Balsfjord

Terrenget er meget kupert, med spisse tinder, skilt av dypt nedskårne daler. Fjellene når opptil 1147 meter over havet på Malangshalvøya (Klemmartindan) og opptil 1590 meter over havet i sør (Rostafjellet på grensen til Målselv). Flere dalfører skjærer seg gjennom fjellområdene og forbinder fjordene både innen kommunen og over til fjordene i nabokommunene, noe som har lettet veibyggingen. Ved Sagelvvatnet (92 meter over havet) i sørvest er et myrområde fredet som naturreservat på grunn av fuglelivet og vegetasjonen.

Berggrunnen er sterkt preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) og består vesentlig av sterkt presset glimmerskifer og kalkstein, med felter av gabbro innerst i Balsfjorden og i fjellet sørøst for fjordbotnen.

Til tross for at kommunen har sjøtilgang, er det innlandsklimaet som dominerer i Balsfjord, med kjølig vinter og varm sommer. Tilgjengelig statistikk for Balsfjord er noe mangelfull i forhold til temperaturmålinger på slutten av 1900-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Laveste registrerte temperatur siste 50 år finner man i 2017, da den meteorologiske målestasjonen i Tamokdalen viste 28,8 kuldegrader.

Høyeste registrerte temperatur i samme periode finner man i 2018 ved samme målestasjon, da kvikksølvet klatret opp til 31,8 grader celsius.

Middeltemperaturen i kommunen er 1,1 grad celsius.

Årsnedbøren i kommunen er registrert siden 1945, og har et gjennomsnitt på 836 millimeter.

En vesentlig del av Balsfjords befolkning finner man rundt innerste del av Balsfjorden med de tilstøtende dalene/eidene. Her bor rundt 70 prosent av kommunens befolkning, og her ligger kommunens to tettsteder, Nordkjosbotn og kommunesenteret Storsteinnes. De to tettstedene har henholdsvis 1079 og 480 innbyggere, til sammen 28 prosent av kommunens befolkning (2022). Til sammenligning hadde fylket som helhet en tettstedsandel på 73,7 prosent.

Bosetningen ellers er hovedsakelig konsentrert til fjordsidene, særlig i området Svartnes/Kantornes/Laksvatn på nordøstsiden av Balsfjorden og områdene rundt Nordfjorden og Aursfjorden, de østlige armene av Malangen, i sørvest.

Etter andre verdenskrig har kommunens folketall, med unntak av perioden 1971 – 1976, vært preget av stagnasjon og tilbakegang. I tiårsperioden 2012 – 2022 økte imidlertid Balsfjords folketall marginalt. Dette, mot 0,4 prosent økning for Troms og Finnmark fylke som helhet.

Balsfjord er en av de bedre jordbruksbygdene i Troms, med solvendte fjordsider og lune daler. Ingen andre kommuner i Troms har så mye dyrket mark. Balsfjord har også betydelige områder med produktiv skog, stort sett løvskog. Jordbruket baseres hovedsakelig på melke- og kjøttproduksjon, og Balsfjord har det høyeste antall storfe, sau og geit blant kommunene i Troms. Geiteholdet i kommunen er det største i hele landet, og ysteriet til Tine på Storsteinnes er landets største geitostprodusent.

En stor del av gårdsbrukene drives i kombinasjon med andre næringer, blant annet bygge- og anleggsvirksomhet. Fiskeflåten består hovedsakelig av sjarker og middelstore båter for bankfiske. Fangstene ilandføres utenfor kommunen. I alt 7,3 prosent av Balsfjords arbeidsplasser er i primærnæringene (2021).

Industrien omfatter 11,6 prosent av kommunens arbeidsplasser. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon, kommer andelen opp i 31 prosent (2021). Den viktigste industribransjen er næringsmiddelindustri, som desidert størst andel av de sysselsatte i industrien. Det meste finnes på Storsteinnes og i Nordkjosbotn og på Bergneset industriområde ved E6 mellom de to tettstedene. Her er det i tillegg til ysteriet på Storsteinnes ølproduksjon i Nordkjosbotn (Macks Ølbryggeri), blant annet kornsilo, kraftfôrfabrikker og fiskefôrfabrikker og på Bergneset asfaltverk og pukkverk. Pukkverket er etablert i tilknytning til et masseuttak av høyverdig gabbro, anslått til cirka 20 millioner tonn drivverdig fjell. Bergverksvirksomheten omfatter en mindre andel av de sysselsatte innen industri i kommunen. Ellers finnes også gummiindustri, plastindustri, mineralsk industri og verkstedindustri.

Av yrkesbefolkningen i Balsfjord har 31 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav de fleste i Tromsø, mens resten hovedsakelig er spredd i de tre nabokommunene Lenvik, Målselv og Storfjord.

E6 går gjennom kommunen, og Nordkjosbotn er et viktig trafikknutepunkt. Herfra går E8 nordvestover til Tromsø (73 kilometer), likeledes østover til Finland med felles trasé med E6 på strekningen Nordkjosbotn–Skibotn. Fra Øvergård på Balsfjordeidet går riksvei 87 sørover gjennom Tamokdalen til Øverbygd og videre tilbake til E6 på Elverum i Bardu.

Det er vei rundt praktisk talt hele Malangshalvøya. Riksvei 858 går fra E6 ved Tømmerelvbrua, gjennom Storsteinnes og Mestervik (kommunesenter i tidligere Malangen kommune) langs Balsfjorden ut til nordspissen av halvøya, hvorfra det er undersjøisk tunnel (Ryaforbindelsen) til Larsnes på Kvaløya i Tromsø. Fra Oldervik på fylkesvei 858 fører fylkesvei 286 langs Malangen og Straumsfjorden tilbake til fylkesvei 858 på nordspissen av Malangshalvøya.

Nordkjosbotn har videregående skole. Det er sykehjem på Storsteinnes og idrettshall i Nordkjosbotn og på Storsteinnes. På Mortenhals ved Malangen ligger Folkehøgskolen 69° Nord.

Balsfjord hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i Tromsø-områdets regionråd sammen med Karlsøy og Tromsø.

Balsfjord kommune tilsvarer soknet Balsfjord/Malangen i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Balsfjord til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Balsfjord ble opprettet som kommune i 1860 ved utskillelse fra Tromsø landdistrikt (Tromsøysund). Kommunen hadde 3213 innbyggere ved opprettelsen. Fra kommunen ble Malangen skilt ut i 1871, og senere hadde Balsfjord mindre grensejusteringer mot Lyngen i 1875 og Målselv i 1904. I 1964 ble Balsfjord og Malangen, med unntak av områdene vest for Aursfjorden og rundt fjordbotnen, slått sammen. Balsfjord fikk sine nåværende grenser i 1966, da Sørelvmo-området med 131 innbyggere ble overført til Målselv kommune.

Det er helleristninger (2500 – 4000 år gamle) ved Balsfjord kirke på Tennes på vestsiden av Balsfjorden. Det er også et helleristningsfelt ved Nordfjordbotn ved Malangen, cirka 3000 år gammelt.

Balsfjord Fjordmuseum og Våtmarksenter ligger på Storsteinnes og har blant annet samlinger som viser fangsttradisjonene i kommunen, likeledes utstillinger med naturhistoriske temaer. Museet drifter også Aursfjordsaga, den eneste bevarte oppgangssaga i Nord-Norge. Denne er fra 1796 og ligger i Sørfjorden, innerst i Malangen.

Like øst for Storsteinnes ligger Balsfjord våtmarkssystem med Sørkjosleira naturreservat. På vestsiden av Balsfjorden, like innenfor munningen, ligger Kobbevågen naturreservat, et viktig fjæreområde for trekkfugl.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en gullfarget plog mot en rød bakgrunn, og symboliserer jordbruket i kommunen.

Navnet Balsfjord, av Balsfjorden, er av usikker opprinnelse, kanskje av gudenavnet Balder, men kan også gå tilbake til samisk balsa, ‘stor tue‘ eller ’liten myrhaug’.

• Troms og Finnmark

• Balsfjord kommune

• Hauglid, Anders Ole: Balsfjorden og Malangens historie, 1981–, to bind, isbn 82-992507-0-6
• Magelssen, Nils S. og Peter A. Larssen: Balsfjords bygdebok, 1925
• Ytreberg, Nils A.: Malangen bygdebok, 1943, to bind (VII, 535 s.)