Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Karmøy, kommune i Rogaland fylke, sørvest for Haugesund, består av øya Karmøy (176,8 km2) og noen småøyer utenfor denne, blant annet Feøy (1,3 km2), halvøya mellom Karmsundet og Førresfjorden på fastlandet, samt sør for denne øya Fosen (12,2 km2) og noen andre, mindre øyer. 

Kommunen ble opprettet 1965 ved at hele eller det meste av sju kommuner ble slått sammen: Hele herredskommunene Åkra, Stangaland og Skudenes og bykommunene (ladestedene) Kopervik og Skudeneshavn, samt størstedelen av herredskommunene Torvastad og Avaldsnes. Av Torvastad ble Vibrandsøy dette året lagt til Haugesund, og av Avaldsnes ble områdene øst for Førresfjorden lagt til Tysvær.

Karmøy grenser til Haugesund og Tysvær på fastlandet i nordøst. Karmøys øvrige grenser går fjorder, sund og havstykker: mot Utsira i vest, Haugesund (Røvær) i nordvest, Tysvær og Bokn i øst og Kvitsøy i sør. Karmøy er femte største kommune på Vestlandet etter folketall, etter Bergen, Stavanger, Sandnes og Ålesund.

Øya Karmøy er sterkt innskåret av havet med mange småøyer og skjær utenfor, særlig i nord. Innimellom finnes store sandstrender, for eksempel Åkrasanden midt på øya og Sandvesanden i sør. Den trange Veavågen skjærer seg 5 km inn fra vest og Eidsvågen (Eidsbotn) 1½–2 km fra Kopervik i øst, og deler nesten øya i to.

Berggrunnen på øya Karmøy hører til den kaledonske fjellkjeden (se kaledonske orogenese); dette gjelder også den nordre delen av fastlandet ved Karmsundet, nær grensen til Haugesund. På den nordøstre delen av øya består berggrunnen av skiferbergarter, blant annet fyllitt, som ved forvitring har gitt et godt jordsmonn. Her finner en et svakt bølgende og godt oppdyrket landskap.

Sør for skiferområdet, i et belte som i hele øyas bredde strekker seg sørover til en linje fra Vedavågen i nordvest til Hovdastad ved Karmsundet i sørøst, består grunnen av hardere bergarter dannet langt nede i den kaledonske fjellkjeden, særlig gabbro og grønnstein. Dette er  bergarter en også finner på øyene nord for Visnes (Feøy med flere). Sør i dette området på Karmøy når Søndre Sålefjellet 132 moh. I kontaktsonen mellom disse dypbergartene og skifrene lenger nord opptrer kobberholdig svovelkis. På Visnes ble det, med visse avbrudd, drevet gruvedrift 1865–1972. På Feøy er det nikkelforekomster, men for tiden er det ingen utvinning.

Sørvest for linjen Vedavågen-Hovdastad domineres bergrunnen av ulike granitter. Her er det mer berglendt med nakne eller lyngkledde knauser og myrer, og med stort sett ubebodde heier i de indre strøk, mer oppdyrket langs kysten, særlig i vest. Sør og øst for Hilleslandsvatnet i Skudenes er det i dette heiområdet et felt med kalksteinskonglomerat av silurisk alder. 

På fastlandet, likeledes på øya Fosen, er berggrunnen preget av gneiser av grunnfjellsalder ("bunngneis"), men sterkt påvirket i kaledonsk tid. I dette "bunngneisområdet", lengst nordøst i kommunen, finner en kommunens høyeste punkt, Dyrafjellet (171 moh).

I fastlandsdelen av kommunen finner også mindre områder med yngre bergarter: Ved Karmsundet, nær grensen til Haugesund, finner en over grunnfjellet den samme gabbroen av kaledonsk opprinnelse som sentralt på selve Karmøy, og på Høvring, kommunens sørøstligste øy, består berggrunnen av fylitt/glimmerskifer av silurisk alder. På fastlandsdelen minner ellers landskap og vegetasjon mye om det en finner på søndre del av Karmøy.

Det er tett bosetning på vestsiden av Karmøy fra Skudeneshavn til Veavågen, likeledes på den nordligste delen av øya og i området rundt Kopervik, sentralt på østsiden. På fastlandet er folkemengden i særlig grad konsentrert til områdene ved Karmsund bru, like utenfor grensen til Haugesund. I alt bor 79 prosent av kommunens folkemengde på selve Karmøy og mindre enn en prosent på de øvrige øyene i kommunen (Fosen og Feøy; 2017).

Karmøy kommune har i alt sju tettsteder helt innen kommunens grenser (folketall 2016): administrasjonssenteret Kopervik (11 335), Åkrehamn (7865), Skudeneshavn (3399), Avaldsnes (3004), Ferkingstad (726), Visnes (560), Sandve (350) og Våre (251), alle beliggende på selve Karmøy. På fastlandet er det i tillegg to tettsteder på grensen til nabokommunene: Skre på grensen til Tysvær (1696 innbyggere 2016 hvorav 1655 i Karmøy) og Karmøys del av Haugesund tettsted (8541 innbyggere i 2016). I alt bodde 89 prosent av Karmøys befolkning i tettsteder 2016, mot 88 prosent i fylket som helhet.

Kopervik og Skudeneshavn, som tidligere var ladesteder, mistet bystatusen ved innlemmelsen i Karmøy i 1965, men fikk den tilbake ved kommunalt egenvedtak i 1996. I 2002 ble det også vedtatt bystatus for tettstedet Åkrehamn.

Kommunen som helhet har hatt en kontinuerlig befolkningsvekst i flere tiår. I tiårsperioden 2007–2017 hadde kommunen en befolkningstilvekst på gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig mot 1,6 prosent i fylket som helhet.

Viktigste næring i Karmøy etter offentlig og privat tjenesteyting er, målt etter sysselsetting, industri med 17 prosent av kommunens arbeidsplasser (2016), 29 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Dernest følger varehandel/hotell- og serveringsvirksomhet med 15 prosent.

Selv med en andel på bare 2-3 prosent av kommunens arbeidsplasser betyr primærnæringene mye i kommunen. Jordbruket har hovedvekt på et intensivt og variert husdyrhold, særlig storfe, høns og sau. Karmøy er dominerende kommune i nordfylket når det gjelder grønnsakproduksjon, særlig av gulrøtter.

Karmøy er Rogalands klart viktigste fiskerikommune målt etter verdien av fangsten fra den hjemmehørende fiskerflåten. I 2015 sto således Karmøy-fiskerne for 60 prosent av verdien av fangsten til båtene hjemmehørende i fylket. Som ilandføringskommune blir likevel Karmøy overgått av Eigersund som dette året mottok 57 prosent av fylkets samlede ilandbrakte fangst (etter verdi) mot Karmøys 34 prosent. Fisket drives særlig fra tettstedene på vestkysten, samt fra Skudeneshavn i sør. Det drives også noe fiskeoppdrett.  Det har de senere år vokst frem en betydelig fiskerihavn i Karmsundet ved Husøy med flere fiskeforedlingsbedrifter, blant annet en fiskemelfabrikk. Også på vestsiden av Karmøya er det fiskeforedling, blant annet Sildakongen Produksjon AS i Åkrehamn.

Industrien er karakterisert ved sin allsidighet og det store innslaget av mange mindre bedrifter, blant annet i næringsmiddel- og verkstedindustrien. Dominerende industribransjer i Karmøy er verkstedindustri og primær jern- og metallindustri med henholdsvis 45 og 34 prosent av industrisysselsettingen i kommunen (2015). Verkstedindustrien preges av maskinindustrien som har 34 prosent av industriens sysselsetting, mens jern- og metallindustrien domineres helt av kommunens klart største bedrift, Norsk Hydros aluminiumsverk ved Karmsundet mellom Kopervik og Avaldsnes, et av Europas største aluminiumsverk. Kraftbehovet til verket dekkes av leveranser fra kraftverkene i Røldal og Suldal. Ellers merkes næringsmiddelindustrien, blant annet fiskeforedling, med ti prosent av industriens sysselsetting i 2015.

Karmøy har stor utpendling; i 2016 hadde i alt 42 prosent av de bosatte yrkestakerne arbeid utenfor kommunen hvorav 25 prosent i Haugesund, fire prosent i de andre Haugaland-kommunene, tre prosent på Jæren inkludert Stavanger og to prosent i Bergen.

Sentralt over Karmøy går Fv. 47 som følger vestsiden av øya fra Skudeneshavn til Åkrehamn, deretter østsiden fra Kopervik til møtet med E 134 i Våge. E 134 går fra Haugesund Lufthavn, Karmøy via Våge og Karmsund bru til bysenteret. Flyplassen har også internasjonal trafikk.

Karmøytunnelen, som er en gren av Fv. 47, inngår i T-forbindelsen under Karmsundet og Førresfjorden og forbinder Karmøy med E 39 (stamveien langs vestlandskysten) ved Mjåsundet i Tysvær (om T-forbindelsen, se Fosen, Karmsundet og Rogaland). Fergeforbindelsen over Boknafjorden Skudeneshavn–Mekjarvik ble lagt ned etter åpningen av den nye forbindelsen i 2013. Det går fylkesveier fra Kopervik til Skudeneshavn langs Karmsundet (Fv. 511) og til nordre del av Karmøy (Fv. 840).

Ekspressbåtene Haugesund–Stavanger går innom Kopervik. Landets største losstasjon ligger i Kopervik.

Åkrehamn og i administrasjonssenteret Kopervik finnes videregående skoler. I Åkrehamn ligger Rogaland Fiskerimuseum.

Karmøy hører til Sør-Vest politidistrikt, Haugaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Karmøy er del av Haugaland næringsregion sammen med Bokn, HaugesundTysværUtsira og Vindafjord.

Karmøy kommune tilsvarer de åtte soknene Avaldsnes, Falnes, Ferkingstad, Kopervik, Norheim, Torvastad, Vedavågen og Åkra i Karmøy prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Karmøy til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

For statistiske formål er Karmøy kommune (per 2016) inndelt i ti delområder med til sammen 79 grunnkretser:

  • Vedavågen: Sævik, Østhus, Østhusneset, Munkejord, Vea
  • Sevland: Heiå, Mannes, Sevlandsvik, Varne
  • Åkra: Tjøsvoll, Tjøsvoll øst, Åkrehamn, Årvold, Grindhaug, Mosbron, Stong, Ådland, Liknes
  • Ferkingstad: Stava, Stol/Ferkingstad, Langåker/Kvilhaug, Hemnes/Sandhåland
  • Skudenes: Vikra, Sandve, Syre, Breidablikk, Hålandshøgda, Vågen/Varden, Skudeneshavn, Vigevågen, Vik, Falnes, Hillesland, Hovdastad, Snørteland
  • Kopervik: Stokkastrand, Nordstokke, Stangeland, Liar, Kalvatre, Kopervik sentrum, Nordre side, Østremneset, Eide, Brekke
  • Håvik: Østrem, Bygnes, Skår, Sund, Vorå, Kolstø
  • Avaldsnes: Kvalavåg, Visnes, Skeie, Velde, Fiskå, Utvik
  • Torvastad: Feøy, Hauge, Håland, Osnes, Litlasund, Karmsund, Storesund, Nordbø, Bø
  • Fastlandssiden: Norheimsvågen, Norheim, Norheimsskogen, Spanne, Røyksund, Fosen, Mykje, Aksnes, Eike, Moksheim, Bjøllehaugen, Trevarden, Vormedal

Karmøy blir ofte nevnt i landets eldre historie. Det er særlig Karmsundets strategiske rolle som skipslei som er bakgrunnen for øyas viktige rolle i historisk sammenheng. Her er gjort en rekke arkeologiske funn som vitner om tidlig bosetning. Skudeneshavn har en meget godt bevart bebyggelse fra seilskutetiden.

Gruvemuseum på Visnes der det ble utvunnet svovelkis og kobber 1866–1972. Mye tyder på at  frihetsstatuen i New York er laget av kobber herfra. Ved Utvik i Avaldsnes ligger Rehaugene, fem store gravhauger fra bronsealderen, og på Ferkingstad i Skudenes finnes hustufter og rester etter havn fra tidlig vikingtid.

Fra sagatiden er særlig storgårdene Avaldsnes, Stangaland og Ferkingstad kjent; den første var en av Harald 1 Hårfagres kongsgårder og var tingsted for Ryggjafylke og Agder til 1200-tallet. Det er en større middelalderkirke i stein ved Karmsundet på Avaldsnes; Nordvegen Historiesenter og Vikinggarden ligger like ved kirken.

Kommunevåpenet (godkjent i 1975) har et gitterkors i sølv mot en rød bakgrunn; «karmen» spiller på navnet Karmøy, korset på den sterke kristne tradisjon med blant annet Avaldsnes kirke, og knuten på øyas rolle som kommunikasjonsmessig knutepunkt.

Navnet Karmøy av norrønt Kǫrmt, genitiv Karmtar, trolig en avledning av karm, det vil si den som lager karm, i betydningen vern mot havet. Se ellers artikkel om øya Karmøy.

  • Bygdebok for Karmøy, 1979–93, 6 bind
  • Hernæs, Per & Frode Fyllingsnes: Karmøys historie: som det stiger frem, 1997-, 3 bind.
  • Lundberg, Anders: Karmøys flora: biologisk mangfald i eit kystlandskap, 1998

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.