Byrett er en eldre betegnelse på en rettsordning knyttet til byene, og på nedskrevne lover som i antikken og middelalderen gjaldt i byer og skilte seg ut fra retten i omlandet eller i staten. Ordet blir ofte brukt i snevrere betydning om særskilte rettsregler som vokste frem i middelalderen og ble satt i system blant annet i Nord-Italia, Frankrike, Nederland, Norden og Tyskland.
byrett (rettsordning)
Byretter i antikken og middelalderen
Antikkens bystat (gresk polis) i Fønikia, Hellas og Italia (særlig Roma) virket i rettslivet til å oppløse de gruppene som fra gammelt av ble holdt sammen ved personlige solidaritetsbånd (slekt, krigerbrorskap og lignende). Individet søkte ikke lenger rettsvern i gruppen det tilhørte, men i en sentral autoritet som bylivet skapte. Man ble borger av den byen man tilhørte.
Bykommunene i middelalderen (Nord-Italia, Flandern) virket på lignende måte til å løse innbyggerne og innflytterne fra tyngende plikter som adelen la på dem («byluft gjør fri»). Årsaken lå, dypere sett, i at næringslivet ble omformet. Politisk og rettslig organisasjon i de nye middelalderbyene tilpasset seg oppsvinget i handel og samferdsel. De nye aktivitetene kunne ikke rommes i det uelastiske systemet som lenssamfunnet hadde bygd, med blant annet særlige rettigheter som gikk i arv. Bylivet gjorde for eksempel jord til handelsvare.
Skrevne byretter
De eldste skrevne byretter er gjerne fribrev fra fyrster som gir byene privilegier. Men byene utvidet selvstyret og fikk egne rettsskapende organer, byråd. Administrasjonsorganer skapte sedvanerett og lot den kodifisere. Egne domstoler avgjorde tvister mellom borgerne.
Mange byretter fra 1100–1200-tallet er overlevert, særlig fra Frankrike, Nederland og Tyskland, etter hvert også Sveits. Magdeburgs byrett har vært mønster for mange andre i Nord-Tyskland.
Rettsreglene for sjøfart og fjernhandel over havet knyttet seg ikke nødvendigvis til store bydannelser. Norges eldste byrett, som også er eldst i Norden, gir et av de tydeligste eksempler på at markedet, omsetningsstedet, bygger opp sin egen rettsregulering. Denne ble kalt Bjarkøyrett. Basert på Bjarkøyretten og i tilknytning til Magnus Lagabøtes landslov (1274) ble det gitt en bylov som først ble vedtatt for Bergen i 1276 og senere med stedlige endringer for de andre byene i landet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.