Birkenes

Berggrunnen tilhører i sin helhet grunnfjellet. Landskapet preges av kuperte, skogkledde heier med barskog og mange slags løvtrær. De nedre delene av kommunen har store sand- og grusavsetninger (morener) i terrasser langs elven. Rester av endemorenen fra istiden, det såkalte Ra-trinnet, er godt synlig i Birkenes. Over halvparten av arealet i Birkenes ligger 150–300 meter over havet; høyest når Stormyrknuten nær grensen til Evje og Hornnes i nord (531 meter over havet).

Tovdalselva, som renner nordøst-sørvest gjennom sørøstre del av Birkenes, kommer fra grensetraktene mellom Fyresdal i Vestfold og Telemark fylke og Valle i Setesdal og munner ut i Topdalsfjorden nær Kjevik lufthavn, som ligger øst for Kristiansand. Den renner med en sørøstlig hovedretning i sitt øvre løp (gjennom Bygland, Åmli og Froland) før den dreier mot sørvest, en retning den har gjennom Birkenes og helt til munningen. Spørsmålet om utbygging eller vern av Tovdalsvassdraget førte på 1970-tallet til sterkt lokalt engasjement. Øvre deler av vassdraget er nå vernet.

Kommunen har 11 naturvernområder:

• Berse naturreservat, våtmark, 394,0 dekar, vernet i 1982
• Bjorvannsheia naturreservat, skog, 405,6 dekar, vernet i 2019
• Eldhusliane naturreservat, skog, 403,1 dekar, vernet i 2019
• Grøneliane naturreservat, skog, 1542,7 dekar, vernet i 2020
• Langbergsheia og Mannfallknuten naturreservat, skog, 3377,4 dekar, vernet i 2015
• Mørkeli naturreservat, skog,488,3 dekar, vernet i 2013
• Porsmyr naturreservat, myr, 168,8 dekar, vernet i 1986
• Risdalen naturreservat, skog, 496,9 dekar, vernet i 2005
• Rislåknuten naturreservat, skog, 1389,7 dekar, vernet i 2015
• Vågsdalsliane naturreservat, skog, 4150,3 dekar, vernet i 2014
• Øygardsmarka og Brattefossheia naturreservat, skog, 5620,2 dekar, vernet i 2019

Kaldeste måneder er januar og februar med normal på 0,1 °C, og varmeste måned er juli med normal på 16,9 °C. Mest nedbør er det i oktober med normal på 176,1 millimeter, og minst er det i april med normal på 67,6 millimeter. Målingene er gjort ved Landvik målestasjon.

I 1900 var folketallet i Birkenes rundt 3200 personer (etter dagens grenser). Det avtok langsomt frem mot 1970, da det var på 2966, før kommunen fikk tilvekst i kjølvannet av industrivekst. Folketallet passerte 4000 på slutten av 1980-tallet og hadde økt til 5226 i 2020. I tiårsperioden 2010–2020 økte befolkningen i Birkenes med gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig, mot 0,9 prosent i Agder fylke som helhet.

Bosetningen følger i vesentlig grad Tovdalsvassdraget og er tettest omkring kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Birkeland. I alt bor 56 prosent av kommunens befolkning i tettsteder (2019).

Av kommunens befolkning bor 88 prosent i søndre del, den tidligere Birkenes kommune, og 12 prosent i nordre del, det tidligere Herefoss og Vegusdal (2019). I nordre del av kommunen er det mindre tettbebyggelser på Herefoss (Herefoss kirkested og jernbanestasjon) og på Engesland (Vegusdal kirkested).

Med et skogareal på 81 prosent av kommunens totalareal er Birkenes en av de viktigste skogbygdene i fylket. I 2019 hadde kommunen en avvirkning på 74 800 kubikkmeter; etter Lindesnes var dette den største skogavvirkningen blant kommunene i Agder.

Det drives ellers atskillig jordbruk i kommunen, og Birkenes har etter Grimstad og Arendal det største jordbruksarealet blant kommunene i tidligere Aust-Agder. Jordbruket domineres, som ellers i Agder, av husdyrhold, særlig storfe og sau; det er også noe hønsehold. Vekten på husdyrhold avspeiles i at hele 91 prosent av den dyrkede jorda i Birkenes er eng til slått og beite (2019).

Kommunen har en betydelig industri, og andelen av arbeidsplassene i industri, 31 prosent (2019), er den høyeste i fylket. Inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning er andelen 39 prosent. De viktigste industribransjene etter sysselsetting er gummi-, plast- og mineralsk industri (49 prosent av industriens arbeidsplasser i 2019) med hjørnesteinsbedriften 3B-Fibreglass Norway AS, trelast-/trevareindustri (41 prosent inkludert møbelindustri) med Uldal AS, Foss Fabrikker AS og Scanflex A/S og verkstedindustri (8 prosent, vesentlig maskinindustri). Det meste av industrien finnes i Birkeland. Her er det også en rekke bedrifter innen tjenesteytende virksomhet.

Birkenes er er en liten kraftkommune, med en midlere årsproduksjon på 127 gigawattimer (GWh) per 2019. Det er tre kraftverk i kommunen, og største fallhøyde er 70 meter. Kraftverket med høyest midlere årsproduksjon er Hanefoss kraftverk (i drift fra 1960).

Nærheten til det allsidige arbeidsmarkedet i Kristiansand-regionen har betydd mye for befolkningsutviklingen i kommunen, og i 2019 hadde 54 prosent av de bosatte yrkestakerne i Birkenes arbeid utenfor kommunen. Utpendlerne fordelte seg med 29 prosent i Kristiansandsområdet (etter dagens grenser og inkludert Vennesla), ti prosent i Lillesand, seks prosent til sammen i Arendal og Grimstad og i alt fire prosent på resten av Agder.

Sørlandsbanen går gjennom kommunen, men stasjonene (Herefoss, Fidjetun og Oggevatn) har siden 1989 ikke lenger persontrafikk.

Riksvei 41 fra Kristiansand til E134 i Kviteseid går gjennom hele kommunen fra sørvest til nordøst. Fylkesvei 42 (Arendal–Egersund) passerer kommunen lengst nord fra Froland til Evje og Hornnes. Fra fylkesvei 41 i Birkeland går fylkesvei 402 til Lillesand og gir god veiforbindelse til landsdelssenteret og nabokommunene ved kysten. Fra Mosby i Kristiansand fører fylkesvei 405 nordøstover via Vennesla til fylkesvei 42 i Vegusdal.

Folkehøgskolen Sørlandet ligger på Birkeland.

Birkenes hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Knutepunkt Sørlandet sammen med Iveland, Kristiansand, Lillesand og Vennesla.

Birkenes kommune tilsvarer de tre soknene Birkenes, Herefoss og Vegusdal i Vest-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Birkenes til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Fra 1896 til 1953 var det drift på den private, smalsporede jernbanen fra Flaksvatn til Lillesand. Denne jernbanen ble etablert på grunn av tømmer- og trelasttransport og førte bare i liten grad passasjerer. Fylkesvei 402 følger omtrent den gamle traseen.

Et torvstrømuseum, landets eneste i sitt slag, ligger i en nedlagt torvstrøfabrikk øst for Birkeland. Mollestadeika sør for Birkeland er cirka 1000 år gammel. Birkenes kirke er en korskirke i tre fra 1858, det samme er Vegusdal kirke fra 1867. Herefoss kirke, en trekirke fra 1864, har åttekantet plan og altertavle fra 1600-tallet.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en oppvoksende sølv bjørkekvist med tre blader mot en grønn bakgrunn. Motivet henspiller på kommunenavnet og på selve bjørketreets farger. Bunnfargen skal symbolisere jordbruket i kommunen.

Kommunens navn er opprinnelig et gårdsnavn dannet av norrønt Birki, 'bjørkeskog'.

• Agder
• Norges geografi

• Birkenes kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Birkenes
• Miljødirektoratet: naturbase. Birkenes

• Engesland, Unni Setane & Helene Setane: Vegusdal kultursoge, 2002, isbn 82-996444-0-2, Finn boken
• Herefoss, Hans og Andreas Holm: Herefoss bygdesoge, 1981–1988, tre bind
• Setane, Paul med flere: Vegusdal: gards- og ættesoge, 1995
• Tveite, Johan og Kristian Dolven: Birkenes, 1969–1975, tre bind, Finn boken