Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Karmøy, kommune i Rogaland fylke, sørvest for Haugesund, består av øya Karmøy (176,8 km2) og noen småøyer utenfor denne, bl.a. Føyno (Feøy) 1,3 km2, halvøya mellom Karmsundet og Førdesfjorden på fastlandet, samt sør for denne øya Fosen (12,2 km2) og noen andre, mindre øyer. 

Kommunen ble opprettet 1965 ved at hele eller det meste av sju kommuner ble slått sammen: Hele herredskommunene Åkra, Stangaland og Skudenes og bykommunene (ladestedene) Kopervik og Skudeneshavn, samt størstedelen av herredskommunene Torvastad og Avaldsnes. Av Torvastad ble Vibrandsøy dette året lagt til Haugesund, og av Avaldsnes ble områdene øst for Førdesfjorden lagt til Tysvær.

Karmøy grenser til Haugesund og Tysvær på fastlandet i nordøst. Karmøys øvrige grenser går fjorder, sund og havstykker: mot Utsira i vest, Haugesund (Røvær) i nordvest, Tysvær og Bokn i øst og Kvitsøy i sør. Karmøy er femte største kommune på Vestlandet etter folketall, etter Bergen, Stavanger, Sandnes og Ålesund.

Øya Karmøy er sterkt innskåret av havet med mange småøyer og skjær utenfor, særlig i nord. Innimellom finnes store sandstrender, f.eks. Åkrasanden midt på øya og Sandvesanden i sør. Den trange Vedavågen skjærer seg 5 km inn fra vest og Eidsvågen (Eidsbotn) 1½–2 km fra Kopervik i øst, og deler nesten øya i to.

Berggrunnen på øya Karmøy hører til den kaledonske fjellkjeden; dette gjelder også den nordre delen av fastlandet ved Karmsundet, nær grensen til Haugesund. På den nordøstre delen av øya består berggrunnen av skiferbergarter, blant annet fyllitt, som ved forvitring har gitt et godt jordsmonn. Her finner en et svakt bølgende og godt oppdyrket landskap.

Sør for skiferområdet, i et belte som i hele øyas bredde strekker seg sørover til en linje fra Vedavågen i nordvest til Hovdastad ved Karmsundet i sørøst, består grunnen av hardere bergarter dannet langt nede i den kaledonske fjellkjeden, særlig gabbro og grønnstein. Dette er  bergarter en også finner på øyene nord for Visnes (Feøy m.fl.). Sør i dette området når Søndre Sålefjellet 132 moh. I kontaktsonen mellom disse dypbergartene og skifrene lenger nord opptrer kobberholdig svovelkis. På Visnes ble det, med visse avbrudd, drevet gruvedrift 1865–1972. På Feøy er det nikkelforekomster, men for tiden er det ingen utvinning.

Sørvest for linjen Vedavågen-Hovdastad domineres bergrunnen av ulike granitter. Her er det mer berglendt med nakne eller lyngkledde knauser og myrer, og med stort sett ubebodde heier i de indre strøk, mer oppdyrket langs kysten, særlig i vest. Sør og øst for Hilleslandsvatnet i Skudenes er det i dette heiområdet et felt med kalksteinskonglomerat av silurisk alder. 

På fastlandet, likeledes på øya Fosen, er berggrunnen preget av gneiser av grunnfjellsalder ("bunngneis"), men sterkt påvirket i kaledonsk tid. I dette "bunngneisområdet", lengst nordøst i kommunen, finner en kommunens høyeste punkt, Dyrafjellet (171 moh).

I denne østlige delen av kommunen finner også mindre områder med yngre bergarter: Ved Karmsundet, nær grensen til Haugesund, finner en over grunnfjellet den samme gabbroen av kaledonsk opprinnelse som sentralt på selve Karmøy, og på Høvring, kommunens sørøstligste øy, består berggrunnen av fylitt/glimmerskifer av silurisk alder. På fastlandsdelen minner ellers landskap og vegetasjon mye om det en finner på søndre del av Karmøy.

Dagens bosetning er meget tett på vestsiden av Karmøy fra Skudeneshavn til Vedavågen samt på den nordre delen av øya. På fastlandet er folkemengden i særlig grad konsentrert til områdene ved Karmsund bru like utenfor Haugesunds grense. I alt bor 80 prosent av kommunens folkemengde på selve Karmøy og snaut en prosent på de øvrige øyene i kommunen.

Karmøy kommune har i alt seks tettsteder helt innen kommunens grenser (folketall 2013): Åkrehamn/Vedavågen (10 540), administrasjonssenteret Kopervik (8 038), Skudeneshavn (3 327), Visnes (570), Sandve (316) og Våre (262), alle beliggende på selve Karmøy. På fastlandet er det i tillegg to tettsteder på grensen til nabokommunene, Førdesfjorden på grensen til Tysvær (5 178 i 2013, av dette 1 547 i Karmøy), samt Karmøys del av Haugesund tettsted (5 425). I alt bodde 87 prosent av Karmøys befolkning i tettsteder i 2013, samme andel som i fylket som helhet.

Kopervik og Skudeneshavn, som tidligere var ladesteder, mistet bystatusen ved innlemmelsen i Karmøy i 1965, men fikk den tilbake ved kommunalt egenvedtak i 1996. I 2002 ble det også vedtatt bystatus for Åkrehamn (tettstedet Åkrehamn/Vedavågen, kommunes største).

Kommunen som helhet har hatt en kontinuerlig befolkningsvekst i flere tiår. I tiårsperioden 2004–2014 hadde kommunen en befolkningstilvekst på gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig mot 1,7 prosent i fylket som helhet.

Viktigste næring i Karmøy etter offentlig og privat tjenesteyting er, målt etter sysselsetting, industri med 17 prosent av kommunens arbeidsplasser (2013), 30 prosent inkl. bygge- og anleggsvirksohet/kraft- og vannforsyning. Dernest følger varehandel/hotell- og serveringsvirksomhet med 16 prosent.

Selv med en andel på bare 2-3 prosent av kommunens arbeidsplasser betyr primærnæringene mye i kommunen. Jordbruket har hovedvekt på et intensivt og variert husdyrhold, særlig storfe, høns og sau. Karmøy er dominerende kommune i nordfylket når det gjelder grønnsakproduksjon, særlig av gulrøtter.

Karmøy er Rogalands klart viktigste fiskerikommune etter både mengden og verdien av den ilandførte fangsten fra den hjemmehørende fiskerflåten. I 2012 sto således karmøyfiskerne for 65 prosent av fangsten (etter verdi) til de hjemmehørende båtene i fylket. Som ilandføringskommune blir likevel Karmøy overgått av Eigersund som dette året mottok 56 prosent av fylkets samlede ilandbrakte fangst (etter verdi) mot Karmøys 31 prosent.

Fisket drives særlig fra tettstedene på vestkysten, samt fra Skudeneshavn i sør. Sildefisket dominerte næringen tidligere; nå fiskes mest makrell, lodde m.m., men fangst på sild og brisling er fortsatt av betydning. Det drives noe fiskeoppdrett.  Det har de senere år vokst frem en betydelig fiskerihavn i Karmsundet ved Husøy med flere fiskeforedlingsbedrifter, bl.a. en fiskemelfabrikk. Også på vestsiden av Karmøya er det fiskeforedling, bl.a. Sildakongen Produksjon AS i Åkrehamn.

Industrien er karakterisert ved sin allsidighet og det store innslaget av mange mindre bedrifter, bl.a. i næringsmiddel- og verkstedindustrien. Dominerende industribransje i Karmøy er primær jern- og metallindustri med Norsk Hydros aluminiumsverk ved Karmsundet mellom Kopervik og Avaldsnes, et av Europas største aluminiumsverk. Kraftbehovet dekkes av leveranser fra kraftverkene i Røldal og Suldal. Jern- og metallindustrien omfattet i 2011 35 prosent av industriens sysselsetting. Verkstedindustrien, særlig maskin- og metallvareindustri, hadde samme år i alt 45 prosent av industriens sysselsatte. Ellers merkes næringsmiddelindustrien, bl.a. fiskeforedling, med 9 prosent av næringens sysselsetting i 2011.

Karmøy har stor utpendling, i 2013 hadde i alt 43 prosent av de bosatte yrkestakerne arbeid utenfor kommunen hvorav 25 prosent i Haugesund og 4 prosent både i de andre haugalandskommunene og kommunene på Jæren inkl. Stavanger.

Sentralt over Karmøy går Fv. 47 som følger vestsiden av øya fra Skudeneshavn til Åkrehamn, deretter østsiden fra Kopervik til Karmsund bru; veien har betegnelsen Rv. 47 fra krysset med Fv. 518 (fører til Haugesund Lufthavn) til Haugesund sentrum. Karmøytunnelen, som er en gren av Fv. 47, inngår i T-forbindelsen under Karmsundet og Førdesfjorden som forbinder Karmøy med E 39 (stamveien langs vestlandskysten) ved Mjåsundet i Tysvær. Fergeforbindelsen Skudeneshavn - Mekjarvik mot Stavanger er lagt ned etter åpningen av den nye forbindelsen.

Det går fylkesveier fra Kopervik til Skudeneshavn langs Karmsundet (Fv. 511) og fra Fv./Rv. 47 til Haugesund lufthavn Karmøy. Flyplassen har også internasjonal trafikk.  Ekspressbåtene Haugesund - Stavanger går innom Kopervik. Landets største losstasjon ligger i Kopervik.

Åkrehamn og i administrasjonssenteret Kopervik finnes videregående skoler. I Åkrehamn ligger Rogaland Fiskerimuseum.

Karmøy hører til Sør-Vest politidistrikt, Haugaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Karmøy er del av Haugaland næringsregion sammen med BoknHaugesundTysværUtsira og Vindafjord.

Karmøy kommune tilsvarer de åtte soknene Avaldsnes, Falnes, Ferkingstad, Kopervik, Norheim, Torvastad, Vedavågen og Åkra i Karmøy prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Karmøy til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

For statistiske formål er Karmøy kommune (per 2016) inndelt i ti delområder med til sammen 79 grunnkretser:

  • Vedavågen: Sævik, Østhus, Østhusneset, Munkejord, Vea
  • Sevland: Heiå, Mannes, Sevlandsvik, Varne
  • Åkra: Tjøsvoll, Tjøsvoll øst, Åkrehamn, Årvold, Grindhaug, Mosbron, Stong, Ådland, Liknes
  • Ferkingstad: Stava, Stol/Ferkingstad, Langåker/Kvilhaug, Hemnes/Sandhåland
  • Skudenes: Vikra, Sandve, Syre, Breidablikk, Hålandshøgda, Vågen/Varden, Skudeneshavn, Vigevågen, Vik, Falnes, Hillesland, Hovdastad, Snørteland
  • Kopervik: Stokkastrand, Nordstokke, Stangeland, Liar, Kalvatre, Kopervik sentrum, Nordre side, Østremneset, Eide, Brekke
  • Håvik: Østrem, Bygnes, Skår, Sund, Vorå, Kolstø
  • Avaldsnes: Kvalavåg, Visnes, Skeie, Velde, Fiskå, Utvik
  • Torvastad: Feøy, Hauge, Håland, Osnes, Litlasund, Karmsund, Storesund, Nordbø, Bø
  • Fastlandssiden: Norheimsvågen, Norheim, Norheimsskogen, Spanne, Røyksund, Fosen, Mykje, Aksnes, Eike, Moksheim, Bjøllehaugen, Trevarden, Vormedal

Karmøy blir ofte nevnt i landets eldre historie. Det er særlig Karmsundets strategiske rolle som skipslei som er bakgrunnen for øyas viktige rolle i historisk sammenheng. Her er gjort en rekke arkeologiske funn som vitner om tidlig bosetning. Skudeneshavn har en meget godt bevart bebyggelse fra seilskutetiden.

Gruvemuseum på Visnes der det ble utvunnet svovelkis og kobber 1866–1972. Mye tyder på at  frihetsstatuen i New York er laget av kobber herfra. Ved Utvik i Avaldsnes ligger Rehaugene, fem store gravhauger fra bronsealderen, og på Ferkingstad i Skudenes finnes hustufter og rester etter havn fra tidlig vikingtid.

Fra sagatiden er særlig storgårdene Avaldsnes, Stangaland og Ferkingstad kjent; den første var en av Harald 1 Hårfagres kongsgårder og var tingsted for Ryggjafylke og Agder til 1200-tallet. Det er en større middelalderkirke i stein ved Karmsundet på Avaldsnes. Nordvegen Historiesenter og Vikinggarden ligger like ved kirken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.