Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Oppland fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Lesja, kommune i Oppland fylke, øverst i Gudbrandsdalen. Nåværende Dovre kommune var fram til 1863 en del av Lesja herred og prestegjeld, men ble utskilt fra Lesja fra dette året. I nordvest og nord er kommunegrensen også fylkesgrense mot Møre og Romsdal og en kort strekning mot Sør-Trøndelag. Lesja ligger på begge sider av dalføret som dannes av det 10 km lange Lesjaskogsvatnet (611 moh.), Gudbrandsdalslågen som går mot øst og Rauma mot vest. Lågen faller 100 meter på de 30 km som ligger innen Lesja. Raumas løp er kortere og brattere. Lesjaskogsvatnet var to vann som ved oppdemming for Lesjaverket ble gjort sammenhengende. I hovedbygda lå det 10 km2 store Lesjavatnet som ble tappet ut omkring 1860 for å vinne inn dyrkingsjord; brukes nå som eng og beite. I fjellene i nord ligger Aursjøen og Gautsjøen, hovedmagasin for Aura-anlegget.

Berggrunnen er hovedsakelig gneis, de høyeste områdene i nordøst ligger i det samme sparagmittområdet som Snøhetta. Kommunens høyeste punkt er Svånåtindan (2209 moh.) som ligger i Dovrefjell nasjonalpark. Hoveddalføret med Gudbrandsdalslågen består hovedsakelig av terrasser etter bredemte sjøer fra avslutningen av siste istid. Jorda her er sandholdig, og nedbøren er etter norske forhold svært liten. Ved skjermer på åkrene søkte man tidligere å hindre at snøen blåste bort, slik at jorda kunne få mest mulig fuktighet. Dette er nå erstattet av moderne vatningsanlegg. På sørsiden av hoveddalføret ligger fjellområdet Reinheimen (vernet som nasjonalpark i 2006) med høyeste punkt Gråhø 2014 m.

Folketallet i Lesja har vært synkende siden 1980-tallet. I tiårsperioden 2007-2016 gikk folketallet tilbake med 3,9 %, mot 1,7 % for Gudbrandsdalen som helhet. Det meste av bosetningen finnes på nordsiden av hoveddalføret med en større konsentrasjon i administrasjonssenteret Lesja. Kommunen har ingen tettsteder.

Som i andre fjellbygder er jordbruket dominert av husdyrhold og fôrproduksjon. Skogen er sentvoksende, men gir grunnlag for en viss avvirkning (furu og litt fjellbjørk). Landbruket gir grunnlag for noe industri, bl.a. ysteri og sagbruk, trevare- og møbelindustri. Turistnæringen har voksende betydning.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Lesja. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på 9 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 248 meter.

Bjorli har vokst fram som et viktig vintersportssted med hoteller og alpinanlegg.

E 136 går gjennom hoveddalføret parallelt med Raumabanen, med mange turistanlegg langs veien.

Lesja hører til Innlandet politidistrikt, Nord-Gudbrandsdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nord-Gudbrandsdal regionråd sammen med Dovre, Lom, Sel, Skjåk og Vågå.

Lesja kommune tilsvarer sokna Lesja/Lesjaskog i Nord-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lesja til Nordre Gudbrandsdalen fogderi i Kristians amt.

For statistiske formål er Lesja kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 17 grunnkretser:

  • Lesjaskog: Bjorli, Rånå, Enebo, Kyrkjekrinsen, Sletten, Verket, Svarthø, Skarvehøene
  • Lesja: Nordmo, Lyftingsmo vest, Lyftingsmo øst, Kyrkjebygda, Bø, Kjøremgrenda, Joramo, Dalsida, Lordalen/Grønhø

Den viktigste naturlige attraksjonen er de store, til dels uberørte fjellområdene med en betydelig villreinstamme. Lesja kirke er en korskirke av tømmer fra 1749 med rikt utskåret inventar, spesielt er altertavlen kjent, av den kjente bygdekunstneren Jakob Klukstad (1700–73) som opprinnelig var fra Lom, men som slo seg ned i Lesja. Ved Lesjaverk ses rester av jernverket som mellom 1652 og 1812 drev jernmalmutvinning nord for Lesjaskogsvatnet.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en blå skjoldfot med spiss oppover mot en sølv bakgrunn; illuderer Lesja kirke i profil.

Navnet kommer av norrønt Lesjar, kanskje sammenheng med angelsaksisk læ´s, 'beite'.

  • Kjelland, Arnfinn: Bygdebok for Lesja, 1987-2008, 4 b. (Gardsnavn- og nummerregister, av T.B. Staff, 1996), isbn 82-991096-1-2, Les bøkene
  • Kleiven, Ivar: Lesja og Dovre: gamal bondekultur i Gudbrandsdalen, 1923, Finn boka
  • Lia, Olav, red.: Lesja kyrkje 1750-2000, 1999, isbn 82-91375-12-7, Les boka

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.