Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Kautokeino, Guovdageaidnu; kommune i Finnmark fylke på den vestlige del av Finnmarksvidda.

Egen kommune 1851 ved utskilling fra daværende Kistrand kommune. Grenser i nord til Alta, i øst til Kárášjohka/Karasjok, i vest til Troms fylke, i sør til Finland. I utstrekning er Kautokeino landets største kommune; større enn Østfold, Akershus og Oslo fylker til sammen.

Kommunenavnet ble endret fra Kautokeino til Guovdageaidnu-Kautokeino i 1987, mens samisk og norsk navneform ble likestilt fra 2005.

Natur

Kautokeino ligger på Finnmarksvidda; jevnt over 400–500 moh. med enkelte høyere rabber og høydedrag. Se artikkel om Finnmarksviddas grunnfjellsområde.

Fra sør mot nord renner Guovdageaineatnu, Kautokeinoelva, bred og rolig over Finnmarksvidda. Den skifter navn til Altaelva på kommunegrensen i nord. Elven mottar tilløp fra vidt forgrenede sideelver med mange innsjøer og store myrstrekninger.

Lengst nordøst i kommunen ligger Iešjávri, Finnmarks største innsjø, på grensen til Alta og Kárášjohka/Karasjok kommuner. Vannene på vidda er rike på fisk, og myrene har mye molter. Ellers er det et rikt fugleliv og mye annet vilt.

I vest er grunnfjellet dekket av sedimentære bergarter (kvartsitt, fyllitt). Her er fjelltopper på 700–800 moh. Høyeste fjell er Mollejos (974 moh.) på grensen til Nordreisa kommune i Troms. Øvre Anárjohka nasjonalpark ligger lengst sørøst i kommunen.

Bosetning

Den faste bosetningen er neppe eldre enn fra begynnelsen av 1700-tallet, men før den tid ble vidda brukt av nomadiserende veide- og reindriftsfolk. Gravfunn som sannsynligvis stammer fra tidlig middelalder, viser ellers ukjente gravskikker som kan ha finsk eller karelsk opprinnelse.

Folkemengden i kommunen økte raskt frem til 1970-årene både på grunn av høy fødselsfrekvens og liten utflytting. Folkemengden ble således fordoblet i 1935-70, mens en tilsvarende økning i landet som helhet har tatt 100 år. Fra 1970 til 1990 ble veksten gradvis svakere, og fra først i 1990-årene er den avløst av en svak nedgang.

Bosetningen i Kautokeino er spredt, og en stor del av bosetningen finnes langs elven Guovdageaineatnu (Kautokeinoelva), blant annet i tettbebyggelsen Máze (Masi). Flertallet av befolkningen er samer

Næringsliv

Tamreindriften er det helt vesentlige næringsgrunnlaget i kommunen med 79 000 rein (2003). I tillegg drives noe jordbruk (melkeproduksjon). Reindriften drives etter det gamle mønsteret med flytting mellom vinterbeiter på vidda og sommerbeiter ved kysten (fra Porsangerhalvøya til Lyngen). Det er reinslakteri med fryseri i administrasjonssenteret.

I Biedjovággi finnes gullførende kobbermalm der Bidjovagge gruver var i drift fra 1970–75 og 1985–91. Gruvene ble nedlagt i 1993.

Samferdsel

Rv. 93 fra Alta går via Máze (Masi) til administrasjonssenteret og videre sørover til riksgrensen (Kivilompolo) med videre forbindelse til Enontekiö i Finland. Rv. 92 går nordøstover til Kárášjohka/Karasjok.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

En rekke institusjoner har sitt hovedsete i Guovdageaidnu/Kautokeino. Her ligger blant annet Nordisk samisk institutt (Sámi instituhtta), Samisk høgskole (Sámi allaskuvla) med avdelinger for pedagogikk, miljø- og samfunnsfag, Samisk videregående skole og reindriftsskole, Kompetansesenteret for urfolks rettigheter samt Sametingets opplæringsavdeling.

Kautokeino hører til Finnmark politidistrikt, Indre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Ávjovárri urfolksregion sammen med Karasjok og Porsanger.

Kautokeino er del av Midt-Finnmark næringsregion sammen med KarasjokLebesbyNordkapp og Porsanger.

Kautokeino kommune tilsvarer soknet Kautokeino i Indre Finnmark prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kautokeino til Altens fogderi i Finmarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Kautokeino

For statistiske formål er Kautokeino kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 18 grunnkretser: Galaniitu, Siebe, Avzi, Cunojavri, Soattefjelbma, Mierunjavri, Kautokeino-Hannumaras, Kautokeino-Baktevarri, Kautokeino-Sokkisletta, Kautokeino-Sattumaras, Kautokeino-Øverbygda, Hemmugieddi, Masi, Suolovuopmi, Ragesluoppal, Lahpoluoppal, Akkanas og Anarjokka.

Historikk og kultur

Samehusflid (sámi duodji), ikke minst sølvsmier som leverer smykker i samiske mønstre, har stor betydning. Bygdetun med reindriftstun, småbruk og utmarkstun. I påsken arrangeres reinkappkjøring og kulturfestival. Samisk kunstsenter i Máze. Beaivváš Sámi Teahter, etablert 1981, har lokaler i kulturhuset i administrasjonssenteret. Kautokeino kirke (opprinnelig bygd 1701) ble brent av tyskerne i 1944 og gjenreist i 1958.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en gull lavvo mot en blå bakgrunn; illustrerer kommunens samiske tilknytning.

Navn

Kautokeino er en fornorsking av Guovdageaidnu; av guovda, glenne i skogen rundt en vassdam der det vokser sennegress, og geaidnu, 'vei'.

Anbefalt lenke

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 07.04.2016

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Guovdageaidnu/Kautokeino

Svein Askheim

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.