Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Kvitsøy, kommune i det åpne havgapet ved innløpet til Boknafjorden, Rogaland, mellom sørspissen av Karmøy i nordvest og Tungenes, nordspissen av Jæren, i sørøst. Kvitsøy består av 167 øyer, holmer og større skjær, hvorav seks er bebodde: Kvitsøy 2,3 km2, Langøy 0,3 km2, Kviting (Krossøy) 0,3 km2, Hellesøy, Krågøy og Grønningen. Kvitsøy er med et samlet areal på 6,3 km2 Norges minste kommune etter areal, og den er den sjette minste etter folketall (2017).

Kvitsøy ble opprettet som kommune ved utskilling fra Mosterøy i 1922. Siden har kommunens grenser vært uendret.

Øyene er bygd opp av grønnstein og amfibolitt som er omvandlede vulkanske bergarter i den kaledonske foldekjeden, se den kaledonske orogenese. De danner danner et lavt, småknauset skjærgårdslandskap med høyeste punkt 24 moh. (både på Kvitsøy og Hellesøy) og 28 moh. på Eime, en ubebodd øy lengst nordøst i kommunen.

Bosetningen finnes hovedsakelig på hovedøya Kvitsøy som 2017 hadde 91 prosent av kommunens befolkning, de fleste i kommmunesenteret Ystabøhamn, kommunens eneste tettsted med 384 innbyggere (2016). Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 73 prosent mot 88 prosent i fylket som helhet.

Folkemengden i kommunen gikk stort sett tilbake til rundt 1990, men har siden vist en liten vekst, 2007–2017 med gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig mot 1,6 prosent for Rogaland fylke.

Næringslivet i kommunen domineres av næringene bygge- og anleggsvirksomhet og transport og lagring med henholdsvis 32 og 26 prosent av de stedlige arbeidsplassene (2016). I sistnevnte næring merkes særlig sjøtransport og Kvitsøy kysttrafikksentral som dekker området fra Jærens rev i Rogaland i sør til Bømlahuk i Hordaland i nord.

Primærnæringene omfatter sju prosent av kommunens arbeidsplasser. Omtrent all dyrkbar jord i kommunen er tatt i bruk, og til tross for at bare de største øyene er bosatt, utgjør kommunens dyrkede areal 14 prosent av totalarealet (2016), Jordbruket har hovedvekt på husdyrhold, særlig storfe og sau; bare en helt minimal andel av jordbruksarealet er åker og hage.

Fiske har tradisjonelt vært viktig i Kvitsøy. Det fiskes mest skalldyr og makrell. Tidligere dominerte hummerfangsten, nå dominerer reke- og krabbefangsten. Det meste av fangsten ilandføres utenfor kommunen. Det drives også oppdrett av hummer, kamskjell og laks. 

Industrien er beskjeden med seks prosent av kommunens arbeidsplasser (2016). Viktigst er trelast-/trevareindusti og verkstedindustri med henholdsvis 2/3 og 1/3 av arbeidsplassene i denne næringen.

Av de bosatte yrkesaktive i Kvitsøy har 47 prosent arbeid utenfor kommunen (2016), hovedsakelig i Stavanger (27 prosent) og Jæren for øvrig (11 prosent).

Kvitsøy har bilfergeforbindelse med Mekjarvik nord for Stavanger. Det er broer mellom alle de bebodde øyene. Kvitsøy kysttrafikksentral som overvåker blant annet skipstrafikken langs norskekysten og tankfarten til og fra gassterminalen på Kårstø. Sentralen driver også losformidling. Kvitsøy fyr på Kvitsøys sørvestside er blant landets eldste. Kvitsøy kringkaster, med kort- og mellombølgesender ble revet i 2012.

Det er planlagt en fergefri forbindelse med Haugesund og Stavanger ved en undersjøisk avgrening fra E 39 under Boknafjorden, se Rogaland samferdsel.

Kvitsøy hører til Sør-Vest politidistrikt, Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kvitsøy er del av Ryfylke næringsregion sammen med Finnøy, ForsandHjelmelandRennesøySaudaStrand og Suldal.

Kvitsøy kommune tilsvarer soknet Kvitsøy i Tungenes prosti Tungenes (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kvitsøy til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

For statistiske formål er Kvitsøy kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 7 grunnkretser: Sandøy/Byssholmen, Leiasundet, Langøy/Naustvold, Nordbø, Haaland, Ydstebø og Buøy.

Det er et fredningsområde for sjøfugl mellom øyene Higlane og Eime (øy- og sjøområde); dette ligger sør og øst for de bebodde øyene i Kvitsøy. Et 3,9 m høyt steinkors er reist på Krossøy ved Leiasundet, antagelig av engelske misjonærer før år 1000. Dette er senere brukt som seilingsmerke. Kvitsøy kirke er en trekirke bygd rundt 1600. Ruiner av en steinkirke, St. Clements kirke, fra 1100-tallet. På Grønningen, en øy med den sørvestligste delen av Ystabøhamn tettsted, ligger Kvitsøy hummermuseum, avdeling av Ryfylkemuséet. Kvitsøy fyr , som ligger like vest for kommunesenteret er fredet.

Kommunevåpenet (godkjent 1989) har tre sølv fyrlykter, to over en, mot en blå bakgrunn; et av landets eldste fyr finnes i kommunen.

Navnet kommer av norrønt Hvítingsøyjar. Flertallsformen ble brukt om hele øygruppen i norrøn tid, i dag Kvitsøyane.  Krossøya ble tidligere kalt Hvítingsøy i entall, i dag Kvitingen, etter forekomster av hvite kvartsganger i berget; antagelig er navnet sekundært brukt om hele øygruppen. Øygruppen har  hatt et eldre navn, Aumar, "den/de vernende, hjelpende øyen(e)".

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.