Faktaboks

Administrasjonssenter
Inndyr
Fylke
Nordland
Innbyggertall
1 958 (2024)
Landareal
622 km²
Høyeste fjell
Memaurtinden (1332 moh.)
Innbyggernavn
gildeskålfjerding, gildeskålværing
Målform
nøytral

Kommunevåpen

Kart: Gildeskål kommune i Nordland
Gildeskål kommune i Nordland fylke.
Kart: Gildeskål kommune i Nordland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Hamn i Gildeskål, ca kl. 2.00 på natten, 8. august 2014
Augustnatt i Hamn, Gildeskål
Hamn i Gildeskål, ca kl. 2.00 på natten, 8. august 2014
Lisens: CC BY SA 3.0

Gildeskål er en kommune i Nordland fylke, som ligger i regionen Salten, sør for munningen av Saltfjorden. Den omfatter 513 kvadratkilometer av fastlandet som dekker området mellom Beiarkjeften og Storvika/Kunnsundet, samt fjelltraktene innenfor, den 103 kvadratkilometer store Sandhornøya og 658 andre øyer, holmer og skjær på i alt 49 kvadratkilometer.

Kommunen grenser til Bodø i nordøst, Beiarn i øst og Meløy i sør og sørvest.

Inndyr er administrasjonssenter i Gildeskål kommune.

Natur og geologi

Gildeskål

Gildeskål. Sandstrender i nærheten av Sandvika på vestsiden av Sandhornøya. I bakgrunnen sees Landegode. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Øygrupper

De største øygruppene regnet nordfra er Arnøy, Fleina og Fugløya. Utenfor disse ligger Fleinvær. Kysten er svært innskåret, og strandflaten strekker seg langs nesten alle strender – særlig bred er den på Nordarnøya og Sørarnøya og på Sandhornøyas nordvestspiss. Både på fastlandet og de største øyene er landskapet i Gildeskål utenom strandflaten svært berglendt, til dels av alpin karakter. Høyest er Memaurtinden (1332 meter over havet), som er høyeste topp i Beiartindene på grensen mot Beiarn. Høyeste fjell på øyene er Sandhornet og Isvasstinden (henholdsvis 993 og 907 meter over havet) på Sandhornøya og Hagtinden (765 meter over havet) på Fugløya. Ved Skauvoll finnes et stort grottesystem, Greftkjelen og Greftsprekka med største dyp 315 meter, som er blant Norges dypeste huler – til sammen rundt ni kilometer med grotteganger.

Fjell

Fjelltraktene lengst sørøst i kommunen inngår i Láhko nasjonalpark, som også omfatter de tilstøtende områdene i Meløy og Beiarn. Spesielt for denne nasjonalparken, som ble opprettet i 2012, er berggrunnen som hovedsakelig består av kalkspat- og dolomittmarmor. Vannet har utsatt denne for kjemisk forvitring, slik at det er dannet grotter, sprekker, jordbruer, blinde daler og til dels underjordiske vannløp. Kalken i berggrunnen gir ellers grunnlag for et unikt biologisk mangfold. Láhko nasjonalpark grenser mot Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Langvassdalen-Ruffedalen naturreservat, og inngår på den måten i et av de største vernede områdene i Norge.

Berggrunn

Berggrunnen i Gildeskål er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) med en strøkretning som hovedsakelig går sørsørvest-nordnordøst. Dette preger landformene i store deler av kommunen. I grensetraktene i øst sørover til Sokumvatnet består berggrunnen av dypbergarter, blant annet granitt. Vest for dette løper det to belter av opprinnelig lagdelte, senere omdannede bergarter, særlig marmor og glimmerskifer/-gneis. Det østre beltet går langs fastlandssiden av Nordfjorden/Holmsundfjorden, og fortsetter sørover i fjelltraktene lengst sørøst i kommunen. Det vestre løper langs Sørfjorden på vestsiden av Sandhornøya, samt på Femris, Arnøy og Fleinvær i vest. Særlig langs Sørfjorden gir den kalkholdige berggrunnen grunnlag for en frodig vegetasjon. Mellom de to områdene med kalkholdige bergarter går det et belte med glimmerskifer/-gneis over Sandhornøya og på vestsiden av Sundsfjorddalen sørover til grensen mot Meløy. Berggrunnen på øyene lengst i sørvest, Fleina og Fugløya, består av henholdsvis glimmerskifer/-gneis og granitt.

Verneområder

I Gildeskål er det fire naturreservat og et landskapsvernområde, i tillegg til at sørøstlige del av kommunen inngår i Láhko nasjonalpark.

Øya/Langholmen landskapsvernområde ble opprettet i 2002, og har plantelivsfredning i kystlandskapet som hovedfokus.

Naturreservatene Nupen og Fugleøya er opprettet for å ivareta viktige hekkeområder for sjøfugl. Åsen – Kjeldalen naturreservat og Skålsvikleira/Ystleira naturreservat er opprettet for å ivareta vern av flora i strandsonen og strandengene.

Klima

Gildeskål ligger i vest og ut mot kysten, og har derav tradisjonelt kystklima. Den meteorologiske målestasjonen på Sandhornøy har kun de siste årene målt temperaturer, og høyeste målte temperatur de siste fem årene ble målt i 2019, da termometeret viste 28,1 °C. Laveste temperatur i samme periode ble målt i 2021, da det ble målt –15,8 °C på samme sted. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 1,8 °C.

Årsnedbøren ved kommunens målestasjoner ligger i snitt på 1485 millimeter.

Bosetning

Inndyr
En tredel av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret Inndyr.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Folketallsutvikling - Gildeskål

1990 2594
1995 2515
2000 2352
2005 2178
2010 1996
2015 2014
2020 1950
Kilde: SSB

Nesten all bosetning i kommunen er knyttet til sjøen, og tettest er den i og rundt administrasjonssenteret Inndyr. Det er også atskillig bosetning langs Fugløyfjorden nordvest på Sandhornøya og på Arnøy, likeledes på fastlandet øst for Nordfjorden, mellom Ertenvåg og Skålsvik, og rundt Sørfinnset ved Sørfjorden.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det ett tettsted i Gildeskål.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Inndyr 637 33 % 0,8 km²

* Andelen av innbyggerne i Gildeskål kommune som bor i tettstedet.

Gildeskål hadde vekst i folketallet frem til 1946, men har siden stort sett hatt tilbakegang, og folketallet lå i 2021 på bare 39 prosent av nivået i 1946. Denne utviklingen skyldes i vesentlig grad næringsstrukturen, som tidligere var dominert av jordbruk og fiske, ofte i kombinasjon, samt et relativt dårlig utbygd kommunikasjonsnett. På flere måter ble kommunen liggende i en «bakevje» mellom Bodø og Meløy.

Åpningen av fylkesvei 17 («Kystriksveien i Nordland») og byggingen av Sandhornøybrua har bedret situasjonen noe. Nedgangen i folketallet har siden vesentlig skjedd i utkantene i kommunen, særlig på øyene, som noen steder er helt fraflyttet. Folketallet for kommunen som helhet gikk etter dette tilbake med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig i tiårsperioden 2011–2021, mot en nedgang på vel 1,6 prosent årlig i perioden 1946–2021. Til sammenligning hadde Nordland som helhet en gjennomsnittlig årlig vekst i tiårsperioden 2011–2021 på 0,2 prosent.

Kart over Gildeskål kommune
Kart over Gildeskål kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Sundsfjorden
Sundsfjorden med Sundsfjord kraftverk
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Næringslivet baseres fortsatt i stor grad på primærnæringene, selv om disse har gått betydelig tilbake etter andre verdenskrig. I 2021 var 13 prosent av arbeidsplassene i Gildeskål knyttet til primærnæringer, mot 5 prosent i hele Nordland.

Fiskeflåten består hovedsakelig av mindre fartøyer, og det fanges mest torsk og lignende arter. En vesentlig del av fangsten ilandføres utenfor kommunen. I Gildeskål ble det i 2021 ilandført 79,6 tonn rundvekt fisk, til en samlet fangstverdi på 1,02 millioner kroner. Fiskeoppdrett har fått en stadig viktigere betydning, og det er forsøksstasjon på Inndyr og lakseslakteriSør-Arnøya. Jordbruket er basert på husdyrhold, særlig storfe og sau, og jordbruksarealene brukes i dominerende grad til eng og beite. Brukene er i fylkesmålestokk relativt store.

Industri

Industrien i Gildeskål er beskjeden og omfatter seks prosent av arbeidsplassene i kommunen. Inkluderer man bygg- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning, utgjør andelen 21 prosent (2021). Industrien begrenser seg i hovedsak til fiskeforedling og noe verkstedindustri. Mårnes på Sandhornøya har kvartsittbrudd (se kvarts og kvartsitt), som leverer til Elkems ferrosilisiumverk, Salten Verk, i Sørfold. Også tidligere har det vært gruvedrift i kommunen, blant annet molybdengruve ved Oterstranda i botnen av Sørfjorden.

Gildeskål er kommunen med åttende størst vannkraftproduksjon i Nordland, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De seks vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 690 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Sundsfjord (i drift fra 1961), som står for omtrent åtti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Forså (1963) og Reinskar (2008). SKS Produksjon er hovedeier av alle kraftverkene i kommunen.

Av de bosatte yrkesaktive i Gildeskål har 26 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav omtrent halvparten pendler til Bodø, mens resten fordeler seg på Meløy og de øvrige kommunene i Salten.

Turisme og reiseliv

Det er i stor grad naturbasert turisme i kommunen, der beøkende til Láhko nasjonalpark er i overvekt.

I Gildeskål finner man også et visningssenter for havbruk, samt at turistene gjerne besøker kirkestedet, der middelalderkirken er i fokus.

Samferdsel

Fylkesvei 17 («Kystriksveien i Nordland») fører fra Tverrlandet utenfor Bodø via Saltstraumen og kommer inn i Gildeskål øverst i Ertenvågdalen. Veien går sørover på østsiden av Nordfjorden, Holmsundfjorden og Morsdalsfjorden, og videre mot vest innenfor botnen av Sundsfjorden og Sørfjorden og langs Storvika til grensen mot Meløy. Fra Skauvoll på fylkesvei 17 ved Sørfjorden går fylkesvei 838 gjennom Inndyr til Sund, og herfra går det ferje til Horsdal på Sandhornøya og til Sør-Arnøya. Fylkesvei 473 går rundt nordre del av Sandhornøya og har broforbindelse (fylkesvei 17) med fastlandet i øst.

Hurtigbåtforbindelsen «Nordlandsekspressen» Bodø–Sandnessjøen anløper Våg på Sandhornøya, Sør-Arnøy og Sørfugløy i Gildeskål. Det går lokalbåtrute fra Inndyr til Våg, Sør-Arnøy og de øvrige øyene vest i kommunen, også til enkelte av dem som er uten fast bosetning.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Gildeskål hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Salten regionråd sammen med Beiarn, Bodø, Fauske, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold.

Gildeskål kommune svarer til Gildeskål sokn i Bodø domprosti og Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gildeskål til Salten fogderi i Nordlands amt.

I Inndyr ligger Meløy videregående skole, avdeling for naturbruk. I Novika på fastlandet sør i kommunen har Forsvaret etablert Norges eneste VLF-antennestasjon for kommunikasjon med ubåter.

Historikk og kultur

Kronologi - Gildeskål

1130

Gildeskål gamle kirke ble innviet ca. 1130

1630

Rødgården på Inndyr står ferdig

1836

Salmedikter, teolog og statsråd Elias Blix blir født

1837

Gildeskål kommune etableres

1853

Beiarn skilles ut fra Gildeskål, og blir egen kommune

1881

Den nye Gildeskål kirke står ferdig og innvies

1943

Ubåten KNM Uredd går på en mine, og synker

1985

Ubåten KNM Uredd blir funnet i Fugløyfjorden på 105 meters dyp

2012

Láhko nasjonalpark etableres

Gildeskål ble opprettet som kommune i 1837, da det lokale selvstyret ble innført. Fra kommunen ble Beiarn i 1853 utskilt som egen kommune, og siden har Gildeskål hatt uendrede grenser.

Gildeskål kommune har Lodejnoje Pole region, ved Sankt Petersburg i Russland, som vennskapskommune.

På Blixgården ved Våg på Sandhornøya er det reist bautastein over teologen, språkforskeren, politikeren og salmedikteren Elias Blix (1836–1902), som vokste opp her. I nærheten finnes mange godt bevarte gravhauger fra jernalderen. Lenger nord på øya, øst for Mårnes, er det en utgravd steinkiste fra vikingtiden.

Fugløya, kjent for sine fuglefjell, er det et merkelig flygesandområde der sanden glir som en foss ut fra fjellet. Rødgården på Inndyr, bygd i 1630, er fredet og restaurert.

På bunnen av Fugløyfjorden ligger vraket av ubåten KNM Uredd, den eneste norske ubåten som gikk tapt under andre verdenskrig. Den var i februar 1943 på vei til Bodø med soldater fra Kompani Linge som skulle delta i sabotasjeoppdraget «Operasjon Seagull» ved kraftanlegget i Sulitjelma da den gikk på en mine. I alt 42 menn omkom. Ubåten ble funnet på 105 meters dyp i 1985, og området ble i 1986 vigslet som krigsgrav.

Kirker

Nord for Inndyr ligger Gildeskål gamle kirke fra 1100-tallet. Kirken er en langkirke i stein og marmor i romansk stil. Den er en av landsdelens eldste steinbygninger og ble gjenåpnet i 1962 etter restaurering. Like ved lå i sin tid gården med gildestuen som kommunen har fått navn etter. På samme kirkested ligger den nye Gildeskål kirke, som sto ferdig i 1881.

Sør i kommunen finner man Mevik kapell. Kapellet er utformet som en langkirke i tre, med sitteplass til 240 personer. Kapellet sto ferdig i 1910, og ble restaurert i 1957. Kirkegården er imidlertid ennå eldre, og ble tatt i bruk i 1888.

Saura kirke ligger nord i Gildeskål, og er en langkirke i tre, med plass til 250 personer. Kirken sto ferdig i 1884.

Nordstranda kapell ble innviet i 1963, og er senere restaurert i 1976. Kirken er en langkirke i tre, og har sitteplass til 163 personer.

Sørfjorden kapell ble bygget som kapell i 1927, men utvidet og omgjort til kirke i 1957. Den fremstår som en langkirke i tre, og har sitteplass til 300 personer.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1988) har en sølv kalk mot en blå bakgrunn. Den symboliserer både verdslig gilde og kirkelige handlinger.

Navnet kommer av norrønt gildaskáli, 'gildestue', 'møtested for et gilde'.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hansen, Harald M. (1977): Glimt fra Gildeskåls historie

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg