Faktaboks

Administrasjonssenter
Skjærhalden
Fylke
Østfold
Innbyggertall
4 741 (2022)
Landareal
90 km²
Høyeste fjell
Bankerødkollen (72 moh.)
Innbyggernavn
hvalersokning
Målform
bokmål
Kommunenummer
3110 (fra 2024, tidl. 3011 og 0111)

Kommunevåpen

Kart: Hvaler kommune i Østfold
Hvaler kommune i Østfold fylke.
Kart: Hvaler kommune i Østfold
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Hvaler

Hvaler. Fiskerhavna UtgårdskilenVesterøy. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Hvaler er en kommune sørøst i Østfold fylke, og som i sin helhet ligger på øyer øst for munningen av Oslofjorden. Hvalerøyene er i sør og øst skilt fra Sverige av sundet Sekken som går mellom Herføl, Nordre og Søndre Sandøy på norsk side og fastlandet lengst nord på Bohuslän-kysten på svensk side.

De største øyene i kommunen er regnet fra nordvest: Papper (2,1 kvadratkilometer (km)²), Vesterøy (15,2 km²), Spjærøy (8,1 km²), Asmaløy (9,1 km²), Kirkøy (29,8 km²), Nordre Sandøy (2,4 km²), Søndre Sandøy (4,2 km²) og Herføl (1,9 km²).

Mellom Asmaløy og Kirkøy går det brede sundet Løperen som danner innseilingen til Fredrikstad. Sør for øyrekken dannet av hovedøyene ligger blant annet Akerøya (1,6 km²), Tisler og Torbjørnskjær, den siste med kystfyr. Helt i nord, utenfor innløpet til Skjebergkilen, ligger Singløya (2,2 km²). I alt har Hvaler vel 550 øyer og holmer.

Hvaler har ikke hatt endringer i kommunegrensene siden det lokale selvstyret ble innført i 1837.

Natur

Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjell, gneis på de sørøstre øyene (Herføl og Nordre og Søndre Sandøy) og granitt ellers. Grunnfjellet har en rekke parallelle sprekker, hovedsakelig i retningen nordnordøst–sørsørvest, og disse danner sund mellom øyene; det går dessuten små søkk på tvers over dem. Øyene er lave, og høyeste punkt er Bankerødtoppen på Vesterøy, 72 meter over havet. Øyene er stort sett trebare med unntak av de største, hvor det blant annet vokser en del furu. I forsenkningene er det små dyrkede sletter.

Bosetning

Bosetningen fordeler seg med 67 prosent på øyene vest for Løperen, og 33 prosent på øyene i øst (2024). Blant øyene i øst dominerer Kirkøy der man finner Hvalers største tettsted, Skjærhalden (943 innbyggere 2023), som er kommunens administrasjonssenter. Av Hvalers folkemengde bor i alt 62 prosent (2023) i kommunens fem tettsteder; de andre fire er: RødAsmaløy og Norderhaug, Hauge og UtgårdVesterøy.

Folketallet sank med bortimot 50 prosent fra 1910 til 1971, da det nådde sitt laveste nivå. Helt siden øyene vest for Løperen fikk fastlandsforbindelse i 1971, har folketallet i kommunen vist betydelig vekst. I tiårsperioden 2014–2024 økte det med med gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig i Hvaler, den samme veksten som i Østfold fylke.

Hvaler har flere tusen hytter og sommersteder, og folketallet i kommunen blir av den grunn mangedoblet i sommermånedene.

Kart over Hvaler kommune
Kart over Hvaler kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Hvaler er Østfolds viktigste fiskerikommune, og her blir det meste av fylkets fangster brakt i land. Etter fangstverdien betyr reker og andre skalldyr, samt torsk, mest. Den viktigste fiskehavnen er Utgårdskilen på Vesterøy som har et av de største fiskemottakene i Sør-Norge øst for Kristiansand.

Gårdsbrukene i Hvaler er gjennomgående små, og kommunen har den minste gjennomsnittlige bruksstørrelsen i fylket. Jordbruket har variert drift. I alt fire prosent av Hvalers arbeidsplasser er i primærnæringene (2023).

Industrien er beskjeden, og Hvaler har den laveste andelen av arbeidsplassene i industri blant kommunene i Østfold.

Av de bosatte yrkestakerne i Hvaler hadde 60 prosent arbeid utenfor kommunen i 2023, herav 31 prosent i Fredrikstad, ni prosent i Sarpsborg, fem prosent i de andre kommunene i Østfold og åtte prosent i Oslo.

Samferdsel

De større, vestre øyene i Hvaler fikk fastlandsforbindelse med Fredrikstad over Kråkerøy/Kjøkøy i 1971, og i 1989 ble Hvalertunnelen (3755 meter lang) åpnet. Denne går under Løperen mellom Asmaløy og Kirkøy på fylkesvei 108. Med dette har alle de større øyene i Hvaler fastlandsforbindelse.

Det er rutebåtforbindelse med de sørøstre øyene i Hvaler uten veiforbindelse. Søndre Sandøy, Nordre Sandøy og Herføl har hyppig forbindelse, mens Nordre Lauer har forbindelse ved behov. Hvaler har ellers sesongbasert ruteforbindelse med Strömstad i Sverige.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Hvaler hører til Øst politidistrikt, Søndre Østfold tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Søndre Viken regionråd sammen med Aremark, Fredrikstad, Halden og Sarpsborg.

Hvaler kommune tilsvarer soknet Hvaler i Fredrikstad domprosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hvaler til Idd og Marker fogderi i Smaalenenes amt.

Delområder og grunnkretser i Hvaler

For statistiske formål er Hvaler kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 16 grunnkretser:

  • Østre Hvaler: Nordre Sandøy/Singeløy, Søndre Sandøy, Herføl/Lauer, Skjærhalden vestre, Skjærhalden østre, Brekke, Kile, Dammyr, Storrød
  • Vestre Hvaler: Asmaløy, Nordre Spjærøy, Søndre Spjærøy, Utgård, Skjelsbo/Langekil, Papper, Hauge

Historikk og kultur

Hvaler kirke ligger på Kirkøy og er en enskipet middelalderkirke stein i romansk stil, trolig bygd før 1100, restaurert i 1953. Spjærøy har steinkirke fra 1891.

Kommunen har mange bronsealderfunn, blant annet på Herføl. Her, på Søndre Sandøy og på Kirkøy finnes hustufter fra vikingtiden. Akerøya har fort fra 1600-tallet. Hvaler bygdesamling på Spjærøy viser eldre fiskeredskaper, sjøfartshistorie, steinindustri og jordbruk, samt eldre hvalerbåter.

På østsiden av sundet Sekken innenfor Herføl munner Dynekilen, kjent fra Den store nordiske krigen. Her overrumplet Tordenskiold vinteren 1716 den svenske forsyningsflåten, noe som førte til at svenskekongen Karl 12. måtte gi opp felttoget i denne omgang.

Selv om det er mange hytter i kommunen, finnes store offentlige friarealer, anslagsvis ti prosent av kommunens areal, for eksempel på Akerøya, sørvestkysten av Vesterøy, Storesand lengst sør på Kirkøy og flere holmer. Det er gjestgiveri og gjestegård på Kirkøy.

I 2009 ble Ytre Hvaler nasjonalpark, som ligger i Hvaler og Fredrikstad kommuner, etablert samtidig med Kosterhavets nationalpark i Strömstad og Tanum kommuner i Sverige. Parkene er de første marine nasjonalparkene i begge land, og henger sammen langs riksgrensen i farvannet Sekken. De omfatter store sjøarealer inklusive havbunnen med blant annet korallrev. Også noen landarealer inngår i Ytre Hvaler nasjonalpark, hovedsakelig mindre holmer og skjær, men også arealer på de store øyene.

Kommunevåpen og navn

Kommunevåpenet (godkjent i 1983) har en sølv båt med mast og stag mot en blå bakgrunn som gjenspeiler avhengigheten av båten og havet.

Navnet kommer av norrønt Hvalir, flertall av hvalr, ‘hval’; øyene minner om svømmende hvaler. En mindre sannsynlig forklaring er at navnet kan komme av varder ettersom det er svært mange varder og røyser på øyene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hjardar, Ulf: En katedral ved havet : Hvaler kirkes tusen år, 1996, isbn 82-992366-6-5
  • Høibo, Gudrun Johnson og Inger Jensen: Hvaler bygdebok, 1980-1993, 2 bind i 3, isbn 82-990646-1-9
  • Madsen, Andreas: En skjærgårdsbygd på 1700-tallet : Hvaler, næringsveier og økonomiske forhold i de siste 30 årene av det 18. århundre, 1958
  • Nilsen, Andreas og Ole Kristian Hansen: Hvaler herred 1814–1914 : bidrag til en beskrivelse av bygdens utvikling, 1914
  • Nilssen, Jens Petter: Natur, biologisk mangfold og kulturlandskap på Hvaler, 1996, isbn 82-7395-118-9
  • Sørensen, Rolf: Hvaler : et øyrike, 2003, isbn 82-8077-111-5

Kommentarer (2)

skrev Jan Torp Pharo

Siden flertallsformen av "hval" i Oslofjordområdet uttales med "æ", altså "hvalær", som de fleste hankjønnsord - mens navnet på øygruppa uttales med "e", så er det ikke opplagt at det er sjødyret som er med i navnet.På svensk skrives navnet "Valøarna" uten H. Men der har man også stedsnavn som Valfjället, både på Koster og i Värmland, og det uttales med tjukk L og betyr "vardefjellet". "Hvaløerne" tilsvarende det svenske navnet står i kirkebøker fra 1800-tallet, og kan også tyde på at det ikke flertallsformen av dyrenavnet som er opphavet til øygruppenavnet (det kunne være flertallet av ø, men det uttales "øær", altså "'valøæne"). Det er nærliggende at også ordet Hvaler, med tjukk L, kommer av varder, og at "H"-en kan ha kommet inn som et dansketidsfenomen f eks fordi embetsmennene ikke har hatt kunnskap om navneopphavet, her som så mange andre steder. Det styrkes ved at det på mange topper ligger varder; om det nå er gravrøys-varder eller varder som basis for utsiktsposter og veter.Dette er ikke mitt fag, men er noe som burde diskuteres i språk- og stedsnavnmiljøer.

skrev Geir Thorsnæs

Dette er interessant informasjon, men slik den "autoriserte" navneforskningen står i dag, bør vi i SNL antagelig begrense oss til den navneforklaringen som er gitt i artikkelen Hvaler.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg