Eigersund

Faktaboks

Landareal
387 km²
Innbyggertall
14 860 (2022)
Administrasjonssenter
Egersund
Fylke
Rogaland
Innbyggernavn
eigersunder, eigersundar, egersunder, egersundar
Målform
bokmål
Kommunenummer
1101
Høyeste fjell
Store Skykula (906 moh.)

Kommunevåpen

Jordbrukslandskap på Eigerøya. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.
Kart
/Store norske leksikon ※.
Monumentet Losen i Egersund havn viser sjøfartens betydning for kommunen
Monumentet Losen

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Eigersund er en kommune i Dalane i Rogaland som omfatter kyststrekningen fra Mong nær grensen mot Sokndal i sørøst til Hellvik nær grensen til i nordvest, dessuten dal- og heistrøkene innenfor helt til fylkesgrensen mot Agder i nordøst.

Kommunen omfatter områdene omkring nederste del av Bjerkreimsvassdraget, hele Hellelandsvassdraget med Gyadalen til fylkesgrensen, samt Grødemselva helt i sørøst.

Da det kommunale selvstyret ble innført i 1837, ble Egersund Prestegjelds Landdistrikt opprettet som herredskommune, mens Egersund ble opprettet som bykommune. Fra herredskommunen ble Ogna utskilt allerede i 1839. Fram til 1950 hadde kommunen bare et par mindre justeringer av grensen mot Egersund by og Sokndal.

Nåværende grenser fikk kommunen i 1965 ved en sammenslåing av Eigersund, bykommunen Egersund, Helleland, samt Gyadalen og Grøsfjell av den tidligere kommunen Heskestad. Den nye kommunen, som fikk bystatus, fikk navnet Eigersund, mens kommunesenteret beholdt sitt gamle navn Egersund.

Eigersund kommune grenser etter dette mot i nordvest, Bjerkreim i nord, Sirdal i Agder og Lund i nordøst og Sokndal i sørøst.

Natur

Berggrunnen i hele Eigersund kommune er av prekambrisk alder (grunnfjell), det vil si eldre enn cirka 550 millioner år. Fra kysten og et par mil inn i landet består berggrunnen hovedsakelig av anortositt, en basisk dypbergart som ved forvitring gir et svært skrint jordsmonn. Lenger inne i landet dominerer ulike gneiser. Landskapet er her frodigere med en del skog i dalene (se Dalane).

Landskapet i hele kommunen er uoversiktlig og skiftende med et utall av elver og sjøer mellom de mange, til dels svært bratte, ofte nakne, kollene og småfjellene. I nordøst finnes høyder på 650–850 meter over havet, med én enkelt topp over 900 meter over havet (Store Skykula 906 meter over havet) på grensen til Bjerkreim nord for Gyadalen. I sørvest er toppene stort sett 250–350 meter over havet.

Kysten er værhard og lite innskåret. Den er udekket når man ser bort fra Eigerøya og noen småøyer ved denne. Innenfor Eigerøya ligger tettstedet Egersund ved den eneste gode, naturlige havnen mellom Flekkefjord og Stavanger.

Kommunen har syv naturvernområder:

  • Eptavatnet naturreservat, våtmarksvern, 1 111,0 dekar, vernet i 1996
  • Fotlandsvatnet annen fredning, overvintringsområde for sjøfugl, 1 411,5 daa. Vernet 1996
  • Helland annen fredning, naturminne, 0.3 daa. Vernet 1936.
  • St. Olavsormen annen fredning, esker, 26,0 daa. Vernet 1972.
  • Svåholmane naturreservat, sjøfuglvern, 138,5 daa. Vernet 1982.
  • Tedneholmen naturreservat, sjøfuglvern, 26,6 daa. Vernet 1982.
  • .Tingelsæte naturreservat, sjøfuglvern, 83,5 daa. Vernet 1982.

Klima

Kaldeste måned er februar, med normal på 2,2 °C, og varmeste måned er august, med normal på 15,4 °C. Data for nedbørnormalen mangler. Målingene gjøres ved Eigerøya målestasjon ved Obrestad fyr.

Befolkning og bosetning

Befolkningen er i særlig grad konsentrert til områdene i og omkring tettstedet og administrasjonssenteret Egersund (11 484 innbyggere i 2020). Tett bosetning er det ellers i kommunens andre tettsted, Hellvik i nordvest (842 innbyggere 2020), i tettbebyggelsen ved Helleland nordøst for Egersund, på innersiden av Eigerøya og stedvis langs kysten sør for Egersund. Det er svært tynn bosetning i Gyadalen nordøst i kommunen. I 2020 bodde i alt 83 prosent av Eigersunds befolkning i tettsteder; tilsvarende for fylket som helhet var 88 prosent.

Kommunens folketall har vist kontinuerlig vekst siden andre verdenskrig; i tiårsperioden 2007–2017 økte det med gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig, mot 1,6 prosent for hele Rogaland.

Næringsliv

Av de sysselsatte med arbeidssted i Eigersund arbeidet noe under tre prosent i primærnæringene. Til tross for denne lave andelen spiller landbruk og fiske en viktig rolle i kommunens næringsliv. Rundt tolv prosent av kommunens areal er dyrket mark; det aller meste av dette er eng og innmarksbeiter. Det holdes et betydelig antall sauer, som i stor utstrekning nytter hei- og fjellbeitene både i kommunen og over grensen til Agder. Det drives også en del melkeproduksjonen.

Kommunen har om lag 87 kvadratkilometer skog, det vil si om lag 20 prosent av totalarealet. Naturskogen består av løvskog som i hovedsak nyttes til ved. Det er plantet rundt 15 kvadratkilometer barskog i kommunen.

Egersund er blant landets viktigste fiskerihavner når det gjelder ilandført kvantum fisk. I 2015 ble det ilandført fangst til en førstehåndsverdi på 998 millioner kroner, for en stor del av fiskere fra andre kommuner. Den hjemmehørende flåten i kommunen brakte til sammenligning i land fangst til en førstehåndsverdi på bare 71 millioner kroner dette året.

Av Eigersunds arbeidsplasser finner en 19 prosent i industri, 31 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Industrien har hovedvekt på verkstedindustri, først og fremst bygging av skip og boreplattformer, næringsmiddelindustri, særlig fiskeforedling, og trelast- og trevareindustri. Disse tre industribransjene hadde i 2015 henholdsvis 53, 25 og 10 prosent av industriens arbeidsplasser i kommunen. Industrien er for en stor del lokalisert til Egersund og Eigerøya. Ved tettstedet Hellvik i nordvest finnes betydelige steinbrudd med hvit labradoritt og med stor eksport. Det er planlagt ny næringspark for kommunen ved E39 på Eigestad, rundt ti kilometer nord for Egersund, nær grensen til Bjerkreim.

Grødemselva er fullt utbygd, Hellelandselva er delvis utbygd, mens Bjerkreimsvassdraget bare er utbygd med et mikrokraftverk innen kommunens grenser. Eigersund er relativt liten som kraftkommune, med i alt fem kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 21,9 MW og en midlere årsproduksjon på 100 gigawattimer (GWh) per 2016.

Egersund er det naturlige sentrum for kommunene i Dalane. Handels- og turistnæringen er i vekst. Et større kjøpesenter ble i 2008 åpnet på det gamle fabrikkområdet til Egersunds Fayancefabrik (Amfi Eikunda).

I tettstedet kommer Dalane Tidende ut tre ganger ukentlig.

Av kommunens bosatte yrkestakere har 26 prosent arbeid utenfor kommunen, 15 prosent i kommunene på Jæren og seks prosent i Stavanger (2016). Egersund har for øvrig noe innpendling fra de fire nabokommunene Sokndal, Lund, Bjerkreim og Hå; av de ansatte ved arbeidsplassene i Eigersund i 2016 var elleve prosent bosatt i disse kommunene.

Samferdsel

Egersund er et viktig trafikknutepunkt. Rundt ti kilometer nordvest for tettstedssenteret går E39 (Kristiansand–Trondheim, kyststamveien på Vestlandet) gjennom kommunen. Fra denne går fylkesvei 42 østover til Arendal og riksvei 426 sørvestover til Egersund sentrum. Gjennom sentrum fører fylkesvei 44, som i vesentlig grad følger kysten på strekningen StavangerFlekkefjord. Fra denne fører fylkesvei 4286 og riksvei 428 til Eigerøya.

Sørlandsbanen går gjennom kommunen; Egersund stasjon ligger like nord for bysenteret. Strekningen Egersund–Stavanger, som opprinnelig var smalsporet, ble åpnet i 1878 som første jernbanestrekning på Vestlandet. Det er hyppige lokaltog på strekningen Egersund–Stavanger. Egersund har anløp av kystruteskip. Den tidligere fergeforbindelse til Danmark (Hanstholm), ble i 2008 flyttet til Stavanger.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Dalane DMS og DPS, tidligere Eigersund sjukehus, er avdelinger under Stavanger Universitetssykehus. Dalane videregående skole har flere studieretninger.

Eigersund hører til Sør-Vest politidistrikt, Sør-Rogaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Regionråd Dalane sammen med Bjerkreim, Lund og Sokndal.

Eigersund kommune tilsvarer de tre soknene Egersund, Eigerøy og Helleland i Dalane prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Eigersund til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.

Delområder og grunnkretser i Eigersund

Fra Egersund
Av /Riksantikvaren.
Lisens: CC BY SA 4.0

For statistiske formål er Eigersund kommune (per 2016) inndelt i seks delområder med til sammen 37 grunnkretser:

  • Eigerøy: Hovland, Sæstad, Leidland, Skadberg, Seglem
  • Hellvik: Hellvik vest, Hellvik øst, Hegrestad, Fotland
  • Eie: Hafsøy vest, Hafsøy øst, Eie, Lagård, Egrefjellet, Bakkebø/Slettebø
  • Egersund: Husabø, Egersund vest, Egersund sentrum, Årstad, Rundevoll, Rundevoll vest, Lygre, Hestnes, Årstaddalen øst
  • Mong: Skåra, Hadland, Stapnes, Heien, Slettebø
  • Helleland: Møgedal, Lomeland, Svalestad, Brualand, Årrestad, Rødland, Grøsfjell, Gyadalen

Historikk og kultur

Dalane Folkemuseum (regionmuseum) har bygninger og anlegg flere steder i Dalane. Hovedanlegget er på Slettebø ved Egersund. I Egersund ligger også Egersund Fayancemuseum, som er en avdeling av Dalane Folkemuseum. Avdelingen ligger på det gamle fabrikkområdet til Egersunds Fayancefabrik, som var i drift i årene 1847–1979, og som var en av de ledende produsenter av steintøy og beslektede produkter i Norge.

Lindøy batteri, som ligger på Eigerøya like sørvest for tettstedet, ble anlagt under Christian 4, bemannet under napoleonskrigene. Anlegget er delvis restaurert. Egersund havn er flere ganger nevnt i sagaene, blant annet i Olav den helliges saga. Egersund kirke, en korskirke i tre, bygd i årene 1623–1634, fikk sin nåværende form i perioden 1785–1788.

Kommunen har to fyrstasjoner som nå er åpnet for allmennheten som besøksfyr, Eigerøy og Vibberodden.

Deler av den gamle smalsporede Jærbanen er bevart som turvei like utenfor Egersund sentrum.

En viktig turistattraksjon i Eigersund er «Trollpikken», en fallosformet steinformasjon beliggende mellom Kjervall og Veshovda.

Det er spor etter bosetning innen dagens kommunegrenser helt fra isavsmeltingen for 10 000 år siden, og bygdeborger, hustufter og gravhauger, likeledes runeinnskrifter, vitner om atskillig bosetning i folkevandringstiden. Gravstein fra 1000-tallet viser at det har vært kirke her i tidlig kristen tid. Egersund har vært utsatt for flere alvorlige brannkatastrofer; særlig kjent er brannen i 1843, da 2/3 av byens bebyggelse brant ned.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1972) har et opprett gull eikeblad mot en grønn bakgrunn, og symboliserer eikas utbredelse i kommunen, grunnlaget for kommunens navn.

Navnet kommer fra norrønt Eikundarsund, egentlig navn på sundet mellom fastlandet og Eigerøya (Eikund), ‘øya som har mye eik’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Birkeland, Sigmund og Sørdal, Abram Kjell: Mellom Varberg og Kontrari : politikk, arbeid og fritid i Egersund 1890–1940, 1995, 208 sider, isbn 82-993703-0-2
  • Grude, Egil Harald og Hamre, Harald: Egersund byhistorie, 1996, to bind, Finn boken
  • Salveson, Aamund: Jubileums- og bygdebok for Eigersund herad, 1937

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg