Vardø

Faktaboks

også kjent som:

nordsamisk Várggát, kvensk Vuorea, finsk Vuoreija

landareal:
586 km²
innbyggertall:
2 081
administrasjonssenter:
Vardø
fylke:
Troms og Finnmark (fra 01.01.2020, tidligere Finnmark)
innbyggernavn:
vardøværing, vårøyværing
målform:
bokmål
kommunenummer:
5404 (fra 01.01.2020, tidligere 2002)
høyeste fjell:
Grythaugen, Stuorra Ruitu (492 moh.)

Kommunevåpen

Panoramabilde over Vardøya.

Vardø med Vardø kirke
Vardø med kirken
Lisens: CC BY SA 3.0

Vardø. Tallene på kartet viser til: 1) Rådhus. 2) Vardø velferdshus. 3) Vardø kirke. 4) Vardø videregående skole. 5) Kino, kulturhus. 6) Museer.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Vardø. Parti fra Kirkegata, med Vardø kirke i bakgrunnen. Bak kirken ser vi forsvarets omdiskuterte radaranlegg. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Vardø er en kommune i Troms og Finnmark fylke helt øst på Varangerhalvøya.

Norges østligste punkt (31° 10' 07" ø.l.) ligger på Hornøya, og Kibergneset er det østligste punktet på fastlandet i Norge på 31° 03' 51.55" ø.l. Se også artikkel om Norges beliggenhet.

Vardø grenser til Båtsfjord og Vadsø kommuner og ligger ellers åpent mot Barentshavet.

I 1964 ble østlige del av Båtsfjord kommune overført til Vardø kommune.

Natur

Kommunen ligger på den del av Varangerhalvøya som er uten skogvegetasjon. Hornøya og Reinøya er blant landets største eggvær og fredet på grunn av fuglefjellene. Berggrunnen består av næringsfattig sparagmitt.

Vardø har kystklima med vedvarende sterk vind. Den midlere hyppighet av vindstyrke liten kuling eller mer (over ca. 11 meter per sekund) er mellom 20 og 25 prosent. Den 5. februar 1929 ble det målt -22,7 °C, som er kulderekord i kommunen. 2013 var den varmeste sommeren som noen gang er målt siden målingene startet rundt 1840.

Bosetning

Tettstedet og administrasjonssenteret Vardø ligger på selve Vardøya, der bosetningen kan følges tilbake til middelalderen. Kiberg sør for Vardø er kommunens andre tettsted. Kommunen er ellers ubebodd. Vardø er Vest-Europas østligste by. I tiårsperioden 2005–2015 gikk folketallet tilbake med 10,1 prosent mot en økning på 3,5 prosent i Finnmark som helhet. Det forventes at folketallet vil ligge stabilt i overkant av 2000 frem til 2050.

Næringsliv

Den viktigste næring er fiske fra relativt store fartøyer. Det ilandføres mest torsk og krabbe som foredles i både Vardø og Kiberg. Storparten av fisken fileteres og fryses for eksport, mens en mindre del eksporteres fersk eller røkt. Vardø hadde også en rekefabrikk frem til 2003. Vardø har også mekanisk verksted for fiskeflåten. Kiberg er i enda større grad enn Vardø avhengig av fiske. De senere år har området hatt noe turisme.

Samferdsel

En undersjøisk veitunnel Vardøtunnelen E75 går under Bussesundet fra Vardøya til fastlandet. Herfra fører E75 til Vadsø og videre til Varangerbotn, og Deanu šaldi (Tana bru) der veien møter E6. Vardø anløpes av Hurtigruten. Ved Svartnes på fastlandet ligger Vardø lufthavn. Fylkesvei 341 går til det nedlagte fiskeværet Hamningberg i Båtsfjord kommune.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I Vardø ligger videregående skole med blant annet linje for fiskerifag.

Vardø hører til Finnmark politidistrikt, Øst-Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana og Vadsø.

Vardø kommune tilsvarer soknet Vardø i Varanger prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vardø til Vardø fogderi i Finmarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Vardø

For statistiske formål er Vardø kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 12 grunnkretser: Vardø 1-7, Svartnes/Persfjord, Kiberg/Komagvær, Komagelv, Tverelv og Persfjord.

Historikk og kultur

Vardø ble den norske hovedstaden for pomorhandelen. Bildet er fra Vardø havn i 1881.
Av /Riksantikvaren.

Vardø, Finnmark før bombingen 23. august 1944 og brenningen i oktober 1944.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det er funnet spor etter bosetting fra 6000–7000 år fvt. Rundt år 1300 ble den første kirken vigslet, og tidlig på 1300-tallet anla Håkon 5 Magnusson en festning. I årene 1734–1738 ble den nåværende Vardøhus festning reist på Stegelneset. Festningen var dels et forsvarsanlegg utad og dels residens for lensherren. Anlegget fremmet fiske og handel, og i 1789 fikk Vardø kjøpstadsrettigheter.

Hekseprosessene på 1600- og 1700-tallet var sentrert om fjellet Domen. I 2011 ble Steilneset Minnested («Heksemonumentet») åpnet av dronning Sonja, som en del av Nasjonale turistveger. Pomorhandelen hadde spesielt stor betydning for Vardø på 1700- og 1800-tallet.

Befolkningen var på slutten av 1800-tallet kommet opp i knapt 2600 innbyggere, og vokste noe saktere i begynnelsen av dette århundret til 3450 i 1930. I 1946 var folketallet sunket til vel 3100 og byen var totalrasert etter den tyske evakueringen i 1944. Etter andre verdenskrig er stedet gjenreist.

Under krigen hadde tyskerne et større militært anlegg i Kiberg. Vardø museums utstillinger finnes på Pomormuseet og på Partisanmuseet i Kiberg. Årlig feires i juli Pomorfestivalen, som er russisk-norske markedsdager. I 2012 ble nedslitte husvegger og forfalte bygg prydet av gatekunst.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet har vært i bruk fra 1890-årene. Det har en oppgående sol bak to båter på sjøen og en torsk under i kant, samt en bord rundt i nasjonalfargene. I svart skrift står Vardøensis insignia urbis. Cedant tenebræ soli (‘Byen Vardøs segl. Mørket skal vike for Solen’) og årstallet 1789 da Vardø fikk sine kjøpstadsrettigheter. Utformingen minner om fanens og står i en særstilling blant norske kommunevåpen.

Navn

Navnet ble på 1300-tallet skrevet Vargøy, av norrønt varg, ‘ulv, fredløs person’, senere endret til Vardøy, av varðe, ‘varde’.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Balsvik, Randi Rønning: Vardø: grensepost og fiskevær 1850-1950, 1989, 2 bind.
  • Fossen, Asbjørn: Nord-øst i Finnmark: liv eller død?, 2006.
  • Olsen, Margido: Det gamle Vardø herred og Vardø by, 1999.

Kommentarer (5)

skrev Katrine Apeland

På Vardø kommunes nettsider står det "den 17. juli 1789 signerte kong Christian VII av Danmark/Norge dokumentet som gav Vardø kjøpstadsrettigheter". I denne snl-artikkelen står det 1787. Så vidt jeg har fått med meg fikk Hammerfest og Vardø bystatus samme år, og da må det være 1789. Hva er riktig?

svarte Svein Askheim

Du har nok rett i at årstallet skal være 1789, men Vardø og Hammerfest fikk ikke bystatus.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg