Tana

Faktaboks

Uttale
Tana [t'a:na]
Deatnu [dˈeatnu]
Etymologi

nordsamisk deatnu 'stor elv', etter elva Tana

Også kjent som

Deatnu (nordsamisk), Taana (kvensk), Teno (finsk)

Landareal
4 051 km²
Innbyggertall
2 922
Administrasjonssenter
Tana bru

Kommunevåpen

Plassering

av . Begrenset gjenbruk

Deatnu Tana med Deatnu (Tanaelva), Norges tredje lengste elv, og Tana bru, en 195 m lang hengebro. Til venstre kommunesenteret Deanu šaldi (Tana bru). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Deatnu av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Tana, Deatnu, er en kommune i Øst-Finnmark omkring indre del av Tanafjorden (Deanuvuotna) og på nordsiden av Tanaelva (Deatnu). Tanaelven danner grense mot Finland i sør. I 1964 ble den sørvestre del av Polmak kommune slått sammen med Tana til nåværende Deatnu/Tana kommune.

Natur

De sørvestre delene av kommunen ligger innenfor Øst-Finnmark grunnfjellsområde og de nordlige delene innenfor sandsteinsområdet fra eokambrium, som preger de ytre deler av Finnmark. I sandsteinsområdet er det gjort et par funn av jernholdig malm, men disse er ikke drivverdige.

Landskapet er preget av den brede elva Tana, som renner i slakt fall fra Finnmarksvidda, gjennom en vid skogkledd dal og ut i Tanafjorden. Elvedeltaet som er dannet her, er et av de største uberørte deltaområder i Europa. Helt i sørvest hever Gaisene seg, og høyest rager Rástegáisá (1067 meter over havet), nord for Leavvajohka (Levajok), på grensen mellom Tana og Lebesby kommuner.

Bosetning

Befolkningen er i stor grad er samisk og bor spredt i hele kommunen fra Leavvajohka i sørvest til den nordlige del av kommunen, i den nedre del av elveløpet der Tanaelva munner ut i fjorden. Bebyggelsen består av mindre bygdesamfunn og er konsentrert på begge sider av elven. Befolkningen var frem til 1990 stort sett stabil, men har siden gått noe tilbake til 2900 i 2012.

Tettstedet og administrasjonssenteret Deanušaldi, Tana bru, er et viktig veiknutepunkt. Andre viktige tettbebyggelser i kommunen er Ruostafielbmá (Rustefjelbma) 15 kilometer sør for munningen av Tanaelva, og Fanasgieddi (Båteng) 25 kilometer sørvest for Deanušaldi. Skiippagurra, på østsiden av Tanaelva og fire kilometer sør for Deanušaldi, har tidligere vært et viktig handelssted.

Næringsliv

Kommunens viktigste resurser er jord- og utmarksarealene, som gir grunnlag for landbruksnæringen. Fisket er en forholdsvis viktig kombinasjonsnæring. Det ilandføres mindre kvanta fisk, og utelukkende konsumfisk (torsk, sei og laks). Laksefisket i Tanaelva er viktig for lokalbefolkningen, og dette lokker også mange fisketurister til kommunen. I de indre og sørøstre delene er tamreindriften en betydelig næring. I Deanušaldi er det meieri, reinslakteri og et større forretningssenter. I Austertana ligger Elkem Tana kvartsittbrudd.

Reiseliv og turisme spiller en økende rolle i næringslivet. Kommunens største attraksjon er elva Tana, Norges viktigste lakselv. På elven kan man ta elvebåtturer langs vassdraget, bortsett fra ved Badje ja Vuollegeavnnis (øvre og nedre Storfossen).

Samferdsel

Deanušaldi er et viktig veiknutepunkt der E6 krysser Tanaelva. Langs elven fortsetter riksvei 890 nordover til Berlevåg og Båtsfjord. Riksvei 98 går nordover, senere vestover til Lakselv. E6 går sørvestover til Kárášjohka Karasjok og Finland på riksvei 895. Nærmeste flyplass er Vadsø lufthavn, som ligger 70 kilometer fra Deanušaldi.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Videregående skole i Bonjákas, NRK-Sameradioens avdelingskontor i Deanušaldi. Tanavassdragets fiskeforvaltning - Deanučázádaga guolástanhálddahus ble etablert i mars 2011 og er et lokalt forvaltningsorgan for Tanavassdraget.

Tana hører til Finnmark politidistrikt, Indre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Vadsø og Vardø.

Tana kommune tilsvarer soknet Tana i Indre Finnmark prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tana til Tanen fogderi i Finmarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Tana

For statistiske formål er Tana kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 15 grunnkretser:

  • Tana: Austertana, Birkestrand/Harrelv, Østre Seida, Vestre Seida/Holmfjell, Boftsa/Rustefjelbma, Bonakas/Langnes, Smalfjorden, Torhop/Vestertana
  • Polmak: Tana-Bru, Skippagurra, Alleknjarg/Polmak, Horma/Vestre Skippagurra, Båteng/Laksjoka, Vestvidda, Sirma/Levajok

Historikk og kultur

Eidet mellom Tanaelva og Karlebotnmyrene ved Gollevárri er sperret av det største fangstsystem for villrein i Norge. Anlegget, som omfatter 530 fallgraver, skriver seg sannsynligvis fra middelalderen. Her er rester etter en gammeby, offerplasser og kjøttkjellere. Skiltet kultursti til Gollevárri.

Tettstedet Tana bru (Deanušaldi) har musikkskole og kino med teaterscene. Her finner vi også lysløype og skiskytteranlegg, idrettshall, kunstgressbane og rulleskiløype. Deanu Musea (Tana Museum), som ligger i grensebygda Buolbmát, er en frilufts- og bygdemuseum som tar for seg elvesamekultur og samisk byggeskikk. Her ligger også Buolbmát girku (Polmak kirke), som er bygd i 1853. Tana kirke, langkirke i tre, bygd i 1964, ligger i Ruostafielbmá.

Tana Vinterfestival arrangeres årlig i forbindelse med Finnmarksløpet, som har sjekkpunkt i Tana. Andre etappe av Arctic Race of Norway 2018 gikk fra Tana til Kjøllefjord.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1984) har tre gull båter mot en rød bakgrunn. Motivet henspiller på elvebåtens betydning som tradisjonelt fremkomstmiddel på Tanaelva.

Navn

Navnet kommer av elven Deatnu (Tanaelva), som betyr «den store elva». Deatnu er nominativsformen av navnet. Formen Deanu er genitivsformen (Tanas) som brukes blant annet i sammenstillingen Deanu gielda (Tanas kommune).

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg