kommunereformen

Kommunereform: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mottar rapport om kriterier for god kommunestruktur av utvalgsleder, professor Signy Vabo. 
Kommunereform av . CC BY ND 2.0
Det har blitt foreslått å bruke folketall som ett av parametrene for å avgjøre hvilke kommuner som skal slås sammen. Kartet viser kommuner med under 15 000 innbyggere i gult, under 5000 innbyggere i rødt. Kommuner med mer enn 15 000 innbyggere i grønt.
Innbyggertall i kommunene av . CC BY SA 3.0

Kommunereformen var et initiativ fra Regjeringen Solberg for å endre kommuneinndelingen i Norge, med sikte på å legge grunnlag for det regjeringen kalte «større, mer robuste kommuner». Våren 2017 vedtok Stortinget å redusere antall kommuner i Norge fra 426 til 358.

Et hovedformål for en slik inndelingsreform var fra regjeringens side å sikre at alle norske kommuner hadde de tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressurser for å ivareta tjenesteytingen. Dersom kommunene fortsatt skulle være sidestilte og likebehandles som ytere av velferdstjenester, måtte de være tilstrekkelig store til selv å sikre en kompetent bemanning – uten å gjøre tjenesteytingen avhengig av en rekke interkommunale samarbeidsordninger.

Parallelt med kommunereformen ble det også gjennomført en regionreform som når den er gjennomført 1.1.2020 skal redusere antallet fylker fra 19 til 11.

Utredning og utforming av forslag

Våren 2014 ble en første delrapport fra et ekspertutvalg lagt frem, der det foreslås en meget omfattende reduksjon av det samlede antall kommuner gjennom å fastlegge minstestørrelsen til mellom 15 000 og 20 000 innbyggere. En sluttrapport fra dette ekspertutvalget forelå i begynnelsen av desember 2014, men før Kommunal- og moderniseringsdepartementet iverksatte konkrete tiltak for sammenslåinger mellom kommuner, skulle det foretas lokale sonderinger mellom en lang rekke av landets kommuner om mulige sammenslåingsalternativer.

Våren 2017 fremmet Regjeringen Solberg et konkret forslag til en inndelingsreform, og i juni samme året vedtok Stortinget å redusere antall kommuner i Norge gjennom sammenslåinger fra 426 til 358, der en reduksjon på 38 kommuner skjer frivillig, mens 32 kommuner ble «tvangsmessig» sammenslått til ni større kommuner.

Politisk debatt om reformen

Kommunereformen har vært meget kontroversiell rent politisk, og der det er regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet som har vært pådrivere for en slik reform. Det partiet som har vært den mest markerte motstander av reformen er Senterpartiet. Arbeiderpartiet har erkjent behovet for reform, men i dette tilfellet støttet frivillighetslinjen i hvordan en reform skulle gjennomføres – dvs. at kommunene selv skulle ha det avgjørende ordet i denne reformprosessen. Disse to partier – altså SP og AP – har etter Stortingets vedtak annonsert at de vil ta en omkamp om inndelingen særlig for de kommuner som ble sammenslått mot sin vilje.

Tidligere bruk av begrepet

Uttrykket kommunereform har også vært brukt om to tidligere initiativer for å redusere antall kommuner. Innstillingen fra Schei-komiteen (1952) ble fulgt opp av en omfattende kommunesammenslåing. Innstillingen fra Christiansen-utvalget (1992) førte ikke til endringer i kommuneinndelingen, bortsett fra å bidra til Stortingets vedtak fra juni 1995 om at alle kommunesammenslåinger skulle skje på frivillig basis etter at befolkningen i de berørte kommuner hadde hatt anledning til å markere sine preferanser, enten gjennom rådgivende folkeavstemninger eller gjennom andre prosedyrer for å kartlegge holdningene.

Kommunesammenslåinger er kontroversielle både lokalt og i rikspolitikken.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg