Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Kvitsøy, kommune i det åpne havgapet ved innløpet til Boknafjorden, Rogaland, mellom sørspissen av Karmøy i nordvest og Tungenes, nordspissen av Jæren, i sørøst. Kvitsøy består av 167 øyer, holmer og større skjær, hvorav fem bebodde (Kvitsøya 2,3 km2, Langøy 0,3 km2, Kvitingen (Krossøy) 0,3 km2, Hellesøy og Grønningen). Norges minste kommune etter areal, den sjette minste etter folketall (2014).

Kvitsøy ble opprettet som kommune ved utskilling fra Mosterøy i 1922.

Øyene er bygd opp av grønnstein og amfibolitt som er omvandlede vulkanske bergarter i den kaledonske foldekjeden. De danner danner et lavt, småknauset skjærgårdslandskap med høyeste punkt 24 moh. (på Kvitsøya og Hellesøy) og 28 moh. på Eime, en ubebodd øy lengst nordøst i kommunen.

Bosetningen finnes hovedsakelig i administrasjonssenteret Ystabøhamn, kommunens eneste tettsted (394 innb. 2013). Dette utgjør 74 prosent av kommunens folketall.

Folkemengden i kommunen gikk stort sett tilbake til rundt 1990, men har siden vist en liten vekst, 2004–2014 med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig mot 1,7 prosent for Rogaland fylke.

Næringslivet i kommunen domineres av næringene transport og lagring og bygge- og anleggsvirksomhet med henholdsvis 34 og 27 prosent av de stedlige arbeidsplassene (2013). I førstnevnte næringen merkes særlig sjøtransport og kysttrafikksentral.

All dyrkbar jord er tatt i bruk. Til tross for at bare de største øyene er bosatt, utgjør kommunens dyrkede areal 38 prosent av totalarealet (2010), men bare 14 prosent er fulldyrket. Jordbruket har hovedvekt på husdyrhold, særlig storfe og sau; bare en helt minimal andel av jordbruksarealet er åker og hage.

Fiske har tradisjonelt vært viktig i Kvitsøy. Det fiskes mest skalldyr og makrell. Tidligere dominerte hummerfangsten, nå dominerer reke- og krabbefangsten. Det meste av fangsten ilandføres utenfor kommunen.

Industrien er beskjeden og domineres av trevare- og verkstedindustri.

Av de bosatte yrkesaktive i Kvitsøy har 53 prosent arbeid utenfor kommunen, hovedsakelig i Stavanger og Jæren der 45 prosent av yrkestakerne har arbeid (2013).

Bilfergeforbindelse med Mekjarvik nord for Stavanger. Det er broer mellom de bebodde øyene. Kysttrafikksentral som bl.a. overvåker skipstrafikken nord- eller sydover langs norskekysten og tankfarten til og fra gassterminalen på Kårstø. Sentralen driver også losformidling. Kvitsøy fyr på Kvitsøys sørvestside er blant landets eldste. Kvitsøy kringkaster, med kort- og mellombølgesender ble revet i 2012.

Det er planlagt en fergefri forbindelse med Haugesund og Stavanger ved en undersjøisk avgrening fra E 39 under Boknafjorden, se Rogaland samferdsel.

Kvitsøy hører til Sør-Vest politidistrikt, Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kvitsøy er del av Ryfylke næringsregion sammen med FinnøyForsandHjelmelandRennesøySaudaStrand og Suldal.

Kvitsøy kommune tilsvarer soknet Kvitsøy i Tungenes prosti (Stavanger bispedømme) iDen norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kvitsøy til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

For statistiske formål er Kvitsøy kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 7 grunnkretser: Sandøy/Byssholmen, Leiasundet, Langøy/Naustvold, Nordbø, Haaland, Ydstebø og Buøy.

Fredet øy- og sjøområde (sjøfugl) mellom Heglane og Eime. Et 3,9 m høyt steinkors ble reist ved Leiasundet. Det ble reist før år 1000, antagelig av engelske misjonærer og er senere brukt som seilingsmerke. Kvitsøy kirke er en trekirke bygd rundt 1600. Ruiner av en steinkirke, St. Clements kirke, fra 1100-tallet. Grønningen sørvest for Ystabøhamn har hummermuseum, avdeling av Ryfylkemuséet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.