Balsfjord

Terrenget er meget kupert med spisse tinder, skilt av dypt nedskårne daler. Fjellene når opptil 1147 moh. på Malangshalvøya (Klemmartindan) og opptil 1590 moh. i sør (Rostafjellet på grensen til Målselv). Flere dalfører skjærer seg gjennom fjellområdene og forbinder fjordene både innen kommunen og over til fjordene i nabokommunene, noe som har lettet veibyggingen. Ved Sagelvvatnet (92 moh.) i sørvest er et myrområde fredet som naturreservat på grunn av fuglelivet og vegetasjonen.

Berggrunnen er sterkt preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) og består vesentlig av sterkt presset glimmerskifer og kalkstein, med felter av gabbro innerst i Balsfjorden og i fjellet sørøst for fjordbotnen.

En vesentlig del av Balsfjords befolkning finner en rundt innerste del av Balsfjorden med de tilstøtende dalene/eidene. Her bor rundt 70 prosent av kommunens befolkning, og her ligger kommunens to tettsteder, Nordkjosbotn og kommunesenteret Storsteinnes. De to tettstedene har henholdsvis 1076 og 464 innbyggere, til sammen 27 prosent av kommunens befolkning (2017). Til sammenligning hadde Troms som helhet dette året en tettstedsandel på 71 prosent.

Bosetningen ellers er hovedsakelig konsentrert til fjordsidene, særlig i området Svartnes/Kantornes/Laksvatn på nordøstsiden av Balsfjorden og områdene rundt Nordfjorden og Aursfjorden, de østlige armene av Malangen, i sørvest.

Etter andre verdenskrig har kommunens folketall, med unntak av perioden 1971–1976, vært preget av stagnasjon og tilbakegang. I tiårsperioden 2007–2017 økte imidlertid Balsfjords folketall med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig, mot 0,7 prosent for Troms fylke.

Balsfjord er en av de bedre jordbruksbygdene i Troms, med solvendte fjordsider og lune daler. Ingen andre kommuner i Troms har så mye dyrket mark. Balsfjord har også betydelige områder med produktiv skog, stort sett løvskog. Jordbruket baseres hovedsakelig på melke- og kjøttproduksjon, og Balsfjord har det høyeste antall storfe, sau og geit blant kommunene i Troms. Geiteholdet i kommunen er det største i hele landet, og ysteriet på Storsteinnes er landets største geitostprodusent.

En stor del av gårdsbrukene drives i kombinasjon med andre næringer, blant annet bygge- og anleggsvirksomhet. Fiskeflåten består hovedsakelig av sjarker og middelstore båter for bankfiske. Fangstene ilandføres utenfor kommunen. I alt ti prosent av Balsfjords arbeidsplasser er i primærnæringene (2016).

Industrien omfatter 14 prosent av kommunens arbeidsplasser, 27 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Den viktigste industribransjen er næringsmiddelindustri, som har 66 prosent av de sysselsatte i industrien (2015); det meste finnes på Storsteinnes og i Nordkjosbotn og på Bergeneset industriområde ved E 6 mellom de to tettstedene. Her er det i tillegg til ysteriet på Storsteinnes ølproduksjon i Nordkjosbotn (Mack Bryggerier), blant annet kornsilo, kraftfôr- og fiskefôrfabrikker og på Bergneset asfalt- og pukkverk. Pukkverket er etablert i tilknytning til et masseuttak av høyverdig gabbro, anslått til ca. 20 millioner tonn drivverdig fjell. Bergverksvirksomheten omfatter fem prosent av de sysselsatte i industri i kommunen (2015). Ellers hadde gummi-, plast- og mineralsk industri dette året 13 prosent av de industriansatte og verkstedindustrien 14 prosent.

Av yrkesbefolkningen i Balsfjord har 28 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 16 prosent i Tromsø og i alt seks prosent i de tre nabokommunene Lenvik, Målselv og Storfjord (2016).

E 6 går gjennom kommunen, og Nordkjosbotn er et viktig trafikknutepunkt. Herfra går E 8 nordvestover til Tromsø (73 km), likeledes østover til Finland med felles trasé med E 6 på strekningen Nordkjosbotn–Skibotn. Fra Øvergård på Balsfjordeidet går Rv. 87 sørover gjennom Tamokdalen til Øverbygd og videre tilbake til E 6 på Elverum i Bardu.

Det er vei rundt praktisk talt hele Malangshalvøya. Rv. 858 går fra E 6 ved Tømmerelvbrua, gjennom Storsteinnes og Mestervik (kommunesenter i tidligere Malangen kommune) langs Balsfjorden ut til nordspissen av halvøya, hvorfra det er undersjøisk tunnel (Ryaforbindelsen) til Larsnes på Kvaløya i Tromsø. Fra Oldervik på Fv. 858 fører Fv. 286 langs Malangen og Straumsfjorden tilbake til Fv. 858 på nordspissen av Malangshalvøya.

Nordkjosbotn har videregående skole. Det er sykehjem på Storsteinnes og idrettshall i Nordkjosbotn og på Storsteinnes. På Mortenhals ved Malangen ligger Folkehøgskolen 69° Nord.

Balsfjord hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i Tromsø-områdets regionråd sammen med Karlsøy og Tromsø.

Balsfjord kommune tilsvarer soknet Balsfjord/Malangen i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Balsfjord til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Det er helleristninger (2500–4000 år gamle) ved Balsfjord kirke på Tennes (bygd i 1856) på vestsiden av Balsfjorden. Det er også et helleristningsfelt ved Nordfjordbotn ved Malangen, ca. 3000 år gammelt.

Balsfjord Fjordmuseum og Våtmarksenter ligger på Storsteinnes og har blant annet samlinger som viser fangsttradisjonene i kommunen, likeledes utstillinger med naturhistoriske temaer. Museet drifter også Aursfjordsaga, den eneste bevarte oppgangssaga i Nord-Norge. Denne er fra 1796 og ligger i Sørfjorden, innerst i Malangen.

Like øst for Storsteinnes ligger Balsfjord våtmarksystem med Sørkjosleira naturreservat. På vestsiden av Balsfjorden, like innenfor munningen, ligger Kobbevågen naturreservat, et viktig fjæreområde for trekkfugl.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en gullfarget plog mot en rød bakgrunn, og symboliserer jordbruket i kommunen.

Navnet Balsfjord, av Balsfjorden, er av usikker opprinnelse, kanskje av gudenavnet Balder, men kan også gå tilbake til samisk balsa, ‘stor tue‘ eller ’liten myrhaug’.

• Kommunenøkkelens presentasjon av Balsfjord kommune

• Hauglid, Anders Ole: Balsfjorden og Malangens historie, 1981-, 2 b., isbn 82-992507-0-6, Finn boken
• Magelssen, N.S. & Peter A. Larssen: Balsfjords bygdebok, 1925, Finn boken
• Ytreberg, Nils A.: Malangen bygdebok, 1943, 2 b. (VII, 535 s.)