Høyanger

Faktaboks

Landareal
837 km²
Innbyggertall
4 091
Administrasjonssenter
Høyanger
Fylke
Vestland (fra 01.01.2010, tidligere Sogn og Fjordane)
Innbyggernavn
høyangring, høyangering
Målform
nynorsk
Kommunenummer
4638 (fra 01.01.2020, tidligere 1416)
Høyeste fjell
Langedalsfjellet (1456 moh.)

Kommunevåpen

Høyanger. Aluminiumsverket med administrasjonssenteret i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Høyanger er en kommune i Ytre Sogn, Sogn og Fjordane fylke. Kommunen ligger på begge sider av den midtre del av Sognefjorden.

Kommunen grenser i sør til Hordaland fylke. Den ble opprettet i 1964 ved at de tidligere kommuner Lavik og Kyrkjebø, samt et par gårder i Vik nord for Hegrefjell, ble slått sammen. På sørsiden av fjorden strekker kommunen seg østover fra Furenes ved Ikjefjordens innløp til Hegrefjell øst for Ortnevik og grenser i sør mot Hordaland. På nordsiden går den fra neset mellom Bøfjorden og Lavik i vest til Eitreneset i øst. På denne strekningen skjærer de korte fjordarmene Vadheimsfjorden og Høyangsfjorden seg inn.

Natur

Høyanger har et typisk fjell- og fjordlandskap der åtte prosent av arealet ligger lavere enn 150 meter over havet. Landskapet blir villere og fjellene høyere mot øst, fra vel 750 meter over havet ved Lavik til 1456 vest for Langedalsbreen på grensen mot Balestrand. Berggrunnen består overveiende av gneis som tilhører Gneisregionen.

I kommunen ligger Storholmen sjøfuglreservat samt deler av Stølsheimen landskapsvernområde med særpreget seterlandskap. Sognefjordens største dyp på 1308 meter under havet ligger i Høyanger kommune utenfor Vadheim.

Bosetning

Om lag 90 prosent av kommunens innbyggere bor på nordsiden av fjorden, flest i tettstedet og administrasjonssenteret Høyanger innerst i Høyangsfjorden. Andre tettsteder er Austrheim og Kyrkjebø, begge nord for Sognefjorden.

I tiårsperioden 1994–2004 har kommunen en nedgang i befolkningen på gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig i kjølvannet av reduksjonen i sysselsetting i hjørnesteinsbedriften Hydro Aluminium.

Næringsliv

Jordbruket domineres av storfe- og sauehold; geiteholdet er også av en viss betydning. Jordbruksarealet består overveiende av gressareal. Lakseoppdrett finnes hovedsakelig i Bjordal.

Industrien er imidlertid den dominerende næringsgren. Sentralt i Høyangers næringsliv står Norsk Hydro ASA, den største bedriften, med blant annet Høyanger Metallverk som produserer råaluminium. Aker Solutions ASA driver industrielt vedlikehold for Hydro Aluminium. Bilfelgfabrikken Fundamus leverer felger blant annet til bilfabrikken Audi.

I alt 39 prosent av industriens sysselsatte arbeider i metallindustrien, ytterligere 54 prosent i transportmiddelindustrien, blant annet bildelproduksjon (2001). Det drives kjemisk industri i Vadheim. De lokale kraftressursene har gitt grunnlaget for industrien.

Høyanger er en stor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1307 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 15 kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 93 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Høyanger K5A kraftverk (i drift fra 1965), Eiriksdal kraftverk (2013) og Høyanger K5B kraftverk (1978). Et system av elver, Øyreelva, Hålandselva, Daleelva og Eriksdalselva løper sammen like innenfor botnen av Høyangsfjorden. Utbyggingen av disse begynte alt tidlig på 1900-tallet, i forbindelse med etableringen av den kraftkrevende industrien i Høyanger.

Reiselivsnæringen og turisttrafikken har økt med de bedret samferdsel.

I Høyanger utkommer Ytre Sogn Avis. I januar 2016 var arbeidsledigheten i Høyanger 3,9 prosent, som var over landsgjennomsnittet.

Samferdsel

Rv. 55 forbinder Vadheim og Høyanger og fører østover til Balestrand via Høyangertunnelen mellom Høyanger og Lånefjorden.

E 39, ytre stamvei, går fra Vadheim nordover til Sande i Sunnfjord og via fergeforbindelsen Lavik–Oppedal over Sognefjorden sørover til Nordhordland. Rv. 607 er hovedforbindelsen vestover til Hyllestad. Bussforbindelser langs riksveiene.

Fv. 92: Fra Bjordal ved Fuglesetfjorden går vei sørover over fjellet til Matre i Nordhordland. Det går sammenhengende vei langs sørsiden av Sognefjorden mellom Ortnevik og Oppedal i Gulen via Bjordalstunnelen på 1552 meter. Person- og godsrutebåter går daglig til Bergen og Sogndal.

Offentlige institusjoner

Tettstedet Høyanger har videregående skole, kontorer for sorenskriveren i Ytre Sogn og arbeidskontor for Ytre Sogn; svømmehall og idrettsanlegg.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Høyanger hører til Vest politidistrikt, Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sogn regionråd sammen med Aurland, Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal.

Høyanger kommune tilsvarer de fire soknene Bjordal/Ortnevik, Høyanger, Kyrkjebø og Lavik i Sunnfjord prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Høyanger til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Høyanger

For statistiske formål er Høyanger kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 22 grunnkretser:

  • Måren: Måren, Høyanger 1, Høyanger 2, Høyanger 3, Høyanger 4, Høyanger 5, Høyanger 6, Høyanger 7, Høyanger 8, Høyanger 9, Berge, Austreim, Kyrkjebø
  • Søreide: Ortnevik, Søreide, Bjordal, Ikjefjord
  • Lavik: Vadheim, Vikum, Torvund, Lavik, Lavikdal

Historikk og kultur

Øst for Oppedal på sørsiden av Sognefjorden ligger Massnes Villmarksmuseum med blant annet utstillinger av vestlandsk fauna. Høyanger Vannkraftmuseum i en av de første bygningene som ble reist i forbindelse med kraftutbyggingen.

Høyanger kirke er ei langkirke i betong, som ble vigslet i 1960 og tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg. Bytorget i Høyanger tettsted er tusenårssted. Kommunen har alpinanlegg.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har tre sølvfargede flammer mot en blå bakgrunn, som symboliserer aluminiumsindustrien.

Navn

Navnet kommer av norrønt hey, ‘høy’, og angr, ‘fjord’, opprinnelig navn for Høyangsfjorden.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Førsund, Adolf: Ættebok for Kyrkjebø, ny utg., 1995.
  • Førsund, Adolf & Sigurd Førsund: Bygdebok for Kyrkjebø: Gardssoga, 1963.
  • Leirnes, Leif: Bygdebok for Kyrkjebø og Lavik: Bygdesoge, 1978.
  • Stedje, Norvald: Gamle Høyanger, 1996.
  • Torvund, Anders O.: Ættebok for Lavik, 1983.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg