Kommunevåpenet til Sandnes har har en sølv leirgauk mot en grønn bakgrunn.

. Begrenset gjenbruk

Plassering av Sandnes kommune

Kunnskapsforlaget. Begrenset gjenbruk

Sandnes er en kommune i Rogaland fylke, rundt botnen og på østsiden av Gandsfjorden. Bysenteret ligger ved fjordbotnen, 14 km sør for Stavanger sentrum. Sandnes grenser til Stavanger i nord, Sola i vest, Klepp og Time i sør og Gjesdal i sørøst og øst, samt til Forsand og Strand i Høgsfjorden i nordøst.

Kommunen ble opprettet som kommune (ladested) i 1860 ved utskilling fra Høyland; den fikk en mindre utvidelse i Høyland i 1957. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1965 da de tidligere kommunene Høyland og Sandnes, samt Hetlands del øst for Gandsfjorden og størsteparten av Høle, ble slått sammen til én kommune med navnet Sandnes.

Sandnes og Forsand kommuner har vedtatt sammenslåing i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Topografisk danner Gandsfjorden og dalen i fortsettelsen av denne et markert skille mellom det lave, fruktbare slettelandet i vest og det kuperte heilandskapet østover mot Høgsfjorden. Slettelandet er en del av Jæren med mektige løsavsetninger, som danner et lavtliggende, bølgende jordbrukslandskap.

Under løsavsetningene finnes vesentlig gneis med innslag av skifer som tilhører Kaledonidene. I vestre del av kommunen er det gneis. I et område vest for dalsenkningen ved Ganddal er det et område med granitt. Øst for dette, i dalsenkningen fra Ganddal og nordover, er det et smalt belte av omdannede kambrosilurbergarter (fyllitt) i undergrunnen, også her under betydelige, glasiale løsavsetninger. Områdene i øst er det gneis som hever seg til 671 moh. (Bynuten) på grensen til Gjesdal.

Store deler av denne østlige delen av Sandnes har avløp mot nord og øst. Den viktigste elva er Imsåna, som munner i Høgsfjorden. I heiene sør for grensen mot Gjesdal renner Figgjo-vassdraget vestover. Nedenfor tettstedet Figgjo, som ligger på grensen til Gjesdal, danner Figgjoelva på en lang strekning grensen mellom Sandnes og nabokommunene Time og Klepp. Området sør for Gandsfjorden har avløp til botnen av fjorden, i Sandnes sentrum.

Sandnes vokste frem som strandsted og havn for Jæren. Teglverksindustrien, som ble startet i 1784, var en viktig faktor for stedets vekst på 1800-tallet. Sandnes ble ladested i 1860 og samtidig egen bykommune. Etter 1945 har Sandnes (etter nåværende grenser) hatt jevn, sterk vekst; i tiårsperioden 2007–2017 var den årlige veksten 2,2 prosent i gjennomsnitt, mot 1,6 prosent for Rogaland som helhet.

Det er en sammenhengende bymessig bebyggelse fra Sandnes sentrum nordover helt til Randaberg nordvest for Stavanger og sørover til Ganddal. Denne utgjør tettstedet Stavanger/Sandnes, som i 2016 hadde 213 313 innbyggere, hvorav 59 869 i Sandnes kommune, og er landets tredje største tettsted.

Øvrige tettsteder i kommunen er (innbyggertall fra 2016): Hommersåk (6387) øst for Gandsfjordens munning, Sviland og Høle (henholdsvis 569 og 428), begge øst for Sandnes sentrum, og Ålgård/Figgjo ved E 39 i sørøst (11 231, hvorav 2039 i Sandnes). Av befolkningen i Sandnes kommune bodde i alt 94 prosent i tettsteder i 2016, mot 88 prosent i fylket som helhet.

Mens kommunens vestre deler har tett bosetning, fremfor alt rundt bysenteret, har områdene i øst tynn bosetning.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er varehandel/hotell- og serveringsvirksomhet viktigste næring i Sandnes, målt etter andelen av arbeidsplassene i kommunen, med 19 prosent. Deretter følger industri med 15 prosent, 26 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Også finansieringsvirksomhet og forretningsmessig/privat tjenesteyting sysselsetter i alt 15 prosent av dem med arbeidsplass i Sandnes (2016).

Den store andelen sysselsatt i varehandel skyldes både den tradisjonelle rollen Sandnes har hatt som handels- og servicesenter for befolkningen på Jæren, og ikke minst de store kjøpesentrene som er utviklet i Forus-området, tett opp til grensen mot Stavanger og Sola.

Industrien er variert med hovedvekt på verkstedindustri (34 prosent av industrisysselsettingen i 2015), produksjon av plast, gummi- og mineralske produkter og næringsmiddelindustri (begge 21 prosent), tekstil- og bekledningsindustri (6 prosent) og trelast-/trevareindustri (5 prosent).

Innen flere av disse bransjene er Sandnes-bedrifter blant de ledende i landet. Figgjo AS (glass, steintøy, porselen) og Sandnes Garn AS (inntil 2006 Sandnes Uldvarefabrik AS) er blant de største i sine bransjer. Innen verkstedindustrien merkes maskin- og metallvareindustri med virksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinningen i Nordsjøen.

I kommunen ligger flere kontorer for oljevirksomheten i Nordsjøen. Også mye av denne virksomheten, samt annen næringsvirksomhet, er utbygd i Forus-området siden slutten av 1960-årene. Denne virksomheten bidrar til den høye andelen sysselsatt i finansieringsvirksomhet/forretningsmessig og privat tjenesteyting i kommunen.

Store jordbruksområder ligger innenfor bygrensen. Det drives et allsidig og intensivt husdyrbruk (storfe, sau, svin og høns); hele 93 prosent av jordbruksarealet er eng til slått og beite. Det dyrkes en del grønnsaker og poteter, frukt og bær. Noe pelsdyroppdrett.

I øvre del av Imsvassdraget ligger kommunens eneste kraftverk, Sviland, med en maksimal ytelse på 2 MW og en midlere årsproduksjon på 11,2 GWh.

Av de bosatte yrkestakerne i Sandnes har 53 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 28 prosent i Stavanger, 10 prosent i Sola og i alt åtte prosent i de øvrige kommunene på Jæren (2016). Sandnes har også stor innpendling, og i 2016 hadde 49 prosent av de sysselsatte på arbeidsplassene i Sandnes bosted utenfor kommunen.

Sørlandsbanen går gjennom Sandnes; på strekningen Sandnes–Stavanger har det vært dobbeltspor siden 2009. Betydelig lokaltrafikk både nordover til Stavanger og sørover til Egersund (Jærbanen). Sandnes har 4-5 daglige forbindelser med tog til Oslo og 8-9 til Kristiansand.

E 39 er hovedforbindelsen fra Sandnes til Stavanger; den fører mot sør over Høg-Jæren og Dalane til Kristiansand. Mot Stavanger fører også Fv. 44 langs Gandsfjorden; denne er også hovedvei sørover Jæren. Fra bysenteret fører Rv. 509 nordvestover til Stavanger Lufthavn, Sola; herfra går veien via Tananger til Stavanger.

Rv. 13 (Ryfylkeveien) fører fra Sandnes via Ryfylke, Hardanger, Voss til Moskog i Førde i Sunnfjord. Fra Høle ved Rv. 13 fører Fv. 516 nordover til Hommersåk og Fv. 508 sørover til Fv. 45 i Oltedal i Gjesdal. Veinettet rundt bysenteret, i det tidligere Høyland, er tett.

Byen har gode havneforhold med dypvannskai. Ny godsterminal for Nord-Jæren nær Ganddal stasjon på Jærbanen.

Sandnes har flere videregående skoler. Asylmottak på Dale øst for Gandsfjorden.

Sandnes hører til Sør-Vest politidistrikt, Jæren tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Jærrådet sammen med Gjesdal, Klepp og Time.

Sandnes kommune tilsvarer de ni soknene Bogafjell, Bymenigheten-Sandnes, Gand, Hana, Høle, Høyland, Lura, Riska og Sandnes i Sandnes prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Sandnes kommune (per 2016) inndelt i ti delområder med til sammen 104 grunnkretser.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sandnes til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.

I Sandnes ligger flere museer: Jonas Øglands bedriftsmuseum, som viser arbeidsmiljøet rundt sykkelfabrikken Jonas Øglænd, som var Norges største, bygdemuseet Sandnesmuseet (gårdstun) og Potteri- og teglverksmuseum. Bygdemuseum for Høyland ligger sørøst for bysenteret. Rogaland arboret, med en av landets største samlinger av trær og busker, ligger ved Bråsteinvatnet mellom Sandnes og Figgjo.

Høyland kirke er en langkirke i tre (empirestil) bygd 1841, tegnet av slottsarkitekten Hans D.F. Linstow. Kirken ble restaurert i 1968–1969.

Kommunevåpenet (godkjent 1972) har en sølv leirgauk mot en grønn bakgrunn. Det symboliserer leirvareindustri, en tradisjonsrik virksomhet i Sandnes, og leketøy.

Navnet kommer av norrønt sandr, 'sandstrekning', og -nes.

  • Aurenes, Ola: Det eldste Sandnes: bidrag til byens forhistorie, 1935, Finn boken
  • Aurenes, Ola: Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år : 1500-1900, 1954 (Personregister, av J.E. Waula, 1996), Finn boken
  • Jonasen, J. Schanche: Sandnes gjennom 100 år: trekk av byens historie, 1964-72, 3 b., Finn boken
  • Lavold, Oddvar m.fl., red.: Sandnes: fra trettiåra til i dag, 1979, isbn 82-7096-076-4, Finn boken
  • Smith, Eivind: Riska: gardar og tettstad, 1993 (Personregister, av J.E. Waula, 1996), isbn 82-992912-0-8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.