Faktaboks

landareal:
712 km²
innbyggertall:
3 127
administrasjonssenter:
Hundorp
fylke:
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Oppland)
målform:
nøytral
kommunenummer:
3438 (fra 01.01.2020, tidligere 0519)
høyeste fjell:
Blåkollen (1580 moh.)

Kommunevåpen

Sør-Fron. Høststemning på Harpefoss i Gudbrandsdalen. Sett mot Gudbrandsdalslågen, i bakgrunnen Nordre og Søndre Lia. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Flyfoto tatt sørover dalen ved Hundorp, i det fjerne skimtes Ringebu.

Av /NTB Scanpix ※.

Gudbrandsdalen skal ha fått sitt navn etter Dale-Gudbrand, som var bosatt her på Hundorp i Sør-Fron. Her er dalen bred, med flere store gårder. Til venstre sees Sør-Fron kirke, en åttekantet kirke fra 1792.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sør-Fron er en kommune i Innlandet fylke, i midtre del av Gudbrandsdalen. Sør-Fron omfatter hoveddalen i en lengde av 12 kilometer mellom Ringebu og Nord-Fron, samt fjellområdene 3–4 mil til hver side. Mot nord strekker Sør-Fron seg gjennom sørøstre del av Rondane til Atnsjøen, mot sør og vest til Gausdal og Øystre Slidre. Nord-Fron og Sør-Fron utgjorde før 1851 og i perioden 1966–1977 én kommune, Fron.

Natur

Berggrunnen består av skifrig og kalkholdig sparagmitt i dalsidene, dekket av morenejord og kvartsitt og fyllittisk skifer inne på fjellvidda. Det er grus- og sandavleiringer i dalbunnen. Dalene kan være til dels dypt nedskårne med rik flora. Store deler er høyfjellsområder, som når over 1500 meter over havet både i sør (Nordre Langsua, 1553 meter over havet) og nord (Blåkollen 1580 meter over havet). I alt 65 prosent av arealet ligger over 900 meter over havet. Langs Lågen er det store våtmarksområder. Håkåseter naturreservat (barskog), Hundorp naturreservat (våtmark) og søndre deler av Rondane nasjonalpark ligger i kommunen.

Befolkning og bosetning

Tettest bosetning finnes langs Lågen. Her ligger administrasjonssenteret Hundorp og de mindre tettstedene Harpefoss og Lia. I enkelte av sidedalene er det også en del bosetting, likeens i Espedalen. Folketallet har vært svakt synkende siden 1980-tallet, men har stabilisert seg i senere år. I tiårsperioden 2009–2019 gikk folketallet tilbake med 1,8 prosent.

Næringsliv

Næringslivet i kommunen er fortsatt preget av jordbruk og skogbruk. Den gjennomsnittlige bruksstørrelsen er den største i Gudbrandsdalen. Jordbruket har hovedvekt på et allsidig husdyrhold. Der jorda er god nok, drives det jordbruk opp til skoggrensa.

Industrien er beskjeden, bare 2 prosent av sysselsettingen er i industrien (2018). Viktigst er næringsmiddelindustri og møbelproduksjon. En del virksomhet er basert på kunsthåndverk. Reiseliv er en næring i vekst.

Det er et visst underskudd på arbeidsplasser i kommunen, noe som resulterer i en netto utpendling til andre kommuner på 7 prosent (2018).

Sør-Fron er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 406 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er ett kraftverk i kommunen: Harpefossen kraftverk (i drift fra 1965).

Samferdsel

Hovedtrafikken gjennom kommunen går langs Lågen (Dovrebanen og E6 Oslo–Trondheim). Fylkesvei 256 går fra Hundorp til Vinstra på sørsiden (vestsiden) av Lågen. Det er også stor trafikk av turister på et godt utbygd nett av fjellveier. Viktigst er fylkesvei 255 gjennom Espedalen og Peer Gynt-veien fra Svingvoll til Espedalen forbi høyfjellshoteller og store setergrender.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Sør-Fron hører til Innlandet politidistrikt, Sør-Gudbrandsdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Gudbrandsdal regionråd sammen med Nord-Fron og Ringebu.

Sør-Fron kommune tilsvarer sokna Sør-Fron i Sør-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sør-Fron til Søndre Gudbrandsdalen fogderi i Kristians amt.

Delområder og grunnkretser i Sør-Fron

For statistiske formål er Sør-Fron kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 20 grunnkretser:

  • Solsida: Søre Øverbygda, Midtre Øverbygda, Nordre Øverbygda, Midtbygda, Nerbygda, Breivegen, Ryssland, Harpefoss, Østkjølen
  • Baksida: Nordre Skurdal, Baukhol, Søre Skurdal, Nordre Lia, Vollane, Vestre Søre Lia, Østre Søre Lia, Espedalen, Lauvåsen, Børkdalsvatna, Agnsjø

Historikk og kultur

Ved tettstedet ligger Hundorp gård, kjent som Dale-Gudbrands gård, som er kjent fra Olav den helliges kristning av Gudbrandsdalen i 1021. Sør-Fron kirke er en åttekantet steinkirke vigslet i 1792, restaurert i 1956, også kalt Gudbrandsdalsdomen.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1988) har en skråstilt sølv klubbe mot en grønn bakgrunn; gjenspeiler historien om Kolbein Sterke.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hovdhaugen, Einar: Gardar og slekter i Fron: Sør-Fron, 1973, Les boka
  • Kleiven, Ivar: Fronsbygdin : gamal bondekultur i Gudbrandsdalen, 1930, Les boka
  • Sveipe, Even: Fron-slekter, 1949, Les boka
  • Øvrelid, Ragnar: Historia om Fron, 1987–91, 2 b., Les bøkene

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg