Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Frosta, kommune i Nord-Trøndelag fylke, ligger på halvøya som stikker ut i Trondheimsfjorden mellom Åsenfjorden og hovedfjorden. Grenser til Levanger i øst.

Berggrunnen består av lagdelt skifer og kalkstein, som opp til ca. 180 moh. er dekket av tidligere havleire og sand. 40 % av arealet er dekket av skog, hovedsakelig gran. Jordbunnen er meget fruktbar. Den sørvestlige delen av Frosta er lavland og 80 % av arealet ligger under 150 moh. I den nordøstlige delen av kommunene ligger skogkledde åser på 250–300 moh. Høyeste topp er Storheia (370 m) på grensen mot Levanger.

Tautra med Svaet, viktig hekke- og trekkområde for vannfugl i Nord-Trøndelag, vernet som hhv. naturreservat og fuglefredningsområde.

Befolkningen har siden 1950 gått en god del tilbake, men har de siste årene holdt seg stabilt eller svakt økende. Bebyggelsen er tettest på det beste jordbrukslandet i sør der de største tettbebyggelsene ligger, bl.a. Sørgrenda og Nordfjæra.

Frosta er en utpreget jordbruksbygd hvor 27 % av yrkestakerne lever av jord- og hagebruk. I det milde klimaet og den fruktbare jorden dyrkes det en rekke åker- og hagebruksvekster, som til sammen opptar 80 % av jordbruksarealet. Foruten en betydelig korn- og potetdyrking og svineproduksjon har Frosta stor produksjon av grønnsaker og bær; grønnsakarealet utgjør om lag halvparten av hele fylkets. På grunn av tidlig vår og den gode jorda kommer jordbruksproduktene fra Frosta på markedet tidlig på året. Industrien er vesentlig knyttet til jordbruket med næringsmiddelindustri. Oppdrettsnæring i vekst.

Frosta har et tett nett av bygdeveier, og Rv. 753 knytter kommunen til E 6, jernbane og flyplass. Øya Tautra i vest har fastlandsforbindelse over en 2,4 km lang molo.

Frosta skole, kombinert barne- og ungdomsskole, 1.- 10. trinn. 

Frosta hører til Trøndelag politidistrikt, Inntrøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Værnesregionen sammen med MalvikMeråkerSelbuStjørdal og Tydal.

Frosta kommune tilsvarer soknet Frosta i Sør-Innherad prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Frosta til Stjør- og Værdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

For statistiske formål er Frosta kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 12 grunnkretser: Østre Nordbygda, Midtre Nordbygda, Vestre Nordbygda, Småland, Holmberget, Neset, Logtun, Vikaleiret, Asklund, Juberget, Moksnes og Sørbygda.

Så lenge det har vært fast bosetning i Trøndelag, har det bodd folk på Frosta. Det er gjort mange oldfunn, og det er mange gravhauger. Ved Lianvatnet ligger rester etter en bygdeborg, antagelig fra merovingertiden. På Evenhus ligger et helleristningsfelt. I 2003 ble det gjort funn av en vikinghavn ved Fånes.

På lavlandet i sør ligger gården Logtun (Lagatún). Her ble Frostatinget holdt. Tett ved er reist en bautastein og 12 minnesteiner til minne om Frostatinget. Like ved ligger den gamle tingkirken, Logtun kirke (bygd ca. 1200), som var sognekirke frem til 1866 da Frosta kirke ble tatt i bruk. Logtun kirke stod ubrukt i mange år og ble etter restaurering gjeninnviet i 1950. I kirken er det oppbevart et håndskrift fra 1200-tallet hvor Frostatingsloven er nedskrevet, men neppe i sin opprinnelige form. På Tautra ligger ruinene av et cistercienserkloster anlagt i 1207. Tautra Mariakloster (se artikkelen om Tautra).

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har et gull liljesepter mot en grønn bakgrunn; motivet har røtter i Frostatingets middelaldersegl der Magnus Lagabøte sitter med en liljestav i hånden. Kommuneblomst; norsk timian (bilde). Kommunenummer: 1717.

Navnet er usikkert tolket, muligens fra et ord med grunnbetydningen lokalitet (halvøy) som består av åser, rygger eller fra 'frodig sted'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.