Krødsherad

Berggrunnen i kommunen hører til grunnfjellet. Landskapet reiser seg bratt opp fra Krøderen, særlig i nordvest, der berggrunnen består av hard kvartsitt. Til kvartsittområdet hører Norefjell, som i Krødsherad når 1459 meter over havet (Høgevarde) på grensen til Flå og Sigdal lengst nordvest i kommunen. Det er bare i dette området at fjellet når over skoggrensen, som ligger på rundt 800 meter over havet. Øst for Krøderen når søndre del av fjellryggen Haverstingen (777 meter over havet) høyest.

En morene demmer opp Krøderen i sørenden; langs Snarumselva er det marine avsetninger. Her og noe mer spredt langs Krøderen finner en det meste av dyrkingsjorden i kommunen.

Kaldeste måned er januar, med normal på –6,9 °C, og varmeste måned er juli, med normal på 16,5 °C. Mest nedbør er det i august, med normal på 114,3 millimeter, og minst er det i februar, med normal på 21,7 millimeter. Målingene gjøres ved Noresund målestasjon.

Bosetningen er i betydelig grad langs breddene av Krøderen, særlig i og omkring de to tettstedene i kommunen, Krøderen ved sørenden av innsjøen og administrasjonssenteret Noresund. Disse tettstedene hadde i 2016 henholdsvis 572 og 388 innbyggere. Ellers er det også noe bosetning i Redalen, som fører nordover fra Hamremoen på østsiden av Krøderen, og på Rundskogen vest for Noresund. Av kommunens befolkning i 2016 bodde 42 prosent i tettsteder, mot 81 prosent i det tidligere fylket Buskerud som helhet.

Krødsherad hadde nedgang i folketallet fra slutten av andre verdenskrig og frem til slutten av 1960-tallet. Siden var det et par tiår med en viss vekst, men fra omkring 1990 fikk kommunen igjen en viss tilbakegang. Fra rundt 2005 var det igjen vekst i folketallet; i tiårsperioden 2007–2017 med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot 1,2 prosent i det tidligere fylket Buskerud som helhet. Etter dagens kommunegrenser hadde Krødsherad omtrent tre prosent større folkemengde i 2017 enn ved slutten av andre verdenskrig.

Viktigste næring i Krødsherad etter sysselsetting er bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning, med 25 prosent av kommunens arbeidsplasser, 39 prosent inkludert industri (2015). En annen viktig næring er varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet med 22 prosent. Dette er en høy andel sett på bakgrunn av at kommunen har en relativt beskjeden varehandel, og det avspeiler den store betydningen turisttrafikken har for kommunen. Primærnæringene hadde i 2015 fem prosent av kommunens arbeidsplasser.

Jordbruket drives i stor grad sammen med skogen. Av jordbruksarealet er 53 prosent åker og hage (2016); det meste nyttes til korndyrking. Husdyrholdet (storfe og sau) er relativt beskjedent, mens hønseholdet i fylkessammenheng er betydelig. Avvirkningen i skogen lå i 2015 på 54 400 m³ tømmer; bare tre kommuner i tidligere Buskerud (Ringerike, Modum og Kongsberg) hadde dette året større avvirkning.

Industrien domineres av gummi-, plast- og mineralsk industri, som i 2014 hadde 42 prosent av kommunens arbeidsplasser i industri, blant annet Hallmaker Plast AS og Rubb AS. Ellers består industrien av verkstedindustri, trevare- og møbelindustri (blant annet Decoratre AS) og tekstilindustri (blant annet ullvareprodusenten Aclima AS), bransjer med henholdsvis 34, 13 og 9 prosent av de sysselsatte i industrien. Det meste av industrien er lokalisert til Krøderen tettsted, der det er kommunalt industriområde.

Turisttrafikken er viktig, særlig vinterturismen i Norefjellsområdet. Her ligger en rekke hoteller, pensjonater og turisthytter. Norefjell er et betydelig sentrum for alpin skisport og er også populært blant de som vil gå fra hytte til hytte; både sommer og vinter. Turisthytta Høgevarde ligger nesten på toppen av fjellområdet og drives av Ringerike Turistforening (del av Den Norske Turistforening).

Av de yrkesaktive i Krødsherad har 38 prosent arbeid utenfor kommunen (2015), hvorav ni prosent i Modum, åtte prosent i Ringerike, fem prosent i Drammens-området utenom Modum og fire prosent i både i Sigdal og Oslo.

Bergensbanen går langs Krøderen i nordøst. Riksvei 7 (Oslo–)Sandvika–Hønefoss–Trengereid (–Bergen) går langs nordre del av Krøderens østbredd, parallelt med Bergensbanen etter at den direkte veistrekningen mellom Sokna og Ørgenvika ble åpnet i 2014. Fra Ørgenvika fører fylkesvei 280 via Hamremoen sørover til tettstedet Krøderen og Vikersund i Modum; denne gir korteste vei til Drammens-området. Det er bro over Krøderen ved Noresund. Det er flere bomveier i Norefjellsområdet, blant annet over til Eggedal, samt fra Ringnes på østsiden av Krøderen nordover til Gulsvik.

Krødsherad hører til Sør-Øst politidistrikt, Buskerud tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Krødsherad kommune svarer til soknet Krødsherad i Eiker prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i Interkommunalt politisk råd for Ringeriksregionen sammen med Modum, Ringerike, Hole og Jevnaker.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Krødsherad til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Den 26 kilometer lange Krøderbanen, som er en museumsbane mellom Vikersund og Krøderen, er fredet. Det er også Krøderen stasjon. Om sommeren drives det turisttrafikk på banen i regi av Norsk Jernbaneklubb.

På Bjørøya i Krøderen ligger Villa Fridheim, en særegen restaurert bygning i dragestil som ble åpnet som eventyrmuseum. Olberg kirke i Noresund er en korskirke i tre bygd i 1859 med glassmalerier av Emanuel Vigeland (1917). Kirken ble bygd på Jørgen Moes initiativ; han var prest i Olberg i årene 1853–1863. Den gamle kirken fra 1300-tallet ble revet året etter innvielsen, og noe av inventaret fra den gamle kirken finnes nå i Olberg kirke. I nærheten av kirken står den gamle eika (fredet i 1914) som inspirerte Jørgen Moe til å skrive diktet «Den gamle mester».

Kommunevåpenet (1981) har et gull andreaskors mot en blå bakgrunn; illustrerer innsjøen Krøderen sett fra Norefjell.

Navnet Krødsherad er etter innsjøen Krøderen, som på norrønt het Kræðir, samme rot som i nynorsk kryl, «pukkel», jamfør betegnelsen krylling om innbyggerne i kommunen. Kryl må utvilsomt ses i sammenheng med sjøens krokete form. Førsteleddet i kommunenavnet er en genitiv av innsjønavnet, sisteleddet herad er vanlig i stedsnavn som betegnelse for ‘bygd, grend’.

• Viken
• Norges geografi

• Krødsherad kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Krødsherad
• Villa Fridheims nettsider
• Norsk Jernbaneklubb: Krøderbanen

• Krødsherad i bilder : historisk fotobok, 1988, Finn boken
• Mørch, Andreas: Krødsherad, 1974–2004, fem bind, Finn boken
• Sæter, Ivar (1914): Krødsherred : jubilæumsskrift 1914. Les boken på Bokhylla.no