Hamarøy

Kysten er sterkt innskåret med flere større halvøyer og øyer. Bare på den største øya, Finnøya (67,6 kvadratkilometer), og på den egentlige Hamarøya er det større sammenhengende områder med lavland. De høyeste toppene finner man i de indre strøkene, høyest er Gasskatjåhkkå (Gaskačokka; 1517 meter over havet) på grensen til Sørfold. Her er også flere mindre breer. Til tross for lavlandsområdene på Hamarøya og Finnøya ligger bare omkring en femtedel av kommunen lavere enn 60 meter over havet.

Helt i vest, ytterst på den «egentlige» Hamarøya, finner man et vilt fjellparti, Hamarøytindan, med Vågsfjellet i vest på 948 meter over havet og det karakteristiske Hamarøyskaftet på 612 meter over havet. En lignende fjellrekke lengst nord i kommunen består av blant annet Tilthornet på 693 meter over havet og Hatten på 850 meter over havet. Området nord for Hamsund og Oppeid til Tranøy har et småkupert landskap med furuskog. Østbygda har slake åser omkring bygdene Ulvsvåg og Sørkil. De høyeste toppene her er Hatten (850 meter over havet) og Bjønnkjeften. På kysten ligger Presteidfjorden og Tannøya.

Bosetningen er i overveiende grad lokalisert til kyststrøkene. Således bodde 82 prosent av befolkningen i 2016 nord for Kaldvågfjorden/Innhavet på sørsiden av Hamarøya, 16 prosent i området Finnøya/Innhavet og bare tre prosent sør for Innhavet på nesten halvparten av kommunens areal. Kommunen har en tettstedsandel på bare 30 prosent, mot 71 prosent for hele fylket.

Kommunen har to tettsteder, administrasjonssenteret Oppeid på innsiden av Hamarøya og Drag i tidligere Tysfjord kommune. Lengst vest på fylkesveg 81 ligger tettbebyggelsen Skutvik, og ved E6 i nordøst ligger tettbebyggelsene Ulvsvåg og Innhavet.

Folketallet i Hamarøy har siden andre verdenskrig stort sett vært i tilbakegang. Det lå for eksempel i 2016 45 prosent lavere enn i 1950. Innbyggertallet nådde et bunnivå i 2010 med 1752 innbyggere, men har siden økt noe. I tiårsperioden 2006–2016 økte det i gjennomsnitt med 0,2 prosent årlig, samme årlige vekst som i Nordland som helhet.

Næringslivet i Hamarøy har totalt endret karakter siden andre verdenskrig. Tidligere dominerte jordbruk og fiske, oftest i kombinasjon, men fra 1990-årene er offentlig og privat tjenesteyting de viktigste næringsveiene. Primærnæringene står likevel fortsatt for 10 prosent av sysselsettinga i kommunen (2021), mot 2,3 prosent på landsbasis.

Jordbruket er preget av relativt få, større bruk basert på melkeproduksjon og sauehold, og det er satset på nydyrking og oppbygging av nye bruk. Det drives noe pelsdyroppdrett. Tradisjonelt fiske har mistet det meste av sin betydning, men fra 1990-årene er havbruk og skjellproduksjon blitt en viktig næringsvei.

Industrien er en viktig næring i kommunen, og andel sysselsatt i industrien ligger noe over landsgjennomsnittet. De viktigste bransjene er næringsmiddelindustri (blant annet lakseslakteriet til Cermaq ASA i Skutvik) og metallvareindustri.

Kommunen har relativt store vannkraftressurser. I Sagelvvassdraget er det bygd ut fire kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 55,6 megawatt (MW) og en midlere årsproduksjon på 220 gigawatt-timer (GWh). I tillegg utnyttes store deler av de indre vassdragene i kommunen ved overføringer til Kobbelv kraftverk i Sørfold.

Turisttrafikken er viktig for Hamarøy, og etter offentlig og privat tjenesteyting er varehandel og overnattings- og serveringsvirksomhet med 17 prosent (2014) kommunens viktigste næring målt i antall arbeidsplasser.

Av Hamarøys yrkesaktive befolkning hadde 22 prosent arbeid utenfor kommunen i 2014. Fem prosent arbeidet i Steigen, tre prosent i Bodø, tre prosent i Tysfjord og to prosent i Narvik.

Hovedvegforbindelsen gjennom Hamarøy er E6. Fra Ulvsvåg på E6 går fylkesveg 81 vestover til Skutvik via kommunesenteret Oppeid. Herfra er det fergeforbindelse over Vestfjorden til Svolvær. Fra fylkesveg 81 i Oppeid fører fylkesveg 7530 nordover til Tranøy, likeledes fylkesveg 7528 fra Hamsund nordover til Buvåg. Fra Innhavet på E6 fører fylkesveg 7526 vestover på nordsiden av Sagfjorden til Finnøya.

Hamarøy har hurtigbåtforbindelse med Bodø og Narvik. Fergeforbindelsen til Steigen i sør ble lagt ned i 1990 da Hamarøy fikk fastlandsforbindelse via Steigentunnelen til E6.

Oppeid har videregående skole, Knut Hamsun videregående skole, som i 2013 ble den første skolen i landet med et treårig tilbud i friluftslivsfag.

Hamarøy utgjør et lensmannsdistrikt i Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i Salten regionråd sammen med Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold.

Hamarøy kommune tilsvarer de fire soknene Hamarøy, Drag/Helland, Korsnes og Sagfjord i Ofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hamarøy til Salten fogderi i Nordlands amt.

Hamarøy har vært bosatt siden steinalderen, spesielt ytterst langs kysten. Ved Tømmernes innerst i Sagfjorden er det funnet et helleristningsfelt. Arkeologiske funn viser dels skandinaviske, dels østlige kulturinnslag hos befolkningen. I middelalderen var det flere storgårder på øya. Ifølge Håkon Håkonssons saga bodde det på 1200-tallet en sysselmann som het Håkon Raud på Hamarøy.

Hamarøy kirke, en langkirke i mur fra 1973, ligger på et gammelt kirkested i Oppeid. Den eldste kjente kirken ble reist omkring 1660.

Under andre verdenskrig satt flere tusen krigsfanger i leirene ved Tømmernes, og her lå enorme depot. Fortsatt finnes det spor etter blant annet Polarjernbanen. Tett ved Tømmernes kapell ligger en krigskirkegård med 94 graver.

Vest for Oppeid ligger Hamsund, dit Knut Hamsun kom som treåring. Barndomshjemmet er nå museum. Hamarøy Bygdetun ved Oppeid har et større Hamsun-arkiv, og annet hvert år arrangeres her Hamsundagene til minne om dikteren. Gården Skogheim, som Hamsun drev fra 1911 til 1917, ligger også på Oppeid. Hamsunsenteret åpnet på Presteid i 2009. Skogheim er Hamarøy kommunes tusenårssted. På Tranøy finnes Tranøy fyr, losstasjon og kunstgalleri.

Hamarøys kommunevåpen fra 2020 viser de to svanene fra helleristningene på «Dyreberget» på Leiknes. Det tidligere kommunevåpenet, som ble godkjent i 1982, hadde en sølv stående gaupe mot en blå bakgrunn.

• Nordland

• Hamarøy kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Hamarøy
• Geologiske kart – NGU

• Fredriksen, Kjell, red.: På tur i Hamarøy, [...], andre utgave, 1998. Les boka på nb.no
• Gamle Hamarøybilder, bind 1, 1986. Les boka
• Hamarøy bygdebok, 1981–1984, to bind. Bind 1 Bind 2