Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Tana, Deatnu; kommune i Øst-Finnmark omkring indre del av Tanafjorden (Deanuvuotna) og på nordsiden av elven Deatnu (Tana), som i den sørlige del av kommunen danner grense mot Finland. I 1964 ble den sørvestre del av Polmak kommune slått sammen med Tana til nåværende Deatnu/Tana kommune.

De sørvestre delene av kommunen ligger innenfor Øst-Finnmark grunnfjellsområde og de nordlige delene innenfor sandsteinsområdet fra eokambrium, som preger de ytre deler av Finnmark. I sandsteinsområdet er det gjort et par funn av jernholdig malm, men disse er ikke drivverdige. Landskapet er preget av den brede elven Deatnu, som renner i slakt fall fra Finnmarksvidda, gjennom en vid skogkledd dal og ut i Tanafjorden. Elvedeltaet som er dannet her, er et av de største uberørte deltaområder i Europa. Helt i sørvest hever Gaisene seg, og høyest rager Rástegáisá (1067 moh.), nord for Leavvajohka (Levajok), på grensen mellom Deatnu/Tana og Lebesby kommuner.

Befolkningen er i stor grad er samisk og bor spredt i hele kommunen fra Leavvajohka i sørvest til den nordlige del av kommunen, i den nedre del av elveløpet der Deatnu munner ut i fjorden. Bebyggelsen består av mindre bygdesamfunn og er konsentrert på begge sider av elven. Befolkningen var frem til 1990 stort sett stabil, men har siden gått noe tilbake til 2900 i 2012.

Tettstedet og administrasjonssenteret Deanušaldi, Tana bru, er et viktig veiknutepunkt. Andre viktige tettbebyggelser i kommunen er Ruostafielbmá (Rustefjelbma) 15 km sør for munningen av Deatnu, og Fanasgieddi (Båteng) 25 km sørvest for Deanušaldi. Skiippagurra, på østsiden av Deatnu, 4 km sør for Deanušaldi, har tidligere vært et viktig handelssted.

Kommunens viktigste resurser er jord- og utmarksarealene, som gir grunnlag for landbruksnæringen. Fisket er en forholdsvis viktig kombinasjonsnæring. Det ilandføres mindre kvanta fisk, og utelukkende konsumfisk (torsk, sei og laks). Laksefisket i Deatnu er viktig for lokalbefolkningen, og dette lokker også mange fisketurister til kommunen. I de indre og sørøstre delene er tamreindriften en betydelig næring. I Deanušaldi er det meieri, reinslakteri og et større forretningssenter. I Austertana ligger Elkem Tana kvartsittbrudd.

Reiseliv og turisme spiller en økende rolle i næringslivet. Kommunens største attraksjon er elven Deatnu, Norges viktigste lakselv. På elven kan man ta elvebåtturer langs vassdraget, bortsett fra ved Badje ja Vuollegeavnnis (øvre og nedre Storfossen).

Deanušaldi er et viktig veiknutepunkt der E6 krysser Deatnu. Langs elven fortsetter veier nordover til Berlevåg og Båtsfjord (Rv. 890), og nordover, senere vestover til Lakselv (Rv. 98), samt sørvestover til Kárášjohka Karasjok (E6) og Finland (Rv. 895). Nærmeste flyplass er Vadsø lufthavn, 70 km fra Deanušaldi.

Videregående skole i Bonjákas, NRK-Sameradioens avdelingskontor i Deanušaldi. Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus ble etablert i mars 2011 og er et lokalt forvaltningsorgan for Tanavassdraget.

Tana hører til Finnmark politidistrikt, Indre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med BerlevågBåtsfjordGamvikLebesbyNessebySør-VarangerVadsø og Vardø.

Tana kommune tilsvarer soknet Tana i Indre Finnmark prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tana til Tanen fogderi i Finmarkens amt.

For statistiske formål er Tana kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 15 grunnkretser:

  • Tana: Austertana, Birkestrand/Harrelv, Østre Seida, Vestre Seida/Holmfjell, Boftsa/Rustefjelbma, Bonakas/Langnes, Smalfjorden, Torhop/Vestertana
  • Polmak: Tana-Bru, Skippagurra, Alleknjarg/Polmak, Horma/Vestre Skippagurra, Båteng/Laksjoka, Vestvidda, Sirma/Levajok

Eidet mellom Deatnu og Karlebotnmyrene ved Gollevárri er sperret av det største fangstsystem for villrein i Norge. Anlegget, som omfatter 530 fallgraver, skriver seg sannsynligvis fra middelalderen. Her er rester etter en gammeby, offerplasser og kjøttkjellere. Skiltet kultursti til Gollevárri.

Deanušaldi har musikkskole og kino med teaterscene. Her finner vi også lysløype og skiskytteranlegg, idrettshall, kunstgressbane og rulleskiløype. Deanu Musea (Tana Museum), som ligger i grensebygda Buolbmát, er en frilufts- og bygdemuseum som tar for seg elvesamekultur og samisk byggeskikk. Her ligger også Buolbmát girku (Polmak kirke), som er bygd i 1853. Tana kirke, langkirke i tre, bygd 1964 ligger i Ruostafielbmá. Tana Vinterfestival arrangeres årlig i forbindelse med Finnmarksløpet, som har sjekkpunkt i Tana.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har tre gull båter mot en rød bakgrunn. Motivet henspiller på elvebåtens betydning som tradisjonelt fremkomstmiddel på Deatnu.

Navnet kommer av elven Deatnu, som betyr "den store elva". Deatnu er nominativsformen av navnet. Formen Deanu er genitivsformen (Tanas) som brukes bl.a. i sammenstillingen Deanu gielda (Tanas kommune).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.