Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Sandnes, kommune i Rogaland fylke, rundt botnen og på østsiden av Gandsfjorden; bysenteret ligger ved fjordbotnen, 14 km sør for Stavanger sentrum. Sandnes grenser til Stavanger i nord, Sola i vest, Klepp og Time i sør og Gjesdal i sørøst og øst, samt til Forsand og Strand i Høgsfjorden i nordøst.

Kommunen ble opprettet som kommune (ladested) i 1860 ved utskilling fra Høyland; den fikk en mindre utvidelse i Høyland i 1957. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1965 da de tidligere kommunene Høyland og Sandnes, samt Hetlands del øst for Gandsfjorden og størsteparten av Høle ble slått sammen til én kommune med navnet Sandnes.

Sandnes og Forsand kommuner har vedtatt sammenslåing i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Topografisk danner Gandsfjorden og dalen i fortsettelsen av denne et markert skille mellom det lave, fruktbare slettelandet i vest og det kuperte heilandskapet østover mot Høgsfjorden. Slettelandet er en del av Jæren med mektige løsavsetninger, som danner et lavtliggende, bølgende jordbrukslandskap.

Under løsavsetningene finnes vesentlig gneis med innslag av skifer som tilhører Kaledonidene. I vestre del av kommunen er det gneis. I et område vest for dalsenkningen ved Ganddal er det et område med granitt. Øst for dette, i dalsenkningen fra Ganddal og nordover er det et smalt belte av omdannede kambrosilurbergarter (fyllitt) i undergrunnen, også her under betydelige, glasiale løsavsetninger. Områdene i øst er det gneis som hever seg til 671 moh. (Bynuten) på grensen til Gjesdal.

Store deler av denne østlige delen av Sandnes har avløp mot nord og øst; viktigste elv er Imsåna, som munner i Høgsfjorden. I heiene sør for grensen mot Gjesdal renner Figgjo-vassdraget vestover. Nedenfor tettstedet Figgjo, som ligger på grensen til Gjesdal, danner Figgjoelva på en lang strekning grensen mellom Sandnes og nabokommunene Time og Klepp. Området sør for Gandsfjorden har avløp til botnen av fjorden, i Sandnes sentrum.

Sandnes vokste frem som strandsted og havn for Jæren. Teglverksindustrien, som ble startet 1784, var en viktig faktor for stedets vekst på 1800-tallet. Sandnes ble ladested 1860 og samtidig egen bykommune. Etter 1945 har Sandnes (etter nåværende grenser) hatt jevn, sterk vekst; i tiårsperioden 2004–2014 var den årlige veksten 2,4 prosent i gjennomsnitt mot 1,7 prosent for Rogaland som helhet.

Det er en sammenhengende bymessig bebyggelse fra Sandnes sentrum nordover helt til Randaberg nordvest for Stavanger og sørover til Ganddal. Denne utgjør tettstedet Stavanger/Sandnes som i 2013 hadde 203 771 innbyggere, hvorav 55 669 i Sandnes kommune, og er landets tredje største tettsted. Øvrige tettsteder i kommunen er (innbyggertall 2013): Hommersåk (6042) øst for Gandsfjordens munning, Sviland og Høle (henholdsvis 329 og 398), begge øst for Sandnes sentrum, og Ålgård/Figgjo ved E 39 i sørøst (10 357 hvorav 1873 i Sandnes). Av befolkningen i Sandnes kommune bodde i alt 93 prosent i tettsteder i 2013 mot 87 prosent i fylket som helhet.

Mens kommunens vestre deler har tett bosetning, fremfor alt rundt bysenteret, har områdene i øst tynn bosetning.

Av de bosatte yrkestakerne i Sandnes har 54 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 30 prosent i Stavanger og 10 prosent i Sola (2013). Sandnes har også stor innpendling. I 2013 hadde 50 prosent av de sysselsatte på arbeidsplassene i Sandnes bosted i andre kommuner.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er varehandel/hotell- og serveringsvirksomhet viktigste næring i Sandnes målt etter andelen av arbeidsplassene i kommunen med 21 prosent. Deretter følger industri med 17 prosent av andelen av arbeidsplassene i kommunen, 27 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Også finansieringsvirksomhet/forretningsmessig og privat tjenesteyting sysselsetter 17 av de med arbeidsplass i Sandnes.

Den store andelen sysselsatt i varehandel skyldes både den tradisjonelle rollen Sandnes har hatt som handels- og servicesenter for befolkningen på Jæren, og ikke minst de store kjøpesentrene som er utviklet i Forus-området tett opp til grensen mot Stavanger og Sola.

Industrien er variert med hovedvekt på verkstedindustri (34 prosent av industrisysselsettingen i 2012), produksjon av plast, gummi og mineralske produkter (24 prosent), næringsmiddelindustri (18 prosent) og tekstil- og bekledningsindustri (6 prosent). Innen flere av disse bransjene er Sandnes-bedrifter blant de ledende i landet. Figgjo AS (glass, steintøy, porselen) og Sandnes Garn AS (inntil 2006 Sandnes Uldvarefabrik AS) er blant de største i sine bransjer. Innen verkstedindustrien merkes virksomheter i forbindelse med olje- og gassutvinningen i Nordsjøen.

I kommunen ligger flere kontorer for oljevirksomheten i Nordsjøen. Også mye av denne virksomheten, samt annen næringsvirksomhet, er utbygd i Forus-området siden slutten av 1960-årene. Denne virksomheten bidrar til den høye andelen sysselsatt i finansieringsvirksomhet/forretningsmessig og privat tjenesteyting i kommunen.

Store jordbruksområder ligger innenfor bygrensen. Det drives et allsidig og intensivt husdyrbruk (storfe, sau, svin og høns); hele 94 prosent av jordbruksarealet er eng og kulturbeiter. Det dyrkes en del grønnsaker og poteter, frukt og bær. Noe pelsdyroppdrett.

I øvre del av Imsvassdraget ligger kommunens eneste kraftverk, Sviland, med en maksimal ytelse på 2,2 MW og en midlere årsproduksjon på 10,9 GWh.

Sørlandsbanen går gjennom Sandnes; på strekningen Sandnes–Stavanger har det vært dobbeltspor siden 2009. Betydelig lokaltrafikk både nordover til Stavanger og sørover til Egersund (Jærbanen). Sandnes har 4-5 daglige forbindelser med tog til Oslo og 8-9 til Kristiansand.

E 39 er hovedforbindelsen fra Sandnes til Stavanger; den fører mot sør over Høg-Jæren og Dalane til Kristiansand. Mot Stavanger fører også Fv. 44 langs Gandsfjorden; denne er også hovedvei sørover Jæren. Fra bysenteret fører Rv. 509 nordvestover til Stavanger Lufthavn, Sola; herfra går veien via Tananger til Stavanger. Rv. 13 (Ryfylkeveien) fører fra Sandnes via Ryfylke, Hardanger, Voss til Moskog i Sunnfjord. Fra Høle ved Rv. 13 fører Fv. 516 nordover til Hommersåk og Fv. 508 sørover til Fv. 45 i Oltedal i Gjesdal. Veinettet rundt bysenteret, i det tidligere Høyland, er tett.

Byen har gode havneforhold med dypvannskai. Ny godsterminal for Nord-Jæren nær Ganddal stasjon på Jærbanen.

Sandnes har flere videregående skoler. Asylmottak på Dale øst for Gandsfjorden.

Sandnes hører til Sør-Vest politidistrikt, Jæren tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Jærrådet sammen med GjesdalKlepp og Time.

Sandnes kommune tilsvarer de ni soknene Bogafjell, Bymenigheten-Sandnes, Gand, Hana, Høle, Høyland, Lura, Riska og Sandnes i Sandnes prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Sandnes kommune (per 2016) inndelt i ti delområder med til sammen 104 grunnkretser.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sandnes til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.

I Sandnes ligger flere museer: Jonas Øglands bedriftsmuseum, som viser arbeidsmiljøet rundt sykkelfabrikken Jonas Øglænd, som var Norges største, bygdemuseet Sandnesmuseet (gårdstun) og Potteri- og teglverksmuseum. Bygdemuseum for Høyland sørøst for bysenteret. Rogaland arboret (hjemmeside)med en av landets største samlinger av trær og busker, ved Bråsteinvatnet mellom Sandnes og Figgjo.

Høyland kirke er en langkirke i tre (empirestil) bygd 1841, tegnet av slottsarkitekten Hans D.F. Linstow. Kirken ble restaurert i 1968–69.

Kommunevåpenet (godkjent 1972) har en sølv leirgauk mot en grønn bakgrunn; symboliserer leirvareindustri, en tradisjonsrik virksomhet i Sandnes, og leketøy.

Navnet kommer av norrønt sandr, 'sandstrekning', og -nes.

  • Aurenes, Ola: Det eldste Sandnes: bidrag til byens forhistorie, 1935, Finn boken
  • Aurenes, Ola: Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år : 1500-1900, 1954 (Personregister, av J.E. Waula, 1996), Finn boken
  • Jonasen, J. Schanche: Sandnes gjennom 100 år: trekk av byens historie, 1964-72, 3 b., Finn boken
  • Lavold, Oddvar m.fl., red.: Sandnes: fra trettiåra til i dag, 1979, isbn 82-7096-076-4, Finn boken
  • Smith, Eivind: Riska: gardar og tettstad, 1993 (Personregister, av J.E. Waula, 1996), isbn 82-992912-0-8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.