Birkenes

Berggrunnen tilhører i sin helhet grunnfjellet. Landskapet preges av kuperte, skogkledde heier med barskog og mange slags løvtrær. De nedre deler av kommunen har store sand- og grusavsetninger (morene) i terrasser langs elven. Rester av endemorenen fra istiden, det såkalte Ra-trinnet, er godt synlig i Birkenes. Over halvparten av arealet ligger 150–300 m over havet; høyest når Himmelsyna på grensen til Froland og Evje og Hornnes i nord (649 moh.).

Tovdalselva, som renner nordøst-sørvest gjennom sørøstre del av Birkenes, kommer fra grensetraktene mellom Fyresdal i Telemark og Valle i Setesdal og munner ut i Topdalsfjorden nær Kjevik lufthavn øst for Kristiansand. Den renner med en sørøstlig hovedretning i sitt øvre løp (gjennom Bygland, Åmli og Froland) før den dreier mot sørvest, en retning den har gjennom Birkenes. Spørsmålet om utbygging eller vern av Tovdalsvassdraget førte på 1970-tallet til sterkt lokalt engasjement. Øvre deler av vassdraget er nå vernet.

I 1900 var folketallet ca. 3400 personer. Det avtok langsomt frem mot 1970 til 3036, før kommunen fikk tilvekst i kjølvannet av industrivekst. Folketallet passerte 4000 rundt 1990 og var økt til 5035 i 2015. I tiårsperioden 2005-15 økte befolkningen med gjennomsnittlig 1,5 prosent årlig mot 1,0 prosent i Aust-Agder som helhet. Av fylkets kommuner hadde bare Grimstad større vekst i denne perioden.

Bosetningen følger i vesentlig grad Tovdalsvassdraget og er tettest omkring kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Birkeland. Av kommunens befolkning bodde 2015 84 prosent i søndre del, den tidligere Birkenes kommune, og 16 prosent i nordre del, det tidligere Herefoss og Vegusdal. I alt bor 54 prosent av kommunens befolkning i tettsteder (2015). I nordre del av kommunen er det mindre befolkningskonsentrasjoner på Herefoss og på Engesland /Vegusdal kirkested.

Med produktiv skog på nesten 70 % av arealet er kommunen en av de viktigste skogbygdene i fylket. I 2014 hadde Birkenes en avvirkning på 31 500 m³, etter Åmli og Vegårshei størst skogavvirkning blant kommunene i Aust-Agder.

Det drives ellers atskillig jordbruk i kommunen, og Birkenes har etter Grimstad og Arendal det største jordbruksarealet blant fylkets kommuner. Jordbruket domineres av husdyrhold; hele 92 prosent av den dyrkede jorda er eng til slått og beite (2013).

Kommunen har en betydelig industri, og andelen av arbeidsplassene i industri, 28 prosent (2014), er den høyeste i fylket. Inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforyning er andelen 36 prosent. Viktigste industribransje etter sysselsetting er gummi-, plast- og mineralsk industri (47 prosent av industriens arbeidsplasser 2013) med hjørnesteinsbedriften 3b-Fibreglass Norway AS. En annen betydelig bransje med lange tradisjoner i kommunen er trevareindustri med 31 prosent (Uldal AS, Foss Fabrikker AS og Scanflex A/S). Ellers merkes verkstedindustri og grafisk industri med henholdsvis 8 og 5 prosent av industriens sysselsetting. Det meste av industrien finner en i Birkeland. Her er også en rekke bedrifter innen tjenesteytende virksomhet.

Birkenes er er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 127 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 70 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Hanefoss kraftverk (i drift fra 1960).

Nærheten til allsidige arbeidsmarkeder som Kristiansandregionen har betydd mye for befolkningsutviklingen i kommunen. i 2014 hadde 53 prosent av de bosatte yrkestakerne i Birkenes arbeid utenfor kommunen hvorav 24 prosent i Kristiansand, 11 prosent i Lillesand og 5 prosent til sammen i Arendal og Grimstad.

Sørlandsbanen går gjennom kommunen, men stasjonene (Herefoss, Fidjetun og Oggevatn) har siden 1989 ikke lenger persontrafikk. Rv. 41 fra Kristiansand til E 134 i Kviteseid og Fv. 402 fra Birkeland til Lillesand gir god veiforbindelse til landsdelssenteret og nabokommunene ved kysten.

Folkehøyskole på Birkeland.

Birkenes hører til Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Knutepunkt Sørlandet sammen med Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla.

Birkenes kommune tilsvarer de tre soknene Birkenes, Herefoss og Vegusdal i Vest-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Birkenes til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Fra 1896 til 1953 var det drift på den private, smalsporede jernbanen fra Flaksvatn til Lillesand. Denne jernbanen ble etablert pga. tømmer- og trelasttransport og førte bare i liten grad passasjerer. Fv. 402 følger omtrent den gamle traseen.

Torvstrømuseum, landets eneste i sitt slag, i nedlagt torvstrøfabrikk øst for Birkeland. Mollestadeika sør for Birkeland er ca. 1000 år gammel. Birkenes kirke er en korskirke i tre fra 1858, det samme er Vegusdal kirke fra 1867. Herefoss kirke, en trekirke fra 1864, har åttekant-plan og altertavle fra 1600-tallet.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har en oppvoksende sølv bjerkekvist med tre blader mot en grønn bakgrunn. Motivet henspiller på kommunenavnet og på selve bjørketreets farger. Bunnfargen skal symbolisere jordbruket i kommunen.

Kommunens navn er opprinnelig et gårdsnavn dannet av norrønt Birki, ‘bjørkeskog’.

• Birkenes kommunes nettsider

• Anbefalt litteratur