Båtsfjord

Faktaboks

landareal:
1 416 km²
innbyggertall:
2 270
administrasjonssenter:
Båtsfjord
fylke:
Troms og Finnmark (fra 01.01.2020, tidligere Finnmark)
innbyggernavn:
båtsfjording
målform:
nøytral
kommunenummer:
5443 (fra 01.01.2020, tidligere 2028)
høyeste fjell:
Skipskjølen, Bealjáidčearru (634 moh.) på grensa til Vadsø

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Båtsfjord. Fiskeværet Båtsfjord, hvor nesten hele kommunens befolkning er bosatt. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Båtsfjord 1909

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Båtsfjord, Báhcavuona, er en kommune i Øst-Finnmark, Troms og Finnmark fylke, på nordsiden av Varangerhalvøya (Várnjárga). Kommunene fikk sine nåværende grenser i 1964 da kommunens sørøstre del ble overført til Vardø.

Natur

Berggrunnen i Båtsfjord består av gneis av senprekambrisk alder som tilhører Øst-Finnmarks grunnfjellsområde. Flate, ubebodde fjellstrekninger på 400 meter over havet faller steilt mot havet. Flere elver har skåret seg ned i fjellvidda. Bealjáidčearru (Kjøltindan) på grensen til Vadsø, utgjør det høyeste området, opp til 633 meter over havet.

Det finnes ingen skjærgård mot Barentshavet, men Syltefjorden og Båtsfjorden trenger seg i sørvestlig retning innover i landet. Syltefjordstauran på nordsiden av fjorden er et av landets største fuglefjell med blant annet en koloni med havsule.

Bosetning

Omtrent all bosetning er konsentrert til kommunesenteret Båtsfjord, det eneste stedet i kommunen med god havn. Tidligere var det ganske stor bosetning i Hamningberg, Makkaur og Syltefjord, men disse er nå fraflyttet.

Båtsfjord tettsted er administrasjonssenter i kommunen. Tettstedet ligger ved botnen av Båtsfjorden. Båtsfjord har flyplass og hurtigruteanløp.

Etter den annen verdenskrig økte folketallet betydelig i tettstedet, fra 900 innbyggere i 1946 til 2697 i 1980, mens folketallet siden har stagnert og gått noe ned til 2045 i 2011. Folketallet forventes å ligge omtrent i overkant av 2200 uendret frem til 2050.

Næringslivet

Hovednæringer i Båtsfjord er fiske og fiskeindustri. Båtsfjord er sammen med Hammerfest Norges største fiskevær når det gjelder ilandført kvantum. Kaia har 7000 skipsanløp årlig. Det er planlagt utbygging av landstrøm for skipene.

Båtsfjord har sju fiskeforedlingsbedrifter, blant annet filetfabrikker med fryserier, og rekefabrikker. Ingen andre steder produserer like mye lodderogn og konsumlodde som Båtsfjord, som også har et av de største foredlingsanleggene for torsk, hyse og sei i Norge. Også havbruk har blitt en viktig næring. Ellers er her flere mindre verksteder for fiskeflåten.

Deler av vidda i Båtsjord brukes som sommerbeite for rein. Her er dessuten hotell og gjestgiveri. Redningskrysseren Havly har stasjon her.

Samferdsel

Hurtigruten anløper Båtsfjord, som også har kortbaneflyplass med forbindelse til Tromsø, Alta og Kirkenes, foruten de øvrige småflyplassene i Finnmark. Båtsfjord lufthavn fra 1999 med terminalbygg og 1000 meter rullebane erstattet en tidligere flyplass med grusdekke i Båtsfjorddalen.

Fra Båtsfjord går riksvei 891/890 med forbindelse til E6 ved Tana bru. Det går kommunal vei fra Båtsfjord til Syltefjord.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Båtsfjord har ungdomsskole og videregående skole.

Båtsfjord hører til Finnmark politidistrikt, Øst-Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med Berlevåg, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger,Tana, Vadsø og Vardø.

Båtsfjord kommune tilsvarer soknet Båtsfjord i Varanger prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Båtsfjord til Vardø fogderi i Finmarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Båtsfjord

For statistiske formål er Båtsfjord kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 14 grunnkretser: Været, Sentrum, Holmen, Neptunbukta, Neptun/Håbet, Indre Båtsfjord, Båtsfjorddalen, Syltefjord, Hamningberg, Sandfjord, Langryggen, Øvre Tavla, Elvestrandhøgda og Komagelva.

Historikk og kultur

Tettstedet Båtsfjord fikk bare mindre skader under krigen, og fungerte som forsyningsbase for det befridde Finnmark etter tyskernes tilbaketrekning. Det fraflyttede fiskeværet Hamningberg, som har veiforbindelse med Vardø, regnes som verneverdig. I kommunen finnes flere boplasser og fangstanlegg fra steinalderen. Vesterelva med utløp i Syltefjorden er en god lakseelv. Båtsfjord kirke fra 1971 er kulturminne og har glassmaleri av Jardar Lunde.

Kommunevåpenet

Våpenet, som ble godkjent 1985, har en sølv fiskekrok på blå bakgrunn. Motivet symboliserer fisket og fiskeindustriens viktige betydning for kommunen.

Navn

Navnet Båtsfjord kommer antakelig av ‘botn‘ i betydningen ’innerste del av en fjord’. Også gårdsnavn, samisk Báccavuodna eller Báccevuodna.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Fossen, Asbjørn: Nord-øst i Finnmark : liv eller død? 2006.
  • Olsen, Margido: Beretningen om Syltefjord, 1994.
  • Olsen, Margido: Det gamle Vardø herred og Vardø by, 1999.
  • Solhaug, Odd: Kirke og folk i Båtsfjord kommune, 1979.
  • Solhaug, Odd: Sånn va det : fortellinger fra Båtsfjord kommune, 1985.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg