Bygland

Faktaboks

landareal:
1 150 km²
innbyggertall:
1 192
administrasjonssenter:
Bygland
fylke:
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Aust-Agder)
innbyggernavn:
byglending
målform:
nynorsk
kommunenummer:
4220 (fra 01.01.2020, tidligere 0938)
høyeste fjell:
Reinshornheii (1161 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Bygland. Byglandsfjorden med Øyni i forgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bygland, kommune i Aust-Agder fylke, omfatter midtre del av Setesdal til litt forbi Langeid i nord, og med hei- og fjelltraktene på begges sider. Bygland grenser til Åseral og Sirdal i Vest-Agder i vest, Valle i nord, Fyresdal i Telemark i nordøst, Åmli og Froland i øst og Evje og Hornnes i sør.

Bygland har som eneste kommune i Aust-Agder hatt uendrede grenser siden det kommunale selvstyret ble innført i 1837.

Natur

Fra Bygland og nordover møter en det særpregede setesdalslandskapet med bratte, ofte nakne fjellsider som stuper ned fra de omliggende fjell- og heiområdene. Berggrunnen hører i hele kommunen til grunnfjellet, for det meste gneis og kvartsitt, trolig dannet i tidsrommet for 1100–800 millioner år siden. I noen områder rundt nordenden av Åraksfjorden, samt lengst nordvest i kommunen, nær grensen til Valle, opptrer det granitt. I sistnevnte område finner vi kommunens høyeste fjell, Reinshornheii (1162 moh.). Strukturen i gneisområdene, det vil si i det meste av kommunen, er det en strøkretning i berggrunnen som går fra nord-sør til nordvest-sørøst, noe som gjenspeiles i fjell- og åsrygger og vassdrag. Løsmasser finnes for det meste i de lavereliggende områdene og særlig grad i hoveddalføret.

Mer enn 2/3 av arealet ligger høyere enn 600 moh. og dermed over skoggrensen. På fjellviddene når flere topper over 1000 moh. i vest, men ingen i øst, Skillet mellom vestlands- og østlandsklima går gjennom kommunen. Fjellet i Bygland har vært brukt til jakt, fiske og beite fra gammelt av, og alt fra sist på 1800-tallet begynte området å bli besøkt av turister.

Byglandsfjorden med Åraksfjorden ligger sentralt i kommunen; den gjennomløpes av Otra, har en samlet lengde på 34 km og ligger 203 moh.

Bosetning

Folketallet i Bygland viste nedgang på hele 1900-tallet med unntak av en svak vekstperiode 1900–20 i kjølvannet av byggingen av Setesdalsbanen Kristiansand–Byglandsfjord (åpnet 1896), likeledes på 1970-tallet. I tiårsperioden 2009-19 gikk folketallet i Bygland tilbake med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig mot en samlet vekst i alle de fem Setesdals kommunene og i Agder på henholdsvis 0,2 og 1,0 prosent.

Det aller meste av bosetningen i Bygland følger fjorden og elva Otra ovenfor, særlig på østsiden; vest for elva bor bare ni prosent av kommunenes innbyggere (2019). Kommunen har to tettsteder, Byglandsfjord ved sørenden av fjorden og administrasjonssenteret Bygland på østsiden av Byglandsfjorden, 24 km lenger nord. I disse bor i alt 50 prosent av kommunens befolkning (2018).

Næringsliv

Skogbruket er viktig og drives ofte i kombinasjon med jordbruk og annet arbeid. De fleste gårdene er små, og jordbruksarealet nyttes i all hovedsak til gressproduksjon. Det holdes storfe og i særlig grad sau. Industrien domineres av sagbruk og trevareindustri med 37 prosent av de sysselsatte i industrien i Bygland 2017 (blant annet ANS Byglandsfjord Sag). De to bransjene gummi-, plast- og mineralsk industri (blant annet Bygland Plast AS) og metallvareindustri (blant annet smykkeproduksjon) har begge 18 prosent av industrisysselsettingen i kommunen mens næringsmiddelindustri har 15 prosent (2017).

Sølvsmedvirksomheten er synlig i turistsammenheng, og turismen utgjør en stadig viktigere del av næringsgrunnlaget. Det er turisthoteller, utleie og salg av tomter og hytter og flere campingplasser i kommunen. Kommunen satser sterkt på turistutvikling på grunn av stor gjennomgangstrafikk (ca. 350 000 biler per år), og prioriterer kulturliv og aktiviteter som er tilknyttet turismen.

Bygland er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 330 gigawattimer (GWh) per 2019. Det er fem vannkraftverk i kommunen; størst midlere årsproduksjon har Hekni kraftverk med 250 GWh (i drift fra 1995), høyeste fallhøyde Hovatn med 488 meter.

Av de bosatte yrkestakere i Bygland har 44 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav 26 prosent i de øvrige setesdalskommunene, først og fremst Evje og Hornnes, og fem prosent i Kristiansand (2018).

Samferdsel

Rv. 9 (Haukeligrend–Kristiansand) går nord–sør gjennom kommunen og gjennomgår siden 2002 en oppgradering gjennom den såkalte Setesdalspakken. I Evje, ca. 10 km sør for Byglandsfjord, sikrer Fv. 42 øst–vest forbindelse mellom Arendal og Egersund. Privatbilen er viktig for bosetningen i kommunen, samtidig som det opprettholdes en del ruteforbindelser for både personer og gods. Det siste toget fra Byglandsfjord gikk i 1962, og jernbanetraseen er delvis brukt til en omfattende utbedring av riksveien sørover til Kristiansand.

Historikk og kultur

Fra Ose.

Bygland har en videregående skole, KVS-Bygland (tidligere Bygland Skogskole), med linjer for blant annet naturbruk/naturbasert reiseliv, skogbruk, hesterelaterte fag og bygge- og anleggsfag.

Ved Ose i nordenden av Byglandsfjord ligger Ose kulturverkstad som bl.a. er hovedsete for Agder Folkemusikkarkiv med en stor samling av musikkinstrumenter. Her er også Ose Turistheim, bygd 1900, og nytt kulturhus fra 1994. Dampbåten «Bjoren», som trafikkerte Byglandsfjorden 1867–1957, er nå restaurert og satt inn i turisttrafikk. «Bjoren» står på Riksantikvarens liste over vernede fartøyer. Bygland Museum består av 6 tømmerbygninger, deriblant en røykstove fra omkring 1650.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Bygland hører til Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Setesdal Regionråd sammen med Bykle, Evje og Hornnes og Valle.

Bygland kommune tilsvarer de to soknene Bygland og Årdal i Otredal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bygland til Sætersdalen fogderi i Nedenes amt.

Delområder og grunnkretser i Bygland

For statistiske formål er Bygland kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 25 grunnkretser: Byglandsfjord, Grendi, Årdal Vestside, Longerak, Lauvdal, Bygland, Bygland Vestside, Jordalsbø/Lide, Skomedal, Frøysnes, Sandnes/Åraksbø, Austad Austside, Ose/Moi, Langeid/Heggland/Tveit, Årdal Vesthei, Bygland Vesthei, Skomedalsheia, Frøysnesheia, Ose/Moiheia, Langeid/Heggland/Tveitheiene, Kvinaheiene, Austad Austhei, Sandnes Austhei, Bygland Austhei og Årdal Austhei.

Navn og kommunevåpen

(godkjent 1991) har en oppspringende gull gaupe på grønn grunn. Gaupen symboliserer det bratte, ville og skoglendte terrenget i kommunen.

Navnet Bygland er sammensatt av ordene ‘bygg‘ (etter kornslaget) og ’land’ og er opprinnelig et gårdsnavn.

Eksterne lenker

Les mer i Store norske leksikon

  • Bolling, Reidar: Gards- og ættesoge for Bygland, 1952
  • Bø, Torleiv m.fl., red.: Byglands soge, 1939
  • Vollen, Reidar: Bygland gard og ætt, 2002-, 6 b.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg