Frosta er en kommune i Trøndelag fylke, som ligger på halvøya som stikker ut i Trondheimsfjorden mellom Åsenfjorden og hovedfjorden. Kommunen grenser til Levanger i øst.
av KF. Gjengitt med tillatelse
Natur
Kart av KF/Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse
av T. Moen/KF-arkiv . Gjengitt med tillatelse
Berggrunnen består av lagdelt skifer og kalkstein, som opp til cirka 180 moh. er dekket av tidligere havleire og sand. 40 prosent av arealet er dekket av skog, hovedsakelig gran. Jordbunnen er meget fruktbar. Den sørvestlige delen av Frosta er lavland, og 80 prosent av arealet ligger under 150 moh. I den nordøstlige delen av kommunen ligger skogkledde åser på 250–300 moh. Høyeste topp er Storheia (370 moh.) på grensen mot Levanger.
Tautra med Svaet, viktig hekke- og trekkområde for vannfugl i Nord-Trøndelag, vernet som henholdsvis naturreservat og fuglefredningsområde.
Bosetning
Befolkningen har siden 1950 gått en god del tilbake, men har de siste årene holdt seg stabilt eller svakt økende. Bebyggelsen er tettest på det beste jordbrukslandet i sør der de største tettbebyggelsene ligger, blant annet Sørgrenda og Nordfjæra.
Næringsliv
Frosta er en utpreget jordbruksbygd hvor 27 prosent av yrkestakerne lever av jord- og hagebruk. I det milde klimaet og den fruktbare jorden dyrkes det en rekke åker- og hagebruksvekster, som til sammen opptar 80 prosent av jordbruksarealet. Foruten en betydelig korn- og potetdyrking og svineproduksjon har Frosta stor produksjon av grønnsaker og bær; grønnsakarealet utgjør om lag halvparten av hele fylkets. På grunn av tidlig vår og den gode jorda kommer jordbruksproduktene fra Frosta på markedet tidlig på året. Industrien er vesentlig knyttet til jordbruket med næringsmiddelindustri. Oppdrettsnæring i vekst. Total skogsavvikling i 2014 var 4168 m³.
Samferdsel
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Frosta skole er kombinert barne- og ungdomsskole, 1.–10. trinn.
Frosta hører til Trøndelag politidistrikt, Inntrøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Værnesregionen sammen med Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal.
Frosta kommune tilsvarer soknet Frosta i Sør-Innherad prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Frosta til Stjør- og Værdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.
Delområder og grunnkretser i Frosta
For statistiske formål er Frosta kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen tolv grunnkretser: Østre Nordbygda, Midtre Nordbygda, Vestre Nordbygda, Småland, Holmberget, Neset, Logtun, Vikaleiret, Asklund, Juberget, Moksnes og Sørbygda.
Historikk og kultur
Frosta. Tinghaugen ved Logtun, med bautastein til minne om Frostatinget. Rundt den står tolv minnesteiner, én for hvert av de elleve fylker som holdt til her, og én for Oppdal som eget valgdistrikt.
Frosta av Håkon Bergset/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Så lenge det har vært fast bosetning i Trøndelag, har det bodd folk på Frosta. Det er gjort mange oldfunn, og det er mange gravhauger. Ved Lianvatnet ligger rester etter en bygdeborg, antagelig fra merovingertiden. På Evenhus ligger et helleristningsfelt. I 2003 ble det gjort funn av en vikinghavn ved Fånes.
På lavlandet i sør ligger gården Logtun (Lagatún). Her ble Frostatinget holdt. Tett ved er reist en bautastein og tolv minnesteiner til minne om Frostatinget. Like ved ligger den gamle tingkirken, Logtun kirke (bygd omkring 1200), som var sognekirke frem til 1866 da Frosta kirke ble tatt i bruk. Logtun kirke stod ubrukt i mange år og ble etter restaurering gjeninnviet i 1950. I kirken er det oppbevart et håndskrift fra 1200-tallet hvor Frostatingsloven er nedskrevet, men neppe i sin opprinnelige form. På Tautra ligger ruinene av et cistercienserkloster anlagt i 1207 samt det nyere Tautra Mariakloster, se artikkelen om Tautra.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har et gullfarget liljesepter mot en grønn bakgrunn; motivet har røtter i Frostatingets middelaldersegl der Magnus Lagabøte sitter med en liljestav i hånden. Kommuneblomsten er norsk timian (bilde). Kommunenummer: 1717.
Navnet er usikkert tolket, muligens fra et ord med grunnbetydningen lokalitet (halvøy) som består av åser, rygger eller fra ‘frodig sted’.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.