Hvaler

Faktaboks

Landareal
90 km²
Innbyggertall
4 599
Administrasjonssenter
Skjærhalden
Fylke
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Østfold)
Innbyggernavn
hvalersokning
Målform
bokmål
Kommunenummer
3011 (fra 01.01.2020, tidligere 0111)
Høyeste fjell
Bankerødkollen (72 moh.)

Kommunevåpen

Hvaler. Fiskerhavna Utgårdskilen på Vesterøy. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering i Østfold fylke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hvaler er en kommune lengst sørvest i Østfold fylke, som i sin helhet ligger på øyer øst for munningen av Oslofjorden. I sør og øst er øyene skilt fra Sverige av sundet Sekken.

De største øyene er regnet fra nordvest: Papper (2,1 km2), Vesterøy (15,2 km2), Spjærøy (8,1 km2), Asmaløy (9,1 km2), Kirkøy (29,8 km2), Nordre Sandøy (2,4 km2), Søndre Sandøy (4,2 km2) og Herføl (1,9 km2).

Mellom Asmaløy og Kirkøy går det brede sundet Løperen, som danner innseilingen til Fredrikstad. Sør for øyrekken dannet av hovedøyene ligger blant annet Akerøya (1,6 km2), Tisler og Torbjørnskjær, den siste med kystfyr. Helt i nord, utenfor innløpet til Skjebergkilen, ligger Singløya (2,2 km2). I alt har Hvaler vel 550 øyer og holmer.

Hvaler har ikke hatt endringer i kommunegrensene siden det lokale selvstyret ble innført i 1837.

Natur

Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjell, gneis på de sørøstre øyene (Herføl og Sandøyene), og granitt ellers. Grunnfjellet har en rekke parallelle sprekker, hovedsakelig i retningen nordnordøst–sørsørvest, som danner sund mellom øyene og små søkk tvers over dem. Øyene er lave; høyeste punkt er Bankerødtoppen på Vesterøy, 72 moh. De er stort sett trebare med unntak av de største, hvor det blant annet vokser en del furu. I forsenkningene er det små dyrkede sletter.

Bosetning

Bosetningen fordeler seg med 2/3 på øyene vest for Løperen, og 1/3 på øyene i øst, først og fremst Kirkøy, der man for øvrig finner Hvalers største tettsted, Skjærhalden som også er administrasjonssenter. Av Hvalers folkemengde bor 61 prosent (2013) i tettsteder (Skjærhalden på Kirkøy, Rød på Asmaløy og Norderhaug, Hauge og Utgård på Vesterøy).

Folketallet sank med bortimot 50 prosent fra 1910 til 1971, da det nådde sitt laveste nivå. Helt siden øyene vest for Løperen fikk fastlandsforbindelse i 1971 har folketallet vist betydelig vekst. I tiårsperioden 2004–2014 økte det med med gjennomsnittlig 1,7 prosent årlig i Hvaler mot 1,0 prosent i Østfold som helhet.

Folketallet blir mangedoblet i sommermånedene, ettersom det finnes over 4500 hytter og sommersteder i kommunen.

Næringsliv

Hvaler er Østfolds viktigste fiskerikommune, med om lag 3/4 av fylkets ilandbrakte fangst etter verdi. Det fiskes særlig reker og andre skalldyr, samt torsk. Den viktigste fiskehavnen er Utgårdskilen (Vesterøy), som for øvrig er et av de største fiskemottakene i Sør-Norge øst for Kristiansand.

Gårdsbrukene er små; kommunen har den minste gjennomsnittlige bruksstørrelsen i fylket. Det er variert drift i jordbruket. Industrien er beskjeden, og blant kommunene i Østfold har Hvaler den laveste andelen av i denne næringen, med 3 prosent.

Av de bosatte yrkestakerne i Hvaler hadde 60 prosent arbeidsted utenfor kommunen i 2013, 34 prosent i Fredrikstad, 12 prosent i Østfold ellers, og 7 prosent i Oslo.

Samferdsel

Hvaler har fastlandsforbindelse med Fredrikstad over Kråkerøy og tunnelforbindelse (Hvalertunnelen, 3755 m lang) under Løperen mellom Asmaløy og Kirkøy på Fv. 108. Det er hyppig rutebåtforbindelse med øyene Søndre Sandøy, Nordre Sandøy og Herføl, og med Lauer ved behov. Det er sesongbasert ruteforbindelse med Strömstad i Sverige.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Hvaler hører til Øst politidistrikt, Fredrikstad tingrett og Borgarting lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Nedre Glomma sammen med Fredrikstad og Sarpsborg.

Hvaler kommune tilsvarer soknet Hvaler i Fredrikstad domprosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hvaler til Idd og Marker fogderi i Smaalenenes amt.

Delområder og grunnkretser i Hvaler

For statistiske formål er Hvaler kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 16 grunnkretser:

  • Østre Hvaler: Nordre Sandøy/Singeløy, Søndre Sandøy, Herføl/Lauer, Skjærhalden vestre, Skjærhalden østre, Brekke, Kile, Dammyr, Storrød
  • Vestre Hvaler: Asmaløy, Nordre Spjærøy, Søndre Spjærøy, Utgård, Skjelsbo/Langekil, Papper, Hauge

Historikk og kultur

Hvaler kirke ligger på Kirkøy og er en enskipet middelaldersk steinkirke i romansk stil, trolig bygd før 1100, restaurert 1953. Spjærøy har steinkirke fra 1891.

Kommunen har mange bronsealderfunn, blant annet på Herføl. Her, på Søndre Sandøy og på Kirkøy finnes hustufter fra vikingtiden. Akerøya har fort fra 1600-tallet. Hvaler bygdesamling på Spjærøy viser eldre fiskeredskaper, sjøfartshistorie, steinindustri og jordbruk, og eldre hvalerbåter.

Selv om det er mange hytter i kommunen, finnes store offentlige friarealer, anslagsvis 10 prosent av kommunens areal, for eksempel på Akerøya, sørvestkysten av Vesterøy, Storesand lengst sør på Kirkøy og flere holmer. Det finnes gjestgiveri og gjestegård på Kirkøy.

I 2009 ble Ytre Hvaler nasjonalpark etablert (i Hvaler og Fredrikstad kommuner), samtidig som Kosterhavets nationalpark (i Strömstads og Tanums kommuner). Parkene er de første marine nasjonalparkene i henholdsvis Norge og Sverige, og henger sammen langs riksgrensa i farvannet Sekken. De omfatter store sjøarealer inklusive havbunnen med blant annet korallrev. Noen landarealer inngår; hovedsakelig mindre holmer og skjær, men også deler av de store øyene i Hvaler.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1983) har en sølv båt med mast og stag mot en blå bakgrunn; som gjenspeiler avhengigheten av båten og havet.

Navnet kommer av norrønt Hvalir, flertall av hvalr, ‘hval’; øyene minner om svømmende hvaler. En mindre sannsynlig forklaring er at navnet kan komme av varder ettersom det er svært mange varder og røyser på øyene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hjardar, Ulf: En katedral ved havet : Hvaler kirkes tusen år, 1996, isbn 82-992366-6-5, Finn boken
  • Høibo, Gudrun J. & Inger Jensen: Hvaler bygdebok, 1980-93, 2 b. i 3, isbn 82-990646-1-9, Finn boken
  • Madsen, Andreas: En skjærgårdsbygd på 1700-tallet, 1958, Finn boken
  • Nilsen, A. & O.K. Hansen: Hvaler herred 1814-1914, 1914, Finn boken
  • Nilssen, Jens Petter: Natur, biologisk mangfold og kulturlandskap på Hvaler, 1996, isbn 82-7395-118-9, Finn boken
  • Sørensen, Rolf: Hvaler : et øyrike, 2003, isbn 82-8077-111-5, Finn boken

Kommentarer (1)

skrev Jan Torp Pharo

Siden flertallsformen av "hval" i Oslofjordområdet uttales med "æ", altså "hvalær", som de fleste hankjønnsord - mens navnet på øygruppa uttales med "e", så er det ikke opplagt at det er sjødyret som er med i navnet.På svensk skrives navnet "Valøarna" uten H. Men der har man også stedsnavn som Valfjället, både på Koster og i Värmland, og det uttales med tjukk L og betyr "vardefjellet". "Hvaløerne" tilsvarende det svenske navnet står i kirkebøker fra 1800-tallet, og kan også tyde på at det ikke flertallsformen av dyrenavnet som er opphavet til øygruppenavnet (det kunne være flertallet av ø, men det uttales "øær", altså "'valøæne"). Det er nærliggende at også ordet Hvaler, med tjukk L, kommer av varder, og at "H"-en kan ha kommet inn som et dansketidsfenomen f eks fordi embetsmennene ikke har hatt kunnskap om navneopphavet, her som så mange andre steder. Det styrkes ved at det på mange topper ligger varder; om det nå er gravrøys-varder eller varder som basis for utsiktsposter og veter.Dette er ikke mitt fag, men er noe som burde diskuteres i språk- og stedsnavnmiljøer.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg