Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Eigersund, kommune i Dalane, Rogaland, omfatter kyststrekningen fra Mong nær grensen mot Sokndal i sørøst til Hellvik nær grensen til Hå i nordvest, likeledes dal- og heistrøkene innenfor helt til fylkesgrensen mot Vest-Agder i nordøst. Kommunen omfatter områdene omkring nederste del av Bjerkreimsvassdraget, hele Hellelandsvassdraget med Gyadalen til fylkesgrensen, samt Grødemselva helt i sørøst.

Da det kommunale selvstyret ble innført 1837, ble Egersund Prestegjelds Landdistrikt opprettet som herredskommune mens Egersund ble opprettet som bykommune. Fra herredskommunen ble Ogna utskilt allerede 1839. Fram til 1950 hadde kommunen bare et par mindre justeringer av grensen mot Egersund by og Sokndal. Nåværende grenser fikk kommunen 1965 ved en sammenslåing av Eigersund,  bykommunen Egersund, Helleland, samt Gyadalen og Grøsfjell av den tidligere kommunen Heskestad. Den nye kommunen, som fikk bystatus, fikk navnet Eigersund mens kommunesenteret beholdt sitt gamle navn, Egersund.

Eigersund kommune grenser etter dette mot i nordvest, Bjerkreim i nord, Sirdal i Vest-Agder og Lund i nordøst og Sokndali sørøst.

Berggrunnen i hele Eigersund kommune er av prekambrisk alder (grunnfjell), dvs. eldre enn ca 550 mill. år. Fra kysten og et par mil inn i landet består berggrunnen hovedsaklig av anortositt, en basisk dyp-bergart som ved forvitring gir et meget skrint jordsmonn. Lenger inne i landet dominerer ulike gneiser. Landskapet er her frodigere med en del skog i dalene (se Dalane).

Landskapet i hele kommunen er uoversiktlig og skiftende med et utall av elver og sjøer mellom de mange, til dels svært bratte, ofte nakne, koller og småfjell. I nordøst finnes høyder på 650–850 moh., med en enkelt topp over 900 moh. (Store Skykula 906 moh.) på grensen til Bjerkreim nord for Gyadalen. I sørvest er toppene jevnt over 250–350 moh.

Kysten er værhard og lite innskåret. Den er udekket når man ser bort fra Eigerøya og noen småøyer ved denne. Innenfor Eigerøya ligger tettstedet Egersund ved den eneste gode, naturlige havnen mellom Flekkefjord og Stavanger.

Befolkningen er i særlig grad konsentrert til områdene i og omkring tettstedet og administrasjonssenteret Egersund (11 477 innbyggere 2016). Tett bosetning ellers er det i kommunens andre tettsted, Hellvik i nordvest (761 innbyggere 2016), i tettbebyggelsen ved Helleland nordøst for Egersund, på innersiden av Eigerøya og stedvis langs kysten sør for Egersund. Det er svært tynn bosetning i Gyadalen nordøst i kommunen. I 2016 bodde i alt 82 prosent av Eigersunds befolkning i tettsteder; tilsvarende for fylket som helhet var 88 prosent.

Kommunens folketall har vist kontinuerlig vekst siden siste krig; i tiårsperioden 2007-17 økte det med gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig mot 1,6 prosent for hele Rogaland.

Av de sysselsatte med arbeidsted i Eigersund arbeidet noe under tre prosent i primærnæringene. Til tross for denne lave andelen spiller landbruk og fiske en viktig rolle i kommunens næringsliv. Rundt 12 prosent av kommunens areal er dyrket mark; det aller meste av dette er eng og innmarksbeiter. Det holdes et betydelig antall sauer som i stor utstrekning nytter hei- og fjellbeitene både i kommunen og over grensen til Vest-Agder. Det drives også en del melkeproduksjonen.

Kommunen har omlag 87 km² skog, dvs. vel 20 prosent av totalarealet. Naturskogen består av løvskog som i hovedsak nyttes til ved. Det er plantet rundt 15 km² barskog i kommunen.

Egersund er blant landets viktigste fiskerihavner når det gjelder ilandført kvantum fisk. I 2015 ble det ilandført en fangst til en førstehåndsverdi på 998 mill. kr, for en stor del av fiskere fra andre kommuner. Den hjemmehørende flåten i kommunen brakte til sammenligning i land en fangst på til en førstehåndsverdi på bare 71 mill. kr dette året.

Av Eigersunds arbeidsplasser finner en 19 prosent i industri, 31 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Industrien har hovedvekt på verkstedindustri, først og fremst bygging av skip og boreplattformer, næringsmiddelindustri, særlig fiskeforedling, og trelast- og trevareindustri. Disse tre industribransjene hadde i 2015 henholdsvis 53, 25 og 10 prosent av industriens arbeidsplasser i kommunen. Industrien er for en stor del lokalisert til Egersund og Eigerøya. Ved tettstedet Hellvik i nordvest finnes betydelige steinbrudd med hvit labradoritt og med stor eksport. Det er planlagt ny næringspark for kommunen ved E 39 på Eigestad, rundt 10 km nord for Egersund, nær grensen til Bjerkreim.

Grødemselva er fullt utbygd, Hellelandselva er delvis utbygd, mens Bjerkreimsvassdraget bare er utbygd med et mikrokraftverk innen kommunens grenser. Eigersund er relativt liten som kraftkommune, med i alt fem kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 21,9 MW og en midlere årsproduksjon på 100 gigawattimer (GWh) per 2016.

Egersund er det naturlige sentrum for kommunene i Dalane. Handels- og turistnæringen er i vekst. Et større kjøpesenter er anlagt på det gamle fabrikkområdet til Egersund Fayancefabrikk (Amfi Eikunda).

I tettstedet kommer Dalane Tidende ut 3 ganger ukentlig.

Av kommunens bosatte yrkestakere hadde i 2016 26 prosent arbeid utenfor kommunen, 15 prosent i kommunene på Jæren i alt, seks prosent i Stavanger alene. Egersund har for øvrig noe innpendling fra de fire nabokommunene Sokndal, Lund, Bjerkreim og Hå; av de ansatte ved arbeidsplassene i Eigersund i 2016 var 11 prosent bosatte i disse kommunen.

Egersund er et viktig trafikknutepunkt. Rundt 10 km nordvest for tettstedssenteret går E 39 (Kristiansand–Trondheim, kyststamveien på Vestlandet) gjennom kommunen. Fra denne går Rv./Fv. 42 østover til Arendal og sørvestover til Egersund sentrum. Gjennom sentrum fører Fv. 44 som i vestentlig grad følger kysten på strekningen Stavanger–Flekkefjord. Fra denne fører Fv. 502 til Eigerøya.

Sørlandsbanen går gjennom kommunen; Egersund stasjon ligger like nord for bysenteret. Strekningen Egersund-Stavanger, som opprinnelig var smalsporet, ble åpnet i 1878 som første jernbanestrekning på Vestlandet. Hyppige lokaltog på strekningen Egersund–Stavanger. Egersund har anløp av kystruteskip. Den tidligere fergeforbindelse til Danmark (Hanstholm), ble i 2008 flyttet til Stavanger.

Dalane DMS og DPS, tidligere Eigersund sjukehus, er avdelinger under Stavanger Universitetssykehus. Dalane videregående skole har flere studieretninger.

Eigersund hører til Sør-Vest politidistrikt, Dalane tingrett  og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Regionråd Dalane sammen med BjerkreimLund og Sokndal.

Eigersund kommune tilsvarer de tre soknene Egersund, Eigerøy og Helleland i Dalane prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Eigersund til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.

For statistiske formål er Eigersund kommune (per 2016) inndelt i seks delområder med til sammen 37 grunnkretser:

  • Eigerøy: Hovland, Sæstad, Leidland, Skadberg, Seglem
  • Hellvik: Hellvik vest, Hellvik øst, Hegrestad, Fotland
  • Eie: Hafsøy vest, Hafsøy øst, Eie, Lagård, Egrefjellet, Bakkebø/Slettebø
  • Egersund: Husabø, Egersund vest, Egersund sentrum, Årstad, Rundevoll, Rundevoll vest, Lygre, Hestnes, Årstaddalen øst
  • Mong: Skåra, Hadland, Stapnes, Heien, Slettebø
  • Helleland: Møgedal, Lomeland, Svalestad, Brualand, Årrestad, Rødland, Grøsfjell, Gyadalen

Dalane Folkemuseum (regionmuseum) har bygninger og anlegg flere steder i Dalane. Hovedanlegget er på Slettebø ved Egersund. I Egersund ligger også Egersund Fayancemuseum, som er en avdeling av Dalane Folkemuseum. Avdelingen ligger på det gamle fabrikkområdet til Egersund Fayancefabrikk, som var i drift 1847-1979, og var en av de ledende produsenter av steintøy og beslektede produkter i Norge.

Lindøy batteri, som ligger på Eigerøya like sørvest for tettstedet, ble anlagt under Christian 4, bemannet under napoleonskrigene; anlegget er delvis restaurert. Egersund havn er flere ganger nevnt i sagaene, blant annet i Olav den helliges saga. Egersund kirke, korskirke i tre, bygd 1623–34, fikk sin nåværende form i 1785–88.

Det er spor etter bosetning innen dagens kommungrenser helt fra isavsmeltningen for 10 000 år siden, og bygdeborger, hustufter og gravhauger, likeledes runeinnskrifter, vitner om atskillig bosetning i folkevandringstiden. Gravstein fra 1000-tallet viser at det har vært kirke her i tidlig kristen tid. Egersund har vært utsatt for flere alvorlige brannkatastrofer; særlig merkes brannen i 1843 da 2/3 av byens bebyggelse brant ned.

Kommunevåpenet (godkjent 1972) har et opprett gull eikeblad mot en grønn bakgrunn, og symboliserer eikas utbredelse i kommunen, grunnlaget for kommunens navn.

Navnet kommer fra norrønt Eikundarsund, egentlig navn på sundet mellom fastlandet og Eigerøya (Eikund), 'øya som har mye eik'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.