Stoltenberg og Bondevik

I mars 2000 gikk Kjell Magne Bondevik av som statsminister, og Jens Stoltenberg tok over. Maktskiftet kom etter at Bondevik stilte kabinettspørsmål. Det vil si at han varslet at regjeringen ville gå av om den ikke fikk flertall for sin politikk i Stortinget.

Stoltenberg og Bondevik
Av /NTB scanpix.
Johan Sverdrup
Johan Sverdrup dannet landets første flertallsregjering utgått fra Stortinget i 1884. Dette var et viktig skritt på veien mot et parlamentarisk styresett i Norge.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Parlamentarisme er en politisk styreform. At en stat er parlamentarisk, betyr at regjeringen sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen tillater. Norge har parlamentarisme som styreform.

Faktaboks

Uttale
parlamentarˈisme
Også kjent som

parlamentarisk styresett

parlamentarisk styreform

I land som ikke har et parlamentarisk styresett, som for eksempel USA eller Brasil, kan regjeringen ikke avsettes av flertallet i nasjonalforsamlingen, og presidenten kan bare avsettes av en riksrett.

En regjering må søke avskjed

  • om et flertall i nasjonalforsamlingen stemmer for et mistillitsforslag mot regjeringen eller et enkelt regjeringsmedlem (mistillitsvotum)
  • om den lider nederlag i en votering som den på forhånd har truet med å gå av om den taper (kabinettsspørsmål)
  • om partiet/partiene den bygger på, taper i valg for et annet regjeringsalternativ.

En parlamentarisk regjering fungerer som kollegium. Dersom regjeringen felles i nasjonalforsamlingen eller taper i valg, søker hele regjeringen avskjed. Statsministeren kan riktig nok skifte ut enkelte medlemmer før et eventuelt mistillitsforslag kommer opp til avstemning.

Positiv og negativ parlamentarisme

De fleste land med flere enn to partier har positiv parlamentarisme. Da voterer parlamentet over ny statsminister eller regjeringens tiltredelseserklæring. Disse voteringene kalles investitur eller innsettingsvedtak.

Norge har, i likhet med Danmark, en negativ parlamentarisme. Her får partiet eller partiene som nasjonalforsamlingen minst sannsynlig vil vedta mistillitsvotum mot, oppdraget med å danne regjering.

I Norge, hvis det ikke er opplagt hvem som får oppdraget, foretar stortingspresidenten sonderinger i partigruppene. Presidenten legger deretter resultatet til grunn for et råd som gis til avtroppende statsminister, som så «peker på» sin etterfølger.

Flertalls- og mindretallsparlamentarisme

Makten til regjeringen kan skifte sterkt fra flertalls- til mindretallsregjeringer. En flertallsregjering bygger på ett parti eller flere partier med flertall i parlamentet. Noen kaller dette flertallsparlamentarisme.

Mindretallsparlamentarisme forekommer når regjeringen ikke har flertall i parlamentet. Da er regjeringen en mindretallsregjering. I Norge hadde vi flertallsparlamentarisme under regjeringen Stoltenberg fra 2005 til 2013, men mindretallsparlamentarisme under regjeringene Solberg fra 2013.

To typer ansvar

Parlamentarisme bygger på to slags ansvar: «parlamentarisk (politisk)» og «konstitusjonelt». Parlamentarisk ansvar bygger på politisk skjønn, uten at det nødvendigvis refereres til brudd på en rettsregel. Ifølge jusprofessor Fredrik Sejersted kan for eksempel mistillitsforslaget gjelde været på 17. mai. Velgerne må bare godta begrunnelsen.

Konstitusjonelt ansvar gjelder brudd på konstitusjonen, det vil si «rettsnormer». Dette ansvaret var nedfelt i 1814-grunnlovens bestemmelser om Riksretten.

Historie

Første skritt som pekte i retning av parlamentarismeble tatt i 1884. Partiet Venstre seiret i riksrettsdommen mot ministeriet Selmer.

Striden sto om regjeringsmedlemmene skulle kunne møte i Stortinget. Kongen hadde lagt ned veto mot Stortingets flertall tre ganger. Etter valget i 1884 stilte et flertall på Stortinget ministeriet Selmer for riksrett, og vant. Johan Sverdrup kunne deretter danne landets første flertallsregjering utgått fra Stortinget.

Det fullstendige skifte av styreform kom som en følge av unionskonflikten. Etter kongeskiftet høsten 1905 fikk regjeringen overdratt all utøvende myndighet fra Kongen. Et par år seinere hadde alle parter akseptert at et mistillitsvotum måtte medføre regjeringens avgang.

Den negative parlamentarismen kan føres tilbake til regjeringsskiftet i 1908. Da satt det tre partier på Stortinget, og ingen hadde flertall alene. Da skar statsminister Gunnar Knudsen gjennom: «Det er en selvfølge, forekommer det mig, at naar man har en saadan situation, saa maa man i al rimeligheds navn underkaste de hidtilværende parlamentariske læresætninger en revision.» Han ville bli sittende til regjeringen ble felt eller Venstre tapte i valg. Ingen sa ham imot, og slik er ordningen blitt i ettertid.

Først 20. februar 2007 brakte Stortinget mistillitsinstituttet, og dermed parlamentarismen, inn i Grunnloven, i paragraf 15. Før den tid var parlamentarismen ansett for å være konstitusjonell sedvanerett.

I 2007 og 2012 var det i Norge utarbeidet grunnlovsforslag om kombinert innsettingsvedtak («investitur») og betinget oppløsningsrett. Norge er alene blant parlamentarisk stater om å mangle oppløsningsrett med nyvalg. Intensjonen var å skape klare skiller ved regjeringens tiltredelse og la velgerne dømme dersom Stortinget seinere skulle felle den. Stortinget avviste begge forslag, mye på grunn av motstand fra partier som så seg tjent med å være i «vippeposisjon».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Andenæs, Johs.: Statsforfatningen i Norge, 10. utg., 2006
  • Nordby, Trond. Grunnlov og styreform. Norge 1814–2010. Oslo 2010 (Universitetsforlaget). Foruten å gi en bred framstilling av parlamentarismens historiske framvekst analyseres Stortingets økte vekt fra 1990-årene og fram til 2010 på kontrollvirksomhet. Sett i dette perspektivet var det vært kontinuitet fra 1870-årene til i dag.
  • Rasch, Bjørn Erik: Kampen om regjeringsmakten : norsk parlamentarisme i europeisk perspektiv, 2004
  • Sejersted, Fredrik. Kontroll og konstitusjon. Statsrettslige studier av Stortingets kontrollvirksomhet. Oslo 2002 (Cappelen). Denne juridiske avhandlingen gir den bredeste behandlingen av Stortingets kontroll fra 1814 til 2002.
  • Stavang, Per: Parlamentarisme og folkestyre : utvalde statsrettslege emne, 4. utg., 2002

Kommentarer (4)

skrev anne knutsdotter

HeiI artikkelen står det: "I Norge utviklet parlamentarismen seg midt på 1800-tallet og ble formelt og reelt fastslått i og med Riksrettsdommen mot ministeriet Selmer i 1884 (…)"Jeg ser at hele avsnittet "Historikk" er direkte kopiert fra forskning.no-siden det lenkes til, og at snl av den grunn "bare" kan beskyldes for slett kildearbeid, men det gjør ikke feilen i artikkeIen deres mindre grov.Riktignok er året 1884 og riksrettdommen mot ministeriet Selmer viktig i parlamentarismens historie i Norge, men parlamentarismen ble verken "formelt eller reelt fastslått" dette året. At det ble "reelt fastslått" i 1884 er en så utbredt misoppfatning, at selv om man burde kunne forvente mer av et selvproklamert nettleksikon, er det en forståelig (men ikke desto mindre) feil. Verre er det når man presterer å påstå at parlamentarismen ble "formelt fastslått" med riksrettsdommen av 1884. Parlamentarismen ble da vitterlig ikke tatt inn i grunnloven før i 2007! (§15) Riktignok har parlamentarismen blitt ansett som en politisk norm fra omkring unionsoppløsningen (1905, hvis dere skulle være i tvil), og som såkalt konstitusjonell sedvanerett fra ca 1929.Jeg har slengt med en lenke til stortinget.no, som dere med fordel kan kopiere fra fremfor forskning.no-artikkelen.Anbefalt lenke:http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen-i-utvikling/Mvh

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,Artikkelen om parlamentarisme er skrevet av statsviter Ole T. Berg og var på plass i leksikonet allerede i Kunnskapsforlagets papirutgave i 1998. Så vi kan forsikre deg om at den ikke er direkte kopiert fra forskning.no eller basert på slett kildearbeid.Men du har helt rett i at artikkelen er utdatert og trenger revisjon. Vi har bedt en av våre fagansvarlige for norsk historie, Francis Sejersted, se på artikkelen. Han kjenner svært godt til dette spørsmålet,og vil komme med oppdateringer. Dersom du skulle ha andre innspill eller kommentarer til artikkelen da kan du gjerne legge inn endringsforslag.Med vennlig hilsenMarte Ericsson RysteRedaktør

svarte Aksel Braanen Sterri

Professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, Trond Nordby har nå skrevet en ny artikkel. Håper den faller i smak.

skrev Anne Marit Godal

Hei! Mon tru kva du meiner med "sjølvproklamert nettleksikon"? SNL er eit leksikon. Vi er å finne på nett. Når det er sagt ser det ut til at historikkavsnittet du reagerer på er henta frå papirleksikonet: Det står som det sto i 2009, då leksikonet blei lagt over frå papir til nett (sjekk http://snl.no/.versionview/143282). Forskning.no-artikkelen du syner til at er identisk, blei skriven i 2002. På grunn av papirformatet (før-historikk-tid) er det ikkje godt å seie kven som har kopiert kven her - papirleksikonet eller Forskning.no. Uansett: Takk for at du kritiserer innhald. Vi skal få ein flink fagperson til å sjå på det. Du må gjerne går inn og sjølv føreslå endringar i teksten her: http://snl.no/.edit_field/xhtml/145447

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg