Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Kvæfjord, kommune på Hinnøya i Troms, omfatter begge sider av Kvæfjorden og dens indre og lengste arm Gullesfjorden og fjellområdene på begge sider, likeledes Sørdalen innenfor botnen av Gullesfjorden. Kvæfjord omfatter også øyene i fjorden, blant annet Forøya i Gullesfjorden og Kveøya og Gapøya i Kvæfjorden. Kvæfjord er både den sørligste og vestligste kommunen i fylket.

Kvæfjord kommune ble opprettet 1837 ved innføringen av det kommunale selvstyret. Siden den gang har kommunen hatt to endringer i grensene. I 1955 ble et lite område med 30 innbyggere overført til daværende Trondenes kommune, og i 2000 ble området rundt Godfjorden mellom Røykneset i sørøst og Kinneset i nord overført til Sortland.

Kvæfjord grenser i sørøst, sør og vest til Nordland fylke, til Tjeldsund i sørøst, Lødingen i sør og sørvest og Sortland i nordvest. Kvæfjord grenser i øst til Harstad.

Berggrunnen består overveiende av grunnfjellsbergarter. Øst for Gullesfjorden opptrer granitt, granodioritt og lignende bergarter, mens det vest for fjorden for det meste er gneis, og som er blant de eldste bergartene i landet, over 2,5 milliarder år gamle. I et mindre område rundt Vikvågen i botnen av Kvæfjorden består berggrunnen av glimmerskifer og glimmergneis tilhørende den kaledonske fjelkjeden (se kaledonske orogenese).

Terrenget i kommunen er berglendt med mange høye og spisse tinder, særlig i vest og sør. I nord og øst er fjellene mindre kuperte og har til dels viddekarakter. For det meste når toppene opp i 700–900 moh. Høyest er fjellene i Tverrelvtindan vest for Gullesfjorden der Reinspælen når 1118 moh. Både her og i enkelte andre fjellområder steder sørvest i kommunen forekommer noen mindre breer.

Langs kysten er strandflaten for det meste relativt smal. Gapøya i Kvæfjorden er vernet som naturreservat.

Kvæfjord har to tettsteder, kommunesenteret Borkenes og Vikvågen, med henholdsvis 1506 og 286 innbyggere (2017). Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 60 prosent mot 71 prosent i Troms som helhet.

Bosettingen viser en sterk konsentrasjon til de nordre delene av kommunen. På østsiden av Kvæfjorden mellom Bremnes i nord og Straumsnes i sør bor således nesten 4/5 av kommunens befolkning (2017). Den øvrige bosetningen finnes spredt langs fjordsidene ellers i kommunen og på Kveøya.

Folketallet har siden midt på 1980-tallet stort sett vært i tilbakegang, i tiårsperioden 2008–2018 med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig mot en vekst på 0,7 prosent årlig i fylket som helhet.

Lokalklimaet har som følge av topografien gitt Kvæfjord gode forhold for landbruk, og dette har tradisjonelt utgjort den dominerende næringsveien i kommunen. I dag utgjør imidlertid primærnæringene samlet bare fem prosent av arbeidsplassene i kommunen.

Jordbruket er allsidig, og domineres av storfehold med melke- og kjøttproduksjon. I tillegg er det et betydelig sauehold, og Kvæfjord har det høyeste hønseholdet blant kommunene i fylket. Foruten produksjon av fôr dyrkes det etter nord-norske forhold adskillig grønnsaker, poteter og jordbær.

Fiske var tidligere en viktig næringsvei, men også denne næringen har gått betydelig tilbake. I 2015 ilandførte således de hjemmehørende fiskefartøyene i Kvæfjord en fangst til en førstehåndsverdi på 2,5 millioner kroner. Det er ellers lakseoppdrettsanlegg i Gullesfjorden.

Industrien i Kvæfjord er meget beskjeden og sammen med bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon har næringen bare fire prosent av arbeidsplassene i kommunen (2015). Dette gir Kvæfjord den laveste andelen for disse næringene i fylket. Den offentlige sektoren i kommunen er derimot svært stor. Næringen offentlig administrasjon og forsvar, undervisnings- og helsetjenester utgjør således 71 prosent av arbeidsplassene i Kvæfjord (2015). Dette gir Kvæfjord etter Bardu den høyeste andelen av de sysselsatte i landet i denne næringen.

I alt 46 prosent av Kvæfjords bosatte yrkestakere har arbeid utenfor kommunen, hvorav 33 prosent i Harstad, i alt tre prosent i Vesterålskommunene Sortland og Hadsel, to prosent i Narvik og en prosent både i Tromsø (2015) og samlet for nabokommunene i sør, Lødingen, Tjeldsund og Evenes.

E 10 Kong Olavs vei (Lofotveien) går gjennom Kvæfjord innenfor Gullesfjordbotn i sør. Denne ble 2007 åpnet som fastlandsforbindelse for Lofoten (se Lofast). Fra Gullesfjordbotn på E 10 går Rv. 85 nordover langs Gullesfjorden til Langvassbukta og videre nordvestover til Sortland.

Fv. 83 fører fra Harstad vestover til Vikvågen. Herfra følger den Gullesfjorden sørvestover til Langvassbukta på E 10 (ferge over Gullesfjorden mellom Refsnes og Flesnes). Fra Fv. 83 på Gåra ved Bygdesundet fører Fv. 849 til administrasjonssenteret Borkenes.

Kveøya fikk 2010 fast forbindelse med Hinnøya via bru og sjøfylling (Fv. 105).

Ved Borkenes, på gårdene Øvre Husby og Rå, ligger Rå videregående skole, som er en sammenslåing av Rå gartnerskole og Kvæfjord videregående skole. På Borkenes er det også idrettshall og kunstgressbane.

Kvæfjord hører til Troms politidistrikt, Trondenes tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Troms regionråd sammen med Gratangen, Harstad, Ibestad, Lavangen, Salangen og Skånland.

Kvæfjord kommune tilsvarer soknet Kvæfjord i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kvæfjord til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

For statistiske formål er Kvæfjord kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 17 grunnkretser:

  • Kvæfjord vestre: Vestre Godfjord, Ytre Gullesfjord, Indre Gullesfjord
  • Kvæfjord østre: Refsnes, Hemmestad, Kveøy, Straumen, Vik, Vikeland, Gåre indre, Gåre ytre, Borkenes øvre, Borkenes, Trastad, Utstrand, Elde, Molvik

Det er museer på henholdsvis Hemmestad brygge, det dominerende handelsstedet i Kvæfjord på 1800-tallet og på Borkenes, henholdsvis Kvæfjord bygdetun og Trastad Samlinger. Alle de tre museene er avdelinger av Sør-Troms Museum. På Rå i Borkenes ligger Kvæfjord kirke bygget i 1867. Den er en utvendig panelt langkirke i tømmer. På stedet ble første kirke bygget ca. 1200.

Ved Kvæfjord kirke, på Øynes, Hemmestad og Utstrand finnes bautasteiner som forteller om tett bosetning i jernalderen. Det er også registrert gravhauger flere steder i kommunen. På Hundstadneset på Kveøya ble det i 2008 og 2009 foretatt en større arkeologisk utgraving i forbindelse med etablering av bruforbindelse til Hinnøya. Kultursti mellom Rå og Skallan tre km lenger øst viser spor av tidligere bosetting og aktiviteter.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har en gull jordbærplante mot en grønn bakgrunn; symboliserer bl.a. jordbruk.

Navnet. Første ledd kan være etter øynavnet Kviðja av norrønt kviðr, ‘vom, mage’, etter Kveøya, en øy i fjorden med form som en vom.

  • Kvæfjordboka, 1960-73, 2 b. (bare b.1 gitt ut som 2.utgave i 1975), Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.