Balsfjord

Balsfjord, kommune i Troms fylke, omfatter landet på begge sider av Balsfjorden, herunder storparten av Malangshalvøya (mellom Malangen og Balsfjorden) og strekker seg ca. 25 km fra fjordbotnen mot sørøst inn i landet, nesten til svenskegrensen.

I 1964 ble tidligere Balsfjord kommune (unntatt områdene Skogli og Elvebakken) og Malangen kommune (unntatt området Navaren/Målsnes) slått sammen. Balsfjord kommune fikk sine nåværende grenser 1966, da Sørelvmo ble overført til Målselv kommune.

Terrenget er meget kupert med spisse tinder, opptil 1115 moh. på Malangshalvøya (Slettinden) og opptil 1590 moh. i sør (Rostafjellet på grensen til Målselv kommune), skilt av dypt nedskårne daler. Flere dalfører strekker seg inn i nabokommunene, noe som har lettet veibyggingen. Ved Sagelvvatn nær E 6 i sørvest er et myrområde fredet som naturreservat pga. fuglelivet og vegetasjonen.

Berggrunnen er vesentlig sterkt presset glimmerskifer og kalkstein, med felter av gabbro innerst i Balsfjorden.

Etter den annen verdenskrig har kommunens folketall, med unntak av perioden 1971–76, vært preget av stagnasjon og tilbakegang. Kommunesenteret Storsteinnes er største tettsted; veiknutepunktet Nordkjosbotn har etter hvert også vokst til et tettsted. Bebyggelsen er ellers konsentrert til fjordsidene, bl.a. fra Meistervik til Sand/Mortenhals ved Malangen, med mer spredt bosetning i dalene.

Balsfjord er en av de bedre jordbruksbygder i Troms, med solvendte fjordsider og lune daler. Ingen andre kommuner i Troms har så mye dyrket mark. Balsfjord har også betydelige områder med produktiv skog, stort sett løvskog. Jordbruket baseres hovedsakelig på melke- og kjøttproduksjon. Foruten mye storfe er det et betydelig saue- og geitehold i kommunen, kommunen dominerer faktisk husdyrholdet i Troms. Balsfjord har flest geiter av samtlige norske kommuner, og ysteriet på Storsteinnes er landets største geitostprodusent.

En stor del av gårdsbrukene drives i kombinasjon med andre næringer, bl.a. bygge- og anleggsvirksomhet. Fiskeflåten består hovedsakelig av sjarker og middelstore båter for bankfiske. Viktigste industribransje er næringsmiddelindustri; en stor del av denne på Storsteinnes. Her er også trevarefabrikk og mekanisk verksted. På Bergeneset industriområde (ved E 6 mellom Storsteinnes og Nordkjosbotn) er kornsilo, kraftfôr- og fiskefôrfabrikker, samt asfalt- og pukkverk. Pukkverket er etablert i tilknytning til et masseuttak av høyverdig gabbro, anslått til ca. 20 mill. tonn drivverdig fjell.

70 % av yrkesbefolkningen arbeider i kommunen (2001), av pendlerne arbeider de fleste i Tromsø.

E 6 går gjennom kommunen, og Nordkjosbotn er et viktig trafikknutepunkt. Her tar E 8 fra Finland (har felles veitrasé med E 6 på strekningen Skibotn–Nordkjosbotn) av nordvestover til Tromsø (73 km). Fra Øvergård går Rv. 87 sørover gjennom Tamokdalen til Øverbygd. Det er vei rundt hele Malangshalvøya; Rv. 858 går fra E 6, gjennom Storsteinnes og Meistervik, ut til nordspissen av halvøya hvorfra bilferge til Kvaløya i Tromsø.

Nordkjosbotn har videregående skole. Sykehjem på Storsteinnes. Idrettshall i Nordkjosbotn og på Storsteinnes.

Balsfjord hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Tromsø-områdets regionråd sammen med Karlsøy og Tromsø.

Balsfjord kommune tilsvarer soknet Balsfjord/Malangen i Indre Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Balsfjord til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Helleristninger (2500–4000 år gamle) ved Balsfjord kirke på Tennes (bygd 1856). Helleristningsfelt ved Nordfjordbotn ved Malangen, ca. 3000 år gammelt. Balsfjord bygdemuseum har flere restaurerte anlegg, bl.a. en oppgangssag fra 1796 i Aursfjord.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har en gull plog mot en rød bakgrunn, og symboliserer jordbruket i kommunen.

Navnet Balsfjord, av Balsfjorden, er av usikker opprinnelse, kanskje av gudenavnet Balder, men kan også ha sammenheng med ordet bals, klump.

• Kommunenøkkelens presentasjon av Balsfjord kommune

• Anbefalt litteratur