Østre Toten

Faktaboks

Landareal
485 km²
Innbyggertall
14 948
Administrasjonssenter
Lena
Fylke
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Oppland)
Innbyggernavn
østretotning
Målform
bokmål
Kommunenummer
3442 (fra 01.01.2020, tidligere 0528)
Høyeste fjell
Torsæterkampen (841 moh.)

Kommunevåpen

Østre Toten. Utsikt sørfra mot administrasjonssenteret Lena. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Østre Toten, kommune i Innlandet fylke, på vestsiden av Mjøsa sør for Gjøvik. Kommunen ble dannet i 1964 ved sammenslåing av tidligere Østre Toten og Kolbu kommuner. Det skjedde en mindre grensejustering mot Vestre Toten i 2000.

Natur

Fra Kolbu. Totenåsen i bakgrunnen.

Østre Toten har i nord et veldyrket, bakket kambrosilurlandskap mellom Mjøsa og grunnfjellslandskapet vestenfor (Vestre Toten). Mot sør er jordbrukslandskapet avgrenset av Oslofeltets dyperuptiver (Totenåsen) med topper opp til 851 moh. (Torsæterkampen). I dette området går grensen mot Hurdal i Akershus.

Bosetning

Med unntak av 1990-årene har folketallet i kommunen økt i tiden etter 1945; i tiårsperioden 2009-2019 med 3,3 prosent mot 3,2 prosent i fylket som helhet. Det aller meste av bosetningen finnes noenlunde jevnt fordelt i den veldyrkede delen i nord. Her ligger flere tettsteder: Kapp, Skreia, administrasjonssenteret Lena, Kolbu på grensen mot Vestre Toten, Lensbygda og Nordlia ved grensen til Gjøvik i nord.

Næringsliv

Østre Toten er blant de viktigste jordbrukskommunene i landet. Det er etter norske forhold store gårder, med allsidig sammensetning av produkter. Hovedvekten ligger på korn, poteter og grønnsaker samt husdyrhold (storfe, svin, sau og høns). Jordbruket er også grunnlaget for næringsmiddelindustrien (46 % av industriens sysselsetting i 2018) med bl.a. kornsilo, potet- og grønnsakspakkerier, potetmelfabrikk og produksjon av potetsnacks. I skogen avvirkes årlig ca. 89 000 m3 tømmer (2016), hovedsakelig gran. Mesteparten av dette går til lokale sagbruk og høvlerier. Av annen industri kan nevnes metallvareindustri og maskinindustri, med henholdsvis 19 og 13 prosent av industriarbeidsplassene i kommunen. Kommunen har en netto utpendling svarende til 28 prosent av de sysselsatte (2016); mest til Gjøvik og Vestre Toten.

Samferdsel

Den nordlige delen er gjennomskåret av et tett vegnett. Langs Mjøsa går Fv. 33 fra Minnesund til Gjøvik. Ved Lillo tar Fv. 246 av vestover til Rv. 4.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Lena har videregående skole med flere studieretninger (bl.a. naturbruk), videre folkehøyskole. Kommunen har ett sykehjem og fire bo- og servicesentre for eldre.

Østre Toten hører til Innlandet politidistrikt, Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Gjøvikregionen sammen med Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land og Vestre Toten.

Østre Toten kommune tilsvarer de fem sokna Balke, Hoff, Kapp, Kolbu og Nordlien i Toten prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Østre Toten til Toten fogderi i Kristians amt.

Delområder og grunnkretser i Østre Toten

For statistiske formål er Østre Toten kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 53 grunnkretser:

  • Kapp: Steinsjå, Fjell, Breili, Foss, Nøkleberg, Bjørnsgård, Grøtberg, Fauchaldplassen, Brygga, Rustad, Evenrud, Kihle, Enge
  • Lena: Bjørseth, Fagerlund, Alfstad, Gihle, Kraby, Valle, Seierstad, Kise
  • Skreia: Gåserud, Hveem, Hanestad, Bilitt, Hveemsåsen, Balke, Fossen, Prøven, Alm, Kløvstad, Borgen, Viksborg, Wang, Reinsby, Fjellhaug, Steinsjøen
  • Lensbygda: Vilberg, Raddum, Buskum, Stange 2, Høvern
  • Kolbu: Borglund, Haugerud, Huuse, Smeby, Grønli, Hoel, Kvikstad, Lund, Flaterud, Bergseng, Skaugerud

Historikk og kultur

Skreiabanen fraktet passasjerer Eina–Skreia 1902–63, og flere av tettstedene i kommunen har vokst opp som stasjonsbyer. Hoff kirke ved Lena og Balke kirke på Skreia er begge fra 1150–1200. Håjen bru ved Lena er en av landets eldste steinhvelvbruer. På Kapp er det et senter for maleren Peder Balke (1804–87). Den nedlagte Kapp Melkefabrikk er tatt i bruk til kulturformål. Gjennom kommunen går Pilegrimsleden.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en sølv potetplante mot en grønn bakgrunn; gjenspeiler jordbruk.

Navnet kommer kanskje av norrønt þottr, ‘noe man liker’.

Kart

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg