Sandnes

Faktaboks

landareal:
984 km²
innbyggertall:
78 439
fylke:
Rogaland
innbyggernavn:
sandnesbu, sandnesgauk, forsandbu
kommunenummer:
1108 (fra 01.01.2020, tidligere 1102)
høyeste fjell:
Lysekammen (1304 moh.)

Kommunevåpenet til Sandnes har har en sølv leirgauk mot en grønn bakgrunn.

Sandnes. Tallene på kartet viser til: 1) Sandnes kirke. 2) Jernbanestasjon. 3) Øglænds bedriftsmuseum. 4) Torg, busstasjon. 5) «Sykkelfabrikken» kunstnersenter. 6) Sykehus. 7) Havremølle. 8) Skeianetunet. 9) Sandveparken. 10) Sandnesmuseet. 11) Idrettshall. 12) Badeanlegg.

Av /KF-arkiv ※.

Fra Langgata i Sandnes sentrum. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering av Sandnes kommune

Kunnskapsforlaget.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sandnes er en kommune i Rogaland fylke som omfatter områdene rundt botnen og østsiden av Gandsfjorden, likeledes området østover til Høgsfjorden og etter 2020 også Lysefjorden med fjelltraktene på begge sider østover til fylkesgrensen mot Agder. Dermed omfatter Sandnes både deler av Jæren i vest og de sørligste delene av Ryfylke i øst. Bysenteret er ved botnen av Gandsfjorden, 14 km sør for Stavanger sentrum.

Sandnes ble opprettet som bykommune (ladested) i 1860 ved utskilling fra Høyland; den fikk en mindre utvidelse i Høyland i 1957. Sandnes ble i 1965 slått sammen med Høyland, Hetlands del på østsiden av Gandsfjorden og størsteparten av Høle. Ved kommunereformen i 2020 ble Sandnes og Forsand kommuner slått sammen til den nye Sandnes kommune. Samtidig ble nordbredden av Lysefjorden mellom Oanes ved fjordmunningen og Hengjandenibbå, herunder Preikestolen, overført til Strand kommune. På den måten ligger både Preikestolen og Preikestolhytta fra 2020 i samme kommune, Strand.

Etter dette grenser Sandnes til Stavanger i nordvest, Sola i vest, Klepp og Time i sørvest, Gjesdal i sør og sørøst, Sirdal og Bykle i Agder i henholdsvis øst og nordøst, Hjelmeland i nord og Strand i nordvest.

Natur

Topografisk danner Gandsfjorden og dalen i fortsettelsen av denne mot sør et markert skille mellom det lave, fruktbare slettelandet i vest og det kuperte heilandskapet som hever seg østover helt til grensen mot Agder. Slettelandet er en del av Jæren; her er det avsatt mektige løsavsetninger som danner et lavtliggende, bølgende jordbrukslandskap. Under løsavsetningene består berggrunnen hovedsakelig av glimmergneis og glimmerskifer som tilhører den kaledonske fjellkjeden. I et område vest for dalsenkningen ved Ganddal er det et område med granitt.

Berggrunnen øst for Gandsfjorden består av gneis og granitt som tilhører det store sørnorske grunnfjellsområdet. Dette danner et kupert landskap med fjorder og daler som særlig øst for Høgsfjorden følger strøkretningen i berggrunnen i retningen vestsørvest–østnordøst med Lysefjorden og Lysedalen innenfor, likeledes Daladalen på nordsiden av fjorden og Espedalen østover fra Høgsfjordens søndre del. Også sprekkedaler noenlunde vinkelrett på strøkretningen preger flere steder dagens topografi, for eksempel i Høgsfjordens løp og Stølsdalen med Stølsåna innerst i Lysefjorden.

Fra dalene og fjordene reiser fjellene seg bratt opp og danner store, sammenhengende vidder som hever seg mot øst og nord; høyest når Lysekammen i Lyseheiane nord for Lysedalen med 1304 moh. Sør for Lysefjorden når fjellene opp til 1141 moh. (Varmekroheia innenfor Kjeragplatået). Mot Lysefjorden er landskapet særlig dramatisk med Preikestolen og Kjerag som har tilnærmet loddrette fall mot fjorden på henholdsvis 604 og tett opp mot 1000 meter.

Ved Forsand kirkested ved munningen av Lysefjorden er det avsatt en mektig morene ved en stans i isavsmeltingen etter siste istid. Denne og andre, mindre lignende avsetninger har stor økonomisk betydning. I de lavere strøk av kommunen opptrer mange steder tett furu- og bjørkeskog som hovedsakelig vokser på bunnmorene.

Det mest av den nordvestre delen av Sandnes, mellom Gandsfjorden og Høgsfjorden, har avløp mot nord og øst. Den viktigste elva her er Imsåna, som munner i Høgsfjorden. I heiene sør for grensen mot Gjesdal renner Figgjo-vassdraget vestover. Nedenfor tettstedet Figgjo, som ligger på grensen til Gjesdal, danner Figgjoelva på en lang strekning grensen mellom Sandnes og nabokommunene Time og Klepp. Området sør for Gandsfjorden har avløp til botnen av fjorden i Sandnes sentrum (Storåna).

Bosetning

Sandnes vokste frem som strandsted og havn for Jæren. Teglverksindustrien, som ble startet i 1784, var en viktig faktor for stedets vekst på 1800-tallet. Sandnes ble ladested i 1860 og samtidig egen bykommune. Etter 1945 har Sandnes (etter nåværende grenser) hatt jevn, sterk vekst; i tiårsperioden 2010–2020 var den årlige veksten 1,9 prosent i gjennomsnitt, mot 1,2 prosent for Rogaland som helhet.

Det er en sammenhengende bymessig bebyggelse fra Sandnes sentrum nordover helt til Randaberg nordvest for Stavanger, likeledes sørover til Ganddal og Bogafjell. Denne bebyggelsen utgjør tettstedet Stavanger/Sandnes, som i 2019 hadde 225 020 innbyggere, hvorav 62 298 i Sandnes kommune, og er landets tredje største tettsted.

Øvrige tettsteder i kommunen er (innbyggertall 2019):

  • Hommersåk (6425) øst for Gandsfjordens munning
  • Vatne, Sviland og Høle (henholdsvis 915, 711 og 399), alle tre øst for Sandnes sentrum og Malmheim (230), vest for Sandnes sentrum
Sør for Sandnes sentrum ligger to tettsteder på grensen til nabokommuner (folketall 2019):
  • Ålgård/Figgjo ved E39 på grensen til Gjesdal (11 335, hvorav 2058 i Sandnes)
  • Kvernaland (7358, hvorav 33 i Sandnes)

Av befolkningen i Sandnes kommune (etter dagens grenser) bor i alt 94 prosent i tettsteder mot 88 prosent i fylket som helhet (2019).

Det er en markert forskjell i bosetningen i de vestre og østre delene av Sandnes kommune. Store deler av kommunens vestre deler med bysenteret, det vil si områdene vest for Høgsfjorden, ikke minst vest og sør for Gandsfjorden, har til dels svært tett bosetning, og her ligger åtte av den sammenslåtte kommunens i alt ni tettsteder. Samlet bor her 98,7 prosent av kommunens befolkning. Østre del av kommunen har svært tynn bosetning. Her finner en bare ett tettsted, Forsand, kommunesenteret i tidligere Forsand kommune. Denne delen av kommunen har i alt bare 1,3 prosent av kommunens befolkning (2019).

Næringsliv

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting, som har 29 prosent av arbeidsplassene i Sandnes, er varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet viktigste næring i kommunen med 21 prosent (2019). Deretter følger industri med 15 prosent, 26 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Forretningsmessig og privat tjenesteyting sysselsetter i alt 15 prosent av dem med arbeidsplass i Sandnes. Selv om det drives adskillig landbruk i kommunen, har primærneæringen bare snaut en prosent av kommunens arbeidsplasser (2019).

Den store andelen sysselsatte i varehandel skyldes både den tradisjonelle rollen Sandnes har hatt som handels- og servicesenter for befolkningen på Jæren, og ikke minst de store kjøpesentrene som er utviklet i Forus-området, tett opp til grensen mot Stavanger og Sola.

Industrien har tradisjonelt stått sterkt i Sandnes, men mye av den tradisjonelle industrien har hatt tilbakegang de siste tiårene, og i dag domineres industrien av bergverk/oljeutvinning som har 67 prosent av industriens sysselsetting (2019). Verkstedindustrien har til sammenligning bare 14 prosent av industrisysselsettingen, vesentlig metallvare- og maskinindustri. Ellers er de viktigste bransjene gummi-, plast- og mineralsk industri og næringsmiddelindustri med henholdsvis sju og seks prosent av de industriansatte i kommunen. Endelig har bransjene tekstil- og beklednings- og trelast-/trevareindustri, begge to prosent av de industriansatte i 2019.

Innen flere bransjer er Sandnes-bedrifter blant de ledende i landet. Figgjo AS (glass, steintøy, porselen) og Sandnes Garn AS (inntil 2006 Sandnes Uldvarefabrik AS) er blant de største i sine bransjer. Innen verkstedindustrien merkes maskin- og metallvareindustri med virksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinningen i Nordsjøen.

I kommunen ligger flere kontorer for oljevirksomheten i Nordsjøen. Også mye av denne virksomheten, samt annen næringsvirksomhet, er utbygd i Forus-området siden slutten av 1960-årene. Denne virksomheten bidrar til den høye andelen sysselsatt både i forretningsmessig og privat tjenesteyting i kommunen, likeledes til den relativt høye andelen i industri og bergverk.

Store jordbruksområder ligger innenfor bygrensen. Det drives et allsidig og intensivt husdyrbruk (storfe, sau, svin og høns); hele 93 prosent av jordbruksarealet er eng til slått og beite. Det dyrkes likeledes en del grønnsaker og poteter, frukt og bær.

I øvre del av Imsvassdraget ligger kommunens eneste kraftverk, Sviland, med en maksimal ytelse på 2 MW og en midlere årsproduksjon på 11,2 GWh.

Av de bosatte yrkestakerne i Sandnes har 54 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 28 prosent i Stavanger, 11 prosent i Sola og i alt ni prosent i de øvrige kommunene på Jæren (2019-tall etter grensene 2020). Sandnes har også stor innpendling, og i 2019 hadde halvparten av de sysselsatte på arbeidsplassene i Sandnes bosted utenfor kommunen.

Samferdsel

Sørlandsbanen går gjennom Sandnes; på strekningen Sandnes–Stavanger har det vært dobbeltspor siden 2009. Det er en betydelig lokaltrafikk både nordover til Stavanger og sørover til Egersund (Jærbanen). Sandnes har 4–7 daglige forbindelser med tog til Oslo og 4–8 til Kristiansand.

E39 er hovedforbindelsen fra Sandnes til Stavanger; den fører mot sør over Høg-Jæren og Dalane til Kristiansand. Mot Stavanger fører også Fv.44 langs Gandsfjorden; denne er også hovedvei sørover Jæren. Fra bysenteret fører Rv.509 nordvestover til Stavanger Lufthavn, Sola; herfra går veien via Tananger til Stavanger.

Rv.13 (Ryfylkeveien) fører fra Sandnes via Ryfylke, Hardanger, Voss til Moskog i Sunnfjord. Fra Høle ved Rv. 13 fører Fv.516 nordover til Hommersåk og Fv.508 sørover til Fv.45 i Oltedal i Gjesdal. Veinettet rundt bysenteret, i det tidligere Høyland, er tett.

Sandnes har gode havneforhold med dypvannskai. Det ble i 2008 åpnet en godsterminal for Nord-Jæren, Sandnes Godsterminal Ganddal, nær Ganddal stasjon på Jærbanen. Ganddal var knutepunkt for Ålgårdbanen, en 12 kilometer lang sidelinje til Sørlandsbanen fra Ganddal til Ålgård som var i drift 1924–1955.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Sandnes hører til Sør-Vest politidistrikt, Jæren tingrett og Gulating lagmannsrett.

Sandnes har flere videregående skoler. Asylmottak på Dale øst for Gandsfjorden. Kommunen er med i regionrådet Jærrådet sammen med Gjesdal, , Klepp og Time.

Sandnes kommune svarer til de ni soknene Bogafjell, Bymenigheten-Sandnes, Gand, Hana, Høle, Høyland, Lura, Riska og Sandnes i Sandnes prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Sandnes kommune (per 2020) inndelt i ti delområder med til sammen 110 grunnkretser.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sandnes til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.

Historikk og kultur

I Sandnes ligger flere museer: Jonas Øglands bedriftsmuseum, som viser arbeidsmiljøet rundt sykkelfabrikken Jonas Øglænd, som var Norges største, bygdemuseet Sandnesmuseet (gårdstun) og Potteri- og teglverksmuseum. Bygdemuseum for Høyland ligger sørøst for bysenteret. Rogaland arboret, med en av landets største samlinger av trær og busker, ligger ved Bråsteinvatnet mellom Sandnes og Figgjo.

Høyland kirke er en langkirke i tre (empirestil) bygd 1841, tegnet av slottsarkitekten Hans D.F. Linstow. Kirken ble restaurert i 1968–1969.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1972) har en sølv leirgauk mot en grønn bakgrunn. Det symboliserer leirvareindustri, en tradisjonsrik virksomhet i Sandnes, og leketøy.

Navnet kommer av norrønt sandr, ‘sandstrekning’, og -nes, men det er noe uvisst hvilket nes nær botnen av Gandsfjorden det siktes til.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Aurenes, Ola: Det eldste Sandnes: bidrag til byens forhistorie, 1935, Finn boken
  • Aurenes, Ola: Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år : 1500-1900, 1954 (Personregister, av J.E. Waula, 1996), Finn boken
  • Jonasen, J. Schanche: Sandnes gjennom 100 år: trekk av byens historie, 1964-72, 3 b., Finn boken
  • Lavold, Oddvar m.fl., red.: Sandnes: fra trettiåra til i dag, 1979, isbn 82-7096-076-4, Finn boken
  • Smith, Eivind: Riska: gardar og tettstad, 1993 (Personregister, av J.E. Waula, 1996), isbn 82-992912-0-8, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg