Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Østfold fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Rakkestad, kommune i Østfold fylke, på østsiden av Glomma, nordøst for Sarpsborg, i det geografiske sentrum av fylket. Kommunen omfatter nedbørfeltet til Rakkestadelva og dens mange og til dels sterkt forgrenede tilløp og grenser i øst til Marker og Aremark, i sør til Halden, i sørvest til Sarpsborg, i nordvest til Skiptvet og i nord til Eidsberg

Rakkestad ble opprettet som kommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført. Fra kommunen ble 1917 Degernes utskilt som egen kommune. Rakkestad fikk sine nåværende grenser i 1964 da Degernes igjen ble en del av Rakkestad kommune.

Berggrunnen er i hele kommunen grunnfjellsgneis. Grunnfjellet er i de sentrale strøk dekket av betydelige marine løsavsetninger, vesentlig leire, som er grunnlaget for det betydelige jordbruket i kommunen. I øst, sør og sørvest hever et småkupert åslandskap med et sparsomt morenedekke seg over leirjorden (over ca. 130–140 moh.). Åsene når 325 moh. på Linnekleppen på grensen til Marker i øst. Glomma, som danner Rakkestads vestgrense, er bred og har ubetydelig fall gjennom kommunen.

Bosetningen er i vesentlig grad konsentrert til de lavereliggende jordbruksområdene i de sentrale og nordre delene av kommunen. Befolkningen fordeler seg med henholdsvis 74 prosent på tidligere Rakkestad og 26 prosent på tidligere Degernes kommune. Skogtraktene øst og sørvest i kommunen har sparsom bosetning.

Sentralt i nordre del av kommunen ligger tettstedet og kommunesenteret Rakkestad (4590 innbyggere 2016). Kommunens andre tettsted er Degernes (311 innbyggere 2016) ved Fv. 22 rundt 9 km sør for kommunesenteret. I alt bodde 61 prosent av Rakkestads folkemengde i tettsteder i 2016 mot 86 prosent i Østfold som helhet.

Folkemengden i Rakkestad (med dagens grenser) viste nedgang de første tiårene etter siste krig. Etter en liten vekst på 1970-tallet hadde kommunen en relativt stabil folkemengde frem til omkring 2000. Siden har befolkningen vært i vekst, i tiårsperioden 2007-17 med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig mot 1,1 prosent i Østfold som helhet.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er industrien viktigste næring i Rakkestad målt etter andelen av arbeidsplassene med 15 prosent, 26 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2015). Andelen i primærnæringene på 11 prosent er den høyeste i Østfold etter Aremark.

Rakkestad er den betydeligste jordbrukskommunen i Østfold etter størrelsen på jordbruksarealet, og driften er svært allsidig. Rakkestad har etter Nes (Akershus) og Ringsaker det største åkerarealet blant landets kommuner. Kommunen har størst kornareal blant kommunene i Østfold, og 82 prosent av jordbruksarealet blir nyttet til korndyrking (2016). Særlig merkes at Rakkestad har landets største produksjon av mathvete. Kommunen har også adskillig dyrking av oljevekster. Rakkestad har sammen med Sarpsborg størst storfehold blant Østfold-kommunene og har dessuten betydelig svine- og fjærfehold med en stor produksjon av både kylling-/kalkunkjøtt og egg. Skogavvirkningen var 85 300 m3 i 2015 (11,3 prosent av fylkets totale avvirkning).

Det allsidige og omfattende jordbruket i Rakkestad avspeiles i en betydelig næringsmiddelindustri (større kalkun-/kyllingslakteri og eggpakkeri, møllevirksomhet, mv.); denne hadde 45 prosent av industriens sysselsetting i 2014. Verkstedindustrien, særlig metallvareindustri, har i alt 46 prosent av industriens sysselsetting og trevareindustrien 5 prosent (2014). En stor del av industrien er lokalisert til Rakkestad tettsted.

Det er lite vannkraftproduksjon i Rakkestad. Fire mindre verk i Rakkestadelva er utbygd med i alt 5 MW i makininstallasjon og 17,5 gigawattimer (GWh) i midlere årsproduksjon.

Av de bosatte yrkestakerne i Rakkestad har 46 prosent arbeid utenfor kommunen (2015), 13 prosent i Askim/Eidsberg, ni prosent i Sarpsborg, åtte prosent i Fredrikstad/Moss/Halden og fem prosent i Oslo.

I Rakkestad utkommer Rakkestad Avis tre ganger ukentlig.

Østfoldbanens østre linje (Ski-Sarpsborg) går gjennom kommunen. Lokaltogforbindelsen Rakkestad-Mysen-Oslo stopper foruten på Rakkestad st. også på Heia på grensen til Eidsberg i nord.

Fra Rakkestad tettsted går det riksveiforbindelser til Mysen (Rv. 22) og til Sarpsborg (Rv. 111); det går fylkesveier til Halden (Fv. 22), Askim og Strømsfoss ved Haldenvassdraget (Fv. 105). Liten flyplass (med flyverksted) og hangarer nær tettstedet.

Rakkestad hører til Øst politidistrikt, Sarpsborg tingrett og Borgarting lagsmannrett. Rakkestad kommune svarer til soknet Rakkestad i Østre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Rakkestad er del av Indre Østfold næringsregion sammen med AskimEidsbergMarkerRømskogSkiptvetSpydeberg og Trøgstad.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rakkestad til Rakkestad fogderi i Smaalenenes amt.

For statistiske formål er Rakkestad kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 35 grunnkretser:

  • Nordre Rakkestad: Skantebygda, Vestre Os, Nordre Os, Heia, Østre Os, Holøsåsen, Stemme, Mjørud, Vestby, Kirkegrenda, Gudim nordre, Gudim søndre, Rakkestad sentrum, Bergenhus, Kaaen/Fladberg, Gjulem, Gjølstad, Budalen
  • Søndre Rakkestad: Mellomdalen, Tjernes, Tjernesåsen, Ås, Kilebu, Sandbekk, Fjell, Vatvet/Erte, Haug/Stensrud, Harlem, Degernes sentrum, Kirkeng/Sveen, Førrisdal, Nærby, Bredholt, Ytterskogen, Sørbyåsen

De eldste deler av Rakkestad kirke, som ligger rett sørøst for tettstedet, skriver seg fra middelalderen. Rakkestad bygdetun i tettstedet; også et lokalt hjemmefrontmuseum. Gravhauger fra jernalder og vikingetid i Os.

På grensen mot Skjeberg ligger Høgnipen (192 moh.), der det er funnet ca. 11 000 år gamle boplasser, 150–160 moh., som var datidens strandkant. Disse er blant de aller eldste spor etter mennesker man har her i landet. På Østby er kjent gravfelt fra jernalderen.

Anlegg for motorsport på Rudskogen ved Rv. 111 sør i kommunen, se bilsport.

Kommunevåpenet (godkjent 1975) har en deling av gull og grønt ved kløverbladsnitt; symboliserer jordbruk, men også kommunens tre kirkesogn.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn; av mannsnavnet Rakki; kan også komme av tilnavnet rakki, 'den raske, djerve', eller 'hunden'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.