Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Innsjøen Krøderen

Anon. begrenset

Krødsherad, kommune i Buskerud fylke omkring midtre og søndre deler av Krøderen (132 moh.) og den øverste delen av dens avløp i sør, Snarumselva, samt skog- og fjelltraktene på begge sider, blant annet Norefjell.

Kommunen ble opprettet 1901 ved utskilling fra Sigdal og fikk sine nåværende grenser 1964 da et par mindre grender i Soknas dalføre med i alt 42 personer ble overført til Ringerike. Krødsherad grenser i øst til Ringerike, i sørøst til Modum, i sørvest og vest til Sigdal og i nord til Flå.

Berggrunnen i kommunen hører til grunnfjellet. Landskapet reiser seg bratt opp fra Krøderen, særlig i nordvest der berggrunnen består av hard kvartsitt. Til kvartsittområdet hører Norefjell, som i Krødsherad når 1459 moh. (Høgevarde) på grensen til Flå lengst nordvest i kommunen. Bare i dette området når fjellet over skoggrensen som ligger på rundt 800 moh. Øst for Krøderen når søndre del av fjellryggen Haverstingen (777 moh.) høyest.

Morene demmer opp Krøderen i sørenden; langs Snarumselva er det marine avsetninger. Her og noe mer spredt langs Krøderen finner en det meste av dyrkingsjorden i kommunen.

Bosetningen finner en i betydelig grad langs breddene av Krøderen, særlig i og omkring de to tettstedene i kommunen, Krøderen ved sørenden av sjøen med samme navn og administrasjonssenteret Noresund. Disse tettstedene hadde 2013 henholdsvis 548 og 371 innbyggere. Ellers noe bosetning også i Redalen som fører nordover fra Hamremoen på østsiden av Krøderen, og på Rundskogen på vestsiden, vest for Noresund. Av kommunens befolkning bodde 2013 41 prosent i tettsteder mot 81 prosent for Buskerud.

Krødsherad hadde nedgang i folketallet fra krigens slutt og frem til slutten av 1960-tallet. Siden var det et par tiår med en viss vekst, men på 1990-tallet fikk kommunen igjen en viss tilbakegang. I tiårsperioden 2004-14 hadde så Krødsherad vekst, da med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig mot 1,2 prosent i Buskerud. Basert på dagens grenser hadde Krødsherad etter dette omtrent samme folketall i 2014 som ved krigens slutt.

Viktigste næring i Krødsherad etter sysselsetting er bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning med 23 prosent av kommunens arbeidsplasser, 39 prosent inkludert industri (2013). En annen viktig næring er varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet med 22 prosent. Dette er en høy andel sett på bakgrunn av at kommunen har en relativt beskjeden varehandel og avspeiler betydningen av turisttrafikken i kommunen. Primærnæringene hadde i 2013 6 prosent av kommunens arbeidsplasser.

Jordbruket drives i stor grad sammen med skogen. Av jordbruksarealet er 55 prosent åker og hage (2010); det meste nyttes til korndyrking. I kommunen er det en del hønsehold, for øvrig er husdyrholdet relativt beskjedent. Avvirkningen i skogen lå 2012 på 53 500 m3; bare seks kommuner i Buskerud hadde dette året en større avvirkning.

Industrien domineres av gummi-, plast- og mineralsk industri som i 2011 hadde nesten halvparten av kommunens arbeidsplasser i industri, blant annet Hallmaker Plast AS og Rubb AS. Ellers består industrien av verkstedindustri, trevare- og møbelindustri (blant annet Decoratre AS) og tekstilindustri (blant annet ullvareprodusenten Aclima AS). Det meste av industrien er lokalisert til Krøderen tettsted der det også er kommunalt industriområde.

Turisttrafikken er viktig, særlig vinterturismen i Norefjellsområdet. Her ligger en rekke hoteller, pensjonater og turisthytter. Norefjell er et betydelig sentrum for alpin skisport.

Av de yrkesaktive i Krødsherad har 37 prosent arbeid utenfor kommunen (2013), særlig i Drammens-området og Ringerike der henholdsvis 12 og 8 prosent har arbeid, ytterligere 4 prosent har arbeid i nabokommunen Sigdal, samme andel også i Oslo.

Bergensbanen går langs Krøderen i nordøst. Rv. 7 (Oslo-)Sandvika-Hønefoss–Trengereid (-Bergen) går langs nordre del av Krøderens østbredd, parallelt med Bergensbanen etter at den direkte veistrekningen mellom Sokna og Ørgenvika ble åpnet i 2014. Fra Ørgenvika fører Fv. 280 via Hamremoen sørover til tettstedet Krøderen og Vikersund i Modum; denne gir korteste vei til Drammens-området. Bro over Krøderen ved Noresund. Flere bomveier i Norefjellsområdet, blant annet over til Eggedal, samt fra Ringnes på østsiden av Krøderen nordover til Gulsvik.

Krødsherad hører til Sør-Øst politidistrikt, Eiker, Modum og Sigdal tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Buskerud regionråd sammen med Modum og Sigdal.

Krødsherad kommune tilsvarer soknet Krødsherad i Eiker prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Krødsherad til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

For statistiske formål er Krødsherad kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 17 grunnkretser:

  • Ytre Krødsherad: Tangen, Glesne, Skinnes, Råen, Sundvollen, Håkonsrud n, Hamremoen, Rishovd/Redalen
  • Øvre og midtre Krødsherad: Bjøre, Nore, Rundskogen, Norefjell, Snersrud, Green/Bjertnes, Olberg, Ørpen, Enderud

Den 26 km lange jernbanestrekningen mellom Vikersund og Krøderen er, sammen med Krøderen stasjon, fredet. Det drives turisttrafikk på banen i regi av Norsk Jernbaneklubb om sommeren.

På Bjørøya i Krøderen ligger Villa Fridheim, en særegen restaurert bygning i dragestil åpnet som eventyrmuseum. Olberg kirke i Noresund, korskirke i tre bygd 1859 med glassmalerier av Emanuel Vigeland (1917). Kirken ble bygd på Jørgen Moes initiativ; han var prest i Olberg 1853–63. Den gamle kirken fra 1300-tallet ble revet året etter innvielsen, og noe av inventaret fra den gamle kirken finnes nå i Olberg kirke. I nærheten av kirken står den gamle eika (fredet 1914) som inspirerte Jørgen Moe til å skrive diktet «Den gamle mester».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.