Leirfjord

Faktaboks

Landareal
451 km²
Innbyggertall
2 278
Administrasjonssenter
Leland/Leirfjord
Fylke
Nordland
Innbyggernavn
leirfjording
Målform
nøytral
Kommunenummer
1822
Høyeste fjell
Nordtoven (994,5 moh.)

Kommunevåpen

Leirfjord. Nesnafergen på vei inn til kaien i Levang, Levangsvågen ved Ranafjorden. I bakgrunnen ruver Tomskjevelen på øya Tomma. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Kart
/Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Leirfjord er en kommune i Nordland fylke. Kommunen ligger rundt LeirfjordenHelgeland, nordøst for Sandnessjøen. Kommuneadministrasjonen ligger i tettstedet Leland.

Kommunen ble opprettet 1. juli 1915, da den ble utskilt fra Alstahaug (den gang: Stamnes kommune). Da kommunen var ny hadde den et areal på 272 kvadratkilometer og 2024 innbyggere. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964 da den ble utvidet med områdene på sørsiden av Ranfjorden fra Nesna kommune, og området Sundøya på Alsta fra tidligere Tjøtta kommune.

Natur og geologi

Leirfjord kommune har en variert natur som dekker både fjord, fjell, elver og fiskevann. Kommunen dekker i dag et areal på 465,3 kvadratkilometer, og omfatter områdene mellom de ytre delene av Vefsnfjorden og Ranfjorden og strekker seg østover til vannskillet mot Drevjedalen. I sør omfatter kommunen nordøstspissen av øya Alsta. Leirfjord grenser til Hemnes i nordøst, Vefsn i sørøst, Alstahaug på Alsta i sørvest. I vest og nord går grensene i sjøen (Ulvangen/Ranfjorden).

Landskapet i kommunen er sterkt preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Et belte av glimmerskifer og glimmergneis med foldesonens strøkretning sørvest-nordøst går gjennom hele kommunen, fra Leirfjorden og videre gjennom dalen innenfor fjordbotnen med Leirelva og Storvatnet. På begge sider av dette gneisområdet består berggrunnen av dypbergarter, hovedsakelig granitt av kaledonsk opprinnelse. Her er fjellene høyere, og i øst, på grensen til Hemnes og Vefsn, ligger kommunens høyeste fjell, Nordtoven, som rager 994,5 meter over havet. Ellers finnes et lite område med ulike typer marmor nordøst for Dagsvik ved Sundet.

Lavlandet der berggrunnen i hovedsak består av glimmerskifer, er dekket av til dels tykke løsmasser. Med unntak av områdene lengst i sørvest er strandflaten relativt lite utviklet i kommunen.

Klima

Leirfjord kommune har, som de fleste kommunene på Helgeland, tradisjonelt kystklima.

Leirfjord meteorologiske målestasjon ble opprettet i 1949, og i perioden fra 1950 til 2020 viser årsnedbøren et gjennomsnitt på 1765 millimeter. Målestasjonen registrerer bare nedbør og snødybde.

Det er ingen egen meteorologisk målestasjon i Leirfjord som måler temperatur, men nærmeste målestasjon ligger 25 kilometer unna, på Sandnessjøen lufthavn, Stokka. Den viser at området har en årlig middeltemperatur på 6,75 grader (snitt i perioden 2005–2020). Temperaturene kan svinge fra kjølige vinterdager ned mot –20 °C, og til fine sommerdager med mer enn 30 °C.

Bosetning

Kommunen hadde ved inngangen til 2021 totalt 2278 innbyggere. Befolkningen bor spredt langs fjordsidene med en viss konsentrasjon til nordsiden av Leirfjorden. Her ligger kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Leland med 729 innbyggere (2020). Dette gir Leirfjord en tettstedsandel av befolkningen på 31,7 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet.

I alt bor nesten 87 prosent av kommunens befolkning nord for Leirfjorden og Leirelva/Storvatnet innenfor, ni prosent øst for Sundet som skiller Alsta fra fastlandet og vel fire prosent på Alsta vest for Sundet (2020).

Med unntak av 1970- og 1980-årene har folketallet i Leirfjord gått tilbake siden andre verdenskrig (etter dagens kommunegrenser). Folketallet nådde sitt laveste nivå i 2009 (2088 innbyggere), 34 prosent lavere enn i 1950. I perioden 2011–2021 økte derimot Leirfjords befolkning med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot en vekst på 0,2 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Kronologi - Leirfjord

1867

Leirfjord kirke innvies

1887

Bardal kirke innvies

1915

Leirfjord blir egen kommune

1991

Helgelandsbrua sto ferdig, og forbant Leirfjord med Alstahaug

Næringslivet preges av primærnæringene som har rundt elleve prosent av arbeidsplassene i kommunen (2020) mot fire prosent i fylket som helhet. Primærnæringene er i sin tur hovedsakelig basert på jordbruk, og Leirfjord er en av de bedre jordbrukskommunene på Helgelandskysten, blant annet på grunn av de skifrige bergartene og et forholdsvis lunt klima. Storfehold med vekt på melkeproduksjon er viktigst, men det holdes også en del sau og svin, og det drives noe pelsdyroppdrett. Kommunen har en del skog, men det er ubetydelig skogsdrift. Tidligere hadde også fiske et betydelig omfang, men det har nå underordnet betydning og preges av sesongfiske. I 2020 ilandførte båter hjemmehørende i kommunen en total fangst på 5200 tonn rundvekt, men denne ilandføres stort sett utenfor kommunen. Kun 47 tonn ble ilandført i egen kommune.

Leirfjord har flere fiskeoppdrettsanlegg, og dette preger industrien som domineres av næringsmiddelindustrien som har mer enn halvparten av industriarbeidsplassene i kommunen (foredling av laks). Samlet sett er imidlertid industrien i kommunen beskjeden, med kun fire prosent av kommunens arbeidsplasser, tolv prosent dersom man inkluderer bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2020).

Stedet Bardal ved Ranfjorden har båtbyggertradisjoner.

Kraftbehovet dekkes via samkjøringsnettet av Helgeland Kraftlag A/L. I Leirfjord er det per 2021 bygd ut tre kraftverk. Øvre Forsland kraftverk (fra 2015) har en årsproduksjon på 33 GWh, og Forsland kraftverk (fra 2003) produserer 27 GWh årlig. I tillegg ble Vassenden kraftverk bygget ut og igangsatt 2019, med basis i Nordelva og Sørelva som renner inn i Storvatnet. Vassenden kraftverk har en årskapasitet på 37 GWh.

Halvparten av Leirfjords yrkestakere (2020) har arbeid utenfor kommunen, og de fleste av disse finner man i Alstahaug, i vesentlig grad Sandnessjøen.

Samferdsel

Fylkesvei 17 («Kystriksveien i Nordland») går gjennom Leirfjord. Det går bru (Helgelandsbrua) fra Leines via flere småøyer til Horvneset lengst nordøst på Alsta. Brua har erstattet ferjeforbindelsen sørover til Sandnessjøen. Fylkesvei 17 fører nordover via ferje over Ranfjorden fra Låvong (Levang) nordover til Nesna og til Tomma, Hugla og Handnesøya utenfor.

Leirfjord har veisamband med Mosjøen og Mo i Rana via fylkesvei 78/E6. Fylkesvei 78 går fra fylkesvei 17 innenfor botnen av Leirfjorden via den 10,7 kilometer lange Toventunnelen (Nord-Norges lengste) til E6 i ved Ømmervatnet i Vefsn. Det går også vei fra botnen av Leirfjorden langs Sundet/Vefsnfjorden til Mosjøen (fylkesvei 202/78).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Leirfjord hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Helgeland regionråd sammen med Alstahaug, Dønna, Herøy, Rødøy, Træna og Vefsn.

Leirfjord kommune tilsvarer soknet Leirfjord i Nord-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke. I administrasjonssenteret ligger Leirfjord kirke, en trekirke med korsplan fra 1867.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1992) har et grønt grenkors mot en gull bakgrunn; symboliserer jord- og skogbruk.

Navnet kommer antakelig av et opprinnelig norrønt fjordnavn Leiri, av elvenavnet Leira. Se ellers Leinesodden.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Binns, Kari Støren, Ragnhild Høgsæt, Øyvind Jenssen: Leirfjord bygdebok, 1982–, to bind, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg