Vardø, Várggát, Vuorea, Vuoreija, er en kommune i Finnmark fylke helt øst på Varangerhalvøya.

Norges østligste punkt (31° 10' 07" ø.l.) ligger på Hornøya, og Kibergneset er det østligste punktet på fastlandet i Norge på 31° 03' 51.55" ø.l. Se også artikkel om Norges beliggenhet.

Vardø grenser til Båtsfjord og Vadsø kommuner og ligger ellers åpent mot Barentshavet. Kommunen omfatter etter sammenslåingen i 1964 tidligere Vardø kommune og den østre delen av Båtsfjord kommune. 

Kommunen ligger på den del av Varangerhalvøya som er uten skogvegetasjon. Hornøya og Reinøya er blant landets største eggvær og fredet på grunn av fuglefjellene. Berggrunnen består av næringsfattig sparagmitt.

Vardø har kystklima med vedvarende sterk vind. Den midlere hyppighet av vindstyrke liten kuling eller mer (over ca. 11 m/s) er mellom 20 og 25 prosent. Den 5. februar 1929 ble det målt -22,7 °C, som er kulderekord i kommunen. I 2013 var den varmeste sommeren som noen gang er målt siden målingene startet rundt 1840.

Tettstedet og administrasjonssenteret Vardø ligger på selve Vardøya, der bosetningen kan følges tilbake til middelalderen. Kiberg sør for Vardø er kommunens andre tettsted, og kommunen er ellers ubebodd. Vardø er Vest-Europas østligste by. I tiårsperioden 2005–15 gikk folketallet tilbake med 10,1 % mot en økning på 3,5 % i fylket som helhet.

Den viktigste næring er fiske fra relativt store fartøyer. Det ilandføres mest torsk og krabbe som foredles i både Vardø og Kiberg. Storparten av fisken fileteres og fryses for eksport, mens en mindre del eksporteres fersk eller røkt. Vardø har også hatt en rekefabrikk. Den ble nedlagt i 2003. Mekanisk verksted for fiskeflåten. Kiberg er i enda større grad enn Vardø avhengig av fiske. De senere år har området hatt noe turisme.

En undersjøisk veitunnel Vardøtunnelen E 75 går under Bussesundet fra Vardøya til fastlandet. Herfra fører E 75 til Vadsø og videre til Varangerbotn, og Deanu šaldi (Tana bru) der veien møter E 6. Vardø anløpes av Hurtigruten. Ved Svartnes på fastlandet ligger Vardø lufthavn. Fv 341 går til det nedlagte fiskeværet Hamningberg i Båtsfjord kommune.

I Vardø ligger videregående skole med blant annet linje for fiskerifag. 

Vardø hører til Finnmark politidistrikt, Øst-Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med BerlevågBåtsfjordGamvikLebesbyNessebySør-VarangerTana og Vadsø.

Vardø kommune tilsvarer soknet Vardø i Varanger prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vardø til Vardø fogderi i Finmarkens amt.

For statistiske formål er Vardø kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 12 grunnkretser: Vardø 1-7, Svartnes/Persfjord, Kiberg/Komagvær, Komagelv, Tverelv og Persfjord.

Det er funnet spor etter bosetting fra 6000–7000 år fvt. Rundt år 1300 ble den første kirken vigslet, og tidlig på 1300-tallet anla Håkon 5 Magnusson en festning. I årene 1734–38 ble den nåværende Vardøhus festning reist på Stegelneset. Festningen var dels et forsvarsanlegg utad og dels residens for lensherren. Anlegget fremmet fiske og handel, og i 1789 fikk Vardø kjøpstadsrettigheter.

Hekseprosessene på 1600- og 1700-tallet var sentrert om fjellet Domen. I 2011 ble Steilneset Minnested («Heksemonumentet») åpnet av dronning Sonja, som en del av Nasjonale turistvegerPomorhandelen hadde spesielt stor betydning for Vardø på 1700- og 1800-tallet.

Befolkningen var på slutten av 1800-tallet kommet opp i knapt 2600 innbyggere, og vokste noe saktere i begynnelsen av dette århundret til 3450 i 1930. I 1946 var folketallet sunket til vel 3100 og byen var totalrasert etter den tyske evakueringen i 1944. Etter krigen er stedet gjenreist.

Under krigen hadde tyskerne et større militært anlegg i Kiberg. Vardø museums utstillinger finnes på Pomormuseet og på Partisanmuseet i Kiberg. Årlig feires i juli Pomorfestivalen, som er russisk-norske markedsdager.  I 2012 ble nedslitte husvegger og forfalte bygg prydet av gatekunst.

Kommunevåpenet har vært i bruk fra 1890-årene. Det har en oppgående sol bak to båter på sjøen og en torsk under i kant, samt en bord rundt i nasjonalfargene. I svart skrift står Vardøensis insignia urbis. Cedant tenebræ soli ('Byen Vardøs segl. Mørket skal vike for Solen') og årstallet 1789 da Vardø fikk sine kjøpstadsrettigheter. Utformingen minner om fanens og står i en særstilling blant norske kommunevåpen.

Navnet ble på 1300-tallet skrevet Vargøy, av norrønt varg, 'ulv, fredløs person', senere endret til Vardøy, av varðe, 'varde'.

  • Balsvik, Randi Rønning: Vardø: grensepost og fiskevær 1850-1950, 1989, 2 bind.
  • Fossen, Asbjørn: Nord-øst i Finnmark: liv eller død?, 2006.
  • Olsen, Margido: Det gamle Vardø herred og Vardø by, 1999.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. desember 2009 skrev Katrine Apeland

På Vardø kommunes nettsider står det "den 17. juli 1789 signerte kong Christian VII av Danmark/Norge dokumentet som gav Vardø kjøpstadsrettigheter". I denne snl-artikkelen står det 1787. Så vidt jeg har fått med meg fikk Hammerfest og Vardø bystatus samme år, og da må det være 1789. Hva er riktig?

16. desember 2009 svarte Svein Askheim

Du har nok rett i at årstallet skal være 1789, men Vardø og Hammerfest fikk ikke bystatus.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.