Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Modalen, kommune i Hordaland fylke, i Nordhordland, ligger omkring Romarheimsfjorden og dens forlengelse Mofjorden som utgjør Osterfjordens innerste arm. Innenfor fjordbotnen omfatter kommunen den egentlige Modalen som strekker seg 16 km i nordøstlig, senere nordlig retning, samt fjellområdene på begge sider. Kommunen er landets nest minste etter folketall.

Modalen ble opprettet som kommune i 1909 ved utskillelse fra daværende Hosanger og fikk sine nåværende grenser i 1964 da Eksingedalen sogn ble avgitt til Vaksdal kommune og Romarheimsdalen i vest til Lindås kommune.

Modalen grenser til Lindås i sørvest, Masfjorden i nordvest, Høyanger og Vik i Sogn og Fjordane i nord og Vaksdal i sørøst.

Berggrunnen i Modalen består hovedsakelig av gneis av grunnfjellsalder, men med strukturer (strøkretning m.m.) hovedsakelig fra kaledonsk tid (se kaledonske orogenese). Under isavsmeltningen etter siste istid ble det avsatt store sandavsetninger nederst i Modalen der dalbunnen er relativt flat.

Landskapet er vilt og stiger bratt opp på begge sider av Mofjorden og dalen innenfor, til ca. 1000 moh. ved fjordbotnen, 1200–1300 moh. i indre strøk. Høyest når Runderabben på grensen til Høyanger kommune i Sogn og Fjordane (1292 moh.). Fjellene innenfor fjordbotnen tilhører Stølsheimen. Store høytliggende områder og rikelig med nedbør er grunnlaget for kommunens betydelige kraftressurser.

Bosetningen er i vesentlig grad konsentrert til hoveddalføret, særlig den nedre delen. Her ligger de største tettbebyggelsene i kommunen, blant annet administrasjonssenteret Mo og Øvre Helland. Kommunen har ingen tettsteder.

Befolkningen viste tilbakegang til rundt 1970 da Modalen i noen år var landets minste kommune etter folketallet (290 innbyggere i 1971). Siden har folketallet stort sett vært i vekst. Veksten i folketallet i tiårsperioden 2004-14 lå på gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig, noe som er klart lavere enn både i Nordhordland som helhet (1,4 prosent) og fylket som helhet (1,3 prosent) i denne perioden.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er forretningsmessig tjenesteyting (blant annet mindre gründerbedrifter innen IKT-sektoren) og bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning viktigste næringer med henholdsvis 25 og 20 prosent av kommunens arbeidsplasser (2015). Kommunen satset tidlig på IKT-teknologi, og kunne som første kommune i landet tilby alle husstander og bedrifter tilgang til bredbåndsnett allerede i 2000.

Industrien er meget beskjeden og begrenser seg til sand- og grusdrift med lange tradisjoner og maskinindustri (2015). Jordbruket, som tidligere var ryggraden i næringsvirksomheten i Modalen, har i dag mindre enn en prosent av arbeidsplassene i kommunen. Det er basert på husdyrhold (storfe, sau). 

Modalen er en betydelig kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1087 gigawattimer (GWh) fordelt på sju kraftverk (2016). Størst er Steinsland kraftverk, i drift fra 1981 med 160 MW i maksimal ytelse, 743 GWh i midlere årsproduksjon og en fallhøyde på 466 m. For øvrig merkes Hellandsfoss kraftverk, i drift fra 1992 med 31,5 MW i maksimal ytelse og 169 GWh i midlere årsproduksjon. Kommunen har siden kraftutbyggingene startet i 1970-årene hatt store kraftinntekter.

I 1976 fikk Modalen vei gjennom Modalstunnelen til Eksingedalen og dermed fergefritt samband med riks- og fylkesveinettet. Ny veiforbindelse til Romarheim i Lindås åpnet 1996. Begge de to forbindelsene har Fv. 569 og knytter kommunen til E 39 ved Romarheim.

Modalen hører til Vest politidistrikt, Nordhordland tingrett, og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i Regionrådet Nordhordland sammen med AustrheimFedjeGulen, Lindås, MasfjordenMelandOsterøy og Radøy. Modalen er del av Osterfjorden næringsregion sammen med Osterøy og Vaksdal.

Modalen kommune tilsvarer soknet Mo i Nordhordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Modalen til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Modalen kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen to grunnkretser: Mo og Helland.

Gårdene i Modalen ligger på gammel, fruktbar hav- og elvebunn, mellom Mofjorden og Steinslandsvatnet. Helt fra middelalderen har Mo vært kirkested for dalen og gårdene ovenfor. Ved den særpregede Mostraumen ved en innsnevring i fjorden finnes helleristninger fra bronsealderen.

Lyrikeren Olav Nygard er født på fjellgården Krossen øverst i Modalen; en minnebauta er reist i tettbebyggelsen Mo. Mo kirke i Modalen er en langkirke i tre, bygd 1883. Steinsland er en naturlig innfallsport til Stølsheimen.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har tre sølv spader, to over en, mot en grønn bakgrunn; gjenspeiler jordbruk og sanduttak, kommunens tradisjonelle næringsgrunnlag.

Navnet. Førsteleddet etter gården og kirkestedet Mo ved fjordbotnen, av norrønt mór, 'tørr sandslette.

  • Bygdebok for Modalen herad, 1976–90, 2 b., isbn 82-7128-149-6, Finn boken
  • Rødland, Kjartan: Modalen - mennesket i naturen, 2001, isbn 82-995277-2-4, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.