Flakstad

Berggrunnen i hele kommunen er av prekambrisk alder og er til dels svært gammel.

På Flakstadøya øst for en linje fra Flakstadpollen til sørspissen av øya består berggrunnen av dypbergarter, granitt, gabbro, mv. Lenger vest på Flakstadøya og på Moskenesøya vestover til Selfjorden opptrer hovedsakelig noe eldre, omdannede bergarter, særlig ulike typer gneis. Lengst vest, på den nordvestre delen av Moskenesøya, opptrer gneisaktige bergarter som migmatitt, for en del av granittisk og granodiorittisk karakter; disse bergartene er de eldste, anslagsvis 2,5–2,9 milliarder år gamle.

Øyene er dypt innskåret av fjorder, Flakstadpollen på Flakstadøya og Selfjorden på Moskenesøya fra nord, og Skjelfjorden og Nusfjorden, begge på Flakstadøya, fra sør. Den strie Nappstraumen skiller Flakstadøya fra Vestvågøya i nordøst; i vest skiller Sundstraumen Flakstadøya fra Moskenesøya.

Landskapet er berglendt, med glattskurte, bratte fjell og med alpelignende fjellformasjoner. Det høyeste punkt er Stjerntinden (934 moh.) på sørlige del av Flakstadøya. Lave, flate partier finnes særlig i midtre og nordlige deler, som rundt kirkestedet Flakstad og i grenda Vareid som ligger på hver sin side av munningen av Flakstadpollen. Det vokser lite skog i kommunen. I tillegg til noe bjørkeskog finnes det plantefelt med gran.

Befolkningen bor relativt spredt, men har likevel en klar konsentrasjon til kommunens nordre deler. Flakstadøya har 79 prosent av kommunens befolkning, 60 prosent bare i nordre del, langs E 10 over øya mellom tettstedet Napp (208 innbyggere 2015) og kommunesenteret Ramberg, herunder grendene Vikten og Myrland ut mot havet i nord. Moskenesøya har 21 prosent av kommunens folkemengde (2016); det meste av bosetningen her finner en i Fredvangområdet lengst nord på øya, noe også i området Mølnarodden-Andhopen langs E 10 ved Sundstraumen.

Napp ved Nappstraumen nordøst på Flakstadøya er eneste tettsted i kommunen. Tettstedsandelen av befolkningen er 15 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet. Dette gir Flakstad den laveste tettstedsandelen i fylket med unntak av de fem kommunene som er uten tettststeder. Omtrent midt i kommunen, på vestsiden av Flakstadøya, ligger administrasjonssenteret Ramberg.

Etter krigen holdt befolkningen seg relativt stabil frem til slutten av 1970-tallet (1958 innbyggere 1946 og 1960 innbyggere 1980). Siden har imidlertid folketallet i Flakstad gått betydelig tilbake og lå 32 prosent lavere 2016 (1336 innbyggere) enn i 1946. I tiårsperioden 2006-16 var tilbakegangen gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig i Flakstad mot en vekst på 0,2 prosent både i Lofoten som helhet og i Nordland.

Primærnæringene utgjør i alt 26 prosent av arbeidsplassene i Flakstad (2015). Dette er den høyeste andelen i disse næringene blant kommunene i Nordland, og skyldes først og fremst fiskets dominerende rolle i kommunens næringsliv. Fiskeflåten består hovedsakelig av mindre båter, og lofotfisket er det dominerende fisket. Største fiskevær er Napp. Det er flere fiskeoppdrettsanlegg i kommunen.

Den hjemmehørende flåten i kommune ilandbrakte 2014 en fangst til en førstehåndsverdi på 113,2 mill. kr, det aller meste torsk og liknende arter. Omtrent samme mengde fisk ble ilandført til mottakene i Flakstad dette året (114,1 mill. kr), også dette hovedsakelig torsk ol.

Driften i jordbruket er basert på husdyrhold, særlig saue- og storfehold.

Industrien i kommunen, som 2015 utgjorde sju prosent av kommunens arbeidsplasser, 15 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning, er nært knyttet til fisket med 75 prosent av næringens ansatte i næringsmiddelindustri (fisketilvirkning) og ytterligere 14 prosent i verkstedindustri (2014). Det er bedrifter i fisketilvirkning i Fredvang, Mølnarodden, Sund, Ramberg og Napp og slipp i Skjelfjord og mekanisk verksted i Sund.

Solbjørnvatnet nordvest på Moskenesøya er regulert, og i Solbjørnelva ligger kommunens eneste vannkraftverk med 4,2 MW i maskininstallasjon, 6,5 GWh i midlere årsproduksjon.

Av Flakstads bosatte yrkestakere 2015 hadde 32 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav 18 prosent i Vestvågøy, tre prosent i Lofoten for øvrig og to prosent i Ofoten.

Kong Olavs vei (E 10) går gjennom kommunen. Kåkern bru, en 303 m lang betongbro, forbinder Flakstadøya og Moskenesøya, og en undersjøisk veitunnel under Nappstraumen forbinder øya med Vestvågøya. Fredvangbruene på Fv. 986 knytter Fredvang og nordre del av Moskenesøya til Flakstadøya og hovedveinettet i Lofoten. Flakstad har bussforbindelse med de øvrige delene av Lofoten.

Flakstad hører til Nordland politidistrikt, Lofotentingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Lofotrådet sammen med Moskenes, Røst, Vestvågøy, Værøy og Vågan.

Flakstad kommune svarer til soknet Flakstad i Lofoten prosti, Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Flakstad til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

I Sund på Flakstadøya er det et fiskerimuseum med blant annet gamle båter og båtmotorer. Her er også en kunstsmie. På Vikten i nord er en glassblåserhytte. Rorbu- og sjøhuscamping finnes flere steder i kommunen, blant annet i de gamle fiskeværene Nusfjord og Fredvang. I Nusfjord er bebyggelsen fra 1800-tallet godt bevart. Flakstad kirke, nordvest for Ramberg, er en tømret korskirke fra 1780, restaurert 1938. Den antas å være bygd av russisk drivtømmer.

Kommunevåpenet (godkjent 1989) har en sølv tørnbolt mot en blå bakgrunn; symboliserer tilhold og trygghet for kystfolket.

Navnet er ikke sikkert forklart; førsteleddet kan komme av flag, ‘bergvegg’.

• Flakstad kommunes nettsider

• Lofoten og Vesterålens historie, 1978-1995., 3 b., Finn boken