Hamarøy

Hamarøy, Hábmer, kommune i Nordland fylke, i overgangen mellom Salten og Ofoten. Kommunen består av vestre del av halvøya mellom Tysfjorden og Sagfjorden med halvøya i vest, den egentlige Hamarøya, likeledes områdene sørøstover fra botnen av Sagfjorden til grensen mot Sverige, samt øyene ut mot Vestfjorden og i Sagfjorden i nordvest.

Hamarøy ble opprettet som kommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Kommunen hadde uendrete grenser til 1964 da to områder ble overført til nabokommunene, henholdsvis Tysnes/Molvik lengst nordvest på halvøya mellom Tysfjorden og Vestfjorden (33 personer) til Tysfjord og Straumfjord-området på sørsiden av Sagfjorden (77 personer) til Steigen.

Hamarøy grenser i sørvest til Steigen og Sørfold, i sørøst til Sverige og i nordøst til Tysfjord. 

Hamarøy og en del av Tysfjord har vedtatt sammenslåing i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Helt i vest, ytterst på den "egentlige" Hamarøya, finner man et vilt fjellparti, Hamarøytindan , med Vågsfjellet i vest på 948 moh. og det karakteristiske  Hamarøyskaftet på 612 moh. En lignende fjellrekke har en lengst nord i kommunen med blant annet Tilthornet (693 moh.) og  Hatten (850 moh.). Begge disse steder er berggrunnen gneis av samme alder som i Lofoten. De høyeste partiene i kommunen finner vi i de indre strøkene der  Gasskatjåhkkå på grensen til Sørfold når 1575 moh. Kysten i kommunen er meget sterkt innskåret med flere større halvøyer og øyer, se ellers naturen i Hamarøy . 

Hamarøy har et kystklima med overveiende sørvestlig vindretning. På Kråkmo falt det i januar 1964 514 mm nedbør. På Finnøy falt det på et døgn samme måned 172 mm nedbør, se ellers artikkelen Nordlands klima.

Hamarøy har hatt bosetning helt siden steinalderen. Gravhauger viser jevn bosetning i jernalderen. I middelalderen var det flere storgårder på øya. Hamarøy har hatt samisk bosetning siden 1559.

Bosetningen er i overveiende grad lokalisert til kyststrøkene. Således bodde 82 prosent av befolkningen 2016 nord for Kaldvågfjorden/Innhavet på sørsiden av Hamarøya, 16 prosent i området Finnøya/Innhavet og bare tre prosent sør for Innhavet på nesten av halvparten av kommunens areal.

Kommunen har ett tettsted, administrasjonssenteret Oppeide (Hamarøy, 526 innbyggere 2015), ved Fv. 81. Dette gir kommunen en tettstedsandel på 29 prosent dette året mot 71 prosent i hele fylket. Lengst vest på Fv. 81 ligger tettbebyggelsen Skutvik, og ved E 6 i nordøst ligger tettbebyggelsene Ulvsvåg og Innhavet.

Folketallet i Hamarøy har siden krigen stort sett vært i tilbakegang, og folketallet 2016 (1824 innbyggere) lå for eksempel 45 prosent lavere enn i 1950 (3346 innbyggere etter dagens grenser). Folketallet i Hamarøy nådde et bunnivå i 2010 (1752 innbyggere), men har siden økt noe. I tiårsperioden 2006-16 under ett økte det med 0,2 prosent årlig i gjennomsnitt, samme årlige vekst som i fylket som helhet.

Næringslivet i Hamarøy har totalt endret karakter i etterkrigstiden. Tidligere dominerte jordbruk og fiske, oftest i kombinasjon, men fra 1990-årene er offentlig og privat tjenesteyting de viktigste næringsveiene. Primærnæringene utgjorde 2014 sju prosent av arbeidsplassene i kommunen, litt over fylket som helhet som hadde 5 prosent dette året.

Jordbruket er preget av relativt få, større bruk basert på melkeproduksjon og sauehold, og det ble satset på nydyrking og oppbygging av nye bruk. Det drives noe pelsdyropprdrett. Tradisjonelt fiske har mistet det meste av sin betydning, men fra 1990-årene er havbruk og skjellproduksjon blitt en viktig næringsvei.

Hamarøy har meget beskjeden industri; i 2014 var bare to prosent av arbeidsplassene i kommunen i denne næringen, 16 prosent inkludert bygge- og ankleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste bransjer er næringsmiddel- (blant annet lakseslakteriet til Cermaq AS i Skutvik) og metallvareindustri.

Kommunen har relativt store vannkraftressurser. I Sagelvvassdraget er det bygd ut fire verk med en samlet maskininstallasjon på 55,6 MW og en midlere årsproduksjon på 220 GWh. I tillegg utnyttes store deler av de indre vassdragene kommunen ved overføringer til Kobbelv kraftverk i Sørfold.

Turisttrafikken er en viktig for Hamarøy, og etter offentlig og privat tjenesteyting er varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet den viktigste næringen i kommunen målt etter andelen av arbeidsplassene; i 2014 utgjorde andelen 17 prosent i 2014.

Av Hamarøys yrkesaktive har 22 prosent arbeid utenfor kommunen (2014), fem prosent i Steigen, tre prosent i Bodø, tre prosent i Tysfjord og to prosent i Narvik.

Hovedveiforbindelsen gjennom Hamarøy er E 6. Fra Ulvsvåg på E 6 går Fv. 81 vestover til Skutvik via kommunesenteret Oppeide. Herfra er det fergeforbindelse over Vestfjorden til Svolvær. Fra Fv. 81 i kommunesenteret Oppeide fører Fv. 665 nordover til Tranøy, likeledes Fv. 664 fra Hamsund nordover til Buvåg. Fra Innhavet på E 6 fører Fv. 662 vestover på nordsiden av Sagfjorden til Finnøy.

Hamarøy har hurtigbåtforbindelse med Bodø og Narvik. Fergeforbindelsen til Steigen i sør ble lagt ned 1990 da Hamarøy fikk fastlandsforbindelse via Steigtunnellen til E 6.

Oppeid har videregående skole, Knut Hamsun videregående skole, som 2013 ble den første skolen i landet med et treårig tilbud i friluftslivsfag.

Hamarøy utgjør et lensmannsdistrikt i Nordland politidistrikt, Ofoten tingrettog Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Salten regionråd sammen med Beiarn, Bodø, Fauske,  Gildeskål, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold.

Hamarøy kommune tilsvarer de to soknene Hamarøy og Sagfjord i Ofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hamarøy til Salten fogderi i Nordlands amt.

Hamarøy har vært bosatt siden yngre steinalder spesielt ytterst langs kysten. Ved Tømmernes innerst i Sagfjorden er det for øvrig funnet et helleristningsfelt fra eldre steinalder. I middelalderen var det flere storgårder på øya. Ifølge Håkon Håkonssons saga bodde det på 1200-tallet en sysselmann som het Håkon Raud på Hamarøy.

Hamarøy kirke, som er en langkirke i mur fra 1973, ligger i Oppeide, på et gammelt kirkested. Den eldste kjente kirken ble reist omkring 1660.

Under 2. verdenskrig satt flere tusen krigsfanger i leirene ved Tømmernes, og her lå enorme depot. Fortsatt vises her spor etter blant annet Polarjernbanen. Krigskirkegård tett ved Tømmernes kapell med 94 graver. 

Vest for Oppeide ligger Hamsund, dit Knut Hamsun kom som treåring. Barndomshjemmet er nå museum. Hamarøy Bygdetun ved Oppeide har et større Hamsunarkiv, og annet hvert år arrangeres her Hamsundagene til minne om dikteren. Gården Skogheim, som Hamsun drev fra 1911 til 1917, ligger også på Oppeide. Hamsunsenteret åpnet på Presteid i 2009.

På Tranøy finnes Tranøy fyr, losstasjon og kunstgalleri. Videre hotell og restaurant Edvardas Hus, som er filial av Salten museum og som er et gammelt handelssted der Knut Hamsun arbeidet i sin ungdom.

Kommunevåpenet (godkjent 1982) har en sølv stående gaupe mot en blå bakgrunn; henspiller på at det finnes en gaupefamilie i kommunen.

Navnet inneholder et eldre, usammensatt øynavn Hǫm, genitiv Hamar, 'knehase', lår på dyr, krumning, etter formen på halvøya Hamarøy. I 2010 vedtok kommunestyret et samisk navn på kommunen, Hábmera suohkan.

• Hamarøy kommunes nettsider

• Fredriksen, Kjell, red.: På tur i Hamarøy, [...], 2. utg., 1998.
• Gamle Hamarøybilder, b. 1, 1986.
• Hamarøy bygdebok, 1981-84, 2 bind.