Lyngdal

Berggrunnen er i hele kommunen grunnfjell og består hovedsakelig av gneis og granitt. Begge de to hoveddalførene, Lyngdalen i vest og i Audnedal i øst, er trange med relativt slakt fall og bratte dalsider. Lyngdalen åpner seg lengst sør til Lyngdalssletta som er vid og åpen.

I det tidligere Lyngdal i vest når heiene opp i 300–500 meter over havet; høyest her er Kalåskniben nær grensen til Farsund med 504 meter over havet. Heiene i det tidligere Audnedal i nordøst når noe høyere. Her ligger kommunens høyeste topp, Ørnemyrfjellet (578 meter over havet), nær grensen mot Hægebostad og Åseral. Praktisk talt hele Lyngdals areal ligger under skoggrensen. Av kommunens areal er vel halvparten skog og seks prosent dekket av elver og vann.

Jordbruksarealene i Lyngdal er relativt små og utgjør noe under fem prosent av kommunens areal. Størst jordbruksarealer er det på Lyngdalssletta. Ellers er det jordbruksarealer av betydning i Audnedalen nedenfor morenen som demmer opp Ytre Øydavatnet i sørenden, likeledes stedvis ved Øvre Øydavatn og Ytre Øydavatnet i Audnedalen og i Sveindal som gjennomløpes av Mandalselva lengst nordøst i kommunen.

Lyngdals folketall viste en betydelig nedgang fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til 1930-årene. Dette var særlig et et resultat av fraflytting fra heiegårdene og en betydelig utvandring til Amerika i tillegg til den mer generelle utflyttingen fra landsbygda til byene. Etter siste krig har folkemengden i Lyngdal stort sett vist vekst; i tiårsperioden 2009-2019 økte den for eksempel med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig (etter grensene fra 2020) mot 1,0 prosent i Agder fylke.

Av den nye kommunens befolkningen bor 56 prosent på Lyngdalssletta, det vil si i området mellom botnen av Lyngdalsfjorden/Rosfjorden og tettstedet Lyngdal (Alléen, Rom og Årnes), kommunens administrasjonssenter. I alt bor 83 prosent av befolkningen i den tidligere Lyngdal kommune og 13 prosent i tidligere Audnedal (2019).

Boligbyggingen har de siste årene vært særlig konsentrert til området Rom ved E39, nordøst i tettstedet Lyngdal. Alléen har utviklet seg til et handels- og servicesenter for Lyngdal og bygdene omkring. Øvrige tettsteder er Skomrag og Svenevik som begge ligger i indre del av Rosfjorden. I alt bor 54 prosent av kommunens folkemengde i tettsteder (2018) mot 79 prosent i Vest-Agder som helhet.

Tidligere Audnedal har ingen tettsteder. Bosetningen her er i vesentlig grad konsentrert til Audnedalen, særlig til områdene rundt Konsmo og Helle i sør, og Byremo i nord.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet viktigste næring etter sysselsetting i Lyngdal med 24 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2018). Industrien er nest største næring med 15 prosent av arbeidsplassene, 26 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning.

Industrien bygger i stor grad på skogbruket, og dominerende industribransje etter sysselsetting er trelast- og trevareindustri med 83 prosent av industriens ansatte (2017), i Lyngdal blant annet Fibo-Trespo AS på kommunens industriområde på Kvåvikmoen ved botnen av Lyngdalsfjorden og BerryAlloc AS på Rom. Også Audnedal har betydelig virksomhet i denne bransjen, blant annet sagbruk, høvleri og ferdighusproduksjon (Konsmo Fabrikker AS). Spesielt for kommunen er den betydelige foredlingen av løvtrevirke (Øydna Sagbruk AS) og en tradisjonsrik tønnestavsproduksjon.

Andre industribransjer av betydning i Lyngdal er (andel av industriens sysselsatte i 2017): verksted- (12 prosent) og næringsmiddelindustri (fire prosent) og gummi-, plast- og mineralsk industri (seks prosent).

Jordbruket er i hovedsak basert på husdyrhold, i første rekke holdes storfe og sau. Det er ellers noe hønsehold. Det dyrkes noe poteter og grønnsaker. Siden 1950 har Lyngdal en av statens planteskoler, noe som har stor betydning for skogplantingen i fylket. Skogavvirkningen utgjør knapt 1/10 av fylkets. I Lyngdalsvassdraget går laksen opp til den 36 meter høye Kvåsfoss.

Lyngdal er fylkets viktigste turistkommune etter Kristiansand, ikke minst er sommertrafikken på og nær kysten av betydning. Kommunen har 2015 i alt rundt 1200 kommersielle overnattingsplasser og i tillegg ca. 2000 private hytter og 1000 parkeringsplasser for campingvogner ved campingplassene. Nye hytteområder er under utvikling. Det er anslått at folketallet i kommunen om sommeren mer enn fordobles.

Av de bosatte yrkestakerne i Lyngdal har 34 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav sju prosent i Mandal, seks prosent i Farsund og i Flekkefjord, fem prosent i Kristiansand, tre prosent i Lindesnes og to prosent i Kvinesdal (2018).

Sørlandsbanen følger Audnedalen fra Konsmo til Audnedal stasjon (54 kilometer fra Kristiansand) og går så vestover gjennom Hægebostadtunnelen til Snartemo stasjon i Hægebostad. Herfra er det bussforbindelse sørover til Lyngdal tettsted og Farsund. Lyngdal har ellers viktige bussforbindelser med Mandal og Kristiansand.

E39 (Aalborg-Kristiansand–Stavanger-Bergen-Trondheim) går gjennom Lyngdal. Ved Rom krysser den fylkesvei 43 (Farsund–Lyngdal–Eiken) som forbinder E39 og indre vei gjennom Agder, fylkesvei 42 Arendal-Evje-Egersund. Fra nordre del av Lyngdal fører fylkesvei 461 over heia fra henholdsvis Kvås til Konsmo i Audnedalen i øst og fra Moi til Kvinesdalen i vest. Fylkesvei 460 følger Audnedalen og forbinder E39 i Vigeland i Lindesnes med fylkesvei 42 (Arendal–Egersund) som krysser dalen i nord.

Lyngdal har moderne dypvannskai i Agnefest innerst i Rosfjorden.

I Lyngdal ligger KVS Lyngdal, tidligere Lyngdal Jordbruksskole, en videregående skole tilhørende Indremisjonsforbundet, med en rekke yrkesfaglige linjer. Nord i kommunen ligger Kvås folkehøgskole tilhørende Norsk Luthersk Misjonssamband. Det er fylkeskommunal videregående skole med yrkesrettede linjer på Byremo.

Lyngdal hører til Agder politidistrikt, Lister tingrett og Agder lagmannsrett. Audnedal hører til Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett.

Lyngdal er med i regionrådet Lister interkommunale politiske råd sammen med Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal.

Lyngdal kommune svarer til de tre soknene Lyngdal, Grindheim og Konsmo i Lister og Mandal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte tidligere Lyngdal til Lister fogderi i Lister og Mandals amt. Tidligere Audnedal hørte til Mandal fogderi i samme amt.

Lyngdal har tallrike oldtidsfunn. Vest for Konsmo er det rester etter bygdeborg fra folkevandringstiden. Ifølge sagaen oppholdt Olav den hellige seg på Seløy i Lyngdal høsten 1028; rester av en steinkirke settes i forbindelse med dette. Ved Lyngdal kirke står Per Palle Storms minnesmerke over Olav den hellige.

Lyngdal og Austad kirker er begge trekirker med korsplan fra henholdsvis 1848 og 1803. Også Grindheim (fra 1783) og Konsmo (fra 1802) er begge trekirker med korsform. Grindheim kirke er rikt innvendig dekorert. Kvås kirke er en langkirke i tre fra 1836.

Nordvest i kommunen ligger Undalens molybdengruver, i drift under første verdenskrig. Det har i tillegg vært sporadisk drift på jernmalm i Brandsdalen, også det nordvest i kommunen. På Hausvikodden ved munningen av Rosfjorden ligger et kystfestningsanlegg fra siste krig.

Audna er etter Mandalselva Sørlandets viktigste for elvefiske. Elva var den første i landet som ble fullkalket for å eliminere skadene som fulgte i kjølvannet av sur nedbør.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har en stående sølv ku mot en grønn bakgrunn; viser til det tradisjonelle Lyngdalsfeet som var kjent langt utenfor kommunens grenser.

Navnet er etter elven Lygna, avledet av norrønt logn, ‘stille, rolig’ og sikter til elvas mange rolige partier gjennom Lyngdalen.

• Lyngdal kommunes nettsider

• Eikeland, Sigmund: Lyngdal: fra istid til nåtid, 1981, Finn boken
• Knudsen, Sigurd Ernst, red.: Lyngdal kirke 150 år 1848–1998, 1998, isbn 82-994729-0-3, Finn boken
• Lian, Oddleif & Ådne Fardal Klev: Lyngdal, 1981–99, 7 b., isbn 82-991979-0-2, Finn boken
• Lyngdal i bilder i det 20. århundre, 2003, 2 b., Finn boken
• Bergstøl, Tore: Konsmoboka, 1964–66, 2 b., Finn boken
• Breilid, Magnus: Bjelland, b. 1: Gards- og ættesoge, 1965
• Breilid, Magnus: Grindheim, b. 1: Gards- og ættesoge, 1966
• Breilid, Magnus: Kultursoga for Bjelland og Grindheim, 1974, Finn boken