Vegårshei

Faktaboks

Landareal
322 km²
Innbyggertall
2131 (2022)
Administrasjonssenter
Myra
Fylke
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Aust-Agder)
Innbyggernavn
vegårsheiing
Målform
nøytral
Kommunenummer
4212 (fra 01.01.2020, tidligere 0912)
Høyeste fjell
Hovdefjell (525 moh.)

Kommunevåpen

Vegårshei jernbanestasjon og Sørlandsbanen, med stedet Moland i forgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Kart
/Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Vegårshei er en kommune i Agder fylke, i innlandet omkring det sterkt forgrenede vannet Vegår, som har gitt kommunen dens navn, og avløpet Storelva fra Vegårs arm, Sørfjorden, samt skogtraktene omkring.

Vegårshei har ikke hatt endringer i grensene siden kommunen ble opprettet i forbindelse med innføringen av det lokale selvstyret i 1837.

Vegårshei grenser til Risør i sørøst, Tvedestrand i sør, Åmli i vest, Nissedal i Vestfold og Telemark fylke i nordvest og Gjerstad i nordøst.

Natur

Sørfjorden, Vegår.

Berggrunnen består av grunnfjellets gneiser og granitter. Gjennom Vegårshei går en svært gammel sprekk i grunnfjellet, den sørlandske breksje nordøst–sørvest. Sørlandsbanen følger deler av denne gjennom kommunen. Også Vegår og de fleste av dens armer følger samme strøkretning.

Landskapet er småkupert med mye skog, og skogen dekker 81 prosent av kommunens areal, elver og vann ytterligere 10 prosent. Høyeste punkt er Hovdefjell (525 meter over havet) lengst vest i kommunen.

Innsjøen Vegår (18 kvadratkilometer) med bassengene Vestfjorden, Nordfjorden og Sørfjorden ligger 189 meter over havet sentralt i kommunen, og fra Sørfjorden har den avløpet Storelva som renner sørover, senere øst-nordøstover og munner ut i Sandnesfjorden i Risør.

Det største naturfredede området i kommunen er Hovdefjell naturreservat på 2390,3 dekar. Det ble opprettet i 2020 for å verne en stor lokalitet med gammel granskog med et høyt innslag av barlind.

Klima

Kaldeste måned er januar, med normal på 3,0 °C, og varmeste måned er juli, med normal på 16,9 °C. Mest nedbør er det i november, med normal på 137,2 millimeter, og minst er det i april, med normal på 59,1 millimeter. Målingene foretas ved Gjerstad målestasjon.

Bosetning

Bosetningen er spredt over det meste av kommunen, men med et klart tyngdepunkt rundt tettstedet og administrasjonssenteret Myra like sør for Vegårshei stasjon sentralt i kommunen (815 innbyggere i 2019). Kommunens andre tettsted er Ubergsmoen, nær grensen til Tvedestrand i sør (221 innbyggere i 2019). Samlet gir de to tettstedene Vegårshei en tettstedsandel i befolkningen dette året på 50 prosent, mot 79 prosent i Agder fylke.

En mindre befolkningskonsentrasjon finner en ellers ved Bakke nord for Selåsvatnet, nær grensen til Åmli i vest.

Folketallet har endret seg forholdsvis lite de siste 150 årene. Det lå mellom 1700 og 1800 innbyggere fra 1840-årene og helt frem til første verdenskrig, før det begynte å stige noe frem til 1930, da kommunen hadde 2161 innbyggere, sitt hittil høyeste folketall. Deretter sank det til 1980, da kommunen hadde 1702 innbyggere. Siden har folketallet stort sett økt, i tiårsperioden 2010–2020 med gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig, mot 1,0 prosent i fylket som helhet. Men fortsatt er folketallet lavere enn det var i 1930.

Næringsliv

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet viktigste næring, med elleve prosent av arbeidsplassene i Vegårshei (2029).

Jord- og skogbruket hadde samme år ni prosent av arbeidsplassene i kommunen. Som ellers i Agder brukes nesten hele jordbruksarealet til eng og kulturbeite. Det holdes storfe og sau, og tradisjonelt har det vært drevet adskillig pelsdyroppdrett i kommunen. Skogen er av svært stor betydning i Vegårshei, og i 2020 ble det avvirket 45 500 kubikkmeter.

Industrien i Vegårshei er beskjeden; den utgjorde i 2019 sju prosent av arbeidsplassene i kommunen, 21 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Den helt dominerende industribransjen er møbelindustrien, som har 71 prosent av sysselsettingen i industrien (2019). Øvrig industri begrenser seg til noe metallvare-, lærvare- og maskinindustri.

I 2019 hadde 55 prosent av de bosatte yrkestakerne i Vegårshei arbeid utenfor kommunen, hvorav 14 prosent i Arendal, i alt 11 prosent i skogbygdene rundt kommunen (Gjerstad, Åmli, Froland og Birkenes), 10 prosent i Tvedestrand, seks prosent i Risør, fire prosent i Kristiansand og to prosent i Grimstad.

Samferdsel

Sørlandsbanen går gjennom kommunen. Stoppested Vegårshei stasjon ligger ved Moland, rett nord for kommunesenteret. Kommunen har veiforbindelser nordover til Gjerstad (fylkesvei 417) og østover til Risør (fylkesvei 417/416) og sørover via fylkesvei 414/415/421 til Grenstølkrysset på E18 vest for Tvedestrand. Fylkesvei 415 fører vestover til Åmli.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Vegårshei hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand og Åmli.

Vegårshei kommune tilsvarer soknet Vegårshei i Aust-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vegårshei til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Delområder og grunnkretser i Vegårshei

For statistiske formål er Vegårshei kommune (per 2019) inndelt i ett delområde med til sammen ni grunnkretser: Tangen, Selås, Espeland, Vegår, Myra vest, Myra øst, Nærestad, Takserås og Mo.

Historikk og kultur

Vegårshei kirke

Vegårshei kirke er en bindingsverkkirke fra 1810, restaurert i 1953. En religiøs vekkelse i 1880-årene førte til dannelsen av Guds menighet Vegårshei, og fortsatt har Vegårshei en av landets høyeste andeler av innbyggere som står utenfor Den norske kirke.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har en sittende sølv rev mot en rød bakgrunn; motivet henspiller på pelsdyroppdrett.

Navnet

Første ledd av navnet er innsjønavnet Vegår, ikke sikkert tolket. Det er foreslått at innsjønavnet kan ha sammenheng med , ‘helligdom’, eller verbet vigja. Et annet forslag er at det er en avledning av vegr, ‘veg‘, i betydningen ’vann med ferdselsvei over is’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Tveiten, Hallvard: Vegårshei i eldre tid: bygdesoge, 1965, Finn boken
  • Tveiten, Hallvard: Vegårshei i nyare tid: gardssogene fra 1723 til i dag, 1968–1971, to bind, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg