Lesja

Faktaboks

landareal:
2 169 km²
innbyggertall:
2 009
administrasjonssenter:
Lesja
fylke:
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Oppland)
innbyggernavn:
lesjavær, lesjing
målform:
nøytral
kommunenummer:
3432 (fra 01.01.2020, tidligere 0512)
høyeste fjell:
Storstyggesvånåtinden (2209 moh.)

Kommunevåpen

Lesja. Utsikt over administrasjonssenteret, fra Holsberget. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Lesja, kommune nordvest i Innlandet fylke, øverst i Gudbrandsdalen.

Nåværende Dovre kommune var fram til 1863 en del av Lesja herred og prestegjeld, men ble utskilt fra Lesja fra dette året. I nordvest og nord er kommunegrensen også fylkesgrense mot Møre og Romsdal og en kort strekning mot Trøndelag. Lesja ligger på begge sider av dalføret som dannes av det ti kilometer lange Lesjaskogsvatnet (611 meter over havet), Gudbrandsdalslågen som går mot øst og Rauma mot vest. Lågen faller 100 meter på de 30 kilometer som ligger i Lesja. Raumas løp er kortere og brattere.

Lesjaskogsvatnet var to vann som ved oppdemming for Lesjaverket ble gjort sammenhengende. I hovedbygda lå det 10 kvadratkilometer store Lesjavatnet som ble tappet ut omkring 1860 for å vinne inn dyrkingsjord. I fjellene i nord ligger Aursjøen og Gautsjøen, hovedmagasin for Aura-anlegget.

Natur

Berggrunnen er hovedsakelig gneis, de høyeste områdene i nordøst ligger i det samme sparagmittområdet som Snøhetta. Kommunens høyeste punkt er Svånåtindan (2209 meter over havet) som ligger i Dovrefjell nasjonalpark. Hoveddalføret med Gudbrandsdalslågenhar flere terrasser etter bredemte sjøer fra avslutningen av siste istid. Jorda her er sandholdig, og nedbøren er etter norske forhold svært sparsom. Med skjermer på åkrene søkte man tidligere å hindre at snøen blåste bort, slik at jorda kunne få mest mulig fuktighet. Dette er nå erstattet av moderne vatningsanlegg. På sørsiden av hoveddalføret ligger fjellområdet Reinheimen (vernet som nasjonalpark i 2006) med høyeste punkt Gråhø, 2014 meter over havet.

Befolkning og bosetning

Folketallet i Lesja har vært synkende siden 1980-tallet. I tiårsperioden 2009–2019 gikk folketallet tilbake med 7,4 prosent, den svakeste folketallsutviklingen blant kommunene i Gudbrandsdalen. Det meste av bosetningen finnes på nordsiden av hoveddalføret med en større konsentrasjon i administrasjonssenteret Lesja. Kommunen har ingen tettsteder.

Næringsliv

Som i andre fjellbygder er jordbruket dominert av husdyrhold og fôrproduksjon. Skogen er sentvoksende, men gir grunnlag for en viss avvirkning (furu og litt fjellbjørk). Landbruket gir grunnlag for noe industri, blant annet ysteri og sagbruk, trevare- og møbelindustri. Lesja Bulldozerlag er en større maskinentreprenør med oppdrag langt utenfor kommunen. Turistnæringen har voksende betydning. Bjorli har vokst fram som et viktig vintersportssted med hoteller og alpinanlegg.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Lesja. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på 9 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 248 meter.

Samferdsel

E136 går gjennom hoveddalføret parallelt med Raumabanen, med mange turistanlegg langs veien.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Lesja hører til Innlandet politidistrikt, Nord-Gudbrandsdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nord-Gudbrandsdal regionråd sammen med Dovre, Lom, Sel, Skjåk og Vågå.

Lesja kommune tilsvarer sokna Lesja/Lesjaskog i Nord-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lesja til Nordre Gudbrandsdalen fogderi i Kristians amt.

Delområder og grunnkretser i Lesja

For statistiske formål er Lesja kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 17 grunnkretser:

  • Lesjaskog: Bjorli, Rånå, Enebo, Kyrkjekrinsen, Sletten, Verket, Svarthø, Skarvehøene
  • Lesja: Nordmo, Lyftingsmo vest, Lyftingsmo øst, Kyrkjebygda, Bø, Kjøremgrenda, Joramo, Dalsida, Lordalen/Grønhø

Historikk og kultur

Den viktigste naturlige attraksjonen er de store, til dels uberørte fjellområdene med en betydelig villreinstamme. Lesja kirke er en korskirke av tømmer fra 1749 med rikt utskåret inventar, spesielt er altertavlen kjent, av den kjente bygdekunstneren Jakob Klukstad (1700–1773) som opprinnelig var fra Lom, men som slo seg ned i Lesja. Ved Lesjaverk ses rester av jernverket som mellom 1652 og 1812 drev jernmalmutvinning nord for Lesjaskogsvatnet.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har en blå skjoldfot med spiss oppover mot en sølv bakgrunn; illuderer Lesja kirke i profil.

Navnet kommer av norrønt Lesjar, kanskje sammenheng med angelsaksisk læ´s, ‘beite’.

Kart

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kjelland, Arnfinn: Bygdebok for Lesja, 1987-2008, 4 b. (Gardsnavn- og nummerregister, av T.B. Staff, 1996), isbn 82-991096-1-2, Les bøkene
  • Kleiven, Ivar: Lesja og Dovre: gamal bondekultur i Gudbrandsdalen, 1923, Finn boka
  • Lia, Olav, red.: Lesja kyrkje 1750-2000, 1999, isbn 82-91375-12-7, Les boka

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg