Utsikt mot Nordsjøen fra Orrestranda på Jæren av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

Nordsjøen

Nordsjøen er havet mellom mellom Norge, De britiske øyer og Kontinentet. Det er et randhav til Atlanterhavet.

Avgrensning

Nordsjøen med avgrensning mot tilstøtende hav
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

I sør grenser Nordsjøen mot Atlanterhavet gjennom stredet ved Dover. Også gjennom sundene mellom Skottland, Orknøyene og Shetlandsøyene står Nordsjøen i forbindelse med Atlanterhavet. I nord trekker man grensen mot Norskehavet langs den 61. breddesirkel fra 0° 53ʹ vestlig lengdegrad til norskekysten, og i øst danner linjen LindesnesHanstholmJylland grensen mot Skagerrak.

Areal og dyp

Bunntopografien er gitt i meter.
Bunntopografi
Lisens: CC BY SA 3.0
England og Skottland var forbundet med fastlandet ved slutten av siste istid. Dogger hills ligger nå 15 meter under havoverflaten.

Arealet er 575 000 kvadratkilometer og midlere dyp 94 m som gir et volum på 54 000 kubikkilometer. Den dypeste delen av Nordsjøen er cirka 400 meter (i Norskerenna). I den sentrale delen er det flere grunne banker, blant annet Doggerbank på 13–16 meter, som var land for 8000 år siden. Lengst i nord finner vi Vikingbanken vest for Bergen.

Vannmasser og strømmer

Temperaturforholdene varierer svært med lokalitet og årstid. Saltholdigheten er størst i vest, der atlanterhavsvann trenger inn, og kan her være over 35 promille. I østlige deler er saltholdigheten under 34 promille, og lokalt og tidvis enda et par promille lavere.

Med det permanente strømsystemet transporteres det relativt saltfattig vann nordover ut av Nordsjøen med Den norske kyststrøm. Jyllandstrømmen går nordøstover utenfor nordvestkysten av Jylland og inn i Skagerrak. Inn i Nordsjøen strømmer atlanterhavsvann nordfra, dels i vest og dels som en strøm langs vestskråningen av Norskerenna. I den sentrale delen av Nordsjøen er strømmene svake og varierer med vinden.

Tidevann

For øvrig er de periodiske tidevannsstrømmene sterkt fremtredende, særlig i den sørlige og vestlige delen (opptil 1–2 meter per sekund). Tidevannet er meget sammensatt og danner et komplisert mønster. Mens tidevannet langs den norske sørkysten er ubetydelig, kan det i den sørlige delen av Nordsjøen bli en forskjell på flo og fjære på mange meter (4–7 meter). I tillegg til dette kan man ved uheldige kombinasjoner av vind (storm fra nordvest) og tidevann få ødeleggende stormflo.

Tilførende elver

Mange vannrike elver munner ut i Nordsjøen. Rhinen og Maas utgjør de største med 2900 kubikkmeter per sekund, Elbe 856, Weser 358, Humber 250, Tay 170 og Sira 130 kubikkmeter per sekund følger etter på lista. Nordsjøen er utsatt for mye forurensing både fra elvene og fra virksomheten til havs (oljeboring, skipstrafikk).

Geologi

Nordsjøen ligger på den nordvesteuropeiske kontinentalsokkelen, og berggrunnen er som landområdene i sør og sørvest, og er dermed mye yngre enn den som finnes på land i Norge.

Nordsjøen består av to avsetningsbassenger; Sørlige Nordsjøen har avsetninger fra karbon, mens Nordlige Nordsjøen, mellom 58 og 62o nordlig breddegrad, har tertiæravsetninger på opptil 3000 meter. Nordsjøbassengene er atskilt av en undersjøisk rygg, Ringkøbing-Fyn ryggen. I begge bassengene er det saltavsetninger fra perm, zechstein-salt. De tykkeste avleiringene finnes nær midtlinjen mellom britisk og norsk sokkel. Her finnes nord–sørgående sedimentfylte grøfter; Sentraltrauet og Vikingtrauet, som inneholder en rekke forekomster av olje og naturgass.

I Sørlige Nordsjøen er den kullførende sandsteinen fra karbon viktig som kildebergart for mange gassforekomster, som her ligger i en porøs ørkensandstein fra perm og er fanget opp under et lokk av steinsalt. I Sentrale og Nordlige Nordsjøen er en svart skifer, Kimmeridgeskifer-skifer, viktig som kildebergart for både olje og gass. Ekofisk-forekomstene ligger i en oppsprukket krittkalkstein under et lokk av tett skifer. Oljefeltene i Statfjord-området har porøse sandsteiner fra øvre trias og jura som reservoar. Gassfeltene i Frigg-området er knyttet til porøs sandstein fra eldste del av tertiær.

Under siste istid fantes et sammenhengende landområde mellom Danmark, Tyskland og England. Havet sto trolig minst 100 meter lavere enn i dag fordi så mye vann var bundet som is i isbreene. Mot Norge grenset dette flate slettelandet mot den 100 kilometer brede havarmen i Norskerenna, som ikke var bredere enn at man på en klar dag kunne skimte land og isbre på nordsiden. Nordsjølandet ble benyttet av jegergrupper under istiden og like etter, men etter hvert som isen trakk seg tilbake fra Skandinavia, steg havnivået, og hele området ble oversvømmet.

Økonomisk betydning

I Nordsjøen drives det fiske på en rekke fiskesorter (torsk, hyse, sild, makrell, flyndre og andre). Det er et av de mest beferdede hav, med noen av verdens viktigste havner ved sine kyster. Nordsjøen er oppdelt i økonomiske soner etter midtlinjeprinsippet. Denne oppdelingen har betydning både for utnyttelse av mineralressursene (petroleum) og for fiskeriene.

Politiske forhold

Av .

Nordsjøen er inndelt i nasjonale sektorer, hovedsakelig etter midtlinjeprinsippet, fastlagt i Genèvekonvensjonen om kontinentalsokkelen fra 1958. Norge ratifiserte opprinnelig ikke denne konvensjonen ettersom den setter grensen ved en dybde på 200 meter eller så langt ut som det den gang var teknisk mulig å utnytte naturforekomstene, det såkalte utnyttelseskriteriet. Under et slikt lovregime i havretten ville den norske delen av Nordsjøen bare strekke seg ut til Norskerenna som på ethvert punkt er dypere enn 200 meter. Grensedelingen ble isteden fastlagt i avtaler med Storbritannia og Danmark i 1965, mens Norge ratifiserte konvensjonen først i 1971. Vest-Tyskland, som i henhold til midtlinjeprinsippet bare ville få et lite område, brakte sammen med Danmark og Nederland saken inn for den internasjonale domstolen i Haag. Her fikk Vest-Tyskland medhold, og den endelige grensen mellom disse landene ble avtalt og ratifisert 1970.

Det er blitt hevdet at grunnen til britenes positive holdning til midtlinjen var at den britiske regjeringen, blant annet på grunn av høy arbeidsledighet, ønsket å komme fort i gang med videre utforskning av gass- og eventuelt oljeforekomstene i Nordsjøen. I Danmark dukker derimot delelinjesaken opp igjen fra tid til annen, da for eksempel Ekofisk kunne vært dansk med en annen politisk årvåkenhet i deleforhandlingene.

Tidligere navn

Tidligere ble det brukt forskjellige navn om Nordsjøen, ofte slik at enkelte deler ble fremhevet, for eksempel Englands hav, Jyllands hav, Nordsjø og Vesterhav. Etter tysk Nordsee er Nordsjøen blitt det alminnelige navnet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg