Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Vågan, kommune i Nordland fylke, i Lofoten, består av det meste av Austvågøya (den nordøstre delen tilhører Hadsel kommune), Gimsøya, Store og Lille Molla, Skrova, Årstein, sørvestspissen av Hinnøya samt en rekke småøyer, holmer og skjær, i alt 887 øyer, holmer og skjær.

Vågan ble opprettet som kommune 1837 ved innføringen av det kommunale selvstyret. Fra kommunen ble Gimsøy 1856 skilt ut som egen kommune. Svolvær ble 1918 opprettet som ladested og skilt ut fra Vågan som egen bykommune. Vågan fikk sine nåværende grenser 1964 da den ble slått sammen med Gimsøy og Svolvær til den nye Vågan kommune. Vågan fikk på denne måten samme grenser den hadde hatt i perioden 1837–56.

Vågan kommunestyre vedtok 1997 bystatus for Svolvær.

Berggrunnen i kommunen er av prekambrisk alder og tilhører hovedsakelig de såkalte Lofot-eruptivene, for det meste granitt, mangeritt og charnockitt av en alder på rundt 1,8 milliarder år. Dette er eruptiver som har trengt gjennom enda eldre, sterkt omdannede bergarter, vesentlig gneiser av en alder på omtrent 2,1 milliarder år. Slike gneisområder finnes hovedsakelig i to områder på Austvågøya: i et belte fra Kabelvåg vestover til Gimsøystraumen og videre langs østsiden av dette nordover til Sandvikneset, samt på vestsiden av Austnesfjorden. Dessuten opptrer disse gneisene på noen mindre områder langs kysten av Gimsøya. Endelig forekommer dypbergarten gabbro i et par mindre områder i kommunen: i Ørsvåg vest for Kabelvåg og på Straumsnes nordvest på Austvågøya.

Det er en rekke forekomster av malmer på Austvågøya, blant annet jernmalm, kobber og molybden, men få av disse har vært gjenstand for gruvedrift. Unntak i så måte er jernmalmgruvene ved fjellet Matmora sør for Laukvik som var i drift noen år omkring 1900; malmen ble transportert på en liten jernbane til Vatnfjorden for utskiping. Et annet unntak er en molybdengruve innenfor Helle ved munningen av Austnesfjorden som var i drift under første verdenskrig.

De større øyene atskilles av smale sund, og kysten er oppskåret av en rekke større og mindre fjorder og viker. Landskapet er svært berglendt med en rekke spisse tinder, dels atskilt av dype botner, et resultat av iserosjon under istidene. Høyest når Higravstindan, som ligger på østre del av Austvågøya, i grenseområdet mot Hadsel (1146 moh.). Det kjente fjellet Vågakallen (943 moh.) ligger nordøst for Henningsvær. Strandflaten er flere steder godt utviklet, særlig vest og nord på Gimsøya, ved Kabelvåg og omkring Laukvik nordvest på Austvågøya.

Bosetningen i Vågan er i særlig grad knyttet til kysten av Austvågøya ut mot Vestfjorden. Her bor 86 prosent av befolkningen i kommunen (2016) mot fire prosent på øyene i øst (Skrova, Molla og sørvestspissen av Hinnøya med Årsteinen) og 10 prosent i nordvest (Gimsøya og den nordvestlige delen av Austvågøya).

Av befolkningen i Vågan bor i alt 73 prosent i de tre tettstedene (folketall 2015): Svolvær (4590), Kabelvåg (1723) og Henningsvær (457). Til sammenligning var tettstedsandelen for hele fylket 71 prosent dette året.

Etter dagens grenser hadde Vågan en stabil befolkning fra krigens slutt (10 625 innbyggere 1946) og frem til rundt 1960. I 1960-årene gikk folketallet tilbake i kjølvannet av sviktende lofotfiske og reduserte arbeidsmuligheter på land. Fra 1970-tallet og fremover lå det stabilt eller viste en viss nedgang til det nådde et bunnivå i 2008 på 8933 innbyggere, 16 prosent lavere enn i 1946. Siden har folketallet i kommunen vært i vekst, i tiårsperioden 2006–16 med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig mot 0,2 prosent årlig både i Lofoten som helhet og i Nordland fylke.

I det meste av etterkrigstiden har det skjedd en sentralisering av befolkningen i kommunen med en særlig vekst i Svolvær og Kabelvåg.

Fiskeriene, og da spesielt lofotfisket om vinteren, har tradisjonelt dannet grunnlaget for næringslivet i Vågan. Over tid har andre næringer i økende grad bidratt til utviklingen av næringslivet og dermed bosetningen i kommunen. I 2015 var fem prosent av kommunens arbeidsplasser i primærnæringene og ni prosent i industrien; det aller meste av sistnevnte basert på fisket (næringsmiddel- og verkstedindustri). Samme år var 19 prosent av arbeidsplassene i Vågan i varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet, etter Sortland den høyeste andelen i denne næringen i fylket. Også typiske bynæringer som finans/forsikring/foretningsmessig tjenesteyting har en betydelig andel av kommunens sysselsetting (11 prosent); bare Sortland og Bodø har større andel.

Den reduserte betydningen av fisket i Vågan illustreres også av fangstene til den hjemmehørende flåten i kommunen. I 2014 utgjorde førstehåndsverdien av denne 123,7 millioner kroner (89 prosent torsk og lignende fiskearter); seks kommuner i Lofoten/Vesterålen hadde dette året større fangster etter verdi. Samme år ble det ilandført fangster i Vågan til en førstehåndsverdi på 145,6 millioner kroner (77 prosent torsk og lignende fiskearter); i fem kommuner i Lofoten/Vesterålen ble det ilandført større fangster etter verdi.

Administrasjonen for lofotfisket holder til i Svolvær, men det viktigste rene fiskeværet i kommunen er Henningsvær som ligger på noen småøyer ved sørspissen av Austvågøya. Henningsvær står for en vesentlig andel av den fangsten fra Lofotfisket som bringes i land i Vågan, og en tilsvarende andel av antall fiskerne som deltar i dette fisket. Fiskeflåten hjemmehørende i kommunen består hovedsakelig av sjarker, men her finnes også en rekke større fartøyer, blant annet flere trålere og snurpere. Disse driver på fjernere farvann store deler av året. I tillegg til lofotfisket drives det særlig fiske etter sild, brisling og sei, likeledes fangst av småhval med Norges største mottak av hvalkjøtt på Skrova. Det er en rekke oppdrettsanlegg i kommunen, særlig for laks og skjell.

De to dominerende industribransjene i Vågan er næringsmiddelindustri (hovedsakelig fiskeforedling) og verkstedindustri (særlig i maskinindustri) med henholdsvis 49 og 40 prosent av de sysselsatte i industrien (2014). Kommunen har flere konvensjonelle fiskebruk der fisken går til henging og salting, men det finnes også flere moderne filetfabrikker, fryserier, hermetikkfabrikker, trandamperier og sildoljefabrikker. Det meste av fiskeindustrien finnes i de tre tettstedene (Svolvær, Kabelvåg og Henningsvær), samt på Skrova og i Laukvik, det største fiskeværet på yttersiden. Verkstedindustrien ligger for en stor del i Svolvær.

Enkelte steder drives noe jordbruk, særlig på Gimsøya som har flere større gårdsbruk. Men bare et fåtall av brukerene har jordbruket som eneyrke. Melkeproduksjon er viktigst, men det holdes også en del sau.

Svolvær har et godt utbygd servicetilbud og er et handels-, service- og kommunikasjonssenteret for Øst-Lofoten. Vågan har en stor og økende turisttrafikk; denne er særlig stor langs sørsiden av Austvågøya, likeledes på øyene utenfor (Henningsvær, Skrova, i en viss grad også på de store øyene lengst øst i kommunen).

 I Svolvær utkommer dagsavisen Lofotposten.

Kraftbehovet dekkes av I/S Lofotkraft, og i Vågan kommune er det i alt fem mindre kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 6,1 MW og en midlere årsproduksjon på 21,0 GWh.

Av Vågans befolkning har 13 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav tre prosent i Vestvågøy og i alt to prosent i kommunene i Vesterålen.

Kommunen har et relativt godt utviklet kommunikasjonsnett, særlig etter fullføringen veien langs Raftsundet 1998 (Fv. 868) og åpningen av Lofast 2007 (E 10) som har gitt kommunen fastlandsforbindelse. Kong Olavs vei, E 10, følger østsiden av Austvågøya forbi Svolvær og Kabelvåg og videre vestover i bro over Gimsøystraumen til Gimsøya.

Svolvær anløpes av Hurtigruten, og herfra går det ferge over Vestfjorden til Skutvik i Hamarøy med forbindelse til E 6. Etter fullføringen av Lofast er det etablert bussforbindelse Svolvær–Narvik. Svolvær lufthavn Lufthavn Helle ligger like øst for Svolvær.

Svolvær er administrasjonssenter i Vågan. Her ligger Aust-Lofoten videregående skole med er bredt tilbud både av studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. I Kabelvåg ligger Nordland kunst- og filmfagskole, likeledes Lofoten folkehøgskole. I Kabelvåg ligger Nordland regionkontor av Kystverket.

Vågan hører til Nordland politidistrikt, Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Lofotrådet sammen med FlakstadMoskenesRøstVestvågøy og Værøy.

Vågan kommune svarer til de fem soknene Gimsøy/Strauman, Henningsvær, Strandlandet, Svolvær og Vågan i Lofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømmeDen norske kirke.

På slutten av 1600-tallet hørte Vågan i motsetning til resten av Vesterålen og Lofoten til Salten prosti i Nordlands amt.

Ved Vinje på Gimsøya finnes et stjerneformet tun fra jernalderen, og i nærheten står bautasteinen Reka, 154 cm høy. Herfra kommer også den kjente Gimsøysteinen med en lengre innskrift, Nord-Norges eneste runestein; står i dag i Tromsø Museum. I Storvågan ved Kabelvåg finnes tufter etter en bymessig bebyggelse fra middelalderen. Dette var antagelig et økonomisk sentrum i Nord-Norge, basert på lofotfisket, men stedet opphørte å eksistere på slutten av 1500-tallet. Like ved ligger Brurberget, tingstedet som er knyttet til lovsamlingen Vågabok. Her ble Hålogaland landsting holdt i tidlig middelalder.

I Kabelvåg ligger Vågan kirke, Lofotkatedralen, bygd i 1898. Kirken, som har 1200 plasser, er den største tømmerkirke nord for Trondheim; i kirken henger portrett av Hans Egede som var prest i Vågan 1707–17.

Vågan kaller seg «Kulturkommunen Vågan», og har i den sammenheng utviklet en rekke opplevelses- og arrangementstilbud. Kulturprofilen har som et viktig mål å bidra til å gi "innbyggerne historie, identitet og trivsel". Dette er konkretisert gjennom satsing på en rekke tiltak rettet både mot kommunens egne innbyggere og de besøkende, tiltak som strekker seg fra musikk- og kulturskole for barn til arrangement av kunst- og kulturfestivaler og til internasjonale konferanser knyttet opp mot Lofotens kultur og næringsliv.

Kommunen har en rekke gallerier og museer, blant annet Skrei Opplevelsessenter i Kabelvåg, avdeling av Museum Nord, som består av Lofotmuseet, Lofotakvariet og Galleri Espolin med utstilling av Kaare Espolin Johnsons bilder. Mange kunstnere og kulturarbeidere er bosatt i kommunen. I vestre del av tettstedet ligger Storvågan gamle handelssted fra 1800 som er restaurert. Et gammelt handelssted er bevart også på Skrova, her fra 1760.

Svolvær er et sentrum for kunstnere i landsdelen med blant annet Nordnorsk Kunstnersentrum. Svolvær Kunstforening har faste gallerier i Vågan Kunstsenter på Svinøya. Per Ungs monument Fiskerkona fra 1999 står ved innseilingen til Svolvær. Svolvær har permanent isskulpturmuseum, Magic Ice. 

I Fløyfjellet ovenfor Svolvær finnes en geologisk merkverdighet, Svolværgeita. Turisttrafikken har økende betydning, først og fremst om sommeren, med rorbucamping i de fleste fiskevær. Vågan har dessuten en rekke hoteller og andre overnattingssteder.

Kommunevåpenet (godkjent 1973) har en vertikalstilt fremoverbøyd sølv torsk mot en blå bakgrunn; symboliserer fiske.

Navnet. Opprinnelig gårdsnavn, av norrønt Vágar, flertall av vágr, 'våg, bukt, vik'; sikter til de mange vågene ved Vågan kirkested.

    • Alsvik, Olav: Svolværs historie, 1963, Finn boken
    • Brun, Håkon, red.: Fra kong Øysteins kirke til Lofotkatedralen, 1998, Finn boken
    • Kaasbøll, Joakim: Svolvær fra gammel tid, 1952, Finn boken
    • Lofoten og Vesterålens historie, 1978-1995., 3 b., Finn boken
    • Rist-Andersen, Cecilie: Trekk av Vågans historie, 1966, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.