Lillehammer

Faktaboks

landareal:
451 km²
innbyggertall:
28 023
administrasjonssenter:
Lillehammer
fylke:
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Oppland)
innbyggernavn:
lillehamring
målform:
bokmål
kommunenummer:
3405 (fra 01.01.2020, tidligere 0501)
høyeste fjell:
Nevelfjell (1092 moh.)

Kommunevåpen

Lillehammer sett mot øst med Lysgårdsbakkene i bakgrunnen. Lillehammer er et av landets største reiselivssteder med en rekke hoteller og spisesteder, stolheis og flere skitrekk, skibakker og løyper i et variert terreng.

Av /NTB Scanpix ※.

Lillehammer. Storgata i Lillehammer er blitt kalt landets lengste småbygate, med toetasjes trehus fra slutten av 1800-tallet med saltak og karnapper. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Lillehammer er en kommune i Innlandet fylke, på begge sider av Mjøsas nordende. Nåværende grenser er fra 1964, da Lillehammer og Fåberg kommuner ble slått sammen. Kommunen grenser i sørøst til Ringsaker, i nord til Øyer, i nordvest til Gausdal, i sørvest til Nordre Land og i sør til Gjøvik. Byen ligger der Mesna faller ut i Mjøsa.

Natur

Arealfordeling Lillehammer kommune.
Kartverket: Arealstatistikk for Norge 2020.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Berggrunnen er i hovedsak sparagmitt, en feltspatrik sandstein dannet ved inngangen til kambrium; denne er til dels dekket av bunnmorene. Det er gode jordbruksområder i Fåberg rundt nedre del av Gausa, store skogområder lenger vest og sør (Saksumdalen), og mye besøkte turiststeder øst for Lågen til vannskillet mot Glomma (Åstadalen).

Bosetning

Det meste av bosetningen finnes langs Lågen og Mjøsa, til dels også i Saksumdal og i Gausas dalføre i Fåberg. Turisttrafikken har også skapt grunnlag for en viss bosetning i fjellet. Jordbruksdistriktet har tett bosetning, med blant annet tettstedene Jørstadmoen, Fåberg og Vingrom. Lillehammer har hatt vekst i folketallet i hele etterkrigstiden. I tiårsperioden 2009–2019 var den på 7,4 prosent, mot 3,2 prosent i fylket som helhet.

Tettstedet Lillehammer (20 580 innbyggere i 2019) ligger med det meste av bebyggelsen på østsiden av Mjøsa, men også med en betydelig del på Vingnes på vestsiden.

Bybeskrivelse

Kirkegata med forlengelse i Fåberggata, Storgata med forlengelse i Gudbrandsdalsveien og et par andre langgater krysses av bakkete tverrgater i den bratte skråningen opp fra Mjøsa. Storgata (Gågata) er blitt kalt landets lengste småbygate, med toetasjes trehus fra slutten av 1800-tallet med saltak og karnapper. Fasaderekkene i den mest uberørte delen av denne bebyggelsen søkes bevart.

Næringsliv

Lillehammer er regionsenter for hele Gudbrandsdalen, og et viktig innpendlingsområde for arbeid og service. Industrien har etter hvert mistet sin betydning sammenlignet med handels- og servicenæringen. Elva Mesna, som tidlig kunne nyttes til energiproduksjon, var grunnlaget for noen av de eldste bedriftene; Mesna Bruk og Mesna Kartongfabrikk. «Kartongen» ble nedlagt i 1980, og omtrent samtidig ble flere andre viktige bedrifter nedlagt.

Lillehammer har de siste årene hatt synkende industrisysselsetting; viktigste bransjer er (2017) næringsmiddelindustri, tekstilindustri og metallvareindustri. Produksjonen av ostehøvler er kjent og finnes fortsatt. Etter sammenslutningen med Fåberg er Lillehammer blitt en jordbrukskommune av en viss betydning, særlig rundt nedre del av Gausas løp. Det dyrkes noe korn og drives et allsidig husdyrbruk. Lagesildfiske i Lågen og Mjøsa er fremdeles viktig.

Lillehammer er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 744 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen: Hunderfossen kraftverk (i drift fra 1963) og Mesna kraftverk (1985).

I Lillehammer utkommer avisen Gudbrandsdølen Dagningen (GD). Radiokanalen P4 har hovedsete i Lillehammer. I forbindelse med Lillehammer-OL i 1994 ble det oppført et nytt radio- og fjernsynssenter på Storhove.

Samferdsel

Da Lillehammer fikk fulle kjøpstadsrettigheter i 1842, var dampskipstrafikken på Mjøsa allerede i gang, og byen ble et viktig knutepunkt ved inngangen til den folkerike Gudbrandsdalen. I 1894 ble jernbaneforbindelsen fra hovedstaden åpnet til Lillehammer og videre til Tretten i Sør-Gudbrandsdalen, og etter at Dovrebanen ble åpnet i 1921, går det meste av jernbanetrafikken mellom Oslo og Trondheim her. Vingnesbrua fra 1934 knytter byen nærmere Vest-Oppland. Viktigst for Lillehammers samferdsel i dag er E6 og jernbanen. E6 ble i 1985 lagt på vestsiden av Mjøsa over Mjøsbrua og tilbake til østsiden over Lillehammer bru. Fv. 213 går langs østsiden av Mjøsa sørover til E6 ved Moelv. Fv. 250 går sørvestover fra Vingrom til Dokka og Valdres. Fv. 255 går fra Jørstadmoen nordvestover gjennom Gausdal og videre til Vinstra. Det går bomveg østover til Østerdalen (Birkebeinerveien). I forbindelse med Lillehammer-OL i 1994 ble en del av det eksisterende vegnettet utbygd.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Byen er sete for Fylkesmannen i Innlandet, og er det viktigste senter for Gudbrandsdalen. Lillehammer er et viktig skolesenter, med Nansenskolen og Lillehammer videregående skole. På den tidligere landbruksskolen Storhove nord for sentrum ligger Høgskolen i Innlandet og Østlandsforskning. Norges Toppidrettsgymnas har avdeling i Lillehammer. Viktige institusjoner er ellers blant annet Sykehuset Innlandet og Revmatismesykehuset (Lillehammer Sanitetsforening).

Lillehammer hører til Innlandet politidistrikt, Sør-Gudbrandsdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Lillehammerregionen sammen med Gausdal og Øyer.

Lillehammer kommune tilsvarer de seks sokna Fåberg, Lillehammer, Nordre Ål, Saksumdal, Søre Ål og Vingrom i Sør-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lillehammer til Søndre Gudbrandsdalen fogderi i Kristians amt.

Delområder og grunnkretser i Lillehammer

For statistiske formål er Lillehammer kommune (per 2016) inndelt i sju delområder med til sammen 60 grunnkretser:

  • Vingrom: Jevne, Døsen, Nedre Saksumdal, Øvre Saksumdal
  • Vingar: Kolberg, Øyre, Vingnes, Hov
  • Fåberg: Jørstadmoen, Roland, Vestre Buvollen, Jørstad, Østre Buvollen, Dal, Fåberg tettsted, Besserud, Hove
  • Sentrum øst: Øvre Nybu, Maihaugen, Utsiktsbakken, Breiseth, Mathiesens gate, Idrettsplassen, Suttestad, Bekkefaret, Berget, Nedre Nybu, Fylkessykehuset
  • Nordre Ål: Nordseter, Øvre Ålsbygda, Avskåkån, Lunde, Randgård, Ekrom, Smestad, Holme, Holmbakken, Fåberggata sør, Fåberggata nord, Smestadmoen, Korgen, Moen, Holmejordet, Bjerkebæk, Nedre Nordsetervegen, Busmoen, Skjellerud
  • Sentrum vest: Storgata nord, Brubakken, Storgata sør, Stortorget, Hammartun, Sorgendal
  • Søre Ål: Roterud, Vårsetergrenda, Holteskogen, Langsethagen, Langseth, Hage, Dallerud

Historikk og kultur

Lillehammer kommune har en stor samling av norsk bildende kunst. Lillehammer kunstmuseum er tegnet av Snøhetta.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Lillehammer var tidligere mye brukt som rekreasjonssted for lungesyke på grunn av det tørre innlandsklimaet, og flere av gardene her tok også mot psykisk syke til forpleining.

Mest kjent er stedet likevel som turiststed og kunstnersentrum. Museet Maihaugen, som ble grunnlagt av Anders Sandvig og åpnet i 1904, og som gir et bilde av Gudbrandsdalens gamle kultur, har bidratt sterkt til dette. Maihaugen har et administrasjonsbygg som ble tegnet av arkitektene Geir Grung og Sverre Fehn, som blant annet inneholder De Gamle Verksteder, brukskunstutstilling og andre utstillinger. Til Lillehammer-OL i 1994 ble det utvidet med Maihaugsalen, en teater- og konsertsal med kjempemaleri av Jakob Weidemann, samt en fast utstilling om Norges historie. På Maihaugen ligger også Postmuseet.

Lillehammer har flere museer, blant annet Norsk Kjøretøyhistorisk Museum, og i Håkons Hall ligger Norsk Olympisk Museum, som nå er en del av Maihaugen. Mange kunstnere har holdt til i Lillehammer, særlig malere, og mange av deres bilder finnes i Lillehammer Kunstmuseum, som også fikk et nybygg til Lillehammer-OL tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta. Særlig er Thorvald Erichsen og Lillehammer-kolonien godt representert. Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk er overtatt av staten, fylkeskommunen og Lillehammer kommune 1997, og ble i 2007 en del av Maihaugen.

Årlige arrangementer er Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene i juni og Dølajazz i september. På den store elvesletta sør for Gausas utløp i Lågen ligger ekserserplassen Jørstadmoen med militært kompetansesenter for informasjonssystemer og standkvarter for Sambandsregimentet (SBR). Ved Hunderfossen helt nord i kommunen ligger Norsk vegmuseum og Hunderfossen familiepark.

Lillehammer er et av landets største reiselivssteder med en rekke hoteller og spisesteder, stolheis og flere skitrekk, skibakker og løyper i et variert terreng. Av de mange turistbedriftene i fjellet hører noen til Øyer kommune i nord, de fleste på Sjusjøen til Ringsaker i øst, mens Nordseterområdet ligger i Lillehammer. Reiselivet i sentrum er for det meste basert på kurs og konferanser. Det årlige Birkebeinerrennet Rena–Lillehammer har innkomst på Lillehammer. Det samme har Birkebeiner-løpet og Birkebeinerrittet (sykkelritt). Inga-låmi, Norges største turrenn på ski for kvinner (15 km), arrangeres i Lillehammer.

OL 1994

I 1994 arrangerte Lillehammer de 17. olympiske vinterleker.

Av /NTB Scanpix ※.

Lillehammer var i februar 1994 arrangørby for de 17. olympiske vinterleker. I den forbindelse ble det bygd en rekke nye idrettsanlegg; dessuten ble eksisterende kulturbygg og veger opprustet. En kunstfrosset bob- og akebane ble anlagt ved Hunderfossen; de resterende anleggene i et område fra Stampesletta og oppover i åsene øst for bykjernen (Olympiaparken). På Stampesletta ligger Håkons Hall (hovedarena for ishockey) og Kristins Hall (treningshall under OL). Høyere opp, i Kanthaugen, er to nye hoppbakker, Lysgårdsbakkene, hvor også åpnings- og avslutningsseremoniene ble avviklet, samt et freestyleanlegg. Oppe på åsplatået ligger Birkebeineren Skistadion med løypenett for langrenn og skiskyting. I andre kommuner ble det bygd anlegg for skøyter (Hamar), ishockey (Gjøvik) og alpint (Ringebu, Øyer). Se for øvrig OL i Norge.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1898) har en sølv og rød skiløper mot en blå sølv bakgrunn; henspiller på en historisk hendelse, birkebeinernes redning av Håkon Håkonsson fra baglerne.

Navnet kommer av gårdsnavnet Hamarinn litli eller Litli Hamarr.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Buggeland, Tord og Jacob E. Ågotnes, red.: Lillehammer: by og bygd – gate og grend, 1977, isbn 82-90241-01-1, Les boka
  • Bærøe, Per R.: Sunnhet, skjønnhet og brennevinshandel : mer nytt fra den gamle byen : Lillehammer 1847 til 1927, 2003, isbn 82-7847-093-6, Finn boka
  • Gunnersen, G.F.: Lillehammer i nitti aar: 1827–1917, 1917, Les boka
  • Pryser, Tore, red.: Lillehammer og Fåbergs historie, 1996–2004, 3 b., isbn 82-7847-016-2, Finn bøkene

Kommentarer (5)

skrev Øyvind Bakken Rognstad

Folketallet i Lillehammer har vært over 20.000 i rundt 20 år nå, og ifølge SSB var det 26104 innbyggere 01.01.2009.

skrev Øivind Pedersen

Det er litt upresis info i teksten. Historikken kan utfylles med flere relevante opplysninger, bla om fulle kjøpstadsrettigheter og hvorfor byen formelt ble den første Mjøsbyene. Det ene museet heter Norges olympiske museum, det ligger nå i hovedbygget på Maihaugen og er en del av stiftelsen Lillehammer museum. Lillehammer kunstmuseum er konsolidert med Lillehammer museum fra 2018. Innbyggertallet har vel nå rundet 28.000? Etc

skrev Øivind Pedersen

Det er litt upresis info i teksten. Historikken kan utfylles med flere relevante opplysninger, bla om fulle kjøpstadsrettigheter og hvorfor byen formelt ble den første Mjøsbyene. Det ene museet heter Norges olympiske museum, det ligger nå i hovedbygget på Maihaugen og er en del av stiftelsen Lillehammer museum. Lillehammer kunstmuseum er konsolidert med Lillehammer museum fra 2018. Innbyggertallet har vel nå rundet 28.000? Etc

skrev Øivind Pedersen

Det er litt upresis info i teksten. Historikken kan utfylles med flere relevante opplysninger, bla om fulle kjøpstadsrettigheter og hvorfor byen formelt ble den første Mjøsbyene. Det ene museet heter Norges olympiske museum, det ligger nå i hovedbygget på Maihaugen og er en del av stiftelsen Lillehammer museum. Lillehammer kunstmuseum er konsolidert med Lillehammer museum fra 2018. Innbyggertallet har vel nå rundet 28.000? Etc

skrev Lars Mæhlum

28 010 í 2018, første kvartal.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg