Lillehammer

Berggrunnen er i hovedsak sparagmitt, en feltspatrik sandstein dannet ved inngangen til kambrium; denne er til dels dekket av bunnmorene. Det er gode jordbruksområder i Fåberg rundt nedre del av Gausa, store skogområder lenger vest og sør (Saksumdalen), og mye besøkte turiststeder i de høyereliggende områdene øst for byen.

Det meste av bosetningen finnes langs Lågen og Mjøsa, til dels også i Saksumdal og i Gausas dalføre i Fåberg. Turisttrafikken har også skapt grunnlag for en viss bosetning i fjellet. Jordbruksdistriktet har tett bosetning, med blant annet tettstedene Jørstadmoen, Fåberg og Vingrom. Lillehammer har hatt vekst i folketallet i hele etterkrigstiden. I tiårsperioden 2013 til 2022 var den på 5,9 prosent, mot 1,5 prosent i fylket som helhet.

Lillehammer er regionsenter for hele Gudbrandsdalen, og et viktig innpendlingsområde for arbeid og service. Industrien har etter hvert mistet sin betydning sammenlignet med handels- og servicenæringen. Elva Mesna, som tidlig kunne nyttes til energiproduksjon, var grunnlaget for noen av de eldste bedriftene; Mesna Bruk og Mesna Kartongfabrikk. «Kartongen» ble nedlagt i 1980, og omtrent samtidig ble flere andre viktige bedrifter nedlagt.

Lillehammer har de siste årene hatt synkende industrisysselsetting; viktigste bransjer er (2017) næringsmiddelindustri, tekstilindustri og metallvareindustri. Produksjonen av ostehøvler er kjent og finnes fortsatt. Etter sammenslutningen med Fåberg er Lillehammer blitt en jordbrukskommune av en viss betydning, særlig rundt nedre del av Gausas løp. Det dyrkes noe korn og drives et allsidig husdyrbruk. Lagesildfiske i Lågen og Mjøsa er fremdeles viktig.

Lillehammer er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 744 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen: Hunderfossen kraftverk (i drift fra 1963) og Mesna kraftverk (1985).

I Lillehammer utkommer avisen Gudbrandsdølen Dagningen (GD). Radiokanalen P4 har hovedsete i Lillehammer. I forbindelse med Lillehammer-OL i 1994 ble det oppført et nytt radio- og fjernsynssenter på Storhove.

Da Lillehammer fikk fulle kjøpstadsrettigheter i 1842, var dampskipstrafikken på Mjøsa allerede i gang, og byen ble et viktig knutepunkt ved inngangen til den folkerike Gudbrandsdalen. I 1894 ble jernbaneforbindelsen fra hovedstaden åpnet til Lillehammer og videre til Tretten i Sør-Gudbrandsdalen, og etter at Dovrebanen ble åpnet i 1921, går det meste av jernbanetrafikken mellom Oslo og Trondheim her.

Vingnesbrua fra 1934 knytter byen nærmere Vest-Oppland. Viktigst for Lillehammers samferdsel i dag er E6 og jernbanen. E6 ble i 1985 lagt på vestsiden av Mjøsa over Mjøsbrua og tilbake til østsiden over Lillehammer bru. Fylkesveg 213 går langs østsiden av Mjøsa sørover til E6 ved Moelv. Fylkesveg 250 går sørvestover fra Vingrom til Dokka og Valdres. Fylkesveg 255 går fra Jørstadmoen nordvestover gjennom Gausdal og videre til Vinstra. Det går bomveg østover til Østerdalen (Birkebeinerveien). I forbindelse med Lillehammer-OL i 1994 ble en del av det eksisterende vegnettet utbygd.

Byen er sete for Statsforvalteren i Innlandet, og er det viktigste senter for Gudbrandsdalen.

Lillehammer er et viktig skolesenter, med Nansenskolen og Lillehammer videregående skole. På den tidligere landbruksskolen Storhove nord for sentrum ligger Høgskolen i Innlandet og Østlandsforskning. Norges Toppidrettsgymnas har avdeling i Lillehammer. Viktige institusjoner er ellers blant annet Sykehuset Innlandet og Revmatismesykehuset (Lillehammer Sanitetsforening).

Lillehammer hører til Innlandet politidistrikt, Vestre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Lillehammerregionen sammen med Gausdal og Øyer.

Lillehammer kommune tilsvarer de seks sokna Fåberg, Lillehammer, Nordre Ål, Saksumdal, Søre Ål og Vingrom i Sør-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lillehammer til Søndre Gudbrandsdalen fogderi i Kristians amt.

Lillehammer var tidligere mye brukt som rekreasjonssted for lungesyke på grunn av det tørre innlandsklimaet, og flere av gardene her tok også mot psykisk syke til forpleining.

Mest kjent er stedet likevel som turiststed og kunstnersentrum. Museet Maihaugen, som ble grunnlagt av Anders Sandvig og åpnet i 1904, og som gir et bilde av Gudbrandsdalens gamle kultur, har bidratt sterkt til dette. Maihaugen har et administrasjonsbygg tegnet av arkitektene Geir Grung og Sverre Fehn, som blant annet inneholder De Gamle Verksteder, brukskunstutstilling og andre utstillinger. Til Lillehammer-OL i 1994 ble museumsbygget utvidet med Maihaugsalen, en teater- og konsertsal med kjempemaleri av Jakob Weidemann, samt en fast utstilling om Norges historie. På Maihaugen ligger også Postmuseet og Norges Olympiske Museum.

Lengst nord i kommunen, på vestsida av Lågen, ligger Hunderfossen Eventyrpark. Her ligger også Norsk vegmuseum med Norsk kjøretøyhistorisk museum.

Mange kunstnere har holdt til i Lillehammer, særlig malere, og mange av deres bilder finnes i Lillehammer Kunstmuseum, som også fikk et nybygg til Lillehammer-OL tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta. Særlig er Thorvald Erichsen og Lillehammer-kolonien godt representert. Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk forvaltes av Maihaugen, og er åpent for publikum.

Årlige arrangementer er Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene i juni og Dølajazz i september. På den store elvesletta sør for Gausas utløp i Lågen ligger ekserserplassen Jørstadmoen med militært kompetansesenter for informasjonssystemer og standkvarter for Sambandsregimentet (SBR).

Lillehammer er et av landets største reiselivssteder med en rekke hoteller og spisesteder, stolheis og flere skitrekk, skibakker og løyper i et variert terreng. Av de mange turistbedriftene i fjellet hører noen til Øyer kommune i nord, de fleste på Sjusjøen til Ringsaker i øst, mens Nordseterområdet ligger i Lillehammer. Reiselivet i sentrum er for det meste basert på kurs og konferanser. Det årlige Birkebeinerrennet har innkomst på Lillehammer. Det samme har Birkebeinerløpet og Birkebeinerrittet. Inga-låmi, Norges største turrenn på ski for kvinner (15 kilometer), arrangeres i Lillehammer.

Kommunevåpenet (godkjent i 1898) har en sølv og rød skiløper mot en blå sølv bakgrunn. Motivet henspiller på en historisk hendelse, birkebeinernes redning av Håkon Håkonsson fra baglerne.

• Innlandet
• Norges geografi

• Lillehammer kommunes nettsider
• SSB Kommunefakta
• Geologiske kart – NGU

• Buggeland, Tord og Jacob E. Ågotnes, red.: Lillehammer: by og bygd – gate og grend, 1977, isbn 82-90241-01-1, Les bok a på nb.no
• Pryser, Tore, red.: Lillehammer og Fåbergs historie, 1996–2004, 3 bind, isbn 82-7847-016-2. Les bøkene