Flakstad

Øyene er dypt innskåret av fjorder, som Flakstadpollen på Flakstadøya og Selfjorden på Moskenesøya fra nord, og Skjelfjorden og Nusfjorden, begge på Flakstadøya, fra sør. Den strie Nappstraumen skiller Flakstadøya fra Vestvågøya i nordøst. I vest skiller Sundstraumen Flakstadøya fra Moskenesøya.

Landskapet er berglendt, med glattskurte, bratte fjell og med alpelignende fjellformasjoner. Kommunens høyeste punkt er Stjerntinden, som strekker seg 934 meter over havet, på sørlige del av Flakstadøya. Lave, flate partier finnes særlig i midtre og nordlige deler, som rundt kirkestedet Flakstad og i grenda Vareid, som ligger på hver sin side av munningen ved Flakstadpollen. Det vokser lite skog i kommunen. I tillegg til noe bjørkeskog finnes det plantefelt med gran.

Berggrunnen i hele kommunen er av prekambrisk alder og er til dels svært gammel.

På Flakstadøya, øst for en linje fra Flakstadpollen til sørspissen av øya, består berggrunnen av dypbergarter som blant annet granitt og gabbro. Lenger vest, på Flakstadøya og på Moskenesøya vestover til Selfjorden, opptrer hovedsakelig noe eldre, omdannede bergarter, særlig ulike typer gneis. Lengst vest, på den nordvestre delen av Moskenesøya, opptrer gneisaktige bergarter som migmatitt, for en del av granittisk og granodiorittisk karakter. Disse bergartene er de eldste, anslagsvis 2,5–2,9 milliarder år gamle.

Kommunens beliggenhet tilsier tradisjonelt kystklima, med sval sommer, mild vinter og hyppige væromslag som inkluderer både vind og nedbør.

Den nærmeste meteorologiske målestasjonen for Flakstad ligger på Leknes lufthavn, og viser en middeltemperatur siste 20 år på rundt 5,5 °C. Høyeste målte temperatur i samme periode ble registrert i 2018 og var på 29,9 °C. Laveste temperatur ble registrert i 2019, da termometeret viste –15,8 °C.

Registrert årsnedbør i området ligger på rundt 1400 millimeter.

Befolkningen bor relativt spredt, men har likevel en klar konsentrasjon til kommunens nordre deler. Flakstadøya har rundt 80 prosent av kommunens befolkning, 60 prosent bare i nordre del, langs E 10 over øya. Kommunen har ingen tettsteder, men flest innbyggere finner man i Napp og i området rundt, samt i kommunesenteret Ramberg, som inkluderer grendene Vikten og Myrland ut mot havet i nord. Til sammen bor nesten 600 personer i disse områdene (2021).

Om lag 20 prosent av kommunens innbyggere bor på Moskenesøya. Det meste av bosetningen her finner en i området ved Fredvang, lengst nord på øya, og også noe i området Mølnarodden-Andhopen langs E 10 ved Sundstraumen.

Omtrent midt i kommunen, på vestsiden av Flakstadøya, ligger administrasjonssenteret Ramberg.

Etter andre verdenskrig holdt befolkningen seg relativt stabil frem til slutten av 1970-tallet (1958 innbyggere i 1946 og 1960 innbyggere i 1980). Siden har imidlertid folketallet i Flakstad gått betydelig tilbake, og lå 38 prosent lavere i 2021 enn i 1946. I tiårsperioden 2011–2021 var tilbakegangen gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig i Flakstad, mot en vekst på 0,2 prosent både i Lofoten som helhet og i Nordland.

Primærnæringene utgjør i alt 24 prosent av arbeidsplassene i Flakstad (2020). Dette er den høyeste andelen i disse næringene blant kommunene i Nordland, og skyldes først og fremst fiskets dominerende rolle i kommunens næringsliv. Fiskeflåten består hovedsakelig av mindre båter, og lofotfisket er det dominerende fisket. Største fiskevær er Napp. Det er flere fiskeoppdrettsanlegg i kommunen.

Den hjemmehørende flåten i kommunen ilandbrakte i 2020 en fangst til en førstehåndsverdi på 208,6 millioner kroner, som utgjorde totalt 12 248 tonn rundvekt, hovedsakelig torsk og liknende arter. Lokalt til mottakene i Flakstad ble det dette året ilandført 9858 tonn rundvekt, til en førstehåndsverdi på 210,2 millioner kroner. Også dette hovedsakelig torsk.

Driften i jordbruket er basert på husdyrhold, særlig saue- og storfehold.

Industrien i kommunen utgjorde i 2020 rundt 9,4 prosent av kommunens arbeidsplasser. Inkluderes bygge- og anleggsvirksomhet samt kraft- og vannforsyning, er andelen på 19,3 prosent. Disse næringene er nært knyttet til fisket, med 75 prosent av næringens ansatte i næringsmiddelindustri (fisketilvirkning) og ytterligere 14 prosent i verkstedindustri (2020). Det er bedrifter innen fisketilvirkning i Fredvang, Mølnarodden, Sund, Ramberg og Napp, samt slipp i Skjelfjord og mekanisk verksted i Sund.

Solbjørnvatnet nordvest på Moskenesøya er regulert, og i Solbjørnelva ligger kommunens eneste vannkraftverk, med 4,2 MW i maskininstallasjon, 6,5 GWh i midlere årsproduksjon.

Av Flakstads bosatte yrkestakere i 2020 hadde rundt 32 prosent arbeid utenfor kommunen. De fleste finner man i nabokommunen Vestvågøy, mens de resterende er spredt mellom øvrige kommuner i Lofoten og noe i Ofoten.

Kong Olavs vei (E 10) går gjennom kommunen. Kåkern bru, en 303 meter lang betongbro, forbinder Flakstadøya og Moskenesøya, og en undersjøisk veitunnel under Nappstraumen forbinder øya med Vestvågøya. Fredvangbruene på fylkesvei 986 knytter Fredvang og nordre del av Moskenesøya til Flakstadøya og hovedveinettet i Lofoten. Flakstad har bussforbindelse med de øvrige delene av Lofoten.

Flakstad hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Lofotrådet sammen med Moskenes, Røst, Vestvågøy, Værøy og Vågan.

Flakstad kommune svarer til soknet Flakstad i Lofoten prosti, Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Flakstad til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

Flakstad ble opprettet som kommune i 1837 ved innføringen av det kommunale selvstyret. Fra kommunen ble Moskenes utskilt som egen kommune i 1916. De to kommunene ble i 1964 slått sammen igjen, og fikk nå navnet Moskenes. Den sammenslåtte kommunen hadde ved opprettelsen 4068 innbyggere. I 1976 ble kommunen igjen delt, og Flakstad gjenopprettet som egen kommune. Ved gjenopprettelsen hadde Flakstad 2006 innbyggere.

I Sund på Flakstadøya er det et fiskerimuseum med blant annet gamle båter og båtmotorer. Her finner man også en kunstsmie, som er spesielt kjent for sin smieproduksjon av skarv.

På Vikten i nord er det en glassblåserhytte. Rorbu- og sjøhuscamping finnes flere steder i kommunen, blant annet i de gamle fiskeværene Nusfjord og Fredvang. I Nusfjord er bebyggelsen fra 1800-tallet godt bevart.

Flakstad kirke ligger nordvest for Ramberg, og er en tømret korskirke fra 1780. Kirken ble restaurert i 1938, og antas å være bygget av russisk drivtømmer.

Kommunevåpenet (godkjent i 1989) har en sølv tørnbolt mot en blå bakgrunn. Det symboliserer tilhold og trygghet for kystfolket.

Navnet er ikke sikkert forklart, men førsteleddet kan komme av flag, ‘bergvegg’.

• Nordland
• Lofoten

• Flakstad kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Flakstad

• Lofoten og Vesterålens historie, 1978–1995., tre bind, Finn boken