Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Vegårshei, kommune i  Aust-Agder fylke, i innlandet, omkring vannet Vegår som har gitt kommunen dens navn, og avløpet herfra, Storelva, samt skogtraktene omkring. Vegårshei grenser til Gjerstad i nordøst, Risør i sørøst, Tvedestrand i sør, Åmli i vest og Nissedal i Telemark fylke.

Vegårshei har ikke hatt endringer i grensene siden kommunen ble opprettet 1837 i forbindelse med innføringen av det  lokale selvstyret.

Berggrunnen består av grunnfjellets gneiser og granitter. Gjennom Vegårshei går en svært gammel sprekk i grunnfjellet, den sørlandske breksje nordøst–sørvest. Sørlandsbanen følger deler av denne gjennom kommunen. Landskapet er småkupert med mye skog; skogen dekker 84 prosent av kommunens areal, elver og vann ytterligere 10 prosent. Høyeste punkt i er Hovdefjell (524 moh) lengst vest i kommunen.

Innsjøen Vegår (18 km2, 189 moh) med bassengene Vestfjorden, Nordfjorden og Sørfjorden ligger sentralt i kommunen, og fra Sørfjorden har den avløp via Storelva til botnen av Sandnesfjorden i Tvedestrand.

Bosetningen er spredt over det meste av kommunen, men med et klart tyngdepunkt rundt administrasjonssenteret Myra og Vegårshei stasjon sentralt i kommunen. Mindre konsentrasjoner finner en ellers på Ubergsmoen i sør, nær grensen til Tvedestrand, og ved Bakke nord for Selåsvatnet, nær grensen til Åmli, i vest. Andelen av befolkningen  bosatt i tettsteder i Vegårshei er 33 prosent mot 73 prosent i fylket som helhet.

Folketallet har endret seg forholdsvis lite de siste 150 årene. Det lå på mellom 1700 og 1800 fra 1840-årene og helt frem til første verdenskrig før det begynte å stige noe frem til 1930-årene da kommunen hadde 2161 innbyggere, sitt hittil høyeste folketall. Deretter sank det til 1980 da kommunen hadde 1702 innbyggere. Siden har folketallet økt, i tiårsperioden 2005-15 med gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig mot 1,0 prosent i fylket som helhet. Men fortsatt er foketallet lavere enn i 1930.

Etter offentlig administarasjon og tjenesteyting er jord- og skogbruk viktigste næring etter andelen av arbeidsplassene i kommunen. Nesten hele jordbruksarealet nyttes til eng og kulturbeite. Det holdes storfe og sau, og det drives også atskillig pelsdyroppdrett. Skogen er av svært stor betydning. Vegårshei har etter Åmli og Lillesand størst avvirkning av kommunene i fylket, og avvirkningen lå 2013 på 28 600 m3.

Industrien i Vegårshei er beskjeden; Den utgjorde i 2014 9 prosent av arbeidsplassene i kommune, 21 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Helt dominerende bransje er trevare-, trelast og møbelindustri som til sammen hadde 9/10 av industriens sysselsetting (2013). Øvrig industri begrenser seg til metallvareindustri.

I 2014 arbeidet 53 prosent av de bosatte yrkestakerne utenfor kommunen, 15 prosent i Arendal, 11 prosent i Tvedestrand, 6 prosent i Risør og 3 prosent i Åmli.

Sørlandsbanen går gjennom Vegårshei, med stasjon ved Moland (Vegårdshei stasjon), rett nord for Myra. Kommunen har veiforbindelser til Gjerstad (Fv. 417) og Risør (Fv. 417/416) i øst, Tvedestrand (Fv. 414/415) i sør og Åmli (Fv. 415) i vest.

Vegårshei hører til Agder politidistrikt, Aust-Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med ArendalFroland,GjerstadGrimstadRisørTvedestrand og Åmli.

Vegårshei kommune tilsvarer soknet Vegårshei i Aust-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vegårshei til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

For statistiske formål er Vegårshei kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 9 grunnkretser: Tangen, Selås, Espeland, Vegår, Myra vest, Myra øst, Nærestad, Takserås og Mo.

Vegårshei kirke er en bindingsverkkirke fra 1810, restaurert 1953. En religiøs vekkelse i 1880-årene førte til dannelsen av Guds Menighet i Vegårsheien, og fortsatt har Vegårshei en av landets høyeste andeler av folkemengden utenfor statskirken. Denne menigheten omfattet 991 medlemmer 2006.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en sittende sølv rev mot en rød bakgrunn; henspiller på pelsdyroppdrett.

Navnet. Første ledd er innsjønavnet Vegår, ikke sikkert tolket. Det er foreslått av innsjønavnet kan sammenheng med , 'helligdom', eller verbet vigja. Et annet forslag er at det er en avledning av vegr, 'veg', i betydningen 'vann med ferdselesvei over is'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.