Sør-Aurdal

Faktaboks

Landareal
1 109 km²
Innbyggertall
3 014
Administrasjonssenter
Bagn

Kommunevåpen

Sør-Aurdal. Et lite tjern i nærheten av Nevlingen i Vassfaret. I bakgrunnen den karakteristiske Nevlingkollen, 1027 moh. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Sør-Aurdal av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
Kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Sør-Aurdal, kommune i Oppland fylke, lengst sør i Valdres, med hoveddalføret langs Begna og sidedalføret Hedalen. I sør og vest grenser Sør-Aurdal til Buskerud fylke, i nord til Nord-Aurdal og Etnedal og i øst til Nordre og Søndre Land kommuner.

Natur

Berggrunnen består av grunnfjell (gneis og granitt), lengst i nord er det blant annet noe skifer. Det meste av kommunen er kupert skogsterreng med mange små vann. Halve arealet ligger 600–900 meter over havet. Høyeste topp er Ørneflag (1243 meter over havet) lengst sør på grensen til Flå i Hallingdal. Langs Begna faller terrenget fra 300 til 160 meter over havet i kommunen. I Sør-Aurdal ligger deler av Vassfaret og Vidalen samt Indre Vassfaret landskapsvernområder foruten flere naturreservater for barskog.

Bosetning

Bosetningen er spredt i store deler av kommunen, langs Begna og i flere av sidedalene. Lengst nord i Begnadalen, ved E16, ligger tettstedet og administrasjonssenteret Bagn (668 innbyggere i 2018). Folketallet i kommunen har sunket svakt hele tiden etter andre verdenskrig, i tiårsperioden 2007–2016 med 4,3 prosent mot 0,7 prosent i Valdres som helhet.

Næringsliv

Sør-Aurdal er en typisk jord- og skogbrukskommune, med noe industri- og servicevirksomhet. Jordbruket er preget av små bruk med vekt på storfehold; det holdes også noe sau. Sør-Aurdal er Opplands sjette største skogbrukskommune med en årlig avvirkning i 2016 på 92 600 kubikkmeter. Begna Bruk er den største private bedriften i kommunen med om lag 50 ansatte. For øvrig er industrien beskjeden.

Sør-Aurdal er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 370 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er seks kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 87 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Bagn kraftverk (i drift fra 1963). For øvrig er flere av vassdragene i kommunen vernet mot kraftutbygging.

Fjellområdene er grunnlag for en del turisttrafikk og kommunen har betydelig hytteturisme, særlig i fjelltraktene mellom Hedalen og Reinli (rundt 3000 hytter).

Samferdsel

E16 (stamvei mellom Østlandet og Bergen) følger Begna gjennom kommunen. Fylkesvei 243 går fra E16 i Nes i Ådal til Hedalen kirke; fra denne fører fylkesvei tilbake til E16 i Begnadalen. Kommunen har ellers et omfattende nett av offentlige og private veier i dalførene og fjellområdene med helårs forbindelse til Nesbyen og Gol i Hallingdal.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Sør-Aurdal hører til Innlandet politidistrikt, Valdres tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Valdresrådet sammen med Etnedal, Nord-Aurdal, Vang, Vestre Slidre og Øystre Slidre.

Sør-Aurdal kommune tilsvarer de fem sokna Bagn, Begnadalen, Hedalen, Leirskogen og Reinli i Valdres prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sør-Aurdal til Valdres fogderi i Kristians amt.

Delområder og grunnkretser i Sør-Aurdal

For statistiske formål er Sør-Aurdal kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 25 grunnkretser:

  • Bagn og Reinli: Liagrenda, Stavadalen, Renli, Kyrkjebjørgo, Spangrud, Klokkermoen, Voll, Island, Leirskogen, Fønhus, Smedlund, Sæterbygda, Bagn/Reinli sameie
  • Begnadalen: Grimsrud, Begna, Garthus, Tollefsrud, Sørum
  • Hedalen: Åsli, Ildjarnstad, Lia, Nerstad, Storruste, Vassfaret, Hedalsfjellet

Historikk og kultur

Livet i Sør-Aurdal er bakgrunnen for mange av Mikkjel Fønhus' romaner. Sør-Aurdal er også hjembygda til komponisten og organisten Sigurd Islandsmoen. Reinli stavkirke og Hedalen stavkirke er viktige turistattraksjoner sammen med Bagn Bygdesamling og Bautahaugen Samlinger i Hedalen. Nasjonalminnet Bagnsbergatn har minner fra krigshandlingene i 1940.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1990) har et gull relikvieskrin mot en blå bakgrunn; illuderer et skrin i Hedalen stavkirke.

Navnet er et bortkommet elvenavn Aura, 'gruselva'.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Gjermundsen, Jon Ola: Gard og bygd i Sør-Aurdal, 1987–92, 4 b., isbn 82-991593-6-9. Les bøkene.
  • Sør-Aurdal kommune 1837-1987. Les boka.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg