Hamarøy

Faktaboks

også kjent som:

lulesamisk Hábmer

landareal:
925 km²
innbyggertall:
1 747
administrasjonssenter:
Oppeide
fylke:
Nordland
innbyggernavn:
hamarøying, hamarøyværing
målform:
nøytral
kommunenummer:
1875
høyeste fjell:
Gasskatjåhkkå (1517 moh.)

Hamarøys kommunevåpen viser de to svanene fra helleristningene på «Dyreberget» på Leiknes

Hamarøy. Utsikt over Hamarøy med kommunesenteret Oppeide. Fjellpartiet i bakgrunnen er Hamarøytindan. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Hamsunsenteret på Presteid.
Hamsunsenteret
Hamarøy kommune.

Hamarøy er en kommune i Nordland fylke, i overgangen mellom Salten og Ofoten. Kommunen omfatter halvøya mellom Tysfjorden og Sagfjorden med halvøya i vest, den egentlige Hamarøya, likeledes Hulløya i Tysfjorden og områdene østover fra Mannfjorden til grensen mot Sverige, samt øyene ut mot Vestfjorden og i Sagfjorden i nordvest. Hamarøy grenser i sørvest til Steigen og Sørfold, i øst til Sverige og Narvik, i nord til Vestfjorden.

Hamarøy ble opprettet som kommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Kommunen hadde uendrete grenser til 1964 da to områder ble overført til nabokommunene Tysfjord og Steigen. 1. januar 2020 ble Tysfjord kommune delt mellom Narvik og Hamarøy, der områdene vest for Tysfjorden tilfalt Hamarøy.

Natur

Utsikt mot Tiltvika og Ofotfjorden.
Tiltvika2
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Kysten er meget sterkt innskåret med flere større halvøyer og øyer. Bare på den største øya, Finnøya (67,6 kvadratkilometer), og på den egentlige Hamarøya er det større sammenhengende områder med lavland. De høyeste toppene finner man i de indre strøk, høyest er Gasskatjåhkkå (Gaskačokka; 1517 meter over havet) på grensen til Sørfold. Her er også flere mindre breer. Til tross for lavlandsområdene på Hamarøya og Finnøya ligger bare omkring en femtedel av kommunen lavere enn 60 meter over havet.

Helt i vest, ytterst på den «egentlige» Hamarøya, finner man et vilt fjellparti, Hamarøytindan, med Vågsfjellet i vest på 948 moh. og det karakteristiske Hamarøyskaftet på 612 moh. En lignende fjellrekke lengst nord i kommunen består av blant annet Tilthornet på 693 moh. og Hatten på 850 moh.

Geologi

Størstedelen av berggrunnen i kommunen består av granitt av prekambrisk alder. Disse er stedvis i indre strøk dekket av glimmerskifere. Helt i vest, ytterst på den egentlige Hamarøya, finner man syenitter, meget harde bergarter tilhørende Lofoteruptivene. Disse danner et vilt fjellparti, Hamarøytindan, med blant annet Vågsfjellet i vest (948 meter over havet) og det karakteristiske Hamarøyskaftet (613 meter over havet).

Landskapsområder

Hamarøytindan med det karakteristiske Hamarøyskaftet.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Hamarøy er vidstrakt med variert natur. Kommunen kan deles i fem ulike områder:

  • Ytre Hamarøy – halvøy vest for Hamsund som består av fjell og kystlinje ut mot havet. Innenfor kysten finnes et fjellparti, Hamarøytindan, med blant annet Vågsfjellet i vest (948 meter over havet) og det karakteristiske Hamarøyskaftet (612 meter over havet). Ved fergestedet Skutvik finnes et våtmarksområde med flere vann.
  • Nordre Hamarøy – området nord for Hamsund og Oppeid til Tranøy. Nordbygda har et småkupert landskap med furuskog. Brennvikvannet.
  • Østre Hamarøy – området øst for Oppeid. Østbygda har slake åser omkring bygdene Ulvsvåg og Sørkil. De høyeste toppene her er Hatten (850 meter over havet) og Bjønnkjeften. På kysten ligger Presteidfjorden og Tannøya.
  • Midtbygda – området fra Varpa til Tømmerneset.
  • Indre Hamarøy – Sagvassdalen og fjellene mot Steigen, Sørfold og Sverige. Dette er det høyest beliggende område i kommunen (Gasskatjåhkkå 1517 meter over havet) og flere mindre isbreer.

Klima

Hamarøy har et kystklima med overveiende sørvestlig vindretning. På Kråkmo falt det i januar 1964 514 mm nedbør. På Finnøy falt det på et døgn samme måned 172 mm nedbør. Se ellers artikkelen Nordland – klima.

Bosetning

Hamarøy har hatt bosetning helt siden steinalderen. Gravhauger viser jevn bosetning i jernalderen. I middelalderen var det flere storgårder på øya. Hamarøy har hatt samisk bosetning siden 1559.

Bosetningen er i overveiende grad lokalisert til kyststrøkene. Således bodde 82 prosent av befolkningen i 2016 nord for Kaldvågfjorden/Innhavet på sørsiden av Hamarøya, 16 prosent i området Finnøya/Innhavet og bare tre prosent sør for Innhavet på nesten halvparten av kommunens areal.

Kommunen har ett tettsted, administrasjonssenteret Oppeide ved fylkesvei 81 med 526 innbyggere i 2015. Dette gir kommunen en tettstedsandel på 29 prosent dette året mot 71 prosent i hele fylket. Lengst vest på fylkesvei 81 ligger tettbebyggelsen Skutvik, og ved europavei 6 i nordøst ligger tettbebyggelsene Ulvsvåg og Innhavet.

Folketallet i Hamarøy har siden andre verdenskrig stort sett vært i tilbakegang. Det lå for eksempel i 2016, med 1824 innbyggere, 45 prosent lavere enn i 1950, med 3346 innbyggere etter dagens grenser. Innbyggertallet nådde et bunnivå i 2010 med 1752 innbyggere, men har siden økt noe. I tiårsperioden 2006–2016 økte det i gjennomsnitt med 0,2 prosent årlig, samme årlige vekst som i Nordland som helhet.

Næringsliv

Næringslivet i Hamarøy har totalt endret karakter siden andre verdenskrig. Tidligere dominerte jordbruk og fiske, oftest i kombinasjon, men fra 1990-årene er offentlig og privat tjenesteyting de viktigste næringsveiene. Primærnæringene utgjorde i 2014 sju prosent av arbeidsplassene i kommunen, mens fylket som helhet hadde fem prosent.

Jordbruket er preget av relativt få, større bruk basert på melkeproduksjon og sauehold, og det er satset på nydyrking og oppbygging av nye bruk. Det drives noe pelsdyroppdrett. Tradisjonelt fiske har mistet det meste av sin betydning, men fra 1990-årene er havbruk og skjellproduksjon blitt en viktig næringsvei.

Hamarøy har meget beskjeden industri. I 2014 var bare to prosent av kommunens arbeidsplasser i denne næringen – 16 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. De viktigste bransjene er næringsmiddelindustri (blant annet lakseslakteriet til Cermaq AS i Skutvik) og metallvareindustri.

Kommunen har relativt store vannkraftressurser. I Sagelvvassdraget er det bygd ut fire kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 55,6 megawatt (MW) og en midlere årsproduksjon på 220 gigawatt-timer (GWh). I tillegg utnyttes store deler av de indre vassdragene i kommunen ved overføringer til Kobbelv kraftverk i Sørfold.

Turisttrafikken er viktig for Hamarøy, og etter offentlig og privat tjenesteyting er varehandel og overnattings- og serveringsvirksomhet med 17 prosent (2014) kommunens viktigste næring målt i antall arbeidsplasser.

Av Hamarøys yrkesaktive befolkning hadde 22 prosent arbeid utenfor kommunen i 2014. Fem prosent arbeidet i Steigen, tre prosent i Bodø, tre prosent i Tysfjord og to prosent i Narvik.

Samferdsel

Hovedveiforbindelsen gjennom Hamarøy er Europavei 6. Fra Ulvsvåg på E 6 går fylkesvei 81 vestover til Skutvik via kommunesenteret Oppeide. Herfra er det fergeforbindelse over Vestfjorden til Svolvær. Fra fylkesvei 81 i Oppeide fører fylkesvei 665 nordover til Tranøy, likeledes fylkesvei 664 fra Hamsund nordover til Buvåg. Fra Innhavet på E 6 fører fylkesvei 662 vestover på nordsiden av Sagfjorden til Finnøya.

Hamarøy har hurtigbåtforbindelse med Bodø og Narvik. Fergeforbindelsen til Steigen i sør ble lagt ned i 1990 da Hamarøy fikk fastlandsforbindelse via Steigentunnelen til E 6.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Oppeide har videregående skole, Knut Hamsun videregående skole, som i 2013 ble den første skolen i landet med et treårig tilbud i friluftslivsfag.

Hamarøy utgjør et lensmannsdistrikt i Nordland politidistrikt, Ofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i Salten regionråd sammen med Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold.

Hamarøy kommune tilsvarer de to soknene Hamarøy og Sagfjord i Ofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hamarøy til Salten fogderi i Nordlands amt.

Historikk og kultur

Hamarøy har vært bosatt siden yngre steinalder, spesielt ytterst langs kysten. Ved Tømmernes innerst i Sagfjorden er det funnet et helleristningsfelt fra eldre steinalder. I middelalderen var det flere storgårder på øya. Ifølge Håkon Håkonssons saga bodde det på 1200-tallet en sysselmann som het Håkon Raud på Hamarøy.

Hamarøy kirke, en langkirke i mur fra 1973, ligger på et gammelt kirkested i Oppeide. Den eldste kjente kirken ble reist omkring 1660.

Under andre verdenskrig satt flere tusen krigsfanger i leirene ved Tømmernes, og her lå enorme depot. Fortsatt finnes det spor etter blant annet Polarjernbanen. Tett ved Tømmernes kapell ligger en krigskirkegård med 94 graver.

Vest for Oppeide ligger Hamsund, dit Knut Hamsun kom som treåring. Barndomshjemmet er nå museum. Hamarøy Bygdetun ved Oppeide har et større Hamsunarkiv, og annet hvert år arrangeres her Hamsundagene til minne om dikteren. Gården Skogheim, som Hamsun drev fra 1911 til 1917, ligger også på Oppeide. Hamsunsenteret åpnet på Presteid i 2009. Skogheim er Hamarøy kommunes tusenårssted.

Tranøy finnes Tranøy fyr, losstasjon og kunstgalleri. Videre hotellet og restauranten Edvardas Hus, en filial av Salten museum som er et gammelt handelssted der Knut Hamsun arbeidet i sin ungdom.

Navn og kommunevåpen

Hamarøys kommunevåpen fram til sammenslåingen i 2020.
Tidligere kommunevåpen
Av .

Hamarøys kommunevåpen fra 2020 viser de to svanene fra helleristningene på «Dyreberget» på Leiknes.

Det tidligere kommunevåpenet, som ble godkjent i 1982, har en sølv stående gaupe mot en blå bakgrunn. Dette henspilte på at det finnes en gaupefamilie i kommunen.

Navnet inneholder et eldre, usammensatt øynavn Hǫm, genitiv Hamar, ‘knehase’, lår på dyr, krumning, etter formen på halvøya Hamarøy. I 2010 vedtok kommunestyret et samisk navn på kommunen, Hábmera suohkan.

Kart

Hamarøy kommune.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Fredriksen, Kjell, red.: På tur i Hamarøy, [...], 2. utg., 1998.
  • Gamle Hamarøybilder, b. 1, 1986.
  • Hamarøy bygdebok, 1981-84, 2 bind.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg