Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Akershus fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Rælingen, kommune i Akershus fylke, på Nedre Romerike vest for Øyerens nordre del. Kommunen har hatt uendrede grenser siden 1929, da den ble skilt ut fra Fet.

Nordlige og østlige del av Rælingen består av leirterrasser på 150–180 moh. Terrassene danner bratte bakker ned mot Øyeren på 103 moh. Kommunens vestre del hører til Østmarka, der skogkledte åser når nesten 400 moh. Bjønnåsen 396 moh., Barlindåsen 398 moh., Østmarkas høyeste topp. Berggrunnen består av gneis med strøkretning parallelt med Øyeren som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde.

Nordre del av Øyeren er naturreservat (våtmarksområde) på 62,6 km2 hvorav 55,1 km2 er sjøareal, dels også i Fet og Enebakk kommuner. Et par naturreservater også i Rælingens del av Østmarka; Ramstadslottet på 2,2 km2 rager 394 moh.

I nord er størstedelen av kommunens bosetning, og for øvrig er bosetningen lokalisert til de lavereliggende strøkene langs Øyeren. Folketallet ble mer enn firedoblet i perioden 1950-87. Veksten var særlig sterk i 1960-årene med årsgjennomsnitt på 6,6 %. I tiårsperioden 1996–2006 hadde kommunen en folketilvekst på 6,0 % mot 13,9 % i fylket som helhet.

Rælingen er en utpreget forstadskommune med en egendekning av arbeidsplasser på bare 16 % (2001), som er den laveste i Akershus. Av yrkesbefolkningen har 20 % arbeid i Skedsmo, hovedsakelig de nærliggende sentrene Strømmen og Lillestrøm, og hele 42 % i Oslo (2001).

Den lokale sysselsettingen er foruten kommunal administrasjon og lokal detaljhandel noen mindre industribedrifter. Industrien omfatter hovedsaklig verkstedindustri og Maxit Leca på Årnes ved Øyeren. Dessuten finnes noe jord- og skogbruk.

Gjennom landbruksområdet langs Øyeren går Rv. 120 (Moss–Lillestrøm–Hurdal). Fylkesveiforbindelse fra denne ved Rælingen kirke til Strømmen. Hovedveien til Oslo, Strømsveien (Rv. 159), samt Gamle Strømsvei går helt nord i kommunen, Rv. 159 går i Rælingstunnelen gjennom Rælingsåsen.

Hovedbanen går så vidt gjennom kommunens nordre del og benyttes i pendlingstrafikken til Oslo. Romeriksporten munner i nordøst ut ved Stalsberg på grensen til Skedsmo kommune.

Idrettsanlegg med skibakke og svømmehall på Marikollen ved tettbebyggelsens sørgrense.

Rælingen hører til Øst politidistrikt, Nedre Romerike tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Nedre Romerike regionråd sammen med Aurskog-HølandFetLørenskogNittedalSkedsmoog Sørum.

Rælingen kommune tilsvarer de to soknene Rælingen og Øvre Rælingen i Nedre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rælingen til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.

For statistiske formål er Rælingen kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 29 grunnkretser:

  • Løvenstad: Løvenstad 1, Løvenstad 2, Løvenstad 3, Løvenstad 4
  • Rud: Rud 1, Rud 2, Rud 3, Rud 4, Rud 5, Rud 6, Rud 7, Rud 8, Rud 9
  • Blystadlia: Blystadlia 1
  • Fjerdingby: Fjerdingby 1, Fjerdingby 2, Fjerdingby 3, Fjerdingby 4, Fjerdingby 5, Fjerdingby 6, Fjerdingby 7, Fjerdingby 8, Fjerdingby 9, Fjerdingby 10
  • Nordby: Nordby 1, Nordby 2, Nordby 3, Nordby 4, Nordby 5

Rælingen kirke ligger på bakkekammen over Øyeren sør for tettbebyggelsen. I nærheten av kirka ligger Rælingen bygdetun. Arbeidskirken Øvre Rælingen kirke fra 1973 ligger nord i tettbebyggelsen. Kommunens tusenårssted er Bjønnåsen på 396 moh. Bjønnåsen er nest høyeste punkt i Østmarka og Rælingen.

Marikollen Skisenter omfatter hoppbakke, alpinanlegg og langrennsløyper. Videre finnes Rælingen alpinbakke, Marikollen kultursal, Asbjørn Dørumgards bauta, Huldreheim og Sandbekkstua.

Kommunevåpenet, som ble godkjent 1981, har en oppvoksende tretindet gull høygaffel mot en grønn bakgrunn; symboliserer gårdsdrift og slåtteland.

Navnet kommer muligens av norrønt , 'krok, hjørne'.

Rælingen kommunes nettsider

  • Dørumsgard, Asbjørn, red.: Rælingen: trekk av bygdehistorien, 1955, Finn boken

  • Skovholt, Lene: Bygdehistorie for Rælingen: bostedshistorie fra de eldste tider, 1989, isbn 82-992025-0-7, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.