Kvinesdal

Faktaboks

landareal:
886 km²
innbyggertall:
5 987 (1. januar 2020)
administrasjonssenter:
Liknes
fylke:
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Vest-Agder)
innbyggernavn:
kvindøl
målform:
nøytral
kommunenummer:
4227 (fra 01.01.2020, tidligere 1037)
høyeste fjell:
Venehei (993 moh.)

Kommunevåpen

Kvinesdal. Fedaelva ved utløpet i Fedafjorden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kvinesdal er en kommune i Agder fylke som i sør omfatter traktene omkring Fedafjorden, og lenger nord Kvinas (Storånes) dalføre (Kvinesdalen eller Vesterdalen) med sidedalen Austerdalen med Litleåne fra øst og heiene omkring. I nord omfatter Kvinesdal hei- og fjelltraktene frem til grensen mot Sirdal og Bygland i Setesdalsheiene.

Kvinesdal ble opprettet som kommune i 1837 som ledd i innføringen av det lokale selvstyret; den ble i 1841 tillagt Fjotland kommune, som omfattet øvre del av Kvinas og Litleånes dalfører. Kommunen hadde med dette fått den utstrekningen den har i dag, men i 1858 ble Fjotland igjen opprettet som egen kommune. Den gjenværende delen av Kvinesdal ble i 1900 delt i to kommuner, Liknes, som i 1917 fikk navnet Kvinesdal, og Feda lengst sør. Sine nåværende grenser fikk Kvinesdal i 1963 ved sammenslåing av de daværende kommunene Feda, Fjotland og Kvinesdal.

Kvinesdal grenser i vest mot Flekkefjord og Sirdal, i nord mot Sirdal og Bygland, i øst mot Åseral og Hægebostad og i sør mot Lyngdal og Farsund.

Natur

Berggrunnen i hele kommunen hører til grunnfjellet; det aller meste består av ulike gneisbergarter. Både Fedafjorden og Kvinesdalen innenfor har bratte sider. Dalbunnen i Kvinesdalen er vid fra Øye ved Kvinas munning til administrasjonssenteret Liknes der dalen deler seg i Vesterdalen og Austerdalen.

Mellom de to dalene og i grensetraktene til nabokommunene på begge sider er det store heiområder; disse når 300–600 meter over havet sør for Sørlandsbanens trasé gjennom kommunen. Videre nordover blir heiene gradvis høyere og heiområdene mer sammenhengende, og lengst nord er det mest snaufjell. Høyeste punkt er Venehei (993 meter over havet) nordøst for Knaben gruver.

Bosetning

Bosetningen er spredt i dalene, tettest i sør, ikke minst i og omkring rundt administrasjonssenteret Liknes som ligger noe innenfor botnen av Fedafjorden. Det tidligere Fjotland i nord har relativt tynn bosetning; her bor 11 prosent av kommunens nåværende befolkning på 62 prosent av arealet (2019). Kommunens andre tettsted, Feda, ligger på vestsiden av Fedafjorden lengst sør i kommunen. I alt 49 prosent av kommunens befolkning bodde 2019 i tettsteder mot 79 prosent i Agder fylke.

Folketallet i Kvinesdal har svingt i takt med forholdene for næringslivet, og det har i perioder vært en omfattende oversjøisk utvandring fra kommunen. Dette avspeiles ikke minst i utviklingen av folketallet som i begynnelsen av 1970-tallet ikke lå høyere enn hundre år tidligere, det vil si rundt 5300 innbyggere (med dagens grenser). Siden har folketallet stort sett vist stigning, i tiårsperioden 2010–2020 med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig mot 1,0 prosent i Agder som helhet.

Næringsliv

Kvinesdal har et allsidig næringsliv. Kommunen er, etter Farsund, fylkets viktigste jordbrukskommune etter jordbruksareal. Jordbruket har hovedvekt på storfe- og sauehold. De største jordbruksarealene ligger på den brede elvesletta mellom elvemøtet mellom Kvina og Litleåne og Kvinas munning i botnen av Fedafjorden.

Industrien er betydelig med 14 prosent av kommunens arbeidsplasser, 26 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2019). Industrien domineres av primær jern- og metallindustri (Eramet Norway Kvinesdal, tidligere Øye smelteverk) som sysselsetter rundt tre fjerdedeler av de ansatte i industrien i Kvinesdal (2019). Ellers har verkstedindustrien 15 prosent og næringsmiddelindustrien fire prosent av industriens sysselsatte i kommunen (2019). Fiskeoppdrett (piggvar) i Fedafjorden nytter spillvarmen fra smelteverket.

Det var gruvedrift ved Knaben molybdengruver nord i kommunen frem til 1973. Disse gruvene var største molybdenprodusent i Europa på 1940- og 1950-tallet og hadde i sine beste år 7–8 prosent av verdensproduksjonen av molybden. I 2005 ble det laget en plan for fortsatt drift i gruvene, og fra 2007 er det på nytt drift, men foreløpig bare i en meget beskjeden skala.

Kvinesdal er en mellomstor kraftkommune, med i alt 13 vannkraftverk med en samlet maskininstallasjon på 235 MW og midlere årsproduksjon på 929 gigawattimer (GWh) per 2019. Største fallhøyde har Kvinesdal kraftverk i Kvina med 278 meter. Kraftverket med høyest midlere årsproduksjon er Solhom kraftverk i øvre del av Kvina (i drift fra 1974) med 810 GWh.

Rundt 43 prosent av de bosatte yrkestakerne i Kvinesdal har arbeid utenfor kommunen, 16 prosent i Flekkefjord/Sirdal, åtte prosent i Farsund/Lyngdal/Hægebostad, sju prosent i Rogaland hvorav fire prosent i Stavangerområdet, fire prosent i Kristiansandsområdet og to prosent i Agder for øvrig.

Samferdsel

E39 krysser kommune i sør og går i høybro over indre del av Fedafjorden. Lenger nord krysser fylkesvei 42 (Arendal–Evje–Egersund) kommunen. Disse tverrgående forbindelsene bindes sammen av flere fylkesveier nord–sør, blant annet fylkesvei 465 Hangeland–Liknes–Kvinlog, som fører videre nordover til Knaben gruver. Fra Liknes fører fylkesvei på østsiden av Fedafjorden til Farsund.

Sørlandsbanen krysser kommunen mellom E39 og fylkesvei 42, og har faste stopp på Storekvina stasjon, som ligger ved fylkesvei 465, ni kilometer nord for Liknes.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kvinesdal hører til Agder politidistrikt, Lister tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Lister interkommunale politiske råd sammen med Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Lyngdal og Sirdal.

Kvinesdal kommune tilsvarer de tre soknene Feda, Fjotland og Kvinesdal i Lister og Mandal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kvinesdal til Lister fogderi i Lister og Mandals amt.

Delområder og grunnkretser i Kvinesdal

For statistiske formål er Kvinesdal kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 28 grunnkretser:

  • Kvinesdal ytre: Feda vest, Feda øst, Øye ytre, Øye øvre, Egeland ytre, Førland, Åse, Opofte
  • Kvinesdal sentrum: Gullestad, Faret, Liknes, Utsikten, Egeland øvre, Åmodt
  • Kvinesdal midtre: Træland, Rafoss, Gjemlestad, Moi, Haugland, Røynestad, Storekvina, Senland
  • Kvinesdal øvre: Helle, Veggeland, Fjotland, Kvinlaug, Lindefjell, Knaben gruver

Historikk og kultur

To kilometer nord for Liknes ligger «Sarons dal», et viktig sentrum for pinsebevegelsen i Norge. Herfra drives en lang rekke aktiviteter i inn- og utland, og sommerstevnet her samler tusenvis av mennesker.

Fra «Utsikten» ved E39, om lag tre kilometer øst for Liknes, er det utsyn over bygda og fjorden. Her står statue av skalden Tjodolf fra Kvine (laget av Ståle Kyllingstad). Kvinesdal kirke er en åttekantet trekirke i nyklassisistisk stil fra 1837, tegnet av slottsarkitekten, Hans D. F. Linstow. Fjotland kirke er en langkirke i tre, bygd i 1836.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har et sølv gaffelkors; dannet ved taggesnitt, mot en blå bakgrunn; gjenspeiler kommunens topografi: De to dalførene Vesterdalen og Austerdalen møtes i Liknes og fører ned til Fedafjorden.

Navnet Kvinesdal er etter elven Kvina, av norrønt hvína, ‘hvine’.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Alsvik, Marit Karin & Jan Alsvik: Kvinesdal-bilder: fotoglimt fra gamle Feda, Kvinesdal og Fjotland, 1993, 2 b.
  • Egenes, Liv Grini, Bjørn Eie og Jan Rob: Knabens historie, 2004–2007, 4 b.,
  • Jerstad, Johan & Tor Veggeland: Gards- og ættesoge: Fjotland, 1979
  • Løyland, Margit: Fjordfolk: Fedas historie fra de eldste tider og fram til 1963, 1999
  • Veggeland, Tor: Kultursoge frå Fjotland, 1983
  • Årli, Ånen: Feda: gards- og slektshistorie, 1980
  • Årli, Ånen: Kvinesdal: ei bygdebok, 1964–72, 3 b.

Kommentarer (2)

skrev Markus Bruno

Hei

Jeg er utflyttet kvindøl, og så kom jeg til å slå opp Kvinesdal i SNL.

Jeg har et par kommentarer:

I bildeteksten til bildet fra Feda står det "Feda ved Fedasundet og Fedafjorden, sett fra broen over sundet".

Broen over sundet eksisterer ikke lenger. Så burde det kanskje stå "sett fra den tidligere broen over sundet" eller noe sånt.

Videre så stusset jeg over følgende som står under "Navn og kommunevåpen":

"De to dalførene Vestredalen og Austredalen møtes i Liknes"

I mitt hodet heter det Vesterdalen og Austerdalen. Til og med veiene som går langs elvene heter Vesterdalsvegen og Austerdalsvegen.

skrev Geir Thorsnæs

Takk for innspill. Både bildet fra Feda og beskrivelsen av kommunevåpenet har vi tatt fra den siste papirutgaven av SNL uten å sjekke godt nok alle detaljer. Vi har derfor endret både bildeteksten og navnet på de to dalførene. Sistnevnte har i henhold til Statens Kartverk den skrivemåten du har gitt i kommentaren din.
Vennlig hilsen
Geir Thorsnæs

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg