Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Modalen, kommune i Hordaland fylke, i Nordhordland, ligger omkring Romarheimsfjorden og dens forlengelse Mofjorden som utgjør Osterfjordens innerste arm. Innenfor fjordbotnen omfatter kommunen den egentlige Modalen som strekker seg 16 km i nordøstlig, senere nordlig retning, samt fjellområdene på begge sider. Kommunen er landets nest minste etter folketall.

Modalen ble opprettet som kommune i 1909 ved utskillelse fra daværende Hosanger og fikk sine nåværende grenser i 1964 da Eksingedalen sogn ble avgitt til Vaksdal kommune og Romarheimsdalen i vest til Lindås kommune.

Modalen grenser til Lindås i sørvest, Masfjorden i nordvest, Høyanger og Vik i Sogn og Fjordane i nord og Vaksdal i sørøst.

Berggrunnen i Modalen består hovedsakelig av gneis av grunnfjellsalder, men med strukturer (strøkretning m.m.) hovedsakelig fra kaledonsk tid (se kaledonske orogenese). Under isavsmeltningen etter siste istid ble det avsatt store sandavsetninger nederst i Modalen der dalbunnen er relativt flat.

Landskapet er vilt og stiger bratt opp på begge sider av Mofjorden og dalen innenfor, til ca. 1000 moh. ved fjordbotnen, 1200–1300 moh. i indre strøk. Høyest når Runderabben på grensen til Høyanger kommune i Sogn og Fjordane (1292 moh.). Fjellene innenfor fjordbotnen tilhører Stølsheimen. Store høytliggende områder og rikelig med nedbør er grunnlaget for kommunens betydelige kraftressurser.

Bosetningen er i vesentlig grad konsentrert til hoveddalføret, særlig den nedre delen. Her ligger de største tettbebyggelsene i kommunen, blant annet administrasjonssenteret Mo og Øvre Helland. Kommunen har ingen tettsteder.

Befolkningen viste tilbakegang til rundt 1970 da Modalen i noen år var landets minste kommune etter folketallet (290 innbyggere i 1971). Siden har folketallet stort sett vært i vekst. Veksten i folketallet i tiårsperioden 2004-14 lå på gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig, noe som er klart lavere enn både i Nordhordland som helhet (1,4 prosent) og fylket som helhet (1,3 prosent) i denne perioden.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er forretningsmessig tjenesteyting (blant annet mindre gründerbedrifter innen IKT-sektoren) og bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning viktigste næringer med henholdsvis 25 og 20 prosent av kommunens arbeidsplasser (2015). Kommunen satset tidlig på IKT-teknologi, og kunne som første kommune i landet tilby alle husstander og bedrifter tilgang til bredbåndsnett allerede i 2000.

Industrien er meget beskjeden og begrenser seg til sand- og grusdrift med lange tradisjoner og maskinindustri (2015). Jordbruket, som tidligere var ryggraden i næringsvirksomheten i Modalen, har i dag mindre enn en prosent av arbeidsplassene i kommunen. Det er basert på husdyrhold (storfe, sau). 

Modalen er en betydelig kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1087 gigawattimer (GWh) fordelt på sju kraftverk (2016). Størst er Steinsland kraftverk, i drift fra 1981 med 160 MW i maksimal ytelse, 743 GWh i midlere årsproduksjon og en fallhøyde på 466 m. For øvrig merkes Hellandsfoss kraftverk, i drift fra 1992 med 31,5 MW i maksimal ytelse og 169 GWh i midlere årsproduksjon. Kommunen har siden kraftutbyggingene startet i 1970-årene hatt store kraftinntekter.

I 1976 fikk Modalen vei gjennom Modalstunnelen til Eksingedalen og dermed fergefritt samband med riks- og fylkesveinettet. Ny veiforbindelse til Romarheim i Lindås åpnet 1996. Begge de to forbindelsene har Fv. 569 og knytter kommunen til E 39 ved Romarheim.

Modalen hører til Vest politidistrikt, Nordhordland tingrett, og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i Regionrådet Nordhordland sammen med AustrheimFedjeGulen, Lindås, MasfjordenMelandOsterøy og Radøy. Modalen er del av Osterfjorden næringsregion sammen med Osterøy og Vaksdal.

Modalen kommune tilsvarer soknet Mo i Nordhordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Modalen til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Modalen kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen to grunnkretser: Mo og Helland.

Gårdene i Modalen ligger på gammel, fruktbar hav- og elvebunn, mellom Mofjorden og Steinslandsvatnet. Helt fra middelalderen har Mo vært kirkested for dalen og gårdene ovenfor. Ved den særpregede Mostraumen ved en innsnevring i fjorden finnes helleristninger fra bronsealderen.

Lyrikeren Olav Nygard er født på fjellgården Krossen øverst i Modalen; en minnebauta er reist i tettbebyggelsen Mo. Mo kirke i Modalen er en langkirke i tre, bygd 1883. Steinsland er en naturlig innfallsport til Stølsheimen.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har tre sølv spader, to over en, mot en grønn bakgrunn; gjenspeiler jordbruk og sanduttak, kommunens tradisjonelle næringsgrunnlag.

Navnet. Førsteleddet etter gården og kirkestedet Mo ved fjordbotnen, av norrønt mór, 'tørr sandslette.

  • Bygdebok for Modalen herad, 1976–90, 2 b., isbn 82-7128-149-6, Finn boken
  • Rødland, Kjartan: Modalen - mennesket i naturen, 2001, isbn 82-995277-2-4, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.