Høyanger

Høyanger har et typisk fjell- og fjordlandskap der åtte prosent av arealet ligger lavere enn 150 meter over havet. Landskapet blir villere og fjellene høyere mot øst, fra vel 750 meter over havet ved Lavik til 1456 meter over havet vest for Langedalsbreen på grensen mot Balestrand. Berggrunnen består overveiende av gneis som tilhører gneisregionen.

I kommunen ligger Storholmen sjøfuglreservat samt deler av Stølsheimen landskapsvernområde med særpreget seterlandskap. Sognefjordens største dyp på 1308 meter under havet ligger utenfor Vadheim.

Om lag 90 prosent av kommunens innbyggere bor på nordsiden av Sognefjorden, og flest bor i tettstedet og administrasjonssenteret Høyanger innerst i Høyangsfjorden. Andre tettsteder er Austrheim og Kyrkjebø, som begge ligger nord for Sognefjorden.

I tiårsperioden 1994–2004 hadde kommunen en nedgang i befolkningen på gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig i kjølvannet av reduksjonen i sysselsetting i hjørnesteinsbedriften Hydro Aluminium. Negativ befolkningsvekst forventes å fortsette frem mot 2050.

Jordbruk preges av storfe- og sauehold i tillegg til noe geitehold. Jordbruksarealet består overveiende av gressareal. Lakseoppdrett finnes hovedsakelig i Bjordal.

Industrien er den dominerende næringsgren. Sentralt i Høyangers næringsliv står Norsk Hydro ASA, den største bedriften, med blant annet Høyanger Metallverk som produserer råaluminium. Aker Solutions ASA driver industrielt vedlikehold for Hydro Aluminium. Bilfelgfabrikken Fundamus leverer felger blant annet til bilfabrikken Audi i Tyskland.

I alt 39 prosent av industriens sysselsatte arbeider i metallindustrien, ytterligere 54 prosent i transportmiddelindustrien, blant annet bildelproduksjon (2001). Det drives kjemisk industri i Vadheim. De lokale kraftressursene har gitt grunnlaget for industrien.

Høyanger er en stor kraftkommune med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1307 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 15 kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 93 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Høyanger K5A kraftverk (i drift fra 1965), Eiriksdal kraftverk (2013) og Høyanger K5B kraftverk (1978). Et system av elver, Øyreelva, Hålandselva, Daleelva og Eriksdalselva løper sammen like innenfor botnen av Høyangsfjorden. Utbyggingen av kraftverkene begynte alt tidlig på 1900-tallet i forbindelse med etablering av den kraftkrevende industrien i Høyanger. Høyangerfjell vindkraftverk fra 2019 på 480 MW ligger ved reguleringsmagasinet til Eiriksdal kraftverk.

Reiselivsnæringen og turisttrafikken har økt med bedret samferdsel. I Høyanger utkommer Ytre Sogn Avis to ganger i uken. I januar 2016 var arbeidsledigheten i Høyanger 3,9 prosent, som var over landsgjennomsnittet.

Riksvei 55 forbinder Vadheim og Høyanger og fører østover til Balestrand via Høyangertunnelen mellom Høyanger og Lånefjorden.

E39, ytre stamvei, går fra Vadheim nordover til Sande i Sunnfjord og via fergeforbindelsen Lavik–Oppedal over Sognefjorden sørover til Nordhordland. Riksvei 607 er hovedforbindelsen vestover til Hyllestad. Det er bussforbindelser langs riksveiene.

Fra Bjordal ved Fuglesetfjorden går fylkesvei 92 sørover over fjellet til Matre i Nordhordland. Det går sammenhengende vei langs sørsiden av Sognefjorden mellom Ortnevik og Oppedal i Gulen via den 1552 meter lange Bjordalstunnelen. Person- og godsrutebåter går daglig til Bergen og Sogndal.

Tettstedet Høyanger har videregående skole, kontorer for sorenskriveren i Ytre Sogn og arbeidskontor for Ytre Sogn; svømmehall og idrettsanlegg.

Høyanger hører til Vest politidistrikt, Sogn og Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sogn regionråd sammen med Aurland, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal.

Høyanger kommune tilsvarer de fire soknene Bjordal/Ortnevik, Høyanger, Kyrkjebø og Lavik i Sunnfjord prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Høyanger til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

Øst for Oppedal på sørsiden av Sognefjorden ligger Massnes Villmarksmuseum med blant annet utstillinger av vestlandsk fauna. Høyanger Vannkraftmuseum holder til i en av de første bygningene som ble reist i forbindelse med kraftutbyggingen.

Høyanger kirke er ei langkirke i betong, tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg og vigslet i 1960. Bytorget i Høyanger tettsted er tusenårssted. Kommunen har alpinanlegg.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har tre sølvfargede flammer mot en blå bakgrunn, som symboliserer aluminiumsindustrien.

Navnet kommer av norrønt hey, ‘høy’, og angr, ‘fjord’, opprinnelig navn for Høyangsfjorden.

• Vestland
• Høyanger – tettstad
• Sognefjorden
• Høyangsfjorden
• Norsk Hydro
• kommunereformen
• Stølsheimen landskapsvernområde
• Norges geografi

• Høyanger kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Høyanger

• Førsund, Adolf: Ættebok for Kyrkjebø, ny utgave, 1995.
• Førsund, Adolf og Sigurd Førsund: Bygdebok for Kyrkjebø: Gardssoga, 1963.
• Leirnes, Leif: Bygdebok for Kyrkjebø og Lavik: Bygdesoge, 1978.
• Stedje, Norvald: Gamle Høyanger, 1996.
• Torvund, Anders O.: Ættebok for Lavik, 1983.