Vindafjord

Berggrunnen i kommunen er preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (se den kaledonske orogenese), særlig i sentrale og østlige deler. I vest dominerer granitt og gneiser av opprinnelig prekambrisk alder. Også rundt Ølsfjorden og på eidet mellom Ølen og Sandeid finner en gneis av denne alder. I et nord-sørgående belte fra Innbjoa til Yrkjefjorden finnes overskjøvet fyllitt og glimmerskifer av kambrosilurisk alder. Store områder med slike avsetninger finner en også øst for Sandeidfjorden.

Kommunens høyeste områder finnes helt i øst, der harde, sterkt omdannede bergarter ligger over fyllitten. Her når Bjørndalsnuten på grensen til Etne 1016 meter over havet. Det er avsatt betydelige løsmasser (sand og grus) i de lavereliggende områdene i kommunen, særlig på eidet mellom Sandeid og Ølen.

Kaldeste måned er februar med normal på 1,0 °C, og varmeste måned er juli med normal på 15,1 °C. Mest nedbør er det i november med normal på 288,6 millimeter og minst er det i mai med normal på 109,2 millimeter. Målingene er gjort ved Vindafjord målestasjon i Vats.

Det er jevn bosetting langs fjordsidene der det ikke er for bratt, med tyngdepunkt i tettstedene Sandeid og Vikedal ved Sandeidfjorden, Skjold innerst i Skjoldafjorden og i administrasjonssenteret Ølensjøen samt Ølensvåg, begge ved Ølsfjorden. Av Vindafjords befolkning bor 58 prosent i det tidligere Vindafjord og 42 prosent i det tidligere Ølen (2017).

Tettstedsbefolkningen i Vindafjord utgjør 43 prosent av samlet befolkning (2019); tilsvarende andel er 88 prosent i Rogaland som helhet.

Folketallet i Vindafjord etter de nåværende grensene viste en viss økning fra 1960-årene til 1980-årene, for så å ligge noenlunde stabilt til årtusenskiftet. Siden har det vært jevn vekst, og i tiårsperioden 2010–2020 økte Vindafjords folkemengde med gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig mot 1,2 prosent for Rogaland som helhet.

Jordbruket er av stor betydning i Vindafjord, og primærnæringene omfatter tolv prosent av kommunens arbeidsplasser (2019). Etter kommuneendringene i 2020 har bare fire kommuner i Rogaland et større samlet jordbruksareal enn Vindafjord, alle på Jæren. I Vindafjord drives et intensivt husdyrhold; viktigst er storfe- og saueholdet, men det drives også en del med svin og høns. Det drives noe hagebruk, særlig i sørlige del av kommunen.

Det avvirkes adskillig skog i Vindafjord (25 500 kubikkmeter i 2019), og kommunen hadde sammen med Lund størst avvirkning blant kommunene i Rogaland dette året. Det fiskes ellers noe laks i Vikadalselva og Rødneelva i Sandeid.

Industrien omfatter 19 prosent av kommunens arbeidsplasser, 32 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2019). Industrien domineres av verkstedindustri (44 prosent av industriens sysselsatte 2019), særlig maskinindustri og bygging av skip og boreplattformer. Det meste av verkstedindustrien ligger i tidligere Ølen kommune, blant annet utrustning og reparasjon av oljeplattformer i Ølensvåg og Vikebygd. Det er ellers en større elektronikkbedrift i Nedre Vats (Arrow Norway AS).

En annen betydelig industribransje i Vindafjord er næringsmiddelindustrien med 31 prosent av industrisysselsettingen i kommunen (2019), blant annet landets største privateide slakteri, Fatland AS med både hovedkontor og slakteri i Ølen, likeledes slakteriet Nortura Sandeid. For øvrig har industribransjen gummi-, plast- og mineralsk industri 18 prosent av de sysselsatte innen industri i Vindafjord (2019), først og fremst virksomheter som nytter sand- og grusforekomstene i kommunen, blant annet Ølen Betong med virksomhet både i Ølen og i Sandeid.

Vindafjord er beskjeden som kraftkommune til tross for at det er 18 vannkraftverk i kommunen (2019). Disse har en samlet maskininstallasjon på 27 MW og en midlere årsproduksjon på 98 gigawattimer (GWh) per 2016. Største enkeltverk er Rødne i Rødneelva i Sandeid med en midlere årsproduksjon på 36 GWh; største fallhøyde er 422 meter i Vågaåna kraftverk.

Av de bosatte yrkestakerne i Vindafjord har 29 prosent arbeid utenfor kommunen, 14 prosent i Haugesund, Karmøy og Tysvær, i alt fire prosent i sunnhordlandskommunene Etne, Sveio, Stord, Fitjar og Bømlo) og i alt vel tre prosent i kommunene på Jæren, inkludert Stavanger (2019).

E134 (Haugesund Lufthavn, Karmøy–Haugesund–Haukeli–Drammen) går gjennom tettstedene Skjold, Ølensvåg og Ølensjøen. Fra denne tar fylkesvei 46 av fra Knapphus i Vats og går gjennom tettstedene Sandeid og Vikedal til Sauda og Suldal. Fylkesvei 514 forbinder fylkesvei 46 i Sandeid med E134 i Ølensjøen. Fra Ølensvåg på E134 fører fylkesvei 543 langs fjorden nordover til Utbjoa som har ferge til Stord og flere av øyene i Kvinnherad. Fra Utbjoa går fylkesvei langs Ålfjorden tilbake til E134 i Isvik i Skjold.

Ølen har daglig hurtigbåtforbindelse nordover til Sunnhordland og Bergen. Sandeid og Vikedal har i helgene hurtigbåt sørover til Stavanger.

Det er fylkeskommunal videregående skole med linjer for studiespesialisering og ulike yrkesfag i Ølen (Ølensvåg).

Vindafjord hører til Sør-Vest politidistrikt, Haugaland og Sunnhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Vindafjord er del av Haugaland næringsregion sammen med Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær og Utsira.

Vindafjord kommune tilsvarer de åtte soknene Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal og Ølen i Haugaland prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vindafjord til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

Det er bygdemuseum ved Ølensjøen (Nerheimstunet) og i Vikedal. For øvrig er det gårdsmuseum i Sandeid (Stuhaug). Det er bygdeborg på Steinslandsåto sør for Utbjoa. Fotturnettet i Etnefjellene starter fra E134 mellom Ølen og Etne, samt fra Helgeland i Sandeid der det også er alpinanlegg.

I Vikedal arrangeres årlig en Roots Music Festival og en Sommarfestival. I Sandeid avholdes årlig Kystkulturdagane, mens Ølen har sin Kjøttfestival.

Kommunevåpenet (godkjent i 2006) er åttedelt av sølv og rødt ved virvelsnitt. Motivet med virvelsnitt er hentet fra kommunevåpenet til tidligere Ølen kommune, mens fargene sølv og rødt er fra kommunevåpenet i den tidligere Vindafjord kommune. Virvelsnittet symboliserer kommunens sentrale beliggenhet; her møtes flere ferdselsårer, både til lands og til vanns. Virvelsnittet symboliserer også vitalitet, jamfør kommunens motto, Vital og sentral.

Navnet er etter Vindafjorden, norrønt Vindæiði, et eldre navn på Ropeid ved botnen av fjorden, på eidet mellom Vindafjorden og Sandsfjorden. Det opprinnelige navnet på fjorden kan ha vært Vindi, av norrønt vinda, vinde, vri, svinge, om den skarpe vinkelen fjorden danner midtveis.

Valget av Vindafjord som navn på den nye storkommunen må ses i lys av at Ølen (Ølensjøen) samtidig ble valgt som administrasjonssenter.

• Rogaland
• Norges geografi

• Vindafjord kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Vindafjord

• Dybdal-Holthe, Nils: Soga om Vats : gard og ætt i gamle Vats herad, 1984, 673 sider, isbn 82-991386-0-4
• Østrem, Nils Olav: Skjold : gard og ætt, 1999, to bind.