fra litt før 1200. Begge kirkene er bygd i stein. Baronigodset i Rosendal i nærheten av hovedkirken var omkring 1870 et av landets største jordegods. De fleste brukene er nå frasolgt. Hovedbygningen fra 1660-årene og en stor prydhage eies av Universitetet i Oslo. Halsnøy kloster, grunnlagt 1164 av Erling Skakke, har middelalderruiner, hageanlegg og gårdshus i bygdeempire, og er bygd av stein fra kirkeruinen; det utgjør en avdeling av Sunnhordland Folkemuseum. Eiendommen er et av de største gårdsbruk i fylket. I nærheten ligger Sunnhordland folkehøgskole. Videre fins et skipsbyggingsmuseum i Rosendal og Rød bygdetun i Uskedalen. Mindre bygdetun også på Gjerde i Mauranger samt i Omvikdalen og på Kirkhus.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1982) har et blått gaffelkors dannet ved bølgesnitt, mot en sølv bakgrunn; symboliserer kommunens mange elver.

Navnets første ledd er dannet av en stamme, kvinn, norrønt tvinn, ‘todelt eller dobbelt’, opprinnelig fellesnavn på elvene (Melselva og Hattebergselva), som møtes like før utløpet i Skålavika i Rosendal. Rosendal er den historiske hovedbygda med Kvinnherad kyrkje.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Stuland, Arne: Kvinnherad : naturtilhøve og gardssoga, 1924, Finn boken
  • Vaage, Erling & Anders Havnelid: Kvinnherad, 1972-92, 5 b., isbn 82-991528-2-8, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg