Sigdal

Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjell. I sør, sør for en linje Horgesetervatna-Prestfoss-Glessjøen, består grunnen mest av ulike gneiser. Sentralt i kommunen er det mest granitt, likeledes i Nedre Eggedal. I Nordbygda og i skog- og fjelltraktene på begge sider av Eggedal består berggrunnen hovedsakelig av kvartsitt. I kvartsittområdene finner vi Sigdals høyeste fjell, Gråfjell (1466 moh.) på grensen til Flå i Norefjellsområdet i nordøst og Haglebunatten (1278 moh.) mellom Eggedal og Numedal i nordvest. I granittområdet midt i dalføret ligger Andersnatten (733 moh.) med steil profil og ypperlig utsikt over hele dalføret.

Den øverste delen, Eggedal med Haglebuelva, er trang, og gårdene ligger på sidemorener høyt oppe i liene. Eggedøla renner til Solevatnet (170 moh.). Herfra renner Storelva, som danner sjøen Soneren (103 moh.), og fra Soneren renner Simoa videre ut i Drammenselva ved Åmot i Modum. Dalsidene er bratte, men nedenfor Solevatnet er likevel dalen vid og dekket av leirjord og sandmoer.

I 2008 ble det om lag 147 km² store området Trillemarka-Rollagsfjell vernet og ble landets største naturreservat.

Bosetningen er jevnt fordelt i hoveddalføret med konsentrasjoner i Eggedal og rundt administrasjonssenteret og eneste tettsted, Prestfoss ved sørenden av Soneren (501 innbyggere 2019). Det er noe bosetning også i enkelte av sidedalene, blant annet i Vestbygda i Eggedal og Greenskogen/Vatnås i sør. Tettstedsandelen av befolkningen er 14 prosent mot 82 prosent i Buskerud som helhet (2019). Gårdene ligger i dalbunnen og i dalsidene.

Folkemengden i Sigdal har med unntak av 1970-tallet stort sett vist nedgang siden krigen. Nedgangen er imidlertid nokså beskjeden, og folketallet lå 2020 for eksempel sju prosent under nivået tretti år tidligere, i 1990. I tiårsperioden 2010–2020 gikk folketallet tilbake med gjennomsnitlig 0,1 prosent årlig, og i samme tidsrom økte i Buskerud som helhet (etter grensene før 2020) med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig.

Når en ser bort fra offentlig administrasjon og tjenesteyting, som i 2019 hadde 31 prosent av arbeidsplassene i Sigdal, er viktigste næring i kommunen etter sysselsetting industri. Denne hadde dette året 23 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 38 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Sigdal har knapt sju prosent av de sysselsatte i primærnæringene.

Industrien domineres av trelast- og trevareindustri, inkludert møbelindustri. Disse næringene har i alt 64 prosent av industriens sysselsatte (2019). Denne høye andelen skyldes i vesentlig grad Sigdal Kjøkken AS i Nedre Eggedal som er den klart største industribedriften i kommunen og er en av landets betydeligste produsenter av kjøkkeninnredninger.

Sigdal er en betydelig jord- og skogbrukskommune med hovedvekt på korndyrking som opptar rundt halvdelen av jordbruksarealet i kommunen. Ellers er det i kommunen storfehold av betydning, likeledes noe saue- og svinehold. Jord- og skogbruk drives for en stor del i kombinasjon. Skogavvirkningen i kommunen var 2018 på 75 500 m³ tømmer, og Sigdal har etter Ringerike og Modum størst avvirkning blant kommune i det tidligere Buskerud.

Sigdal er er en svært liten kraftkommune, med en maskininstallasjon på 7,7 MW og en gjennomsnittlig årsproduksjon på 30 gigawattimer (GWh) per 2019 fordelt på i alt tre kraftverk. Største fallhøyde er 204 meter (Horga kraftverk).

Turisttrafikken, særlig vinterturismen i Eggedal (Haglebu) og Norefjellsområdet, er av stor økonomisk betydning.

Fv.287 går gjennom hele dalføret fra Rv.35 i Åmot i Modum til Eggedal. Herfra går fylkesvei (Fv.211) nordover til Rv.7 ved Bromma i Hallingdal. Ved administrasjonssenteret Prestfoss like nedenfor Soneren er det fylkesveiforbindelser til Krøderen i nordøst (Fv.191) og til Lyngdal i Flesberg (Fv.134) i sørvest.

Sigdal hører til Sør-Øst politidistrikt, Kongsberg og Eiker tingrett og Borgarting lagmannsrett. Sigdal kommune svarer til de to soknene Eggedal og Sigdal i Eiker prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Buskerud regionråd sammen med Krødsherad og Modum.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sigdal til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Holmen kirke ligger i Prestfoss. Her ligger også Sigdal museum, bygdemuseum for Sigdal, Krødsherad og Modum og med Folkemusikksenteret for Buskerud. Vatnås kirke på Greenskogen er fra 1665 og er rikt dekorert og med særpreget, utskåret inventar. Ved kirken finnes en Olavskilde, som folk langt inn i protestantisk tid oppsøkte.

Maleren og forfatteren Christian Skredsvig er knyttet til Sigdal. Han bodde på Hagan i Eggedal fra 1894 til sin død i 1924. Maleren Theodor Kittelsen hadde sitt hjem i Lauvlia ved Soneren i 1900–1910. Begge hentet motiver fra området.

Det er alpinbakke på Haglebu øverst i Eggedal.

Kommunevåpenet (godkjent 1983) har et gull treberg mot en blå bakgrunn; illuderer fjellformasjonen Andersnatten.

Navnet. Første ledd i navnet er elvenavnet Simoa, norrønt Sigm eller Sigma, henger kanskje sammen med verbet sige, ‘gli’.

• Viken
• Norges geografi

• Sigdal kommunes nettsider

• Mørch, Andreas & Thormod Skatvedt: Sigdal og Eggedal, 1914–65, 5 b., Finn boken
• Mørch, Andreas: Sigdal og Eggedal, 2007, b. 6–10 (videref. og oppd. utg. av: Sigdal og Eggedal, 1953-1965), Finn boken