Innbyggertall i kommunene
Folketall var ett av parametrene som var foreslått for å avgjøre hvilke kommuner som skulle slås sammen. Kartet viser kommuner (2016) med under 15 000 innbyggere i gult, under 5000 innbyggere i rødt. Kommuner med mer enn 15 000 innbyggere i grønt.
Innbyggertall i kommunene
Lisens: CC BY SA 3.0

Kommunereformen var et initiativ fra Regjeringen Solberg for å endre kommuneinndelingen i Norge, med sikte på å legge grunnlag for det regjeringen kalte «større, mer robuste kommuner». Mens vi i mange år hadde hatt 428 kommuner i Norge, vedtok Stortinget i juni 2017 å redusere antallet til 354. Etter politisk debatt endte kommunereformen med en reduksjon til 356 kommuner, som følge av reverseringsvedtak i Stortinget i desember 2017.

Et hovedformål for en slik inndelingsreform var fra regjeringens side å sikre at alle norske kommuner hadde de tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressurser for å ivareta tjenesteytingen. Dersom kommunene fortsatt skulle være sidestilte og likebehandles som ytere av velferdstjenester, ønsket regjeringen at de skulle være tilstrekkelig store til selv å sikre en kompetent bemanning – uten å gjøre tjenesteytingen avhengig av en rekke interkommunale samarbeidsordninger. I tillegg ville regjeringen overføre nye oppgaver til større og mer robuste kommuner.

Parallelt med kommunereformen ble det også gjennomført en regionreform som reduserte antallet fylker fra 19 til 11 og overførte enkelte statlige oppgaver til fylkeskommunene. Den territorielle delen av reformen ble delvis reversert i 2022, og fra 2024 er det 15 fylker i Norge.

Utredning og utforming av forslag

Kommunereform
Kommunereform: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mottar rapport om kriterier for god kommunestruktur av utvalgsleder, professor Signy Vabo.
Av .
Lisens: CC BY ND 2.0

Våren 2014 ble det lagt fram en delrapport fra et ekspertutvalg (Vabo-utvalget) som vurderte kriterier for en god kommunestruktur. Gitt regjeringens ønske om at kommunene skulle klare seg selv uten omfattende interkommunale samarbeid, konkluderte rapporten med at gode tjenester ville kreve en kommunestørrelse på mellom 15 000 og 20 000 innbyggere. I tillegg påpekte utvalget behovet for sammenslåing av kommuner som utgjør en del av bo- og arbeidsmarkedsområdet rundt større byer og tettsteder. Dette for å få en mer helhetlig planlegging og bedre samfunnsutvikling i slike områder. Regjeringen satte ingen krav til minstestørrelse i reformen, men etter at saken var behandlet i Stortinget 15. mai 2014 ba kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) kommunene om å slå av en «naboprat» om mulige sammenslåingsalternativer.

Våren 2017 fremmet Regjeringen Solberg et konkret forslag til en inndelingsreform, og i juni samme år vedtok Stortinget å redusere antall kommuner i Norge gjennom sammenslåinger fra 428 til 354. 119 kommuner ble slått sammen til 47 nye, og det ble fattet 11 tvangsvedtak som berørte 14 kommuner. Nesten én av tre innbyggere fikk endringer i sin kommune.

Med dette løste ikke kommunereformen (2014–2017) utfordringene med mange små kommuner. For eksempel berørte reformen bare 25 prosent av kommunene (51 av 214) med en befolkningsstørrelse under medianen, som er om lag 5000 innbyggere. Videre ble bare 8 av de 27 kommunene med mindre enn 1000 innbyggere større.

Mens nye oppgaver til større kommuner opprinnelig ble lansert som en del av kommunereformen, resulterte den saken som ble lagt fram for Stortinget våren 2015 ikke i noen omfattende overføring av oppgaver til kommunene.

Politisk debatt om reformen

Kommunesammenslåinger er kontroversielle både lokalt og i rikspolitikken. Det var den første Solberg-regjeringen, med Høyre og Fremskrittspartiet, som var pådriverne for kommunereformen 2014–2017. Den mest markerte motstander av reformen var Senterpartiet. Arbeiderpartiet erkjente behovet for reform, men støttet ikke framgangsmåten og mulig bruk av tvang. Regjeringen mente at enkeltkommuner ikke skulle kunne stanse endringer som var ønsket av nabokommuner og som ble oppfattet hensiktsmessig både lokalt og regionalt. Arbeiderpartiet ønsket derimot at kommunene selv skulle ha det avgjørende ordet i reformprosessen, altså at den såkalte frivillighetslinjen skulle følges. Som kunngjort av disse to partiene – altså Senterpartiet og Arbeiderpartiet – startet den omkampen de ønsket seg om inndelingen, særlig for de kommunene som ble sammenslått mot sin vilje, da de overtok regjeringsmakten fra høsten 2021.

Tidligere kommunereformer

Kommuneinndeling

Antall kommuner i Norge i perioden 1875–1993. Stortinget vedtok i juni 2017 en reform som reduserte antallet fra 428 til 357.

Kommuneinndeling
Lisens: CC BY SA 3.0

Uttrykket kommunereform har også vært brukt om to tidligere initiativer for å redusere antall kommuner. Innstillingen fra Schei-komiteen (1952) ble fulgt opp av en omfattende kommunesammenslåing. Innstillingen fra Christiansen-utvalget (1992) førte ikke til endringer i kommuneinndelingen. Men ved Stortingets behandling av denne i 1995 ble den såkalte frivillighetslinjen gjeldende politikk. Det vil si at alle kommunesammenslåinger skulle skje på frivillig basis etter at befolkningen i de berørte kommuner hadde hatt anledning til å markere sine preferanser, enten gjennom rådgivende folkeavstemninger eller gjennom andre prosedyrer for å kartlegge holdningene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Klausen, Jan Erling; Askim, Jostein Rosfjord; Vabo, Signy Irene (red.) (2016): Kommunereform i perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg