Krødsherad

Krødsherad, kommune i Buskerud fylke omkring midtre og søndre deler av Krøderen (132 moh.) og den øverste delen av dens avløp i sør, Snarumselva, samt skog- og fjelltraktene på begge sider, blant annet Norefjell som ligger på vestsiden av Krøderen, lengst nordvest i kommunen.

Kommunen ble opprettet 1901 ved utskilling fra Sigdal og fikk sine nåværende grenser 1964 da et par mindre grender i Soknas dalføre med i alt 42 personer ble overført til Ringerike. Krødsherad grenser i øst til Ringerike, i sørøst til Modum, i sørvest og vest til Sigdal og i nord til Flå.

Berggrunnen i kommunen hører til grunnfjellet. Landskapet reiser seg bratt opp fra Krøderen, særlig i nordvest der berggrunnen består av hard kvartsitt. Til kvartsittområdet hører Norefjell, som i Krødsherad når 1459 moh. (Høgevarde) på grensen til Flå og Sigdal lengst nordvest i kommunen. Bare i dette området når fjellet over skoggrensen, som ligger på rundt 800 moh. Øst for Krøderen når søndre del av fjellryggen Haverstingen (777 moh.) høyest.

En morene demmer opp Krøderen i sørenden; langs Snarumselva er det marine avsetninger. Her og noe mer spredt langs Krøderen finner en det meste av dyrkingsjorden i kommunen.

Bosetningen finner en i betydelig grad langs breddene av Krøderen, særlig i og omkring de to tettstedene i kommunen, Krøderen ved sørenden av sjøen med samme navn og administrasjonssenteret Noresund. Disse tettstedene hadde 2016 henholdsvis 572 og 388 innbyggere. Ellers noe bosetning også i Redalen som fører nordover fra Hamremoen på østsiden av Krøderen, og på Rundskogen på vestsiden, vest for Noresund. Av kommunens befolkning bodde 2016 42 prosent i tettsteder mot 81 prosent for Buskerud som helhet.

Krødsherad hadde nedgang i folketallet fra krigens slutt og frem til slutten av 1960-tallet. Siden var det et par tiår med en viss vekst, men fra omkring 1990 fikk kommunen igjen en viss tilbakegang, men fikk fra rundt 2005 igjen vekst, i tiårsperioden 2007–17 med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot 1,2 prosent i Buskerud som helhet. Etter dagens kommunegrenser hadde Krødsherad omtrent tre prosent større folkemengde i 2017 enn ved krigens slutt.

Viktigste næring i Krødsherad etter sysselsetting er bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning med 25 prosent av kommunens arbeidsplasser, 39 prosent inkludert industri (2015). En annen viktig næring er varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet med 22 prosent. Dette er en høy andel sett på bakgrunn av at kommunen har en relativt beskjeden varehandel og avspeiler den store betydningen turisttrafikken har for kommunen. Primærnæringene hadde i 2015 fem prosent av kommunens arbeidsplasser.

Jordbruket drives i stor grad sammen med skogen. Av jordbruksarealet er 53 prosent åker og hage (2016); det meste nyttes til korndyrking. Husdyrholdet (storfe og sau) er relativt beskjedent, mens hønseholdet i fylkessammenheng er betydelig. Avvirkningen i skogen lå 2015 på 54 400 m³ tømmer; bare tre kommuner i Buskerud (Ringerike, Modum og Kongsberg) hadde dette året større avvirkning.

Industrien domineres av gummi-, plast- og mineralsk industri som i 2014 hadde 42 prosent av kommunens arbeidsplasser i industri, blant annet Hallmaker Plast AS og Rubb AS. Ellers består industrien av verkstedindustri, trevare- og møbelindustri (blant annet Decoratre AS) og tekstilindustri (blant annet ullvareprodusenten Aclima AS), bransjer med henholdsvis 34, 13 og ni prosent av de sysselsatte i industrien. Det meste av industrien er lokalisert til Krøderen tettsted der det er kommunalt industriområde.

Turisttrafikken er viktig, særlig vinterturismen i Norefjellsområdet. Her ligger en rekke hoteller, pensjonater og turisthytter. Norefjell er et betydelig sentrum for alpin skisport.

Av de yrkesaktive i Krødsherad har 38 prosent arbeid utenfor kommunen (2015), hvorav ni prosent i Modum, åtte prosent i Ringerike, fem prosent i Drammen-området utenom Modum og fire prosent i både i Sigdal og Oslo.

Bergensbanen går langs Krøderen i nordøst. Rv. 7 (Oslo–)Sandvika-Hønefoss–Trengereid (–Bergen) går langs nordre del av Krøderens østbredd, parallelt med Bergensbanen etter at den direkte veistrekningen mellom Sokna og Ørgenvika ble åpnet i 2014. Fra Ørgenvika fører Fv. 280 via Hamremoen sørover til tettstedet Krøderen og Vikersund i Modum; denne gir korteste vei til Drammens-området. Bro over Krøderen ved Noresund. Flere bomveier i Norefjellsområdet, blant annet over til Eggedal, samt fra Ringnes på østsiden av Krøderen nordover til Gulsvik.

Krødsherad hører til Sør-Øst politidistrikt, Kongsberg og Eiker tingrett og Borgarting lagmannsrett. Krødsherad kommune svarer til soknet Krødsherad i Eiker prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Buskerud regionråd sammen med Modum og Sigdal.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Krødsherad til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Den 26 km lange Krøderbanen, museumsbane mellom Vikersund og Krøderen er, sammen med Krøderen stasjon, fredet. Det drives turisttrafikk på banen i regi av Norsk Jernbaneklubb om sommeren.

På Bjørøya i Krøderen ligger Villa Fridheim, en særegen restaurert bygning i dragestil åpnet som eventyrmuseum. Olberg kirke i Noresund, korskirke i tre bygd 1859 med glassmalerier av Emanuel Vigeland (1917). Kirken ble bygd på Jørgen Moes initiativ; han var prest i Olberg 1853–63. Den gamle kirken fra 1300-tallet ble revet året etter innvielsen, og noe av inventaret fra den gamle kirken finnes nå i Olberg kirke. I nærheten av kirken står den gamle eika (fredet 1914) som inspirerte Jørgen Moe til å skrive diktet «Den gamle mester».

Kommunevåpenet (1981) har et gull Andreas-kors mot en blå bakgrunn; illustrerer elven Krøderen sett fra Norefjell.

Navnet er etter innsjøen Krøderen, som på norrønt het Kræðir, samme rot som i nynorsk kryl, ‘pukkel’, jf. betegnelsen krylling om innbyggerne i kommunen. Kryl må utvilsomt ses i sammenheng med sjøens krokete form. Førsteleddet i kommunenavnet er en genitiv av innsjønavnet, sisteleddet herad er vanlig i stedsnavn som betegnelse for ‘bygd, grend’.

• Krødsherad kommunes nettsider
• Villa Fridheims nettsider
• Krøderbanen på Norsk Jernbaneklubbs nettsider

• Krødsherad i bilder : historisk fotobok, 1988, Finn boken
• Mørch, Andreas: Krødsherad, 1974–2004, 5 b., Finn boken
• Sæter, Ivar: Krødsherred : jubilæumsskrift 1914, 1914, Les boken på Bokhylla.no