Steinkjer

Steinkjer, kommune i Trøndelag fylke, ligger ved nordøstsiden av Beitstadfjorden, en utløper i nordlige del av Trondheimsfjorden og ved utløpene av Steinkjerelva og Figgja. Steinkjer grenser i nord til Namdalseid, Namsos og Overhalla, i nordøst og øst til Snåsa, i sør til Verdal og Inderøy, og i vest til Verran.

Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964 da nabokommunene Ogndal, Egge, Sparbu, Stod, Kvam og Beitstad ble slått sammen med bykommunen. Steinkjers utstrekning både nord–sør og øst–vest er cirka 40 km.

I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Verran kommune og Steinkjer kommune slås sammen senest fra 1. januar 2020. Dette var i tråd med lokale vedtak.

Steinkjer har mye lavland, med cirka en tredjedel av arealet under 150 moh. Dette er stort sett dekket av marin sand og leire, som gir god jordbruksjord, og jordbruksarealene er jevnt utbredt opp til dette nivå. Skogkledde åser hever seg opp til 400–800 moh., særlig i nordvest og øst; høyest når Brannheiklumpen (818 moh.) i nordøst. Helt øst i kommunen ligger et mindre område av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, opprettet i 2004, likeledes ligger en del av det tilliggende landskapsvernområdet Skjækra i kommunen. Bare 17 prosent av arealet ligger over grensen for produktiv skog. Berggrunnen består overveiende av kambrosilur, men de østligste deler av Sparbu, Ogndal og Stod har grunnfjell.

Folkemengden økte frem til 1970-årene, men har siden ligget nokså stabilt på rundt 21 000. I tiårsperioden 2003–13 økte folketallet med 4,8 prosent. Jordbruksområdene har en relativt tett bosetning. Administrasjonssenteret Steinkjer er det dominerende tettstedet. Andre mindre tettsteder er Sparbu, Mære og Velde.

Administrasjonssenteret Steinkjer ligger på en flat sandmo ned mot fjorden, på begge sider av Steinkjerelvas munning. Her ligger sentrumsfunksjoner med forretninger og kontorer, hoteller og jernbanestasjon. Ut mot sjøen på begge sider av sentrum ligger kontor- og industriarealer og kaianlegg, Sørsidleiret og Nordsidleiret, og oppover bak en moreneås, som går i bue om sentrum, ligger boligområder.

Steinkjer var et handelssentrum allerede i vikingtiden, men er siden lite nevnt før på 1800-tallet. I 1857 ble Steinkjer ladested, basert på handel med trelast og jordbruksprodukter. I dag er Steinkjer først og fremst en administrasjonsby, bl.a. som Trøndelag fylkes administrasjonssentrum, men også en betydelig handelsby. Industrien er i stor grad basert på produkter fra jord- og skogbruk, slik at næringsmiddel- og trevareindustri står for en betydelig del av sysselsettingen. For øvrig har byen også en allsidig industri- og håndverksvirksomhet.

Steinkjer er en av landets største jord- og skogbrukskommuner med mange store bruk og særlig stor produksjon av korn og melk. Slik sett er det naturlig at Steinkjer ofte omtales som bygdenes by eller bygdebyen. Egge er en av Trøndelags beste kornbygder. Det beste jordbrukslandet ligger nord for Steinkjerfjorden og nordover i en senkning i terrenget gjennom den vestlige del av Egge. Tømmeravvirkningen på 101 654 m³ (2014) er den største i Nord-Trøndelag, og utgjør 17,5 prosent av fylkets totale avvirkning.

Steinkjer er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 41gigawattimer (GWh) per 2016. Det er seks kraftverk i kommunen.

Dagsavisen Trønder-Avisa og ukeavisen Steinkjer-avisa kommer ut i Steinkjer.

Steinkjer har god forbindelse med distriktene rundt og landet for øvrig. Nordlandsbanen og E6 går gjennom Steinkjer. Steinkjer er endestasjon for lokaltogforbindelsen (Trønderbanen) til Trondheim. Like nord for sentrum tar Fylkesveg 17 av mot Namsos. Avstanden fra Steinkjer sentrum til Trondheim lufthavn Værnes er knapt 90 km og til Trondheim 120 km.

Steinkjer er et viktig administrasjons- og forretningssentrum for hele regionen. Etter etableringen av et samlet Trøndelag er fylkeskommunens administrasjon med rådmann plassert i Steinkjer (ordførerfunksjonen ligger fortsatt i Trondheim). Fylkesmannen i Trøndelag holder til her og likeledes regionledelsen for NAV.

Deler av Landbruksdirektoratet er under flytting til Steinkjer, det gjelder fagområdene innenfor økonomi, administrasjon, areal og skog.

UTDANNING

Nord universitet har avdelinger for sosiologi, økonomi, organisasjon og ledelse lokalisert i Steinkjer.

Steinkjer har en stor videregående skole med cirka 1100 elever og 240 ansatte. Den har flere studieforberedende utdanningsprogram, et bredt utvalg yrkesfaglige utdanningsprogram, samt idrettsfag. Mære Landbruksskole har i dag status som videregående skole med ulike studieretninger som har naturbruk som utgangspunkt.

Steinkjer har ti offentlige barneskoler og to ungdomsskoler. Dessuten én privat; Steinkjer Montessoriskole.

Steinkjer hører til Trøndelag politidistrikt, Inntrøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet INVEST regionråd sammen med Inderøy og Verran.

Steinkjer kommune tilsvarer de ni soknene Beitstad, Egge, Følling, Henning, Kvam, Mære, Ogndal, Steinkjer og Stod i Nord-Innherad prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Steinkjer til Inderøen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Steinkjer er rik på fornminner med gravhauger, steinkretser (sirkulær samling steiner som markerer en grav) og bautasteiner på Eggevammen, Tingvoll og Helge ved Byafossen, Todnes og Skei i Sparbu. Ved Bardal og i Stod (Bølareinen) er helleristninger både fra steinalder og bronsealder. På Mærehaugen var gudehov og tingsted; nå Mære kirke, steinkirke fra 1100-tallet. På Egge ligger blant annet de gamle, kjente trøndergårdene Nordre Egge, som tilhørte Kalv Arnesson, og Gjevran. Egge museum på Eggevammen nord for sentrum har flere gamle hus fra distriktet. Under den tyske invasjonen i 1940 ble Steinkjer bombet 21. april; om lag 80 prosent av byen ble ødelagt, deriblant kirken. Sentrum og det meste av bebyggelsen er bygd opp igjen.

Steinkjer kirke fra 1965 er tegnet av arkitekt Olav Platou og har bronsekrusifiks av Sivert Donali og glassmalerier og veggdekorasjoner av Jakob Weidemann. Dampsaga Kulturhus fra 1992.

Kommunevåpenet (godkjent 1964) har en sølv seksoddet stjerne mot en blå bakgrunn; symboliserer Steinkjer som et trafikknutepunkt. Kommuneblomst; Rødkløver. Kommunenummer: 1702.

Navnet kommer av norrønt Steinker, demning eller brokar av stein, også brukt om oppdemming for fangst av fisk, for eksempel laks.

• Steinkjer kommunes nettsider
• Kommunefakta Steinkjer (SSB)
• VisitInnherred.com
• Trønder-Avisa
• Steinkjer-avisa nettutgave
• NORD universitet
• Politisk og valg

• Bartnes, Henrik: Det gamle Beitstaden : kommune- og allmenhistorie 1837-1904, 1969, Finn boken
• Bartnes, Henrik & Haakon Kvam: Beitstadboka : gårdshistoria, 1977-94, 3 b., Finn boken
• Bygdebok for Sparbu og Ogndal, 1983-94, 9 b., Finn boken
• Koldaas, Erling: Gjenreisning og vekst : hovedtrekk i Steinkjers historie fra 1940-1995, 1995, isbn 82-993470-0-9, Finn boken
• Nordgård, O.: Stod i fortid og nutid, 1914-20, 2 b., Finn boken
• Pedersen, Jac Wicklem: Steinkjer 100 år : 1857-1957, 1957, Finn boken
• Saxvik, Kjell: Handel og handelsmenn i gamle Steinkjer : trekk av byens handelshistorie, 1970, Finn boken
• Smedstad, Ingrid: Det var en gang – : funn og fornminner i Egge, 1992, isbn 82-992791-0-0, Finn boken