Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Fauske, kommune i Salten, Nordland fylke, omfatter områdene nord og øst for Skjerstadfjorden, fra Valnesfjorden, en arm av denne rundt 30 km øst for Bodø, og helt til riksgrensen mot Sverige. Kommunen ble dannet 1905 ved deling av tidligere Skjerstad i to kommuner: Skjerstad og Fauske. Siden har Fauske hatt uendrede grenser.

Fauske grenser til Sørfold i nord, til Sverige i øst, Saltdal og Beiarn (i Skjerstadfjorden) i sør og Bodø i vest.

Kommunestyret vedtok 1998 bystatus for Fauske tettsted.

Natur

Fauske ligger innenfor den kaldedonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Berggrunnen består i øst av glimmerskifer og fylitt, flere steder gjennomtrengt av vulkanske bergarter, blant annet av granitt sør for Sjønstådalen og gabbro i Sulitjelmafjellene i nordøst med kommunens høyeste fjell, Suliskongen (1908 moh.). Nord for innerste del av Skjerstadfjorden og på Fauskeeidet består berggrunnen hovedsakelig av dolomitt og marmor, i fjellområdet vest for dette av glimmergneis og glimmergranitt. Lengst vest, i fjellområdet på grensen mot Bodø, opptrer granitt og granodioritt av opprinnelig grunnfjellsalder, men sterkt omdannet i kaledonsk tid.

Landskapet i store deler av kommunen er svært berglendt, særlig i øst. Bare 1/10 av arealet ligger under 60 moh. mot 1/4 over 1000 moh. Store deler av de østlige fjellpartier er dekket av isbreer . Den største er Blåmannsisen (87 km 2 , Norges 5. største bre), på grensen mot Sørfold kommune, dernest Sulitjelmabreen på begge sider av riksgrensen (22 km 2 i Fauske).

Innimellom fjellpartiene strekker markerte dalsøkk seg nordøstover fra Skjerstadfjorden; typiske eksempler er Jordbrudalen som strekker seg nordøstover fra Valnesfjorden vest i kommunen, og Fauskeeidet som går parallelt med denne fra Fauske tettsted lenger inne i fjorden over til Sørfolda. Fra Finneid ved Fauskevika strekker Sulitjelmadalføret seg østover. I nederste del av dette ligger Øvervatnet og Nervatnet, som er forbundet med et smalt sund. De ligger ubetydelig over havoverflaten og er skilt fra fjorden ved en ca. 200 m lang strøm, slik at tidevannet gjør seg gjeldende i Nervatnet. Mellom Nervatnet og Fauskevika ligger en imponerende endemorene, Straumnakken.

Det finnes en del skog i vestlige del av kommunen. I øst, først og fremst i Sulitjelmaområdet, ble skogen nesten nedhugd på slutten av 1800-tallet i forbindelse med gruvedriften. Gruveselskapet og private har senere plantet gran på et større areal i Sulitjelmadalføret med blant annet Sjønstådalen.

I nordlige del av Fauskeeidet, ved Kvitblikkvatnet, er et våtmarksområde fredet på grunn av det rike fuglelivet. To områder er vernet mot kraftutbygging: vassdragene i Øvre Valnesfjord samt Skuorttajávrre/Villumsvatn, som er en del av Sulitjelmavassdraget, sør for Sjønstådalen.

Se for øvrig Fauskes geologi og landformer.

Bosetning

I 2016 bodde 67 prosent av kommunes i Fauske tettsted og på Fauskeeidet nordenfor. Resten av befolkning fordelte seg med 7 prosent i Sulitjelma, 11 prosent i området Finneid-Sjønstå øst for kommunesenteret og 15 prosent i Valnesfjord.

Av befolkningen bor til sammen 73 prosent i de tre tettstedene Fauske (administrasjonssenter) innerst i Fauskevika, den østligste armen av Skjerstadfjorden, Straumsnes i Valsøyfjorden og i Sulitjelma lengst i øst (2015). Til sammenligning er tettstedsandelen i fylket som helhet 71 prosent.

Folketallet har steget i tiden etter den annen verdenskrig, og folketallet lå 2016 13 prosent høyere enn i 1946. Veksten har imidlertid vært ujevnt fordelt innen kommunen; Sulitjelmas folketall er for eksempel gått betydelig tilbake i kjølvannet av nedleggelsen av gruvevirksomheten, mens Fauske tettsted har hatt sterk vekst. I tiårsperioden 2006-16 var den gjennomsnitllige årlige veksten i kommunen som helhet 0,1 prosent mot 0,2 prosent i Nordland fylke.

Næringsliv

Noe jordbruk blir drevet, særlig i Valnesfjord-området og i Fauskeeidet. Driften er basert på husdyrhold og melkeproduksjon. I 2014 omfattet primærnæringene tre prosent av kommunens arbeidsplasser mot 5 prosent i fylket som helhet.

Bergverksdrift har fra gammelt av vært en dominerende næringsgren i Fauske. I Valnesfjord-området var det tidligere skiferdrift, og jernmalm ble her drevet ut i korte perioder på 1800-tallet. Det er imidlertid de store kisforekomster i Sulitjelma-området som har skapt grunnlaget for et av landets største gruveforetak. Sulitjelma Bergverk A/S utvant svovel- og kobberkis, mens et smelteverk produserte 99 % rent kobber. Ulønnsom drift i kjølvannet av blant annet synkende kobberpriser, samt små malmreserver og forurensning fra smeltehytta medførte at gruvedriften og smeltehytta ble lagt ned 1991.

Industri og bergverk omfatter i dag bare vel 3 prosent av Fauskes arbeidsplasser, 18 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014). Til tross for den beskjedne andelen i industri brytes det i dag atskillig marmor og dolomitt i kommunen. Sentrum for denne virksomheten finner en på Løvgavlen på vestsiden av Fauskeeidet, like nord for kommunesenteret (Norwegian Rose AS, tidligere Ankerske Marmorbrudd). Marmor herfra er blitt levert til mange kjente bygninger både i inn- og utland, blant annet til Oslo Rådhus og FN-bygningen i New York. Bergverksdrift omfatter seks prosent av industriens ansatte i Fauske. Bransjen plast-, gummi- og mineralsk industri, som i tillegg til  videre bearbeiding av stein også omfatter betongvareindustri, har 11 prosent av industriens ansatte (2014).

Viktigste industribransje er verkstedindustri med 59 prosent av de ansatte i industrien, særlig metallvare- og maskinindustri (2014). Ellers merkes trelast- og trevareindustri med 11 prosent av industiens ansatte.

Fauske tettsted er et viktig service- og kommunikasjonssenter, noe som avspeiles i næringene varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet og transport sin andel av kommunens arbeidsplasser, henholdvis 18 og 7 prosent i  2014.

Fauske er en betydelig kraftkommune med en utbygd maskininstallasjon på i alt 267 MW og en midlere årsproduksjon på 1080 GWh fordelt på i alt fem kraftverk hvorav fire i Sulitjelmavassdraget; disse fire verkene står for 98 prosent av kommunens vannkraftproduksjon: Lomi (i drift 1979, se Lomielva), Sjønstå  (i drift 1963, se Langvatnet), Fagerli kraftverk (1975) og Daja kraftverk (1958).  Salten Kraftsamband har hovedkontor i Fauske.

Av Fauskes bosatte yrkesaktive hadde 31 prosent arbeid utenfor kommunen, 13 prosent i Bodø, seks prosent i Sørfold og to prosent i Saltdal (2014).

Samferdsel

E 6 går sør-nord gjennom kommunen, gjennom Fauske tettsted. Rv. 80 fører fra E 6 vestover til Bodø. Fra Finneid lengst sør i tettstedet går Fv. 830 østover til Sulitjelma. Fv. 543 går over Fauskeeidet, vest for og parallelt med E 6. Fra Rv. 80 i Valnesfjord går Fv. 530 nordover i Jordbrudalen og sørover ut på halvøya mellom Vallsetfjorden og Klungsetvika.

Også Nordlandsbanen fører gjennom Fauske tettsted og følger Skjerstadfjordens nordside vestover parallelt med Rv. 80 til Bodø. Fra Fauske fører flere bussruter videre nordover i korrespondanse med togene. En større containerterminal på Fauske tar hånd om den store omlastingen fra tog til bil som skjer her. Fauske har Postverkets sorteringssentral for hele Nord-Norge.

Fra Finneid gikk tidligere en smalsporet, privatdrevet jernbane til Sulitjelma, basert på malmtransport fra gruvene, åpnet i etapper 1896–1956. Ettersom Sulitjelma ikke hadde veiforbindelse, var jernbaneforbindelsen av avgjørende betydning også for persontransporten til og fra Sulitjelma. Banen ble nedlagt 1972, og ny, bred vei (Fv. 830) er bygd på jernbanetraséen. Finneid har god dypvannskai der utskipingen av malm fra Sulitjelma foregikk inntil gruvedriften opphørte 1991.

Fra Sulitjelma går flere oppmerkede fjelloverganger til Sverige, og stedet er et populært utgangspunkt for fjellturer.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Fauske videregående skole har et omfattende tilbud, både av studiespesialiserende linjer og fag- og yrkesrettede linjer, for eksempel i teknikk og industriell produksjon, idrettsfag med toppidrett, bygge- og anleggsteknikk (noen av disse er landsdekkende), helse- og omsorgsfag, restaurant- og matfag, helse- og omsorgsfag, håndverk- og industrifag, samt fagskoletilbud innenfor bergverk.

Fauske har blant annet samfunnshus og svømmehall, Sulitjelma samfunnshus, idrettsanlegg, svømmehall. Valnesfjord Helsesportsenter driver fysisk rehabilitering av klienter fra hele Nord-Norge.

Fauske utgjør et lensmannsdistrikt i Nordland politidistrikt, og hører til Salten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Salten regionråd sammen med Beiarn, Bodø, GildeskålHamarøyMeløySaltdalSteigen og Sørfold.

Fauske kommune tilsvarer de tre soknene Fauske, Sulitjelma og Valnesfjord i Salten prosti i Sør-Hålogaland bispedømmeDen norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fauske til Salten fogderi i Nordlands amt.

Historikk og kulturJ

Jakobsbakken, et tidligere gruvesamfunn sør for Sulitjelma tettsted, er omgjort til et større fjellsenter for ungdom. Et gruvemuseum ble etablert i Sulitjelma 1970; 1993 ble Sulitjelma Besøksgruve åpnet og utvidet med kulturprosjektet «Fotefar mot Nord» 1995.

Fauske Bygdetun. avdeling av Nordlandsmuseum, har blant annet bygninger fra 1700-tallet. Sjønstå gård ved Øvervatnet, med bygninger helt fra 1600-tallet, er med sin landsbykarakter unik i Nord-Norge og er foreslått vernet. Fauske kirke er en langkirke i tre, bygd 1867. Ved Leivset sør for Fauske tettsted ligger en fredet samisk offerplass, trolig fra middelalderen.

I Fauske finnes en rekke dryppsteinhuler, blant annet Brasetgrotta, med opptil et par meter høye, intakte dryppsteinformasjoner. Mellom Fauske og Sulitjelma finnes en av de lengste grottene i Norge, Okshola, 11 km lang. Også marmorbruddene nær Fauske er en turistattraksjon.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en rød båtmannsknute mot en sølv bakgrunn; symboliserer Fauske som handel- og kommunikasjonsknutepunkt i Indre Salten.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn, av norrønt fauskr som betyr 'morkent tre'.

Anbefalt lenke

Videre lesning

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.