Faktaboks

landareal:
52072,4 km²
innbyggertall:
371 385 (1.1.2020)
administrasjonssenter:
Hamar
innbyggernavn:
innlending
kommunenummer:
34
høyeste fjell:
Galdhøpiggen (2469 moh.)

Storgata i Lillehammer er blitt kalt landets lengste småbygate, med toetasjes trehus fra slutten av 1800-tallet med saltak og karnapper. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Innlandet er Norges viktigste skogfylke. Tre av landets største fjellmassiver ligger delvis innenfor Innlandets grenser: Jotunheimen, Rondane og Dovrefjell. Her Rondane, sett fra Sohlbergplassen ved Atnsjøen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Innlandet er et norsk fylke. Det ble dannet i 2020 ved sammenslåing av fylkene Hedmark og Oppland, unntatt kommunene Jevnaker og Lunner, som ble overført til Viken. Innlandet grenser i sør mot Viken, i øst mot Sverige, i nord mot Trøndelag og Møre og Romsdal, og i vest mot Vestland fylke.

Innlandet omfatter noen av landets største dalfører; det meste av Glommas dalføre (Østerdalen, Solør og Odal), Gudbrandsdalen, øvre del av Begnas dalføre (Valdres) og den norske delen av Trysil-Klaravassdraget (Trysil og Engerdal). Områdene omkring innsjøene Mjøsa (Hedmarken og Toten) og Randsfjorden (Hadeland) har tett bosetting og stor økonomisk betydning.

Innlandet er det eneste fylket som ikke ligger ved kysten. Bare 11 prosent av arealet ligger lavere enn 300 meter over havet, mens 15 prosent ligger høyere enn 1200 meter over havet. Høyeste punkt er Galdhøpiggen, 2469 meter over havet, som også er landets høyeste fjell. Seks av landets ti høyeste fjelltopper ligger i fylket. Laveste punkt er Vrangselva i Eidskog på grensa mot Sverige, 120 meter over havet.

Innlandet har et samlet areal på 52 113 kvadratkilometer, og er etter Troms og Finnmark det største av landets fylker i areal.

Natur

Valdres. Parti fra øvre del av Slidrefjorden ved Lomen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Berggrunnen

Fylkets berggrunn kan deles i fire regioner. Den sørligste delen av fylket tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområdet med næringsfattige bergarter som gneis og granitt og relativt rolige terrengformer – den paleiske overflate fra jordas urtid. Innskåret i denne i en bred nord-sørgående sone mellom Randsfjorden og Mjøsa finner vi Oslofeltet, med næringsrike leirskifre og kalkbergarter fra kambrosilur som gir grunnlag for rike jordbruksbygder på Hadeland, Toten og Hedmarken. Oslofeltet har også hardere og mer næringsfattige eruptiver fra perm i Skreia, Totenåsen og Hadelandsåsen.

Resten av fylket preges av den kaledonske fjellkjededannelsen. Innlandets berggrunn består for en stor del av skyvedekker, lagpakker som er skjøvet sørøstover, ut av den sentrale foldesonen. Skyvedekkene er av svært varierende alder og opphav, men består over alt av bergarter som har gjennomgått en metamorfose. En stor region som strekker seg fra Gudbrandsdalen og Rondane østover til Engerdal og riksgrensen har en næringsfattig, omdannet sandstein, ofte omtalt som sparagmitt.

I vest når det mektige Jotundekket langt inn i fylket. Det består av sterkt omdannede eruptiver fra prekambrium, svært motstandsdyktige mot nedbryting, og danner i Jotunheimen «Norges tak» med Galdhøpiggen og flere av de høyeste toppene i landet. Mellom sparagmittområdet og Jotundekket, i Nord-Gudbrandsdal, Gausdal og Valdres, består skyvedekkene av mer næringsrike omdannede sedimentbergarter som fyllitt. Liknende bergarter preger også de nordligste bygdene i Østerdalen.

Den nordøstligste delen av fylket, Skjåk og Lesja, ligger mer sentralt i den kaledonske foldesonen og har stedegne, sterkt omdannede bergarter (gneis).

Jordarter

Innlandet - arealfordeling

Annet areal 19453
Bre 310
Vann 2726
Myr 4299
Dyrket mark 2099
Skog 26526
Bebygd 177
Kilde: Kartverket

Innlandet preges av et mer sammenhengende og mektigere morenedekke enn ellers i landet. Morenens verdi for jordbruket varierer betydelig, fra Mjøsbygdenes kalkrike til Midt-Østerdalens sure og kvartsrike morene. De fleste steder er det samsvar mellom berggrunnens næringsinnhold og morenens jordbruksmessige betydning.

Sandjord finnes på elvesletter i dalbunnene, mer i den vide Østerdalen og Glåmdalen enn i de trangere vestlige dalgangene. I Solør har Glommas elveslette en utstrekning som ikke forekommer andre steder i Sør-Norge. Glommas dalgang med sidedaler har for øvrig mektige løsmasseavsetninger fra istidens breelver og bresjøer. Innlandet er rikt på myr. Hele åtte prosent av landarealet er myr; bare Trøndelag har mer. Store sammenhengende myrområder finner en særlig på Hedmarksvidda. I fjellområdene er morenedekket gjerne mer sparsomt og usammenhengende. I Jotunheimen og særlig i Rondane er blokkmark et dominerende trekk.

Klima

Månedsnormaler for nedbør og temperatur for Fagernes.
.
Lisens: fri

Innlandet har kalde vintre og varme somre. Middeltemperaturen for januar er fra −6 °C i sør til −13 °C i nordlige dalstrøk. I de nordlige dalstrøkene måles det fra tid til annen minimumstemperaturer under −40 °C, med −47 °C i Engerdal i januar 1987 som det absolutt laveste. Julimidlene er cirka 16 °C i sør, ned til cirka 13 °C i øvre dalfører, og synker om lag 2/3 grad per 100 meter oppover i høyden. Høyeste maksimumstemperaturer går opp i drøyt 30 °C. Særlig i de indre dalstrøkene kan det forekomme frostnetter om sommeren, selv i juli.

Nedbøren har sommermaksimum. Årsnedbøren er 600–800 millimeter i sør, øker mot åser og høydedrag. Så minker den nordover til rundt 400 millimeter i skjermede dalstrøk. I den nordligste delen av Gudbrandsdalen med sidedaler finnes landets mest nedbørfattige område med mindre enn 300 millimeter årsnedbør (Skjåk).

Verneområder

Femundsmarka nasjonalpark med fjellet Stor-Svuku.
Store Svuku

I fylket ligger ni nasjonalparker:

Befolkning

Innlandet har et folketall på 370 994 (2018). Innlandets andel av landets samlede befolkning har vært synkende gjennom hele 1800- og 1900-tallet. I 1801 hadde Innlandet 14,3 prosent av Norges befolkning. I 1900 var andelen 10,8 prosent og i 2000 hadde den sunket til 8,2 prosent. I 2018 bor 7,3 prosent av landets befolkning i fylket. Innlandet har hatt den svakeste folketallsutviklingen blant landets fylker i tiårsperioden 2010–2019; 2,8 prosent mot 9,7 prosent i landet som helhet.

Les mer om Innlandet – befolkning

Næringsliv

Bygdene og byene omkring Mjøsa er Innlandets befolkningsmessige tyngdepunkt. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Våronn i Vang utenfor Hamar. Innlandet er Norges største jordbruksfylke. I de sentrale Mjøsbygdene er kornproduksjonen viktigst, i dal- og fjellbygdene dominerer husdyrholdet.

.
Lisens: fri

Landbruk

Med et jordbruksareal på 2 195 130 dekar (2020) er Innlandet landets største jordbruksfylke. Hele 4,9 prosent av sysselsettingen er i jord- og skogbruk, mot 2,2 prosent på landsbasis. Kambrosilurbygdene på Hedmarken, Toten og Hadeland har store sammenhengende jordbruksområder på næringsrik morene. Store og lettdrevne jordbruksarealer finnes også på Glommas elveslette i Solør og Odal. De lavestliggende delene av Odalen ligger under marin grense og har leirjord. Også i dalbygdene i Østerdalen, Gudbrandsdalen og Valdres er jordbruket viktig. I Mjøsbygdene og Solør dominerer korn kombinert med kraftforbasert kjøttproduksjon (svin, fjørfe), mens dalbygdene er innrettet mot storfe og sauehold. Sandjorda på Glommas elveslette har spesielle forutsetninger for potetdyrking, og Grue og Åsnes er landets to største potetkommuner. I enkelte av bygdene rundt Mjøsa dyrkes det grønnsaker på friland i stor skala. Østre Toten er den kommunen i landet med størst grønnsakareal. Stange og Ringsaker har flere store produsenter av jordbær og bringebær. Ringsaker er totalt sett landets største landbrukskommune med en svært allsidig produksjon.

Innlandet er Norges største skogfylke. Hele 40 prosent av avvirkningen i norske skoger skjer i Innlandet. 71 prosent av avvirkningen er gran.

Industri

Innlandets industrielle tyngdepunkt ligger på Raufoss-Gjøvik. Største enkeltbedrift er våpenprodusenten Nammo på Raufoss. Et annet industrielt sentrum er Moelv-Brumunddal, med Moelven Industrier som største enkeltbedrift. Her og i industrien i Innlandet for øvrig er produksjonen i stor grad basert på videreforedling av råvarer fra jord- og skogbruk. 9,3 prosent av sysselsettingen i Innlandet er i industri og utvinning (2018), mot 9,6 prosent for landet som helhet.

Industrigren Sysselsatte 2018 % av N
Næringsmiddelindustri 3628 8
Trelast- og trevareindustri 3206 25
Metallvareindustri 2447 12
Metallindustri 1163 12

Tabell 1. Viktigste industrigrener. Siste kolonne viser Innlandets andel av landets totale sysselsetting i respektive industrigren.

Transport

Riksveg 55 over Sognefjellet, en av flere fjelloverganger mellom innlandet og Vest- og Midt-Norge.

Flere hovedforbindelser mellom Østlandet, Trøndelag og Vestlandet passerer gjennom fylket. E6 følger Mjøsas østside og går gjennom Gudbrandsdalen over Dovrefjell til Trøndelag. Riksvei 3 går fra E6 i Stange gjennom Østerdalen over Kvikne til E6 ved Ulsberg i Trøndelag. E16 er viktigste forbindelse Sverige–Gardermoen–Bergen, og går gjennom Valdres over Filefjell. E136 går fra E6 ved Dombås til Vestnes i Romsdal. Riksvei 4 er hovedforbindelsen mellom Oslo og Hadeland og Gjøvik til E6 ved Mjøsbrua.

Dovrebanen går over Hamar gjennom Gudbrandsdalen over Dombås til Trondheim. Fra Dombås går Raumabanen til Åndalsnes. Fra Hamar går Rørosbanen over Elverum og Østerdalen til Røros og Trondheim. Gjøvikbanen går fra Oslo til Gjøvik. Mellomriksbanen Oslo–Stockholm passerer Innlandet gjennom Odalen, Kongsvinger og Eidskog. Solørbanen mellom Kongsvinger og Elverum fører bare gods. Av Innlandets jernbaner er Dovrebanen, Gjøvikbanen og Kongsvingerbanen elektrifisert.

Kultur

Relikvieskrin fra Hedalen stavkirke, Sør-Aurdal, ca. 1250.
Relikvieskrin_Hedalen
Lisens: CC BY SA 3.0

Hamar bispedømme ble opprettet i 1153, og domkirken sto ferdig omkring 1200. Etter reformasjonen ble bispesetet nedlagt, og i 1567 ble kirken brent av svenske tropper. Hamar bispedømme ble gjenopprettet i 1864. I 1998 fikk domkirkeruinen sitt vernebygg.

Hamardomen
Av .
Lisens: CC BY NC 3.0

Teater Innlandet er regionteater for Innlandet med administrasjon på Hamar. Anno museum er en overbygning for museer i Hedmark, med Norsk skogmuseum (Elverum), Glomdalsmuseet (Elverum) og Domkirkeodden (Hamar) som de største. Innlandets største kulturhistoriske museum er Maihaugen på Lillehammer. Kunstnerboligene Bjerkebæk og Aulestad har stort besøk. Lillehammer Kunstmuseum har en omfattende egen samling og stor aktivitet. På Mjøsas vestside er kulturhistoriske museer og samlinger organisert i Mjøsmuseet, og i Valdres i Valdresmusea. Ellers finnes regionale kulturhistoriske samlinger blant annet på Hadeland (Hadeland Folkemuseum), Land og i Nord-Østerdal. Norsk skogfinsk museum på Finnskogen formidler den skogfinske kulturen i Norge. Viktige tematiske museer er Jernbanemuseet på Hamar, Norsk vegmuseum i Øyer, Kvinnemuseet i Kongsvinger, Norges olympiske museum på Lillehammer og Migrasjonsmuseet i Stange.

Administrasjon og offentlige tjenester

Innlandet fylkeskommune har Hamar som administrasjonssenter, mens enkelte avdelinger (kultur) lokaliseres til Lillehammer. Fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland ble sammenslått til Fylkesmannen i Innlandet fra 1. januar 2019 med sete på Lillehammer og Knut Storberget som fylkesmann.

Ved stortingsvalg er Innlandet delt i to valgdistrikter: Hedmark og Oppland. Ved stortingsvalget i 2021 har Hedmark sju mandater (ett mindre enn i dag), og Oppland sju mandater. Mandatfordelingen avhenger av folketallet, og er ikke endelig fastlagt for 2021.

Innlandet politidistrikt omfatter Innlandet fylke og administreres fra Hamar. Sykehuset Innlandet har fem somatiske sykehus (Hamar, Elverum, Tynset, Gjøvik og Lillehammer) og to psykiatriske sykehus (Reinsvoll og Stange), foruten lokalmedisinsk senter på Otta og Fagernes. Kongsvinger-regionen med Kongsvinger sykehus er tilknyttet A-hus. Innenfor Den norske kirke utgjør Innlandet ett bispedømme – Hamar bispedømme. Rettslig tilhører Innlandet Eidsivating lagdømme, som også omfatter Øvre Romerike. Eidsivating lagmannsrett har sete på Hamar.

Historikk

Ved eneveldets innførelse i 1660 ble de gamle len erstattet av amt som regional administrativ enhet. Innlandet ble en del av Akershus stiftamt, som det tidligere hadde tilhørt Akershus hovedlen. I 1757 ble Opplandenes amt opprettet, tilsvarende det området som i dag er Innlandet fylke og Hadeland. I 1781 ble amtet delt i Kristians amt og Hedemarkens amt.

I 1918 ble betegnelsen amt erstattet av fylke, og Kristians amt ble Oppland fylke og Hedemarkens amt ble Hedmark fylke.

Kommuner

Engerdal. Kommunesenteret sett sørfra. I forgrunnen sees Engeråa, i bakgrunnen Lille Engeren. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Skjåk. Utsikt mot Ottaelva og Skjåk-bygda. Til høyre i bakgrunnen sees Bisberget og til venstre Tverrfjellet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Søndre Land. Utsikt over Randsfjorden og administrasjonsenteret Hov. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Flyfoto tatt sørover dalen ved Hundorp, i det fjerne skimtes Ringebu.

Av /NTB Scanpix ※.

Elverum. I forgrunnen sykehuset og kirken. Litt lenger nord Leiret og bruene over Glomma.

Av /KF-arkiv ※.
Kommunenr. Kommune Folketall 1. januar 2020 Landareal (km²) Innbyggere per km²
3401 Kongsvinger 17 829 953 19
3403 Hamar 31 369 338 92
3405 Lillehammer 28 345 451 62
3407 Gjøvik 30 560 630 49
3411 Ringsaker 34 768 1123 30
3412 Løten 7674 362 21
3413 Stange 21 064 641 32
3414 Nord-Odal 5016 475 11
3415 Sør-Odal 7905 479 16
3416 Eidskog 6106 603 10
3417 Grue 4612 777 6
3418 Åsnes 7203 1004 7
3419 Våler 3662 678 5
3420 Elverum 21 254 1209 17
3421 Trysil 6627 2941 2
3422 Åmot 4356 1293 3
3423 Stor-Elvdal 2419 2126 1
3424 Rendalen 1780 3061 1
3425 Engerdal 1268 1917 1
3426 Tolga 1562 1097 1
3427 Tynset 5578 1822 3
3428 Alvdal 2432 919 3
3429 Folldal 1545 1260 1
3430 Os 1891 1008 2
3431 Dovre 2553 1349 2
3432 Lesja 1975 2169 1
3433 Skjåk 2197 1968 1
3434 Lom 2228 1889 1
3435 Vågå 3570 1252 3
3436 Nord-Fron 5723 1092 5
3437 Sel 5739 888 7
3438 Sør-Fron 3119 712 4
3439 Ringebu 4392 1221 4
3440 Øyer 5100 616 8
3441 Gausdal 6106 1146 5
3442 Østre Toten 14 973 485 31
3443 Vestre Toten 13 427 231 58
3446 Gran 13 630 657 21
3447 Søndre Land 5617 659 9
3448 Nordre Land 6633 920 7
3449 Sør-Aurdal 2954 1068 3
3450 Etnedal 1279 443 3
3451 Nord-Aurdal 6413 849 8
3452 Vestre Slidre 2125 421 5
3453 Øystre Slidre 3229 881 4
3454 Vang 1578 1311 1
Kommuner i innlandet.

Kart

Innlandet fylke.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Innlandet på tvers. Press, 2019. ISBN 978-82-328-0318-7.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg