Kommunevåpenet til Kvinherad kommune har et blått gaffelkors dannet ved bølgesnitt, mot en sølv bakgrunn

. Begrenset gjenbruk

Plassering av Kvinherad kommune

Kunnskapsforlaget. Begrenset gjenbruk

Kvinnherad er en kommune i Sunnhordland, Hordaland fylke. Kommunen faller i tre hovedområder. Størstedelen av den ligger på østsiden av Hardangerfjorden, på Folgefonnhalvøyas vestre del. Til kommunen hører videre Ølve og Hatlestrand som ligger på vestsiden av Hardangerfjorden, ytterst på Samnangerhalvøya. Endelig hører en rekke store og små øyer i ytre del av Hardangerfjorden til Kvinnherad, de største er Varaldsøy (45,4 km2), Halsnøya (38,0 km2), Borgundøya (11,1 km2), Snilstveitøy (6,6 km2) og Fjelbergøya (4,6 km2, se Fjelberg).

Kvinnherad kommune ble opprettet i 1837, da det lokale selvstyret ble innført. Med unntak av en mindre grenseendring mot Tysnes i 1907 hadde Kvinnherad uendrete grenser frem til 1964. Da ble det meste av tidligere Varaldsøy kommune tillagt, likeledes hele Fjelberg kommune, samt områdene på nordsiden av ytre del av Åkrafjorden fra Skånevik kommune.

Kvinnherad fikk sine nåværende grenser i 2013, da området Gausvik–Årsand–Hessvik på nordsiden av Maurangerfjordens munning ble overført til Jondal.

Kvinnherad grenser etter dette til Fusa og Kvam i nordvest, Jondal i nord, Ullensvang i nordøst, Odda i øst og Etne i sørøst.

På vestsiden av Hardangerfjorden og for størstedelen på øyene er det et smålendt skiferland med kalkrike kambrosilurbergarter; disse er stedvis omdannet i kaledonsk tid. Ved forvitring gir disse bergartene fruktbare løsmasser som er godt oppdyrket. Fjellene i dette område er lave, terrenget er bakkete, og på åssidene vokser atskillig skog med rike forekomster av kristtorn og barlind.

Områdene øst for Hardangerfjorden er atskillig steilere og landskapet villere, særlig opp mot Folgefonna og rundt Maurangerfjorden. Kommunens høyeste punkt er 1662 moh. på Folgefonna.

Berggrunnen på Folgefonnhalvøya er for det meste granitt og gabbro av grunnfjellsalder, men det er innslag av omdannet kambrosilurisk skifer (fyllitt/kvartsglimmerskifer) ytterst på halvøya, særlig i området sør og øst for Opsangervatnet ved Husnes.

Bosetningen er tettest langs kysten på Folgefonnhalvøya mellom Løfallstrand og Valen. I dette ormåde bor 68 prosent av kommunens befolkning (2017), og her finner en sju av kommunens åtte tettsteder. Det er tett bosetning også på Halsnøya, med tettstedet Sæbøvik. Største tettsteder er (folketall 2016): Sunde/Valen (2234) og Husnes (2241); administrasjonssenter er Rosendal (780). I alt bodde 65 prosent av kommunens innbyggere i tettsteder i 2016, mot 83 prosent i fylket som helhet.

Kvinnherad hadde relativt stabilt folketall frem til omkring 1960. Deretter fulgte en periode frem til midt på 1980-tallet med en tidvis betydelig vekst i kjølvannet av industrireising og kraftutbygging. Siden har folkemengden igjen vært relativt stabil, dette til tross for atskillig nedgang i industrisysselsettingen. I tiårsperioden 2007–2017 økte Kvinnherads folkemengde med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig, mot 1,3 prosent i Hordaland som helhet.

Kvinnherad har tradisjonelt hatt atskillig industri, særlig skipsbygging, men det var først med etableringen av aluminiumsverket på Husnes, Sør-Norge Aluminium, at industrien ble kommunens viktigste næring (etter offentlig administrasjon og tjenesteyting). Industrien hadde i 2015 15 prosent av arbeidsplassene i Kvinnherad, 26 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Tilsvarende andeler i  Hordaland fylke dette året var henholdsvis 12 og 22 prosent.

De viktigste industribransjene i Kvinnherad er verkstedindustrien, med i alt 56 prosent av industriens sysselsetting (2015), særlig skipsbygging (blant annet i Rosendal og på Halsnøya), og maskinindustri med henholdsvis 29 og 15 prosent. Bransjen primær jern- og metallindustri, det vil si aluminiumsverket på Husnes, hadde samme år 31 prosent av kommunens sysselsatte i industri, og næringsmiddelindustrien (blant annet fiskeslakteri og -pakkeri i Sunde) ni prosent.

Kvinnherad har etter Voss størst jordbruksareal av kommunene i Hordaland. Jordbruket er dominert av husdyrhold, og på samme måte som for jordbruksarealet har Kvinnherad etter Voss størst storfe- og sauetall blant fylkets kommuner. Det er også et visst geite- og hønsehold i kommunen. Det finnes en rekke fiskeoppdrettsanlegg i Kvinnherad, både smolt- og matfiskanlegg.

Primærnæringene har i alt seks prosent av arbeidsplassene i kommunen (2015).

Kvinnherad er blant de tjue største kraftkommunene i Norge, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 2648 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 38 kraftverk i kommunen. Størst produksjon (1146 GWh i midlere årsproduksjon) og høyeste fallhøyde (830 meter) har Mauranger kraftverk (i drift fra 1974). Andre store verk er Blåfalli Vik kraftverk (2007) og Blåfalli III H kraftverk (1968). Det aller meste av produksjonen skjer på Folgefonnhalvøya. To vassdrag peker seg ut i kraftsammenheng (samlet maskininstallasjon og midlere årsproduksjon 2016): Blåelva med henholdsvis 359,9 MW  og 1258 GWh fordelt på seks kraftverk og Øvrehuselva i Mauranger med 300,3 MW og 1267 GWh fordelt på 11 verk.

Av de bosatte yrkestakerne i Kvinnherad har 18 prosent arbeid utenfor kommunen, fire prosent i de andre kommunene i Sunnhordland, særlig i Stord, og tre prosent i Bergen (2015).

Tidligere har det vært drevet gruvedrift flere steder i kommunen, blant annet ved Kvitesteinvatnet i Ølve (klebersteinsbrudd) og på Varaldsøy (kobberholdig svovelkis).

Det utkommer to aviser i kommunen: Kvinnheringen (Husnes) og Grenda (Rosendal).

Hovedveien gjennom Kvinnherad er Fv. 48, Utåker–Årsnes, langs Hardangerfjordens østside. Veien fortsetter nordøstover som Fv. 551 til botnen av Maurangerfjorden. Fv. 48 har i sør forbindelse med Haugesundhalvøya ved fergeforbindelsen Utåker–Matre–Skånevik.

I 2012 ble det sammenhengende vei rundt hele Folgefonnhalvøya da Jondalstunnelen ble åpnet mellom Nordrepollen i Mauranger og Torsnes i Jondal. Fra 2001 har det vært tunnel fra Mauranger under Folgefonna til Odda (Folgefonntunnelen); hele strekningen fra Torsnes i Jondal til Eitrheim i Odda er Fv. 107. Det går ellers vei fra Dimmelsvik over fjellet til Matre og Åkra helt sørøst i kommunen. 

Kvinnherad har veiforbindelse med vestre del av kommunen, nabokommunen Tysnes og Bergenshalvøya ved fergeforbindelsen Årsnes–Varaldsøy-Gjermundshamn (Fv. 48/49).

Fra 2008 har Halsnøya hatt fastlandsforbindelse via tunnel fra Sunde (Fv. 544). Fra øya er det bilfergeforbindelse med de sørligste øyene i kommunen, Borgundøya og Fjelbergøya, likeledes med Utbjoa i Vindafjord kommune i Rogaland. Endelig er det fra Ranavik på Halsnøya bilfergeforbindelse til Skjersholmane på Stord. 

Sunde har hurtigbåtforbindelse med Bergen og de omliggende bygdene i Sunnhordland.

Det er psykiatrisk sykehus på Valen for Sunnhordland og Hardanger (sorterer under Helse Fonna HF), og på Husnes er det fylkeskommunal videregående skole. På Halsnøya ligger Sunnhordland folkehøgskule.

Kvinnherad hører til Vest politidistrikt, Sunnhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Samarbeidsrådet for Sunnhordland sammen med AustevollBømloEtneFitjarStordSveio og Tysnes.

Kvinnherad kommune tilsvarer de ni soknene Fjelberg/Eid, Hatlestrand, Husnes/Holmedal, Kvinnherad, Uskedalen, Varaldsøy, Ænes, Ølve og Åkra i Sunnhordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kvinnherad til Søndhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Kommunen har stor turisttrafikk, langs Hardangerfjorden finnes det flere hoteller og hytteanlegg, og det drives atskillig gårdsturisme. I fjellet er det særlig Folgefonna og de tilstøtende fjellområdene som er mye besøkt, med utgangspunkt i Mauranger i nord og Blådalen innenfor Matre i sør.

Hovedkirken i Kvinnherad ligger i Rosendal og er fra 1255. Ænes kirke i nord er fra litt før 1200. Begge kirkene er bygd i stein. Baronigodset i Rosendal i nærheten av hovedkirken var omkring 1870 et av landets største jordegods. De fleste brukene er nå frasolgt. Hovedbygningen fra 1660-årene og en stor prydhage eies av Universitetet i Oslo. Halsnøy kloster, grunnlagt 1164 av Erling Skakke, med middelalderruiner, hageanlegg og gårdshus i bygdeempire, bygd av stein fra kirkeruinen; avdeling av Sunnhordland Folkemuseum. Eiendommen er et av de største gårdsbruk i fylket. I nærheten ligger Sunnhordland folkehøgskole. Videre fins et skipsbyggingsmuseum i Rosendal og Rød bygdetun i Uskedalen. Mindre bygdetun også på Gjerde i Mauranger samt i Omvikdalen og på Kirkhus.

Kommunevåpenet (godkjent 1982) har et blått gaffelkors dannet ved bølgesnitt, mot en sølv bakgrunn; symboliserer kommunens mange elver.

Navnets første ledd er dannet av en stamme, kvinn, norrønt tvinn, 'todelt eller dobbelt', opprinnelig fellesnavn på elvene (Melselva og Hattebergselva), som møtes like før utløpet i Skålavika i Rosendal. Rosendal er den historiske hovedbygda med Kvinnherad kyrkje.

  • Stuland, Arne: Kvinnherad : naturtilhøve og gardssoga, 1924, Finn boken
  • Vaage, Erling & Anders Havnelid: Kvinnherad, 1972-92, 5 b., isbn 82-991528-2-8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.