Rakkestad

Berggrunnen er i hele kommunen grunnfjellsgneis. Grunnfjellet er i de sentrale strøk dekket av marine løsavsetninger, vesentlig leire, som er grunnlaget for det betydelige jordbruket i kommunen.

Øst, sør og sørvest i Rakkestad hever et småkupert åslandskap med et sparsomt morenedekke seg over leirjorden (over omtrent 130–140 meter over havet). Åsene når 325 meter over havet på Linnekleppen på grensen til Marker i øst. Glomma, som danner Rakkestads vestgrense, er bred og har ubetydelig fall gjennom kommunen.

Bosetningen er i vesentlig grad konsentrert til de lavereliggende jordbruksområdene i de sentrale og nordre delene av kommunen. Befolkningen fordeler seg med henholdsvis 75 prosent på tidligere Rakkestad og 25 prosent på tidligere Degernes kommune (2023). Skogtraktene øst og sørvest i kommunen har sparsom bosetning.

Sentralt i nordre del av kommunen ligger tettstedet og kommunesenteret Rakkestad (4939 innbyggere i 2023). Kommunens andre tettsted er Degernes (309 innbyggere i 2023) som ligger ved fylkesvei 220, rundt ni kilometer sør for kommunesenteret. I alt bor 63 prosent av Rakkestads innbyggere i tettsteder (2023).

Folkemengden i Rakkestad (med dagens grenser) viste nedgang de første tiårene etter andre verdenskrig. Etter en liten vekst på 1970-tallet hadde kommunen en relativt stabil folkemengde frem til omkring 2000. Siden har befolkningen vært i vekst, i tiårsperioden 2013–2023 med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot 0,9 prosent i Østfold fylke (etter nåværende grenser).

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er industrien viktigste næring i Rakkestad målt etter sin andel av arbeidsplassene med 15 prosent, 29 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2022). Andelen arbeidsplasser i primærnæringene i Rakkestad på ni prosent er etter Marker og Aremark den høyeste andelen i denne næringen blant kommunene i Østfold.

Rakkestad er en betydelig jordbrukskommune målt etter størrelsen på jordbruksarealet, og driften er svært allsidig. Kommunen har et særlig stort kornareal, og vel 80 prosent av jordbruksarealet i kommunen blir nyttet til korndyrking (2022). Av kornarealet nyttes 44 prosent til hvete og i alt 50 prosent til bygg og havre (2022). Det dyrkes for øvrig en del oljevekster i Rakkestad.

Rakkestad har etter Indre Østfold størst storfehold blant Østfold-kommunene (2022). Kommunen har for øvrig betydelig svine- og fjærfehold med en stor produksjon av både kylling-/kalkunkjøtt og egg. Skogavvirkningen på 73 900 kubikkmeter i 2022 utgjorde 10,7 prosent av Østfolds totale avvirkning dette året.

Industrien omfatter 12 prosent av arbeidsplassene i Rakkestad, 24 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2022). Jordbruket i Rakkestad avspeiles adskillig grad i industrisysselsettingen i kommunen. Således har Rakkestad en betydelig næringsmiddelindustri (blant annet større kalkun-/kyllingslakteri og eggpakkeri, samt møllevirksomhet), likeledes en viktig verkstedindustri, særlig metallvareindustri. For øvrig har kommunen noe trevare- og møbelindustri. En stor del av industrien i kommunen er lokalisert til Rakkestad tettsted.

Det er lite vannkraftproduksjon i Rakkestad. Fire mindre verk i Rakkestadelva er utbygd med i alt 5 MW i maskininstallasjon og 17,5 gigawattimer (GWh) i midlere årsproduksjon.

Av de bosatte yrkestakerne i Rakkestad har 49 prosent arbeid utenfor kommunen (2022), herav 15 prosent i Indre Østfold, 11 prosent i Sarpsborg, 5 prosent både i Fredrikstad og Oslo og tre prosent både i Halden og samlet for de seks Follo-kommunene.

I Rakkestad utkommer Rakkestad Avis tre ganger ukentlig.

Østfoldbanens østre linje (Ski–Sarpsborg) går gjennom kommunen. Det er lokaltogforbindelse på strekningen Rakkestad–Mysen–Oslo; denne stopper foruten på Rakkestad stasjon også på Heia stasjon nær grensen til Eidsberg i nord.

I og rundt Rakkestad tettsted knyttes en rekke viktige veiforbindelser til fylkets ulike deler sammen. Disse fører til Askim og Mysen i henholdsvis nordvest og nord og til Sarpsborg, Halden og Strømsfoss i Aremark i henholdsvis sørvest, sør og sørøst. Av disse er forbindelsen til Sarpsborg og Mysen riksvei (riksvei 22), de øvrige fylkesveier.

Det er en liten flyplass (med flyverksted) og hangarer nær tettstedet.

Rakkestad hører til Øst politidistrikt, Søndre Østfold tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Rakkestad kommune svarer til soknet Rakkestad (med kirkene Rakkestad, Os og Degernes) i Østre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med Indre Østfold, Marker og Skiptvet.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rakkestad til Rakkestad fogderi i Smaalenenes amt.

De eldste deler av Rakkestad kirke, som ligger rett sørøst for tettstedet, skriver seg fra middelalderen. Rakkestad bygdetun ligger i tettstedet; her ligger også et lokalt hjemmefrontmuseum. Det er gravhauger fra jernalder og vikingetid i Os.

På grensen mot Sarpsborg (Skjeberg) ligger Høgnipen (192 meter over havet) der det er funnet rundt 11 000 år gamle boplasser, 150–160 meter over havet, som var datidens strandkant. Disse er blant de aller eldste spor etter mennesker man har her i landet. På Østby. et par kilometer nordøst for kommunesenteret. ligger et kjent gravfelt fra jernalderen.

Det er anlegg for motorsport på Rudskogen ved riksvei 111 sør i kommunen, se bilsport.

Kommunevåpenet (godkjent i 1975) har en deling av gull og grønt ved kløverbladsnitt, som symboliserer jordbruk, men også kommunens tre kirkesogn.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn; av mannsnavnet Rakki; kan også komme av tilnavnet rakki, «den raske, djerve», eller «hunden».

• Rakkestad – tettsted
• Østfold

• Rakkestad kommune

• Johansen, Øystein K. med flere (1989–2002): Rakkestad bygdebok, fire bind