Ringerike

Faktaboks

Landareal
1 422 km²
Innbyggertall
30 641 (2020)
Administrasjonssenter
Hønefoss
Fylke
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Buskerud)
Innbyggernavn
ringeriking
Målform
bokmål
Kommunenummer
3007 (fra 01.01.2020, tidligere 0605)
Høyeste fjell
Gyranfisen (1127 moh.) på Vikerfjell

Kommunevåpen

Kart
/Store norske leksikon ※.
Ringerike museum
Jernbanen krysser Begna i Hønefoss sentrum

Plassering i tidligere Buskerud fylke

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Ringerike er en kommune i Viken fylke (Buskerud frem til 2020). Den ble dannet i 1964 av de tidligere kommunene Hønefoss, Hole, Norderhov, Ådal og Tyristrand. I 1977 ble Hole skilt ut fra Ringerike og gjenopprettet som egen kommune.

Ringerike kommune omfatter lavlandet nord og vest for Tyrifjorden med unntak av den sentrale og ytre delen av halvøya mellom Steinsfjorden og Nordfjorden/Storelva, som tilhører Hole. Til Ringerike hører også området øst for Steinsfjorden (Haugsbygda), samt nordre del av Krokskogen østover til grensen mot Oslo.

Lavlandet strekker seg fra Hønefoss, rundt åtte kilometer langs Randselva mot nordøst. Det omfatter Ådal med Sperillen i nord og Soknedalen i nordvest. Lavlandet er omgitt av omfattende skogs- og fjellstrekninger. Mest kjent er Vikerfjell vest for Sperillen (østre del av skogs- og fjellområdet Vassfaret-Vidalen-Vikerfjell), skogsområdet Holleia mellom Soknedalen og Tyrifjorden og Krokskogen øst for Steinsfjorden, som utgjør den nordvestre delen av Oslomarka.

Ringerike grenser til i alt elleve kommuner, Sør-Aurdal i nordvest og nord, Søndre-Land i nordøst og Gran i nord, alle i Innlandet, Lunner og Jevnaker i øst, Hole og Modum i sør og sørvest, Bærum i sørøst, og Krødsherad og Flå i vest ligger alle i Viken fylke. I sørøst grenser Ringerike også til Oslo.

Natur

De sentrale og sørøstlige delene av kommunen hører geologisk til Oslofeltet. Terrenget faller bratt fra lavaplatåene på Krokskogen til lavlandet, der berggrunnen består av næringsrike kambrosilur-skifere og kalkstein, dels også sandstein, og som for en stor del er dekket av marine avleiringer, leire og sand.

Vest for Tyrifjorden og Randselva består berggrunnen av grunnfjell, som i dalene er dekket av marin leire og sand. De høyeste partiene finnes på Vikerfjell i nordvest (Gyranfisen 1127 meter over havet); i Holleia når de høyeste åsene 712 meter over havet (Rudskollen) og på Krokskogen 704 meter over havet (Oppkuven).

Hele kommunen, med unntak av de østre delene av Krokskogen, har avløp til Tyrifjorden og hører til Drammensvassdraget. Randselva og Begna møtes i Hønefoss, hvor Storelva renner videre til Tyrifjorden. Sogna munner ut i botnen av Tyrifjordens arm Nordfjorden.

Klima

Kaldeste måned er januar med normal på 4,1 °C, og varmeste måned er juli med normal på 17,3 °C. Mest nedbør er det i juli med normal på 73,4 millimeter, og minst er det i februar med normal på 25,1 millimeter. Målingene gjøres ved Høby målestasjon i Hønefoss.

Bosetning

Tettstedet Hønefoss med 16 260 innbyggere (2020) er det dominerende senteret i kommunen med 53 prosent av kommunens folkemengde. Omkring Hønefoss ligger dessuten tre mindre tettsteder; Norderhov, Vang og Helgelandsmoen (på grensen til Hole), og lenger ute Tyristrand, Nakkerud, Sokna og Hallingby. Tettstedene hadde i 2019 i alt 70 prosent av folkemengden i Ringerike, mot 87 prosent i Viken som helhet. Den spredt bosatte befolkningen finner man særlig på slettelandet rundt Hønefoss og nederst i dalene nordenfor.

Ringerike har hatt en jevn – om enn beskjeden – befolkningsvekst siden andre verdenskrig. I tiårsperioden 2010–2020 økte folketallet med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig, mot 1,3 prosent i Viken fylke som helhet (etter grensene fra 2020).

Næringsliv

Dersom en ser bort fra offentlig administrasjon og tjenesteyting, er varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet viktigste næring etter sysselsetting med 19 prosent av arbeidsplassene (2019). Den høye andelen avspeiler både den viktige rollen Hønefoss har som handels- og servicesenter, og den betydelige turisttrafikken i kommunen.

Industrien i Ringerike hadde 11 prosent av arbeidsplassene i 2020, 22 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Den dominerende industribransjen har tradisjonelt vært treforedling (45 prosent av industrisysselsettingen i for eksempel 2004), men bransjen er ubetydelig etter nedleggelsen av Follum Fabrikker i 2012. Viktigste industribransje i 2019 er verkstedindustri, med i alt 41 prosent av de sysselsatte i industrien, særlig maskinindustri med 19 prosent. Andre viktige bransjer er produksjon av gummi- plast- mineralsk industri (blant annet spennbetongfabrikk) med 21 prosent, næringsmiddelindustri med 10 prosent og trelast- og trevareproduksjon (eksklusive møbelindustri) med 9 prosent. Største bedrift i denne bransjen er Moelven Soknabruket AS, et av landets største trelastbruk. Det er betydelige næringsområder blant annet på Hensmoen og Eggemoen nord for Hønefoss, på Hvervenkastet sør for byen og i Hallingby.

Primærnæringene har snaut to prosent av arbeidsplassene i Ringerike (2019), men til tross for en relativt lav andel av sysselsettingen i disse næringene, er kommunen en viktig landbrukskommune. Landbruket har hovedvekt på korndyrking og hagebruk (fruktdyrking), samt skogsdrift. Målt etter totalt jordbruksareal, kornareal og potetareal er Ringerike blant det nye fylkets viktigste jordbrukskommuner. Ringerike har også adskillig husdyrhold; det gjelder både storfe, svin og høner. Kommunen har ellers størst skogavvirkning i Viken fylke med 248 600 kubikkmeter, 9,8 prosent av det nye fylkets samlede avvirkning (2020).

Ringerike er en mellomstor kraftkommune, med i alt tolv kraftverk som har en samlet maskininstallasjon (maksimal ytelse) på 110 MW og en midlere årsproduksjongjennomsnittlig årsproduksjon på 528 gigawattimer (GWh) per 2019. Det er tolv kraftverk i kommunen. Kraftverkene med størst maksimal ytelse er Hønefoss kraftverk fra 1920 (29,5 MW), og med størst midlere årsproduksjon Hofsfoss kraftverk fra 1978 (141 GWh).

Ringerikes Blad utkommer i Hønefoss.

Samferdsel

Hønefoss er det naturlige knutepunktet for samferdselen, ikke bare i Ringerike kommune, men også i regional sammenheng. Bergensbanen går gjennom Hønefoss, i det alt vesentlige over Hokksund og Drammen, men enkelte tog, først og fremst godstog, går over Roa. Ringeriksbanen er under arbeid og skal ligge ferdig i 2029. Den er vedtatt som et ledd i Intercity-triangelet på Østlandet for utbygging frem mot 2030, og den vil korte inn reisetiden mellom Oslo og Hønefoss betydelig.

Gjennom Ringerike går tre viktige regionale veiforbindelser: E16 går (Oslo–)–Sandvika–Hønefoss–ValdresFilefjellBergen og har en arm fra Hønefoss til Gardermoen over Jevnaker og Roa, Riksvei 350 går Hokksund–Hønefoss og riksvei 7 (Hønefoss–GolHardangerviddaTrengereid(–Bergen). Alle disse møtes like utenfor Hønefoss. For øvrig er det en rekke viktige fylkesveier som knytter kommunen sammen både internt og til nabokommunene.

Kommunens viktigste bussforbindelse er mellom Hønefoss og Oslo over Sollihøgda. Flere bussforbindelser fra Oslo til Hallingdal, Valdres og videre over fjellet til Vestlandet går gjennom kommunen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Ringerike har videregående skoler med varierte studieretninger. Universitetet i Sørøst-Norge har undervisning i en rekke fag, blant annet lærerutdanning, ingeniør-/datafag, optometri, reiseliv, helsefag, juridiske fag, økonomi og ledelse, samt siviløkonomstudium i Hønefoss. På sørsiden av byen ligger Ringerike sykehus, likeledes Statens kartverk.

Ringerike hører til Sør-Øst politidistrikt, Ringerike, Asker og Bærum tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Ringerike kommune svarer til de ti soknene Haug, Hval, Hønefoss, Lunder, Nes, Norderhov/Ask, Tyristrand, Ullerål, Veme og Viker i Ringerike prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Ringeriksregionen sammen med Hole.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Ringerike til Ringerike og Hallingdal fogderi i Buskerud amt.

Delområder/grunnkretser i Ringerike

Ringerike er i 2020 delt i ni delområder med til sammen 55 grunnkretser:

  • Hønefoss: Sydsiden 1–3, Nordsiden 1–2, Vesterntangen
  • Ullerål: Hengsle, Ullerål 2, Ullerål 1, Vågård, Ullerål 4, Ullerål 3
  • Haug: Åsbygda, Vestern, Nedre Haug, Hval, Øvre Haug, Viul
  • Norderhov: Nedre Eikli, Arnegård, Norderhov, Vegård
  • Ytre Soknedal: Borglund, Heggen, Sandaker, Stranden, Øvre Eikli, Høyby, Veien 1, Veien 2, Busund, Ve, Heradsbygda, Follum
  • Tyristrand: Stigsrud, Nakkerud, Pjåkerud, Tyristrand
  • Lunder: Havik, Strømsodd, Aker, Kirkemoen, Tranby
  • Ytre Ådal: Skollerud, Somdalen, Hen, Semmen, Hallingby
  • Viker/Nes: Flaskerud, Viker, Nyhus, Skagnes, Østre Nes, Vestre Nes, Lindelia

Historikk og kultur

Ringerike ble tidlig bosatt, og det er gjort flere funn fra steinalderen. Sagalitteraturen er rik på personer og hendelser med tilknytning til området.

Hringariki/Veien Kulturminnepark, som går under betegnelsen Hringariki, ligger et par kilometer nordvest for Hønefoss og har blant annet et stort felt med gravhauger fra eldre jernalder og et restaurert langhus som kan ha vært høvdingsete og gildehall. Huset er datert til hundreåret rundt Kristi fødsel.

Ved Norderhov kirke, som ligger sørøst for Hønefoss, ligger Ringerikes Museum; Buskerud fylkesfotoarkiv er knyttet til museet. Norderhov kirke er fra middelalderen, og i gravkrypten står kistene til presten Jonas Ramus og hans kone Anna Colbjørnsdatter. Et økonomisk-historisk minnesmerke er Ringerikes Nikkelverk på Tyristrand.

Det går en kjerrat fra Steinsfjorden til Damtjern på Kroksskogen (Kjerraten i Åsa), 3700 meter lang og med en høydeforskjell på 390 meter. Den første delen av kjerraten sto ferdig i 1807, og anlegget var i drift frem til 1850. Den ble nedlagt og mesteparten av den fjernet. I dag er Kjerraten et viktig teknisk kulturminne. Kjerratmuseum i Åsa viser blant annet en 13 meter lang modell av kjerraten, og har også mølle, oppgangssag og vannrenne i stål. Kjerrathjul nummer 5 er også gjenoppbygget, med vannrenne og kjøres ved spesielle anledninger.

Den store veksten både økonomisk og befolkningsmessig kom i siste halvdel av 1800-tallet. Hønefoss fikk kjøpstadsrettigheter i 1852 (bystatusen ble overført til Ringerike ved kommunesammenslutningen i 1964). I 1868 kom Randsfjordbanen (fra Drammen), i 1909 Bergensbanen (over Roa), og i 1914 bilrute Oslo–Hønefoss.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1967) har en gullring mot en rød bakgrunn; ringen er tegn på kongeverdighet og høvdingmakt, og på at Ringerike har vært et enhetlig begrep helt fra tidlig middelalder.

Navnet er opprinnelig et landskapsnavn, norrønt (H)ringaríki, av folkenavnet eller folkestammen hringr. Opphavet til folkenavnet er ukjent.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg