Kautokeino

Faktaboks

landareal:
8 969 km²
innbyggertall:
2 924
administrasjonssenter:
Guovdageaidnu (Kautokeino)
fylke:
Troms og Finnmark (fra 01.01.2020, tidligere Finnmark)
innbyggernavn:
kautokeinoværing
målform:
bokmål
kommunenummer:
5430 (fra 01.01.2020, tidligere 2011)
høyeste fjell:
Mollejus (974 moh.)

Kommunevåpen

Guovdageaidnu/Kautokeino. Utsikt mot kommunens administrajonssenter og eneste tettsted. Guovdageaineatnu (Kautokeinoelva) i forgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kautokeino, Guovdageaidnu, er en kommune i Troms og Finnmark fylke på den vestlige del av Finnmarksvidda.

Kautokeino ble egen kommune i 1851 ved utskilling fra daværende Kistrand kommune. Kommunen grenser i nord til Alta, i øst til Kárášjohka/Karasjok, i vest til Troms, i sør til Finland. I utstrekning er Kautokeino Norges største kommune med et areal på 8 969 kvadratkilometer.

Kommunenavnet ble endret fra Kautokeino til Guovdageaidnu-Kautokeino i 1987, mens samisk og norsk navneform ble likestilt fra 2005.

Natur

Kautokeino ligger i vest på Finnmarksvidda. Landskapet ligger jevnt over 400–500 meter over havet med enkelte høyere rabber og høydedrag.

Fra sør mot nord renner Guovdageaineatnu, Kautokeinoelva, bred og rolig over Finnmarksvidda. Den skifter navn til Altaelva på kommunegrensen i nord. Elven mottar tilløp fra vidt forgrenede sideelver med mange innsjøer og store myrstrekninger.

Lengst nordøst i kommunen ligger Iešjávri, Finnmarks største innsjø, på grensen til Alta og Kárášjohka/Karasjok kommuner. Vannene på vidda er rike på fisk, og myrene har mye molter. Ellers er det et rikt fugleliv og mye annet vilt.

Berggrunnen tilhører Finnmarksviddas grunnfjellsområde. I vest er grunnfjellet dekket av sedimentære bergarter (kvartsitt, fyllitt). Her er fjelltopper på 700–800 meter over havet. Høyeste fjell er Mollejos som rager 974 meter over havet på grensen til Nordreisa kommune i Troms. Øvre Anárjohka nasjonalpark ligger lengst sørøst i kommunen.

Bosetning

Den faste bosetningen er neppe eldre enn fra begynnelsen av 1700-tallet, men før den tid ble vidda brukt av nomadiserende veide- og reindriftsfolk. Gravfunn som sannsynligvis stammer fra tidlig middelalder, viser ellers ukjente gravskikker som kan ha finsk eller karelsk opprinnelse.

Folkemengden i kommunen økte frem til 1970-årene på grunn av høy fødselsfrekvens og liten utflytting. Folkemengden ble således fordoblet i perioden 1935–1970, mens en tilsvarende økning i landet som helhet har tatt 100 år. Fra 1970 til 1990 ble veksten gradvis svakere, og fra først i 1990-årene er den avløst av en svak nedgang.

Bosetningen i Kautokeino er spredt. Mange bor langs elven Guovdageaineatnu (Kautokeinoelva), blant annet i tettbebyggelsen Máze (Masi). Flertallet av befolkningen er samer.

Næringsliv

Tamreindriften er det helt vesentlige næringsgrunnlaget i kommunen med 79 000 rein (2003). I tillegg drives noe jordbruk (melkeproduksjon). Reindriften drives etter det gamle mønsteret med flytting mellom vinterbeiter på vidda og sommerbeiter ved kysten (fra Porsangerhalvøya til Lyngen). Det er reinslakteri med fryseri i administrasjonssenteret.

I Biedjovággi finnes gullførende kobbermalm der Bidjovagge gruver var i drift i årene fra 1970–1975 og 1985–1991. Gruvene ble nedlagt i 1993.

Samferdsel

Riksvei 93 fra Alta går via Máze (Masi) til administrasjonssenteret og videre sørover til riksgrensen (Kivilompolo) med videre forbindelse til Enontekiö i Finland. Riksvei 92 går nordøstover til Kárášjohka/Karasjok.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

En rekke institusjoner har sitt hovedsete i Guovdageaidnu/Kautokeino. Her ligger blant annet Nordisk samisk institutt (Sámi instituhtta), Samisk høgskole (Sámi allaskuvla) med avdelinger for pedagogikk, miljø- og samfunnsfag, Samisk videregående skole og reindriftsskole, Kompetansesenteret for urfolks rettigheter samt Sametingets opplæringsavdeling.

Kautokeino hører til Finnmark politidistrikt, Indre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Ávjovárri urfolksregion sammen med Karasjok og Porsanger.

Kautokeino er del av Midt-Finnmark næringsregion sammen med Karasjok, Lebesby, Nordkapp og Porsanger.

Kautokeino kommune tilsvarer soknet Kautokeino i Indre Finnmark prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kautokeino til Altens fogderi i Finmarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Kautokeino

For statistiske formål er Kautokeino kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 18 grunnkretser: Galaniitu, Siebe, Avzi, Cunojavri, Soattefjelbma, Mierunjavri, Kautokeino-Hannumaras, Kautokeino-Baktevarri, Kautokeino-Sokkisletta, Kautokeino-Sattumaras, Kautokeino-Øverbygda, Hemmugieddi, Masi, Suolovuopmi, Ragesluoppal, Lahpoluoppal, Akkanas og Anarjokka.

Historikk og kultur

Samehusflid (sámi duodji), ikke minst sølvsmier som leverer smykker i samiske mønstre, har stor betydning. Bygdetun med reindriftstun, småbruk og utmarkstun. Samisk kunstsenter i Máze. Beaivváš Sámi Teahter, etablert i 1981, har lokaler i kulturhuset i administrasjonssenteret. Kautokeino kirke (opprinnelig bygd i 1701) ble brent av tyskerne i 1944 og gjenreist i 1958. I påsken arrangeres reinkappkjøring og kulturfestival. Kautokeino er sjekkpunkt for Finnmarksløpet.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en gull lavvo mot en blå bakgrunn, som illustrerer kommunens samiske tilknytning.

Navn

Kautokeino er en fornorsking av Guovdageaidnu; av guovda, glenne i skogen rundt en vassdam der det vokser sennegress, og geaidnu, ‘vei’.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg