Frosta

Berggrunnen består av lagdelt skifer og kalkstein, som opp til cirka 180 moh. er dekket av tidligere havleire og sand. 40 prosent av arealet er dekket av skog, hovedsakelig gran. Jordbunnen er meget fruktbar. Den sørvestlige delen av Frosta er lavland, og 80 prosent av arealet ligger under 150 moh. I den nordøstlige delen av kommunen ligger skogkledde åser på 250–300 moh. Høyeste topp er Storheia (370 moh.) på grensen mot Levanger.

Tautra med Svaet, viktig hekke- og trekkområde for vannfugl i Trøndelag, er vernet som henholdsvis naturreservat og fuglefredningsområde.

Befolkningen har siden 1950 gått en god del tilbake, men har de siste årene vært økende. I perioden 2010–2018 var veksten i folketallet 4,8 prosent mot 8,7 prosent i Trøndelag som helhet. Bebyggelsen er tettest på det beste jordbrukslandet i sør, og her ligger de største tettbebyggelsene, blant annet Sørgrenda og Nordfjæra.

Frosta er en utpreget jordbruksbygd, og 27 prosent av yrkestakerne lever av jord- og hagebruk. I det milde klimaet og den fruktbare jorden dyrkes det en rekke åker- og hagebruksvekster, som til sammen opptar 80 prosent av jordbruksarealet. Foruten en betydelig korn- og potetdyrking og svineproduksjon har Frosta stor produksjon av grønnsaker og bær; grønnsaksarealet utgjør om lag halvparten av hele fylkets. På grunn av tidlig vår og den gode jorda kommer jordbruksproduktene fra Frosta på markedet tidlig på året. Industrien er vesentlig knyttet til jordbruket med næringsmiddelindustri. Oppdrettsnæringen er i vekst. Total skogsavvirkning i 2018 var 4101 m³.

Hva arbeider frostingen med (SSB):

• Primærnæringer, jordbruk, fiske: 14,9 prosent
• Sekundærnæringer, industri, bearbeidede råvarer: 19,7 prosent
• Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 30,9 prosent
• Offentlig administrasjon, sosialforsikring: 4,4 prosent
• Undervisning: 7,8 prosent
• Helse- og sosialtjenester: 19,5 prosent
• Personlig tjenesteyting: 2,8 prosent

Frosta har et tett nett av bygdeveier, og fylkesveg 753 knytter kommunen til E 6, jernbane og flyplass. Øya Tautra i vest er landfast over en 2,4 kilometer lang molo.

Frosta skole er kombinert barne- og ungdomsskole, 1.–10. trinn.

Frosta hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Værnesregionen sammen med Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal.

Frosta kommune tilsvarer soknet Frosta i Stiklestad prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Frosta til Stjør- og Værdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Så lenge det har vært fast bosetning i Trøndelag, har det bodd folk på Frosta. Det er gjort mange oldfunn, og det er mange gravhauger. Ved Lianvatnet ligger rester etter en bygdeborg, antagelig fra merovingertiden. På Evenhus ligger et helleristningsfelt. I 2003 ble det gjort funn av en vikinghavn ved Fånes.

På lavlandet i sør ligger gården Logtun (Lagatún). Her ble Frostatinget holdt. Tett ved er reist en bautastein og tolv minnesteiner til minne om Frostatinget. Like ved ligger den gamle tingkirken, Logtun kirke (bygd omkring 1200), som var sognekirke frem til 1866, da Frosta kirke ble tatt i bruk. Logtun kirke stod ubrukt i mange år og ble etter restaurering gjeninnviet i 1950. I kirken er det oppbevart et håndskrift fra 1200-tallet hvor Frostatingsloven er nedskrevet, men neppe i sin opprinnelige form. På Tautra ligger ruinene av et cistercienserkloster anlagt i 1207 samt det nyere Tautra Mariakloster, se artikkelen om Tautra.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har et gullfarget liljesepter mot en grønn bakgrunn; motivet har røtter i Frostatingets middelaldersegl der Magnus Lagabøte sitter med en liljestav i hånden. Kommuneblomsten er norsk timian.

Navnet er usikkert tolket, muligens fra et ord med grunnbetydningen lokalitet (halvøy) som består av åser, rygger eller fra ‘frodig sted’.

• Tautra
• Trøndelag

• Frosta kommunes nettsider
• Kommunefakta Frosta
• Visit Frosta
• Lokalavisa Frostingen
• Valg og politisk

• Frosta kommune: Frosta i gammel og ny tid – ei bygdebok (1914)
• Frosta Historielag: Frostaboka, gårds- og slektshistorie, 13 bind