Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Klepp, kommune i Rogaland fylke, ved kysten på den midtre delen av Jæren. Kommunen strekker seg østover til Frøylandsvatnet og ligger i sin helhet på Låg-Jæren med høyeste punkt 102 moh. (Tinghaug). Klepp grenser til kommunene i sør, Time i øst, og Sandnes og Sola i nord.

Klepp er sammen med Time de eneste kommunene i Rogaland med uendrete grenser helt siden det lokale selvstyret ble innført i 1837.

Berggrunnen i hele kommunen hører til de kaledonske dekkene, særlig glimmergneis; noe fyllitt og granitt helt i nordøst. Av større betydning for dagens landskap er at berggrunnen praktisk talt er helt dekket av til dels svært mektige glasiale løsmasser. Langs kysten er sanddyner lagt opp av brenninger og vind, og særlig sør for Orrevatnet er sand delvis blåst innover land. For å hindre videre sandflukt er det plantet marehalm og buskfuru på dynene. Lenger nord er jorden grovere, nord for Orrevatnet dannet av morenemateriale fra en dødismasse. Helt i nordøst, mellom Figgjoelva og Frøylandsvatnet, er det mest utvasket jord lagt opp av breelver på slutten av siste istid.

Den beste jorden i Klepp finnes i de sentrale strøk mellom Orrevatnet og Frøylandsvatnet, et bakket og leirholdig morenelandskap med stedvis fast berg i dagen.

Flere våtmarksområder i kommunen er vernet, mest kjent er Orrevatnet (8,1 km²) som sammen med Horpestadvatnet er vernet etter naturloven. Også store deler av Figgjovassdraget er vernet etter samme lov. Hele kyststrekningen i Klepp er vernet som landskapsvernområde.

Usammensatte gårdsnavn som Sele, Bore, Reve, Orre og Tu vitner om gammel bosetning. De eldste gårdene ligger på morenehauger i terrenget, ofte i tette klynger.

Det er jevn bosetting i alle deler av Klepp. Kommunen har to tettsteder som i sin helhet ligger innenfor kommunens grenser, Kleppe/Verdalen med administrasjonssenteret Kleppe (8240 innbyggere 2013) og Pollestad (582 innbyggere). Videre ligger deler av to andre tettsteder i Klepp, Bryne (i alt 11 084 innbyggere 2013, hvorav 1590 i Klepp) og Kvernaland (6969 innbyggere 2013, hvorav 4052 i Klepp). I alt bodde 79 prosent av kommunes befolkning i tettsteder i 2013 mot 87 prosent i Rogaland som helhet.

Folketallet i Klepp har vist klar vekst i hele etterkrigstiden; i 2013 var folketallet således nesten fire ganger så høyt som ved slutten av krigen. I tiårsperioden 2004–2014 utgjorde veksten i folketallet gjennomsnittlig  2,6 prosent årlig mot 1,7 prosent i fylket som helhet.

Klepp er blant landets betydeligste jordbrukskommuner. Hele 74 prosent av arealet i kommunen er dyrket jord. Jordbruket karakteriseres ved en intensiv og variert driftsform som gir et godt økonomisk utbytte. Selv om Klepp har Rogalands største kornareal, utgjør dette bare 18 prosent av den dyrkede jorden (2010-tall for korn og oljevekster). Også når det gjelder arealet til poteter og grønnsaker på friland, er Klepp den viktigste kommunen i fylket. I alt noe under 8 prosent av den dyrkede jorden i kommunen nyttes til disse vekstene. Åker og hage utgjør til sammen noe over 1/4 av jordbruksarealet i kommunen. Klepp er for øvrig landets tredje største veksthuskommune etter areal under plast/glass.

Kommunen har noe pelsdyravl (flest mink av landets kommuner). Klepp har flere institusjoner knyttet til jordbruket, forskningsstasjon for plantekultur, kontrollstasjon for svin og avlsokser m.m. på Særheim ved Frøylandsvatnet, Rogaland stamsædgård vest for Kleppe.

Industrien er i vesentlig grad knyttet til jordbruket. Her er næringsmiddelindustri (i alt 26 prosent av industrisysselsettingen 2012) med bl.a. flere meierier og potetindustri. Ikke minst er det en betydelig industri knyttet til produksjon/vedlikehold av landbruksredskaper; således har maskinindustrien 40 og metallvareindustrien ytterligere 22 prosent av industriens sysselsatte (2012). Største bedrift i bransjen er Kverneland ASA på Øksnevad som er en av verdens fremste produsenter av landbruksredskaper. For øvrig har kommunen noe virksomhet i bransjen produksjon av plast, gummivarer og mineralske produkter.

Industrien er hovedsakelig konsentrert til administrasjonssenteret Kleppe, Klepp stasjon og Øksnevad, et nyere industriområde helt nord i kommunen.

Kommunen har et viktig handelssenter i Kleppe; som handelssenter for Klepps befolkning må også nevnes Bryne selv om det ligger like over grensen til Time.

Klepp har en betydelig utpendling; i 2013 hadde i alt 64 prosent av kommunens bosatte yrkestakere arbeid utenfor kommunen. Av disse arbeidet i alt 41 prosent i nabokommunene (Hå, Time, Sandnes og Sola) og 16 prosent i Stavanger.

Sørlandsbanen går gjennom kommunen på vestsiden av Frøylandsvatnet. Banen har betydelig lokaltrafikk på strekningen til Stavanger og Sandnes i nord og Egersund i sør.

Noe vest for jernbanen går Fv. 44, hovedveien over Jæren; i Kleppe tar Fv. 510 av fra denne nordvestover til Sola og Stavanger. Ytre vei over Jæren (Fv. 507) fører fra Fv. 510 ved Bore kirke sørover på vestsiden av Orrevatnet, dvs. over Jærens rev.

På Kleppe ligger Jæren Folkehøgskule, og på Øksnevad videregående skole med landbruks- og naturbrukslinje.

Med utgangspunkt i landbruket er det opprettet flere forsknings- og forsøksstasjoner i kommunen, Planteforsk Særheim forskingsstasjon og Felleskjøpet forsøks- og stamsædgard, GENO.

Klepp hører til Sør-Vest politidistrikt, Jæren tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Jærrådet sammen med GjesdalSandnes og Time.

Klepp kommune tilsvarer de fire soknene Bore, Frøyland/Orstad, Klepp og Orre i Jæren prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Klepp til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.

For statistiske formål er Klepp kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 39 grunnkretser:

  • Bore: Reve, Bore, Verdalen vest, Verdalen aust, Hole, Vasshus, Stangeland, Sele, Rindå, Feistein
  • Klepp: Meland, Grude, Hattaland, Kleppe, Fjogstad, Kleppevarden, Haugabakka, Friestad, Nese, Horpestad, Gjeishaug
  • Orre: Orre, Åse, Pollestad, Øgård, Salte, Erga, Rosland
  • Tu: Tjøtta, Braut, Hauge, Tu
  • Engelsvoll: Anda, Engelsvoll, Øksnevad, Orstad, Orstadbakken, Håbakken, Øksnevadmyra

Få steder i landet er det gjort så mange funn fra forhistorisk tid som i Klepp, bl.a. henimot 1000 steinalderfunn; videre mange bronsealderfunn og kanskje fremfor alt gravhauger og gårdsanlegg fra jernalderen. Mange runeinnskrifter stammer fra Klepp. Bygdemuseum i Kleppe. Den gamle kirken i Orre, ved elven fra Orrevatnet, er fra 1250, påbygd 1864. På Revtangen ornitologisk stasjon (Stavanger Museum).

Feistein fyr fra 1859, et par km utenfor kysten ved Sele lengst nord i kommunen, er vernet, og bygningene brukes til utleie om sommeren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.