Oppdal

Faktaboks

Landareal
2 274 km²
Innbyggertall
6 970
Administrasjonssenter
Oppdal

Kommunevåpen

Plassering

av . Begrenset gjenbruk

Oppdal. Gjevilvatnet sett fra Gjevilvasshytta. Fjellet Okla i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Oppdal av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Oppdal er en kommune i Trøndelag. Den ligger helt sør i fylket og grenser i vest mot Møre og Romsdal, i sør mot Oppland og i sørøst mot Hedmark.

Oppdal er ei fjellbygd, med mange turområder, hytter og alpinbakker.

Natur

Sissihøa 1621 moh, med Oppdalsbygda i bakgrunnen. av . Gjengitt med tillatelse

Berggrunnen i kommunen er preget av den kaledonske foldekjeden og ligger i grenseområdet mellom Trondheimsfeltets fyllitter og grunnfjellets gneiser og glimmerskifere i vest. Bergartene er sterkt omdannet, og det er trengt inn magmatiske bergarter. Fyllitten dekker hoveddalføret og de østlige deler, mens det i vest er mest sparagmitter og gneiser.

Oppdal er en fjellbygd, med 94 % av arealet høyere enn 600 moh. og en rekke fjelltopper på 1500–1900 moh. både i nord, sørøst og sørvest. Høyeste punkt i kommunen – og i fylket – er Storskrymten (1985 moh.) i sørvest på fylkesgrensen til Oppland og Møre og Romsdal.

Gjennom Oppdal renner Driva, og det meste av kommunen ligger innenfor Drivas nedbørfelt. Den kommer fra Dovrefjell, renner nordover gjennom den trange, dype Drivdalen, dalen vider seg ut og blir åpen gjennom hovedbygda, hvor elven snur vestover og renner ned i den trange Sunndalen. Nordøstover fra hovedbygda går en vid, åpen dal over til Orkladalføret.

Sør i kommunen ligger Dovrefjell–Sunndalsfjella nasjonalpark på begge sider av Drivdalen; det meste av nasjonalparken ligger vest for Drivdalen/E6. Området mellom de to nasjonalparkdelene er sikret som landskapsvernområde (Hjerkinn landskapsvernområde, Kongsvoll landskapsvernområde og Drivstua landskapsvernområde). Ved Kongsvoll stasjon ligger botanikeren Thekla Resvolls fjellhage med planter fra Knutshø. Nordvest for kommunesenteret ligger fjellområdet Trollheimen, med flere turistforeningshytter.

Bosetning

Oppdal hadde 6975 innbyggere i 2019.
Folketallet i Oppdal 1951–2019. Tall fra SSB. Gjengitt med tillatelse
Øst i Oppdal kommune, mellom tettstedet Oppdal og fjellet Knutshø, ligger Store Orkelsjøen, som er utspring for elva Orkla. Ved sjøen ligger også DNT-hytta Orkelsjøhytta, innviet i 1927.
Orkelsjøen av . Gjengitt med tillatelse

Sentralt i hovedbygda ligger tettstedet og administrasjonssenteret Oppdal. Sørover i den flate del av Drivdalen, på dalhyllene vestover og i dalen nordøstover, er bosetningen relativt tett.

Folketallet har økt markant i hele etterkrigstida, fra 5344 innbyggere i 1951 til 6975 i 2019. I tiårsperioden 2009–2019 hadde kommunen en økning i folketallet på 5,2 prosent.

Innvandrere utgjør 10 prosent av befolkningen (2019). De største innvandrergruppene kommer fra Polen, Eritrea, Litauen, Latvia og Sverige.

Næringsliv

Oppdal er en god jordbruksbygd, og jordbruk er en viktig del av næringsgrunnlaget. Storparten av gårdene ligger på 560–600 moh. og driften er vesentlig husdyrhold og melkeproduksjon. Cirka 97 prosent av jordbruksarealet brukes til gressproduksjon og beite, mens korndyrkingen er ubetydelig. Oppdal er Norges største sauekommune, med cirka 45.000 sauer på sommerbeite.

En vesentlig del av industrien har sitt utspring i naturgrunnlaget, med næringsmiddelindustri, trevareindustri, møbelindustri og produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter, blant annet steinbearbeiding. Oppdal har også noe verkstedindustri. Bryting av skifer er en viktig næring, og dagbruddene i Drivdalen sør for sentrum er med på å gi oppdalslandskapet dets karakter,

Med 3769 fritidsboliger (2019) er Oppdal den 13. største hyttekommunen i Norge. Hytteturismen har ringvirkninger både i handels-, service- og byggenæringer.

Avisen Opdalingen kommer ut to ganger ukentlig; avisen OPP kommer ut én gang i uken.

Samferdsel

Dovrebanen og E 6 går ned gjennom Drivdalen til hovedbygda og videre nordover til Trondheim. Fra Oppdal sentrum går Rv. 70 langs nedre del av Drivdalen til Sunndalsøra og Kristiansund. Privat flyplass uten rutemessig trafikk.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Oppdal hører til Trøndelag politidistrikt, Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Oppdal er del av Oppdal næringsregion sammen med Midtre Gauldal og Rennebu.

Oppdal kommune tilsvarer de tre soknene Fagerhaug, Lønset og Oppdal i Gauldal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke. Det er fire kirker i kommunen; en i hvert sogn og pilegrimskapellet St Mikaels kapell på østsiden av Drivdalen.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Oppdal til Orkedalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Oppdal

For statistiske formål er Oppdal kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 28 grunnkretser:

  • Olbu/Vognill: Nerhoel, Klevgården, Storlidalen, Torve, Skardalen, Vognill, Grøten-Skarsem, Vang, Gjørdøldalen
  • Oppdal nord/Fagerhaug: Haugen, Auneveien vest, Bjørndalen, Sentrum/Bjørkgrenda, Øvre Høgmov øst, Togvollen, Stølen, Fagerhaug, Langvella
  • Oppdal syd/Drivdalen:Brennan/Almannberget, Soløyveien vest, Brennhaug, Østre Vollan, Vestre Vollan, Bøasæter, Rise, Engan, Orkelsjøen, Åmotsdalen

Historikk og kultur

Oppdal er et betydelig turiststed, spesielt kjent som vintersportssted, med landets største alpinanlegg. Fra toppen drives hanggliding. I Drivdalen ligger de kjente fjellstuene Drivstua og Kongsvold, og særlig i nord og vest ligger turisthytter, blant annet den fredede Gjevilvasshytta med en samling gamle bygninger.

Mellom Kongsvoll og Drivstua går den gamle ferdselsveien Vårstigen.

Oppdal kirke er fra 1651, og sør for kirken ligger gravfeltet på Vang med ca. 750 gravhauger. En mengde oldfunn fra 600–1000 e.Kr. Oppdalsmuseet i Oppdal sentrum er et friluftsmuseum med bl.a. gårdstun og skiutstilling. Driva steinsenter i Drivdalen med utstilling av mer enn 100 forskjellige mineraler.

Forfatteren Inge Krokann og bildehuggeren Sivert Donali var fra Oppdal. Donalis statue av Krokann i Oppdal sentrum ble avduket i 1970.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1982) har tre motstøtende sølv spisser i form av et gaffelkors mot en blå bakgrunn. Motivet uttrykker Oppdal som kommunikasjonsknutepunkt; veiene fra Dombås, Sunndalsøra og Trondheim møtes her.

Navnet betyr ‘dalen som ligger høyt’, sammenlignet med Sunndalen i samme dalføre.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Gards- og slektshistorie for Oppdal, 2001-13, 6 bind, isbn 978-82-994284-2-2, Finn boken
  • Gisnås, Lars: Hundre år i Oppdal : historiene, bildene, profilene, 2004, isbn 82-996388-2-8
  • Haugland, Kjell: Oppdals historie : hovudlinjer og tidsbilde, 2002, Finn boken
  • Rise, O.J. & I. Donali: Oppdalsboka, 1947-88, 3 b., isbn 82-90551-03-7, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg