Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Sogndal er en kommune i Sogn og Fjordane. Kommunen ligger omkring Sogndalsfjorden, som er en nordgående arm fra Sognefjorden.

Kommunen omfatter det aller meste av Kaupangerhalvøya mellom Sogndalsfjorden og Sognefjorden samt Sogndalselvas dalføre nordvestover til Steindalsbreen. Ved kommuneregulering ble Fjærland overført fra Balestrand kommune fra 2000. Sogndal omfatter dermed også Fjærlandsfjordens indre del med fjelltraktene på begge sider, samt dal- og fjellstrøkene nordover til vannskillet på Jostedalsbreen.

Vik, Balestrand, Leikanger og Sogndal kommuner inngikk i 2016 intensjonsavtale om å slå seg sammen til Sogn kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Folkeavstemning gav imidlertid klart flertall imot kommunesammenslåing. I juni 2017 vedtok Stortinget at Leikanger, Balestrand og Sogndal likevel skal slås sammen.

Berggrunnen består på Kaupangerhalvøya i sør av overskjøvne, kaledonske dypbergarter, anortositt, som tilhører Jotundekket. Halvøya danner et fjellparti som rager opptil 1179 meter over havet på Storehaugfjell.  Ved Gunvordalsbreen rager  Jotundekket 1604 meter over havet.

Nord for dette området finnes striper av sterkt oppknust sparagmitt og fyllitt fra kambrosilur-tiden som tilhører Kaledonidene. Morenemateriale av den løse fyllitten nord for Sogndalsfjorden er ført ned i Sogndalselvas dalføre og danner fruktbar jord i de bratte liene ned mot fjorden. Over Kaupangerhalvøya fører i samme retning som Sogndalselvas dalføre (nordvest–sørøst) et lavt eid fra Sogndalsfjøra til Amlabukta. Store deler av Kaupangerhalvøya ligger under barskoggrensen og her finnes noen av fylkets betydeligste skogarealer.

Det meste av bosetningen finnes i områdene i og omkring tettstedet og administrasjonssenteret Sogndalsfjøra (Sogndal). Ellers er det relativt tett bosetning langs Sogndalsfjordens vestside og i tettstedet Kaupanger.

Befolkningsveksten har siden 1970-årene vært størst i tettstedet Sogndal og langs veien herfra til Kaupanger. På denne strekningen er nye boligområder blant annet på Kjørnes. I Fjærland er bosettingen tettest på vestsiden av fjorden fra Mundal til fjordbotnen. I tiårsperioden 1996–2006 var befolkningstilveksten på 4,2 % mot en nedgang på 1,0 % for fylket som helhet.

Sogndal er eneste kommune i Sogn med vekst i folketallet de siste 20 år. Fram mot 2020 forventer Sogndalsregionen å få en vekst på 15 prosent, og regionsenteret kan ifølge prognosene ha nærmere 10 000 innbyggere i 2030.

Sysselsettingen preges av Sogndalsfjøras rolle som skole-, administrasjons- og handelssenter. Jordbruket i kommunen domineres av storfe-, saue- og også noe geitehold samt atskillig frukt- og bærdyrking. Sogndal er sammen med Leikanger, Luster og Stryn viktigste fruktbygd i Sogn og Fjordane.

Industrien består vesentlig av nærings- og nytelsesmiddelindustri, blant annet slakteri og foredling av frukt og bær/mineralvannproduksjon (Lerum, med Norges største saft- og syltetøyproduksjon). 

Sogndal er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 378 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er syv kraftverk i kommunen hvorav høyeste fallhøyde er 390 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Årøy kraftverk.

I Sogndal tettsted møtes to hovedveier, stamveien Rv. 5 Lærdal–Sogndal–Fjærland–Førde–Florø og Rv. 55 Vadheim–Lom, Sognefjellsveien. Veien over Sognefjellet fra Turtagrø til Bøverdalen er vinterstengt. Fergesambandet Mannheller–Fodnes på Rv. 5 gir Sogndal tilknytning til Lærdal og Årdal. Fra Kaupanger går bilfergeforbindelse til Gudvangen i sommersesongen, likeledes fra Fjærland til Hella/Balestrand. Ekspressbåt går fra Sogndal til Bergen. Ekspressbussforbindelse går til Oslo over Hemsedal/Gol og via Fagernes, til Lillehammer (via Fagernes), til Bergen, til Ålesund (via Skei) og til Trondheim (via Skei). Sogndal Lufthamn på Haukåsen rett sørvest for Kaupanger.

I Sogndal tettsted ligger Høgskulen i Sogn og Fjordane med avdeling for lærerutdanning og idrett, samfunnsfag, økonomi, leiing og reiseliv og naturfag; videregående skole og folkehøyskole. Her ligger også forskningsinstitusjonen Vestlandsforsking og en avdeling av Distriktssenteret - Kompetansesenter for distriktsutvikling. Sogndal er sete for Indre Sogn tingrett.

Sogndal hører til Vest politidistrikt, Sogn tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sogn regionråd sammen med AurlandBalestrandHøyangerLeikangerLusterLærdalVik ogÅrdal.

Sogndal kommune tilsvarer de fire soknene Fjærland, Kaupanger, Norum og Stedje i Sogn prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sogndal til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Sogndal kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 23 grunnkretser:

  • Norum: Slinda, Nordnes, Ylvesåker, Fardal, Fimreite
  • Stedje: Dalavatn, Notsete, Lereim/Stenehjem, Øvre Stedje, Stedje, Fjøra, Nes, Leite, Rutlin, Fosshaugen/Åberg, Øyabrekka
  • Kaupanger: Barsnes/Loftnes/Kjørnes, Valeberg/Skogen, Haukåsen, Kaupanger
  • Fjærland: Indre Fjærland, Mundal, Ytre Fjærland

Ved Fimreite ytterst på Kaupangerhalvøya slo Sverre Sigurdsson i et sjøslag i 1184 Magnus Erlingsson og overtok kongsmakten i Norge. Sogndalsfjøra har en del gammel, verdifull bebyggelse. På Kaupangerskogen ligger De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum med blant annet landets største samling eldre landbruksredskaper; ved Kaupanger fergekai ligger Sogn Fjordmuseum. Her finnes ellers stavkirke fra slutten av 1100-tallet; Kaupanger var en viktig markedsplass i middelalderen.

Amla og Kaupanger gårder er blant Vestlandets største skogeiendommer, begge på Kaupangerhalvøya. Kulturhus (1991) i Sogndalsfjøra med folkebibliotek og kino. Norsk Bremuseum & Ulltveit-Moe senter for klimaviten i Fjærland åpnet i 1991. Den norske bokbyen Fjærland ble grunnlagt i 1995 og har nærmere 40 bokutsalg.

Fjærland er utgangspunkt for turer over Jostedalsbreen. Årøyelva og Sogndalselva er gode lakseelver. Jotunheimen Rundt fra 1991 er blant Norges lengste sykkelritt på 430 km. Rittet går Lærdal–Sogndal via Valdresflya og Sognefjellet. I 2016 syklet 548 deltagere over de tre fjellovergangene i rittet.

Kommunevåpenet, godkjent i 1984, har en oppvoksende gull skipstavn mot en blå bakgrunn. Det henspiller på slaget ved Fimreite.

Navnet kommer antakelig av elvenavnet, Sókn, har sammenheng med verbet 'søkja', i betydningen gå på, det vil si elven som farer hardt frem.

  • Bondevik, Kjell: Sogndal sparebank i 125 år : 1841 - 10. juli - 1966, [1966].

  • Sandal, Per, red.: Sogndal bygdebok, b. 1: Allmenn bygdesoge. Tida før 1800, 1986.

  • Timberlid, Jan Anders & Berit Selseng: Sogndal bygdebok, b. 2-4: Gardar og folk Stedje sokn, 2007, 3 bind.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.