Lyngdal

Lyngdal, kommune i Vest-Agder fylke, mellom Mandal og Farsund, omfatter kysten mellom Grønsfjorden/Lenefjorden i øst og Åptafjorden i vest, landet på begge sider av Lyngdalsfjordens indre del og Lygnas dalføre innenfor til noe nord for Birkeland, samt heiområdene omkring.

Lyngdal ble opprettet som kommune som ledd i innføringen av det lokale selvstyret i 1837. Fra kommunen ble Kvås og Austad i 1908 skilt ut som egne kommuner. Lyngdal fikk sine nåværende grenser i 1963 da Kvås og Austad, sammen med Gitlevågområdet av daværende Spangereid, ble slått sammen med Lyngdal.

Kommunen grenser etter dette til Hægebostad i nord, Audnedal og Lindesnes i øst og Farsund i vest og Kvinesdal i nordvest.

Kommunestyret har vedtatt at tettstedet Lyngdal kan bruke betegnelsen by fra 2002.

Audnedal og Lyngdal har vedtatt å slå seg sammen i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget i juni 2017.

Berggrunnen er i hele kommunen grunnfjell, hovedsakelig granitt og gneis av grunnfjellsalder. Hoveddalføret er trangt og har bratte sider, men åpner seg i sør til Lyngdalssletta, som er vid og åpen. Heiene i nord og vest når opp i 400–500 meter over havet, 463 meter over havet i Titlandsheia i nordøst, 504 meter over havet på Kaldåsknipa, kommunens høyeste punkt, som ligger nær grensen til Farsund i vest.

Kommunens folketall viste (med dagens grenser) en betydelig nedgang fra 1890-årene frem til 1920-tallet, og folketallet lå i 1930 (3675 innbyggere) 27 prosent under nivået i 1890 (5048 innbyggere). Deretter har folkemengden i Lyngdal stort sett vist vekst, frem til 1960 relativt beskjeden, senere sterkere vekst, og i tiårsperioden 2005-2015 økte den med gjennomsnittlig 1,4 prosent årlig mot 1,2 prosent i fylket som helhet. Folkemengden i Lyngdal ble fordoblet på de femti årene 1965-2015.

Vel to tredjedeler av befolkningen bor på Lyngdalssletta, i området mellom fjordbotnen av Lyngdalsfjorden og Rosfjorden og tettstedet Lyngdal (Alléen, inkludert Rom). Boligbyggingen har de siste årene vært særlig konsentrert til området Alléen–Rom ved E39. Alléen har utviklet seg til et handels- og servicesenter for Lyngdal og bygdene omkring. Øvrige tettsteder er Skomrak og Svenevik (ved Rosfjorden) og Årnes (ved Lyngdalsfjorden). I alt bor 70 prosent av kommunens folkemengde i tettsteder (2014) mot 82 prosent i Vest-Agder som helhet.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er industrien viktigst næring blant arbeidsplassene i Lyngdal. Denne hadde 2014 15 prosent av kommunens arbeidsplasser, 27 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Dominerende industribransje etter sysselsetting er trelast- og trevareindustri med 73 prosent av industriens ansatte 2013, blant annet Fibo-Trespo AS på kommunens industriområde på Kvåvikmoen ved botnen av Lyngdalsfjorden og BerryAlloc AS på Rom. Ellers har kommunen (andel av industriens sysselsatte i 2013): verksted- (17 prosent) og næringsmiddelindustri (5 prosent), samt gummi-, plast- og mineralsk industri (5 prosent).

Kommunen har moderne dypvannskai i Agnefest innerst i Rosfjorden.

Jordbruket er i hovedsak basert på husdyrhold, i første rekke holdes storfe. Noe hønse- og sauehold. Det dyrkes noe poteter og grønnsaker. Siden 1950 har Lyngdal en av statens planteskoler, noe som har stor betydning for skogplantingen i fylket.

Lyngdal er fylkets viktigste turistkommune etter Kristiansand, ikke minst er sommertrafikken på og nær kysten av betydning. Kommunen har 2015 i alt rundt 1200 kommersielle overnattingsplasser og i tillegg ca. 2000 private hytter og 1000 parkeringsplasser for campingvogner ved campingplassene. Nye hytteområder er under utvikling. Det er anslått at folketallet i kommunen om sommeren mer enn fordobles.

I Lyngdalsvassdraget går laksen opp til den 36 meter høye Kvåsfoss.

Av de bosatte yrkestakerne i Lyngdal har 32 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav 8 prosent i Farsund, 4 prosent i Kristiansand, 3 prosent i Mandal og Lindesnes og 2 prosent i Flekkefjord og Kvinesdal.

E39 (Aalborg-Kristiansand–Stavanger-Bergen-Trondheim) går gjennom Lyngdal. Ved Rom krysser den fylkesvei 43 (Farsund–Lyngdalen–Eiken) som forbinder E39 og indre vei gjennom Agder, fylkesvei 43 Arendal-Evje-Egersund. Lyngdal har tilknytning til Sørlandsbanen ved Snartemo stasjon i Hægebostad. Fra nordre del av Lyngdal fører fylkesvei 461 over heia fra henholdsvis Kvås til Konsmo i Audnedal i øst og fra Moi til Kvinesdal i vest. Fra kommunesenteret Alléen fører fylkesvei 419 sørover til Høllen i Lindesnes.

I Lyngdal ligger KVS Lyngdal, tidligere Lyngdal Jordbruksskole, en videregående skole tilhørende Indremisjonsforbundet, med en rekke yrkesfaglige linjer. Nord i kommunen ligger Kvås folkehøgskole tilhørende Norsk Luthersk Misjonssamband.

Lyngdal hører til Agder politidistrikt, Lister tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Listerrådet sammen med Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal.

Lyngdal kommune tilsvarer de to soknene Kvås og Lyngdal i Lister prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lyngdal til Lister fogderi i Lister og Mandals amt.

Lyngdal har tallrike oldtidsfunn. Ifølge sagaen oppholdt Olav den hellige seg på Seløy i Lyngdal høsten 1028; rester av en steinkirke settes i forbindelse med dette.

Lyngdal og Austad kirker er begge trekirker med korsplan fra henholdsvis 1848 og 1803. Kvås kirke er en langkirke i tre fra 1836. Ved Lyngdal kirke står Per Palle Storms minnesmerke over Olav den hellige. På Hausvikodden ved munningen av Rosfjorden ligger et kystfestningsanlegg fra siste krig.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har en stående sølv ku mot en grønn bakgrunn; viser til det tradisjonelle Lyngdalsfeet som var kjent langt utenfor kommunens grenser.

Navnet er etter elven Lygna, avledet av norrønt logn, ‘stille, rolig’ og sikter til elvas mange rolige partier gjennom Lyngdalen.

• Lyngdal kommunes nettsider

• Eikeland, Sigmund: Lyngdal: fra istid til nåtid, 1981, Finn boken
• Knudsen, Sigurd Ernst, red.: Lyngdal kirke 150 år 1848–1998, 1998, isbn 82-994729-0-3, Finn boken
• Lian, Oddleif & Ådne Fardal Klev: Lyngdal, 1981–99, 7 b., isbn 82-991979-0-2, Finn boken
• Lyngdal i bilder i det 20. århundre, 2003, 2 b., Finn boken