Sogndal

Landskapet i Sogndal har dypt nedskårne daler og fjorder mellom høye fjell. Berggrunnen i Sogndal består i sør av overskjøvne, kaledonske dypbergarter, anortosittisk gneis, som tilhører Jotundekket i Gneisregionen. Fjellene rager opptil 1179 meter over havet på Storehaugfjell, 1604 meter over havet ved Gunvordalsbreen, 1604 meter over havet ved Gunvordalsbreen og 1615 meter over havet ved Jostefonn.

Nord for dette området finnes striper av sterkt oppknust sparagmitt og fyllitt fra kambrosilur-tiden som tilhører Kaledonidene. Store deler av Kaupangerhalvøya ligger under barskoggrensen og her finnes noen av fylkets betydeligste skogarealer.

Sogndal kommune har 12 000 innbyggere (2020) og er den 12. største kommunen i Vestland fylke. Sogndal er regionsenteret i Sogn. Det meste av bosetningen i Sogndal finnes i områdene i og omkring tettstedet og administrasjonssenteret Sogndalsfjøra (Sogndal). Ellers er det relativt tett bosetning langs Sogndalsfjordens vestside og i tettstedene Kaupanger, Hermansverk/Leikanger og Balestrand.

Befolkningsveksten har siden 1970-årene vært størst i tettstedet Sogndal og langs veien herfra til Kaupanger. På denne strekningen er nye boligområder blant annet på Kjørnes. I Fjærland er bosettingen tettest på vestsiden av fjorden fra Mundal til fjordbotnen. Sogndal er eneste kommune i Sogn med vekst i folketallet de siste 20 år, og veksten forventes å fortsette frem til 2050.

Jordbruket i Sogndal domineres av storfe-, saue- og også noe geitehold samt atskillig frukt- og bærdyrking. Sogndal er sammen med Luster og Stryn viktigste fruktbygd i Vestland fylke.

Industrien i Sogndal består vesentlig av nærings- og nytelsesmiddelindustri, blant annet slakteri og foredling av frukt og bær/mineralvannproduksjon (Lerum, med Norges største saft- og syltetøyproduksjon).

Sogndal er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 378 gigawattimer (GWh) per 2016. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Årøy kraftverk. Over Sognefjorden øst for Hermansverk går et 4889 meter langt kraftledningsspenn som ved sammenslåingen var verdens nest lengste.

I Sogndal tettsted møtes to hovedveier, stamveien riksvei 5 Lærdal–Sogndal–Fjærland–Førde–Florø og riksvei 55 Vadheim–Lom, Sognefjellsveien. Fra Balestrand går veier nordvestover til Sunnfjord over Gaularfjellet på riksvei 13.

Fergesambandet Mannheller–Fodnes på riksvei 5 gir Sogndal tilknytning til Lærdal og Årdal. Fra Kaupanger går bilfergeforbindelse til Gudvangen i sommersesongen, likeledes fra Fjærland til Hella/Balestrand. Dragsvik har hyppige fergeforbindelser med Hella på riksvei 55 og Vangsnes på riksvei 13. Ekspressbåt går fra Sogndal til Bergen. Ekspressbussforbindelse går til Oslo over Hemsedal/Gol og via Fagernes, til Lillehammer (via Fagernes), til Bergen, til Ålesund (via Skei) og til Trondheim (via Skei). Sogndal Lufthamn ligger på Haukåsen rett sørvest for Kaupanger.

I Sogndal tettsted ligger Høgskulen i Sogn og Fjordane med avdeling for lærerutdanning og idrett, samfunnsfag, økonomi, leiing og reiseliv og naturfag; videregående skole og folkehøyskole. Her ligger også forskningsinstitusjonen Vestlandsforsking og en avdeling av Distriktssenteret – Kompetansesenter for distriktsutvikling. Sogndal er sete for Indre Sogn tingrett.

Hermansverk har regionkontor for Statens vegvesen på Vestlandet og Fylkesarkivet for Sogn og Fjordane, NAV Sogn og Fjordane, Fylkestrygdekontoret og en rekke andre statlige kontorer.

Sogndal hører til Vest politidistrikt, Sogn tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sogn regionråd sammen med Aurland, Høyanger, Luster, Lærdal, Vik og Årdal.

Sogndal kommune tilsvarer de seks soknene Fjærland, Kaupanger, Norum, Stedje, Leikanger og Balestrand i Sogn prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sogndal til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

Balehaugane er to gravhauger fra 800 evt. som ligger ved Balestrand. På den ene haugen er det en statue av sagnkongen Bele, som ble reist i 1913 av den tyske keiser Vilhelm 2.

Kvamsøy kirke fra 1200-tallet ligger på Kvamsøya i Sognefjorden. Her lå kong Sverre med sin hær før slaget ved Fimreite i 1184. Ved Målsnes sør for kommunesenteret er det avdekket rike funn fra vikingtiden.

Ved Fimreite ytterst på Kaupangerhalvøya slo Sverre Sigurdsson i et sjøslag i 1184 Magnus Erlingsson og overtok kongsmakten i Norge. Sogndalsfjøra har en del gammel, verdifull bebyggelse. På Kaupangerskogen ligger De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum med blant annet landets største samling eldre landbruksredskaper; ved Kaupanger fergekai ligger Sogn Fjordmuseum. Her finnes ellers Kaupanger stavkirke fra slutten av 1100-tallet. Kaupanger var en viktig markedsplass i middelalderen.

Leikanger kirke er en steinkirke fra tidlig middelalder, som ble ombygd i 1872. I Leikanger finnes flere minner fra forhistorisk tid, blant annet står den åtte meter høye bautasteinen i den såkalte Baldershage på Nybø i tettstedet. I Baldershage trådte Harald Hårfagre sine barnesko, og Baldersteinen er Nord-Europas største bautastein. I 2015 ble disse kulturminnene innlemmet i Hårfagreparken samtidig som det ble reist et minnesmerke over Harald Hårfagre. I parken finnes også rester etter en gravhaug og en båtgrav i tillegg til gull og glassperler.

I Balestrand står en engelsk kirke fra 1897. Hovedbygningen til Norsk Reiselivsmuseum åpnet her i april 2016.

Amla og Kaupanger gårder er blant Vestlandets største skogeiendommer, begge på Kaupangerhalvøya. Det fins et Kulturhus (1991) i Sogndalsfjøra med folkebibliotek og kino. Norsk Bremuseum & Ulltveit-Moe senter for klimaviten i Fjærland åpnet i 1991. Den norske bokbyen Fjærland ble grunnlagt i 1995 og har nærmere 40 bokutsalg.

Fjærland er utgangspunkt for turer over Jostedalsbreen. Årøyelva og Sogndalselva er gode lakseelver. Jotunheimen Rundt fra 1991 er blant Norges lengste sykkelritt på 430 kilometer. Rittet går Lærdal–Sogndal via Valdresflya og Sognefjellet. I 2016 syklet 548 deltagere over de tre fjellovergangene i rittet.

Det gamle kommunevåpenet, godkjent i 1984, hadde en oppvoksende gullfarget skipsstavn mot en blå bakgrunn, som henspilte på slaget ved Fimreite. Kommunevåpenet fra 2020 skildrer en fjord som bukter seg innover mellom fjell.

Navnet kommer antakelig av elvenavnet, Sókn, som har sammenheng med verbet ‘søkja’, i betydningen gå på, det vil si elven som farer hardt frem.

• Vestland
• Sogndalsfjorden
• Sogndalsfjøra
• Kaupanger
• Hermansverk
• geologi og landformer i Norge
• Norges geografi
• Norges befolkning
• De Heibergske Samlinger
• Kaupanger stavkirke
• Norsk Bremuseum

• Sogndal kommune

• Bondevik, Kjell: Sogndal sparebank i 125 år : 1841 – 10. juli – 1966, 1966.
• Sandal, Per, red.: Sogndal bygdebok, bind 1: Allmenn bygdesoge. Tida før 1800, 1986.
• Timberlid, Jan Anders & Berit Selseng: Sogndal bygdebok, bind 2-4: Gardar og folk Stedje sokn, 2007.