Faktaboks

Administrasjonssenter
Svolvær
Fylke
Nordland
Innbyggertall
9 724 (2022)
Landareal
460 km²
Høyeste fjell
Higravtindan (1147 moh.) på grensa til Hadsel
Innbyggernavn
vågaværing
Målform
nøytral
Kart: Vågan kommune i Nordland
Vågan kommune i Nordland fylke.
Kart: Vågan kommune i Nordland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Vågan

Vågan. Svolvær sett østover mot øyene Store Molla (midt i bildet) og Lille Molla (i høyre billedkant). Sundet Molldøra går midt mellom øyene. I bakgrunnen skimtes en del av Hamarøya. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Vågan er en kommune i Lofoten, i Nordland fylke. Kommunen dekker det meste av Austvågøya (den nordøstre delen tilhører Hadsel kommune), Gimsøya, Store og Lille Molla, Skrova, Årsteinen, sørvestspissen av Hinnøya samt en rekke småøyer. Totalt består kommunen av i alt 887 øyer, holmer og skjær.

De største tettstedene i kommunen er Svolvær, Kabelvåg og Henningsvær.

Natur og geologi

Naturen i Vågan varierer fra strandliv og fjære til høye fjell. De østre delene av kommunen har noe skog, men hovedsakelig er det kystnaturen som er dominerende.

De større øyene atskilles av smale sund, og kysten er oppskåret av en rekke større og mindre fjorder og viker. Landskapet er svært berglendt med en rekke spisse tinder, dels adskilt av dype botner, et resultat av iserosjon under istidene. Høyeste punkt har Higravtindan (1146 meter over havet), som ligger på østre del av Austvågøya, i grenseområdet mot Hadsel. Det kjente fjellet Vågakallen (943 meter over havet) ligger nordøst for Henningsvær. Strandflaten er flere steder godt utviklet, særlig vest og nord på Gimsøya, ved Kabelvåg og omkring Laukvik nordvest på Austvågøya.

Berggrunnen i kommunen er av prekambrisk alder og tilhører hovedsakelig de såkalte Lofoten-eruptivene – for det meste granitt, mangeritt og charnockitt av en alder på rundt 1,8 milliarder år. Dette er eruptiver som har trengt gjennom enda eldre, sterkt omdannede bergarter, vesentlig gneiser av en alder på omtrent 2,1 milliarder år. Slike gneisområder finnes hovedsakelig i to områder på Austvågøya: i et belte fra Kabelvåg vestover til Gimsøystraumen og videre langs østsiden av dette nordover til Sandvikneset, samt på vestsiden av Austnesfjorden. Dessuten opptrer disse gneisene på noen mindre områder langs kysten av Gimsøya. Endelig forekommer dypbergarten gabbro i et par mindre områder i kommunen: i Ørsvåg vest for Kabelvåg og på Straumsnes nordvest på Austvågøya.

Det er en rekke forekomster av malmer på Austvågøya, blant annet jernmalm, kobber og molybden, men få av disse har vært gjenstand for gruvedrift. Unntak i så måte er jernmalmgruvene ved fjellet Matmora sør for Laukvik som var i drift noen år omkring 1900. Malmen ble transportert på en liten jernbane til Vatnfjorden for utskiping. Et annet unntak er en molybdengruve innenfor Helle ved munningen av Austnesfjorden som var i drift under første verdenskrig.

Verneområder

I Vågan kommune ligger fire naturreservat. Størst av disse er Laukvikøyene naturreservat, som ble opprettet i 2002 for å ivareta et viktig kystmiljøområde, med tilhørende dyre- og planteliv.

Gimsøymyrene naturreservat på Gimsøya ble opprettet i 1983, for å ivareta et særegent myrområde, som inneholder flere ulike typer myr. I havet, nordvest for Gimsøya ligger også Hovsflesa naturreservat, opprettet i 2002. Reservatet består nærmest fullstendig av sjøareal, og har som formål å ivareta vern av et viktig hekkeområde for havsule og storskarv.

Rett sørvest for Skrova ligger Fuglbergøya og Nautøya, som inngår i eget naturreservat. Formålet med dette reservatet er å ivareta hekkeområde for stormåker.

Det største vernede område i Vågan kommune er Svellingsflaket landskapsvernområde. Området er på mer enn 127 000 dekar, og deles mellom Vågan kommune og Lødingen kommune. Området ble opprettet i 2002, og har dyrelivsfredning i kulturlandskapet som sitt hovedformål.

Klima

Basert på kommunens plassering er det naturlig kystklima som dominerer, med sval sommer og ikke så altfor kald vinter. I perioden 2003–2020 har høyeste maksimaltemperatur blitt målt til 29,7 °C (2018), og alle år viser at sommeren gjerne har temperaturhøyder mellom 20 og 25 °C.

Laveste temperatur i samme periode ble målt i 2010, da termometeret viste –11,9 °C på det laveste.

Bosetning

Fra Henningsvær.

Folketallsutvikling - Vågan

1990 9353
1995 9414
2000 9229
2005 9034
2010 9023
2015 9285
2020 9608
Kilde: SSB

Bosetningen i Vågan er i særlig grad knyttet til kysten av Austvågøya ut mot Vestfjorden. Her bor 86 prosent av befolkningen i kommunen (2020) mot fire prosent på øyene i øst (Skrova, Molla og sørvestspissen av Hinnøya med Årsteinen) og ti prosent i nordvest (Gimsøya og den nordvestlige delen av Austvågøya).

Etter dagens grenser hadde Vågan en stabil befolkning fra slutten av andre verdenskrig (10 625 innbyggere 1946) og frem til rundt 1960. I 1960-årene gikk folketallet tilbake i kjølvannet av sviktende lofotfiske og reduserte arbeidsmuligheter på land. Fra 1970-tallet og fremover lå det stabilt eller viste en viss nedgang til det nådde et bunnivå i 2008 på 8933 innbyggere, 16 prosent lavere enn i 1946. Siden har folketallet i kommunen vært i vekst, i perioden 2006–2021 med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig mot 0,2 prosent årlig både i Lofoten som helhet og i Nordland fylke.

I det meste av etterkrigstiden har det skjedd en sentralisering av befolkningen i kommunen med en særlig vekst i Svolvær og Kabelvåg.

Kart over Vågan kommune
Kart over Vågan kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Tettsteder

Næringsliv

Fiskeriene, og da spesielt lofotfisket om vinteren, har tradisjonelt dannet grunnlaget for næringslivet i Vågan. Over tid har andre næringer i økende grad bidratt til utviklingen av næringslivet og dermed bosetningen i kommunen. I 2021 hadde kommunen 4706 sysselsatte personer. Av disse var 4,8 prosent av kommunens arbeidsplasser innen fiske, jordbruk og skogbruk, og 10,6 prosent i industrien. Her er det aller meste av sistnevnte basert på fisket (næringsmiddel- og verkstedindustri). Samme år var 18,2 prosent av arbeidsplassene i Vågan innen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet. Også typiske bynæringer som finans/forsikring/forretningsmessig tjenesteyting har en viss andel av kommunens sysselsetting (4,1 prosent).

Den reduserte betydningen av fisket i Vågan illustreres også av fangstene til den hjemmehørende flåten i kommunen. I 2016 utgjorde førstehåndsverdien av denne 153,4 millioner kroner (89 prosent torsk og lignende fiskearter). Samme år ble det ilandført fangster i Vågan til en førstehåndsverdi på 244,1 millioner kroner (77 prosent torsk og lignende fiskearter).

Administrasjonen for lofotfisket holder til i Svolvær, men det viktigste rene fiskeværet i kommunen er Henningsvær, som ligger på noen småøyer ved sørspissen av Austvågøya. Henningsvær står for en vesentlig andel av den fangsten fra Lofotfisket som bringes i land i Vågan, og en tilsvarende andel av antall fiskere som deltar i dette fisket. Fiskeflåten hjemmehørende i kommunen består hovedsakelig av sjarker, men her finnes også en rekke større fartøyer, blant annet flere trålere og snurpere. Disse driver på fjernere farvann store deler av året. I tillegg til lofotfisket drives det særlig fiske etter sild, brisling og sei, likeledes fangst av småhval med Norges største mottak av hvalkjøtt på Skrova. Det er en rekke oppdrettsanlegg i kommunen, særlig for laks og skjell.

De to dominerende industribransjene i Vågan er næringsmiddelindustri (hovedsakelig fiskeforedling) og verkstedindustri (særlig maskinindustri) med henholdsvis 53 og 41 prosent av de sysselsatte i industrien (2020). Kommunen har flere konvensjonelle fiskebruk der fisken går til henging og salting, men det finnes også flere moderne filetfabrikker, fryserier, hermetikkfabrikker, trandamperier og sildoljefabrikker. Det meste av fiskeindustrien finnes i de tre tettstedene (Svolvær, Kabelvåg og Henningsvær), samt på Skrova og i Laukvik, det største fiskeværet på yttersiden. Verkstedindustrien ligger for en stor del i Svolvær.

Enkelte steder drives noe jordbruk, særlig på Gimsøya, som har flere større gårdsbruk. Men bare et fåtall av bøndene har jordbruket som eneste yrke. Melkeproduksjon er viktigst, men det holdes også en del sau.

Svolvær har et godt utbygd servicetilbud og er et handels-, service- og kommunikasjonssenter for den østre del av Lofoten. Vågan har en stor og økende turisttrafikk, og denne er særlig stor langs sørsiden av Austvågøya, likeledes på øyene utenfor (Henningsvær, Skrova, i en viss grad også på de store øyene lengst øst i kommunen).

I Svolvær utkommer dagsavisen Lofotposten.

Kraftbehovet dekkes av I/S Lofotkraft, og i Vågan kommune er det i alt fire mindre kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 5,45 MW og en midlere årsproduksjon på 18,7 GWh.

Av Vågans befolkning pendler 6,4 prosent til andre kommuner i forbindelse med arbeid.

Reiseliv og turisme

Svolvær er et knutepunkt, og innfallsporten til Lofoten for mange turister. Om sommeren har stedet et yrende turistliv. Stedet har anløp av kystruten og for cruiseskip.

Svolvær er utgangspunkt for de fleste turene med RIB eller annen båt til Trollfjorden, og det arrangeres også ulike andre båtturer, blant annet havfiske og havørnsafari. Svolvær er også utgangspunkt for mange sykkelturister, som tar seg vestover gjennom kommunen og videre ut i Lofoten.

Fra Svolvær sentrum er det mulig å ta seg opp til fjelltoppen og utsiktspunktet Svolværgeita.

Henningsvær er et typisk Nord-norsk fiskevær, og mange velger å legge ferieturen innom stedet. Her kan man også besøke Galleri Lofoten.

I Kabelvåg kan man besøke blant annet Lofotakvariet og Vågan kirke, som kalles «Lofotkatedralen».

Samferdsel

Fiskerkona ved innseilingen til Svolvær kunstner Per Ung
Fiskerkona ved innseilingen til Svolvær kunstner Per Ung

Svolvær med kirken sett fra sørvest. Bak noe til venstre ruver Blåtinden (625 moh.).

Kommunen har et relativt godt utviklet kommunikasjonsnett, særlig etter fullføringen av veien langs Raftsundet i 1998 (fylkesvei 868) og åpningen av Lofast i 2007 (E 10), som har gitt kommunen fastlandsforbindelse. Kong Olavs vei, E 10, følger østsiden av Austvågøya forbi Svolvær og Kabelvåg og videre vestover i bro over Gimsøystraumen til Gimsøya.

Svolvær anløpes av Hurtigruta, og herfra går det om sommeren ferje over Vestfjorden til Skutvik i Hamarøy, med videre forbindelse til E6. Etter fullføringen av Lofast er det etablert bussforbindelse mellom Svolvær og Narvik.

Svolvær lufthavn, Helle ligger like øst for Svolvær.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Svolvær er administrasjonssenter i Vågan. Her ligger Aust-Lofoten videregående skole, med et bredt tilbud både av studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. I Kabelvåg ligger Nordland kunst- og filmfagskole, likeledes Lofoten folkehøgskole. I Kabelvåg ligger Nordland regionkontor av Kystverket.

Vågan hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Lofotrådet sammen med Flakstad, Moskenes, Røst, Vestvågøy og Værøy.

Vågan kommune svarer til de fem soknene Gimsøy/Strauman, Henningsvær, Strandlandet, Svolvær og Vågan i Lofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

På slutten av 1600-tallet hørte Vågan i motsetning til resten av Vesterålen og Lofoten til Salten prosti i Nordlands amt.

Historikk og kultur

Kronologi - Vågan

1837

Vågan kommune opprettes

1856

Gimsøy kommune skilles ut fra vågan

1896

Lofotposten etableres

1898

"Lofotkatedralen" - Vågan kirke står ferdig

1918

Svolvær opprettes som ladested, og skilles ut fra Vågan kommune

1964

Vågan kommune samles igjen, ved sammenslåing med Gimsøy og Svolvær

1973

Kommunevåpenet godkjennes

1992

Galleri Espolin åpner dørene i Henningsvær

1997

Svolvær får bystatus

1999

Per Ungs statue "Fiskerkona" avdukes ved innseilingen til Svolvær

2021

Vågan kommune vedtar kulturminnefredning av fiskeværet Henningsvær

Vågan ble opprettet som kommune i 1837 ved innføringen av det kommunale selvstyret. Fra kommunen ble Gimsøy skilt ut som egen kommune i 1856. Svolvær ble i 1918 opprettet som ladested og skilt ut fra Vågan som egen bykommune. Vågan fikk sine nåværende grenser i 1964, da den ble slått sammen med Gimsøy og Svolvær til den nye Vågan kommune. Vågan fikk på denne måten samme grenser den hadde hatt i perioden 1837–1856.

Vågan kommunestyre vedtok i 1997 at Svolvær skulle få bystatus.

Ved Vinje på Gimsøya finnes et stjerneformet tun fra jernalderen, og i nærheten står bautasteinen Reka, 154 centimeter høy. Herfra kommer også den kjente Gimsøysteinen, med en lengre innskrift. Dette er Nord-Norges eneste runestein, og er nå plassert i Tromsø Museum.

I Storvågan ved Kabelvåg finnes tufter etter en bymessig bebyggelse fra middelalderen. Dette var antagelig et økonomisk sentrum i Nord-Norge, basert på lofotfisket, men stedet opphørte å eksistere på slutten av 1500-tallet. Like ved ligger Brurberget, tingstedet som er knyttet til lovsamlingen Vågabok. Her ble Hålogaland landsting holdt i tidlig middelalder.

Vågan kaller seg «Kulturkommunen Vågan», og har i den sammenheng utviklet en rekke opplevelses- og arrangementstilbud. Kulturprofilen har som et viktig mål å bidra til å gi «innbyggerne historie, identitet og trivsel». Dette er konkretisert gjennom satsing på en rekke tiltak rettet både mot kommunens egne innbyggere og de besøkende, tiltak som strekker seg fra musikk- og kulturskole for barn til arrangement av kunst- og kulturfestivaler og til internasjonale konferanser knyttet opp mot Lofotens kultur og næringsliv.

Kommunen har en rekke gallerier og museer, blant annet Skrei Opplevelsessenter i Kabelvåg, avdeling av Museum Nord, som består av Lofotmuseet, Lofotakvariet og Galleri Espolin med utstilling av Kaare Espolin Johnsons bilder. Mange kunstnere og kulturarbeidere er bosatt i kommunen. I vestre del av tettstedet ligger Storvågan gamle handelssted fra 1800, som er restaurert. Et gammelt handelssted fra 1760 er også bevart på Skrova.

Svolvær er et sentrum for kunstnere i landsdelen med blant annet Nordnorsk Kunstnersentrum. Svolvær Kunstforening har faste gallerier i Vågan Kunstsenter på Svinøya. Per Ungs monument «Fiskerkona» fra 1999 står ved innseilingen til Svolvær. Svolvær har permanent isskulpturmuseum, Magic Ice.

I Fløyfjellet ovenfor Svolvær finnes en geologisk merkverdighet kalt «Svolværgeita». Turisttrafikken har økende betydning, først og fremst om sommeren, med rorbucamping i de fleste fiskevær. Vågan har dessuten en rekke hoteller og andre overnattingssteder.

Kirker

Vågan kirke eller Lofotkatedralen som den også kalles.
Vågan kirke eller Lofotkatedralen som den også kalles.
Sildpollneset
Fra Austnesfjorden. I forgrunnen Sildpollneset med Sildpollnes kapell.

I Kabelvåg ligger Vågan kirke, «Lofotkatedralen», som er bygget i 1898. Kirken, som har 1200 sitteplasser, er den største tømmerkirken nord for Trondheim. I kirken henger et portrett av Hans Egede, som var prest i Vågan i perioden 1707–1717.

I sentrum av Svolvær finner man Svolvær kirke. Den er utformet som en langkirke i betong, og ble innviet 25. april 1934. August Nielsen og Harald Sund var arkitekter for kirka, som har 400 sitteplasser. Byggingen ble finansiert utelukkende av private.

På Heimøya i Henningsvær ligger Henningsvær kirke. Kirken er utformet som en langkirke i tre, og har kapasitet til 250 personer. Dette er en arbeidskirke, som ble innviet i 1974.

Rett utenfor Laukvik, øst i kommunen, ligger Strandlandet kirke. Kirka er en langkirke i tre, som stod ferdig i 1938. Arkitekt var Sverre Pettersen, og kirken har kapasitet til 250 personer.

På Sildpollneset i Austnesfjorden ligger Sildpollnes kapell vakkert plassert. Opprinnelig ble det tatt i bruk som bedehus i 1891, men vigslet som kapell i 1960. Kapellet har 100 sitteplasser.

Ved Sand på Gimsøya ligger Gimsøy kirke. Kirken ble innviet 18. oktober 1876, og har kapasitet til 300 personer. Som den eneste i landet er kirken bardunert fast i bakken, for å tåle påkjenning fra vær og vind. Gimsøy kirke er en langkirke i tre.

Øst i kommunen ligger Digermulen kirke, som er en åttekantet kirke i betong. Kirken ble innviet 23. juni 1951, og har kapasitet til 250 personer.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1973) har en vertikalstilt fremoverbøyd sølv-torsk mot en blå bakgrunn som symboliserer fisket.

Navnet var opprinnelig et gårdsnavn, av norrønt Vágar, flertall av vágr, ‘våg, bukt, vik’, som sikter til de mange vågene ved Vågan kirkested.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Alsvik, Olav: Svolværs historie, 1963
  • Brun, Håkon, red.: Fra kong Øysteins kirke til Lofotkatedralen, 1998
  • Kaasbøll, Joakim: Svolvær fra gammel tid, 1952
  • Lofoten og Vesterålens historie, 1978–1995, tre bind
  • Rist-Andersen, Cecilie: Trekk av Vågans historie, 1966

Kommentarer (2)

skrev Aksel-Johan Hegrem

Hei! Under bildet står det Kabelvåg kirke, men det er nok ikke korrekt. Jf. https://www.lofotkatedralen.no/index.php/kirker/vagankirke. Den heter, som det står i teksten, Vågan kirke.

svarte Lars Engerengen

Takk for innspillet. Teksten er nå endret.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg