Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Gildeskål, kommune i Nordland fylke, i Salten, sør for Saltfjordens munning. Gildeskål omfatter 513 km2 av fastlandet mellom Beiarkjeften og Storvika/Kunnsundet og fjelltraktene innenfor, den 103 km2 store Sandhornøya og 658 andre øyer, holmer og skjær på i alt 49 km2.

Gildeskål ble opprettet som kommune 1837 da det lokale selvstyret ble innført. Fra kommunen ble Beiarn 1853 utskilt som egen kommune; siden har Gildeskål hatt uendrede grenser. Kommunen grenser til Bodø i nordøst, Beiarn i øst og Meløy i sør og sørvest.

Berggrunnen i Gildeskål er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) med en strøkretning hovedsakelig sørsørvest-nordnordøst; dette preger landformene i store deler av kommunen. I grensetraktene i øst sørover til Sokumvatnet består berggrunnen av dypbergarter, blant annet granitt. Vest for dette løper det to belter av opprinnelig lagdelte, senere omdannede bergarter, særlig marmor og glimmerskifer/-gneis. Det østre går langs fastlandssiden av Nordfjorden/Holmsundfjorden; det fortsetter sørover i fjelltraktene lengst sørøst i kommunen. Det vestre løper  langs Sørfjorden på vestsiden av Sandhornøya, samt på Femris, Arnøy og Fleinvær i vest. Særlig langs Sørfjorden gir den kalkholdige berggrunnen grunnlag for en frodig vegetasjon. Mellom de to områdene med kalkholdige bergarter går det et belte med glimmerskifer/-gneis over Sandhornøya og på vestsiden av Sundsfjorddalen sørover til grensen mot Meløy. Berggrunnen på øyene lengst i sørvest, Fleina og Fugløya, består av henholdsvis glimmerskifer/-gneis og granitt.

De største øygruppene regnet nordfra er Arnøy, Fleina og Fugløya. Utenfor disse ligger Fleinvær. Kysten er svært innskåret, og strandflaten strekker seg langs nesten alle strender, særlig bred er den på Nordarnøya og Sørarnøya og på Sandhornøyas nordvestspiss. Både på fastlandet og de største øyene er landskapet i Gildeskål utenom strandflaten svært berglendt, til dels av alpin karakter. Høyest er Memaurtinden (1332 moh.), høyeste topp i Beiartindene på grensen mot Beiarn. Høyeste fjell på øyene er Sandhornet og Isvasstinden (henholdsvis 993 og 907 moh.) på Sandhornøya og Hagtinden (765 moh.) på Fugløya. Ved Skauvoll finnes et stort grottesystem, Greftkjelen og Greftsprekka med største dyp 315 m, blant Norges dypeste huler; til sammen ca. 9 km med grotteganger.

Fjelltraktene lengst sørøst i kommunen inngår i Láhko nasjonalpark som også omfatter de tilstøtende områdene i Meløy og Beiarn. Spesielt for denne, som ble opprettet 2012, er berggrunnen som hovedsakelig består av kalkspat- og dolomittmarmor. Vannet har utsatt denne for kjemisk forvitring slik at det er dannet grotter, sprekker, jordbruer, blinde daler og til dels underjordiske vannløp. Kalken i berggrunnen gir ellers grunnlag for et unikt biologisk mangfold. Láhko nasjonalpark grenser mot Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Langvassdalen-Ruffedalen naturreservat, og den inngår slik i ett av de største vernede områdene i Norge.

Nesten all bosetning i kommunen er knyttet til sjøen; tettest er den i og rundt administrasjonssenteret Inndyr. Det er også atskillig bosetning langs Fugløyfjorden nordvest på Sandhornøya og på Arnøy, likeledes på fastlandet øst for Nordfjorden, mellom Ertenvåg og Skålsvik, og rundt Sørfinnset ved Sørfjorden. Inndyr er kommunens eneste tettsted  (671 innbyggere 2015); tettstedsandelen av befolkningen er 33 prosent i Gildeskål mot 71 prosent i hele fylket.

Gildeskål hadde vekst i folketallet frem til 1946, men har siden stort sett hatt tilbakegang, og folketallet lå i 2016 på bare 42 prosent av nivået i 1946. Denne utviklingen skyldes i vesentlig grad næringsstrukturen som tidligere var dominert av jordbruk og fiske, ofte i kombinasjon, samt et relativt dårlig utbygd kommunikasjonsnett; på flere måter ble kommunen liggende i en «bakevje» mellom Bodø og Meløy.

Åpningen av Fv. 17 ("Kystriksveien i Nordland") og byggingen av Sandhornøybrua har bedret situasjonen noe. Nedgangen i folketallet har siden vesentlig skjedd i utkantene i kommunen, særlig på øyene som noen steder er helt fraflyttet. Folketallet for kommunen som helhet gikk etter dette tilbake med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig i tiårsperioden 2006–16 mot en nedgang på vel 1,6 prosent årlig i perioden 1946-2006. Til sammenligning hadde Nordland som helhet en gjennomsnittlig årlig vekst 2006–16 på 0,2 prosent.

Næringslivet baseres fortsatt i stor grad på primærnæringene, selv om disse har gått betydelig tilbake siden krigen; 2014 var 16 prosent av arbeidsplassene i Gildeskål knyttet til primærnæringen mot 5 prosent i hele Nordland.

Fiskeflåten består hovedsakelig av mindre fartøyer; det fanges mest torsk og lignende arter. En vesentlig del av fangsten ilandføres utenfor kommunen. Fiskeoppdrett har fått en stadig viktigere betydning; det er forsøksstasjon på Inndyr og lakseslakteri på Sørarnøya. Jordbruket er basert på husdyrhold, særlig storfe og sau, og jordbruksarealene brukes i dominerende grad til eng og beite. Brukene er i fylkesmålestokk relativt store.

Industrien i Gildeskål er beskjeden og omfatter 6 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 17 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014). Industrien begrenser seg i hovedsak til fiskeforedling og noe verkstedindustri. Mårnes på Sandhornøya har kvartsittbrudd (se kvarts og kvartsitt) som leverer til Elkems ferrosilisiumverk, Salten Verk, i Sørfold. Også tidligere har det vært gruvedrift i kommunen, blant annet molybdengruve ved Oterstranda i botnen av Sørfjorden.

Gildeskål er en mellomstor kraftkommune med i alt seks vannkraftverk med en samlet maskininstallasjon på 126,3 MW og en midlere årsproduksjon på 714 GWh (årsskiftet 2015/16). Kraftverket med størst produksjon er Sundsfjord kraftverk med 562 GWh (i drift fra 1960).

Av de bosatte yrkesaktive i Gildeskål har 29 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 13 prosent i  Bodø, 8 prosent i Meløy og i alt to prosent i de øvrige kommunene i Salten.

Fv. 17 ("Kystriksveien i Nordland") fører fra Bodø via Saltstraumen og kommer inn i Gildeskål øverst i Ertenvågdalen. Veien går sørover på østsiden av Nordfjorden/Holmsundfjorden/Morsdalsfjorden, senere mot vest innenfor botnen av Sundsfjorden og Sørfjorden og langs Storvika til grensen mot Meløy. Fra Skauvoll på Fv. 17 ved Sørfjorden går Fv. 838 gjennom Inndyr til Sund; herfragår det ferge til Horsdal på Sandhornøya og til Sørarnøya. Fv. 473 går rundt nordre del av Sandhornøya og har broforbindelse (Fv. 17) med fastlandet i øst.

Hurtigbåtforbindelsen Bodø–Sandnessjøen anløper Våg på Sandhornøya, Sørarnøy og Sørfugløy i Gildeskål. Det går lokalbåtrute fra Inndyr til Våg, Sørarnøy og de øvrige øyene vest i kommunen, også til enkelte av dem som er uten fast bosetning.

Gildeskål hører til Nordland politidistrikt,Salten tingrettog Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Salten regionråd sammen med BeiarnBodøFauskeHamarøyMeløy, SaltdalSteigen og Sørfold. Gildeskål kommune svarer til Gildeskål sokn i Bodø domprosti og Sør-Hålogaland bispedømmeDen norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gildeskål til Salten fogderi i Nordlands amt.

I Inndyr ligger Meløy videregående skole, avdeling av for naturbruk. I Novika på fastlandet sør i kommunen har Forsvarets tele- og datatjeneste et anlegg.

På Blixgården ved Våg på Sandhornøya er det reist bautastein over teologen, språkforskeren, politikeren og salmedikteren Elias Blix (1836-1902) som vokste opp her. I nærheten finnes mange godt bevarte gravhauger fra jernalderen. Lenger nord på øya, øst for Mårnes, er det en utgravd steinkiste fra vikingtiden.

På Fugløya, som er kjent for sine fuglefjell, er det et merkelig flygesandområde der sanden glir som en foss ut fra fjellet. Rødgården på Inndyr, bygd 1630, er fredet og restaurert. Nord for Inndyr ligger Gildeskål kirke fra 1100-tallet, langkirke i stein og marmor i romansk stil. Den er en av landsdelens eldste steinbygninger og ble gjenåpnet 1962 etter restaurering. Like ved lå i sin tid gården med gildestuen som kommunen har fått navn etter. På bunnen av Fugløyfjorden ligger vraket av ubåten KNM Uredd, som gikk på en mine i 1943. I alt 42 menn omkom, og ubåten ble i 1986 vigslet som krigsgrav.

  • Hansen, Harald M.: Glimt fra Gildeskåls historie, 1977, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.