Kommunevåpen

. begrenset

Plassering i Østfold fylke.

KF-bok. begrenset

Hvaler, kommune lengst sørvest i Østfold fylke, ligger i sin helhet på øyer, øst for munningen av Oslofjorden. I sør og øst er de skilt fra Sverige av sundet Sekken. De største øyene er regnet fra nordvest: Papper (2,1 km2), Vesterøy (15,2 km2), Spjærøy (8,1 km2), Asmaløy (9,1 km2), Kirkeøy (29,8 km2), Nordre Sandøy (2,4 km2), Søndre Sandøy (4,2 km2) og Herføl (1,9 km2). Mellom Asmaløy og Kirkeøy går det brede sundet Løperen, som danner innseilingen til Fredrikstad. Sør for øyrekken dannet av hovedøyene ligger bl.a. Akerøya (1,6 km2), Tisler og Torbjørnskjær, den siste med kystfyr. Helt i nord, utenfor innløpet til Skjebergkilen, ligger Singløya (2,2 km2). I alt har Hvaler vel 550 øyer og holmer.

Hvaler har ikke hatt endringer i kommunegrensene siden det lokale selvstyret ble innført i 1837.

Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjell, gneis på de sørøstre øyene (Herføl og Sandøyene), granitt ellers. Grunnfjellet har en rekke parallelle sprekker, hovedsakelig i retningen nordnordøst–sørsørvest, som danner sund mellom øyene og små søkk tvers over dem. Øyene er lave; høyeste punkt er Bankerødtoppen på Vesterøy, 72 moh. De er stort sett trebare med unntak av de største, hvor det bl.a. vokser en del furu. I forsenkningene små dyrkede sletter.

Bosetningen fordeler seg med 2/3 på øyene vest for Løperen, og 1/3 på øyene i øst, først og fremst Kirkeøy, der man for øvrig finner Hvalers største tettsted, Skjærhalden som også er administrasjonssenter. Av Hvalers folkemengde bodde 2013 61 prosent i tettsteder (Skjærhalden på Kirkeøy, Rød på Asmaløy og Norderhaug, Hauge og Utgård på Vesterøy.

Folketallet sank med bortimot 50 prosent fra 1910 til 1971, da det nådde sitt laveste nivå. Helt siden øyene vest for Løperen fikk fastlandsforbindelse i 1971 har folketallet vist betydelig vekst. I tiårsperioden 2004-14 med gjennomsnittli 1,7 prosent årlig i Hvaler mot 1,0 prosent i Østfold som helhet.

Folketallet blir mangedoblet i sommermånedene; det finnes vel 4500 hytter og sommersteder i kommunen.

Hvaler er Østfolds viktigste fiskerikommune, med om lag 3/4 av fylkets ilandbrakte fangst etter verdi. Det fiskes særlig reker og andre skalldyr, samt torsk. Viktigste fiskehavn er Utgårdskilen (Vesterøy), som for øvrig er et av de største fiskemottakene i Sør-Norge øst for Kristiansand. Gårdsbrukene er små; kommunen har den minste gjennomsnittlige bruksstørrelsen i fylket. Variert drift i jordbruket. Industrien er beskjeden, og blant kommunene i Østfold har Hvaler den laveste andelen av i denne næringen (3 prosent)..

Av de bosatte yrkestakerne i Hvaler hadde 60 prosent arbeidsted utenfor kommunen i 2013, 34 prosent i Fredrikstad, 12 prosent i Østfold ellers, og 7 prosent i Oslo.

Hvaler har fastlandsforbindelse med Fredrikstad over Kråkerøy og tunnelforbindelse (Hvalertunnelen, 3755 m lang) under Løperen mellom Asmaløy og Kirkeøy på Fv. 108. Det er hyppig rutebåtforbindelse med øyene Søndre Sandøy, Nordre Sandøy og Herføl, og med Lauer ved behov. Det er sesongbasert ruteforbindelse med Strömstad i Sverige.

Hvaler hører til Øst politidistrikt, Fredrikstad tingrett og Borgarting lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Nedre Glomma sammen med Fredrikstad og Sarpsborg.

Hvaler kommune tilsvarer soknet Hvaler i Fredrikstad domprosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hvaler til Idd og Marker fogderi i Smaalenenes amt.

For statistiske formål er Hvaler kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 16 grunnkretser:

  • Østre Hvaler: Nordre Sandøy/Singeløy, Søndre Sandøy, Herføl/Lauer, Skjærhalden vestre, Skjærhalden østre, Brekke, Kile, Dammyr, Storrød
  • Vestre Hvaler: Asmaløy, Nordre Spjærøy, Søndre Spjærøy, Utgård, Skjelsbo/Langekil, Papper, Hauge

Hvaler kirke er en enskipet middelaldersk steinkirke i romansk stil, trolig bygd før 1100, restaurert 1953. Spjærøy har steinkirke fra 1891.

Kommunen har mange bronsealderfunn, bl.a. på Herføl. Her, på Søndre Sandøy og på Kirkeøy finnes hustufter fra vikingtiden. Akerøya har fort fra 1600-tallet. Hvaler bygdesamling på Spjærøy viser eldre fiskeredskaper, sjøfartshistorie, steinindustri og jordbruk, og eldre hvalerbåter.

Selv om det er mange hytter i kommunen, finnes store offentlige friarealer, anslagsvis 10 prosent av kommunens areal, f.eks. på Akerøya, sørvestkysten av Vesterøy, Storesand lengst sør på Kirkeøy og flere holmer. Gjestgiveri og gjestegård på Kirkeøy.

I 2009 ble Ytre Hvaler nasjonalpark etablert (i Hvaler og Fredrikstad kommuner), samtidig som Kosterhavets nationalpark (i Strömstads og Tanums kommuner). Parkene er de første marine nasjonalparkene i henholdsvis Norge og Sverige, og henger sammen langs riksgrensa i farvannet Sekken. De omfatter store sjøarealer inklusive havbunnen med blant annet korallrev. Noen landarealer inngår; hovedsakelig mindre holmer og skjær, men også deler av de store øyene i Hvaler.

Kommunevåpenet (godkjent 1983) har en sølv båt med mast og stag mot en blå bakgrunn; gjenspeiler avhengigheten av båten og havet.

Navnet kommer av norrønt Hvalir, flertall av hvalr, 'hval'; øyene minner om svømmende hvaler. En mindre sannsynlig forklaring er at navnet kan komme av varder ettersom det er svært mange varder og røyser på øyene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

23. februar 2009 skrev Jan Torp Pharo

Siden flertallsformen av "hval" i Oslofjordområdet uttales med "æ", altså "hvalær", som de fleste hankjønnsord - mens navnet på øygruppa uttales med "e", så er det ikke opplagt at det er sjødyret som er med i navnet.
På svensk skrives navnet "Valøarna" uten H. Men der har man også stedsnavn som Valfjället, både på Koster og i Värmland, og det uttales med tjukk L og betyr "vardefjellet". "Hvaløerne" tilsvarende det svenske navnet står i kirkebøker fra 1800-tallet, og kan også tyde på at det ikke flertallsformen av dyrenavnet som er opphavet til øygruppenavnet (det kunne være flertallet av ø, men det uttales "øær", altså "'valøæne"). Det er nærliggende at også ordet Hvaler, med tjukk L, kommer av varder, og at "H"-en kan ha kommet inn som et dansketidsfenomen f eks fordi embetsmennene ikke har hatt kunnskap om navneopphavet, her som så mange andre steder. Det styrkes ved at det på mange topper ligger varder; om det nå er gravrøys-varder eller varder som basis for utsiktsposter og veter.
Dette er ikke mitt fag, men er noe som burde diskuteres i språk- og stedsnavnmiljøer.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.