Kommunevåpen

. begrenset

Plassering i Møre og Romsdal fylke.

KF-bok. begrenset

Haram, kommune i Møre og Romsdal fylke, den nordligste på Sunnmøre, rett nord for Ålesund. Haram består av en fastlandsdel som omfatter halvøya mellom Grytafjorden og Midfjorden, samt de sentrale delene av Nordøyane (Lepsøya, 12,1 km2, Haramsøya, 13,3 km2, Skuløya (Flemsøya), 14,3 km2 og Fjørtofta, 8,9 km2 med omliggende småøyer).

Haram ble opprettet 1837 i samband med innføringen av det lokale selvstyret; fra kommunen ble Vigra skilt ut som egen kommune 1890. Sine nåværende grenser fikk Haram i 1965 ved sammenslutning av Haram (unntatt Myklebustområdet, kommunens del av Harøya), Vatne (unntatt kommunens deler av Dryna og Midøya) og Borgunds områder på nordsiden av Grytafjorden (Grytastranda, Søvik og Gamlem).

Haram har grense mot Vestnes i øst, Skodje i sørøst, Ålesund i Grytafjorden i sørvest og Vigra i Vigrafjorden i vest. 

Berggrunnen består av ulike typer gneis av grunnfjellsalder, men med en struktur sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjededannelsen (kaledonske orogenese). Forekomster av eklogitt på Skuløya og Fjørtofta.

Halvøya mellom Grytafjorden og Midfjorden er berglendt og har topper opptil 1069 moh. (Blåskjerdingen) på grensen til Vestnes i øst. Halvøya blir nesten skåret tvers over av Samfjorden og Vatnefjorden; lave eid fortsetter fra fjordbotnene sørover mot Grytafjorden.

Farvannet rundt Nordøyane er temmelig urent, og har flere større kystfyr (blant annet Hellevik, Ulla og Fjørtoftneset). Øya Fjørtofta er flat og myrlendt, de andre øyene er berglendte med topper opptil 492 moh. (Skulen på Skuløya). I kommunen ligger to fuglefredningsområder, Ullasundet og Rogneholmen.

Bosetningen følger lavlandet langs kysten, på fastlandet særlig i området vest for Samfjorden og rundt botnene av Vatnefjorden og Grytafjorden, på øyene særlig på strandflatene på øst- og sørsidene, der terrenget gir ly. Av befolkningen bor 17 prosent på øyene og 83 prosent i fastlandsdelen av kommunen (2015).

Haram har fire tettsteder (innbyggertall 2014), tre på fastlandet: kommunesenteret Brattvåg ved Samfjorden (2412), Vatne innerst i Vatnefjorden (1946) og Søvik på kysten i vest (980), og ett på øyene: Austnes på Haramsøya (386). I alt bodde 66 prosent av kommunens befolkning i tettsteder 2014 mot 70 prosent i fylket som helhet.

Haram hadde (med dagens grenser) en stort sett økende befolkning fra krigen og frem til 1980 da det lå på rundt 8700 innbyggere. Siden lå folketallet stabilt eller gikk svakt ned frem til midt på 1990-tallet da det lå på rundt 8600 innbyggere. Deretter har folketallet på ny hatt vekst, i tiårsperioden 2005–15 gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig mot 1,0 prosent for Sunnmøre og 0,8 prosent for fylket som helhet.

Primærnæringene omfatter fire prosent av arbeidsplassene i Haram (2014), samme andel som i fylket som helhet. Jordbruket domineres av husdyrhold, særlig melkeproduksjon; av Sunnmørskommunene har bare Ørsta og Vanylven et høyere storfetall. Ellers er det et betydelig sauehold, og ikke minst hønsehold; på Sunnmøre er det bare Vanylven og Herøy som har flere høner enn Haram.

Haram er en av de viktigste fiskerikommunene i fylket; den hjemmehørende fiskerflåten brakte 2013 i land fisk og skalldyr til en førstehåndsverdi på 507,9 millioner kroner; bare fiskerflåten hjemmehørende i Herøy og Giske hadde dette året en fangst med større verdi. Fisket foregår i første rekke fra Nordøyane og den sørvestlige fastlandsdelen i kommunen, og det fiskes hovedsakelig torsk og lignende fiskeslag. Bare mindre deler av fangsten ilandføres i kommunen.

Haram er fremfor alt en av fylkets viktigste industrikommuner, og hele 47 prosent av arbeidsplassene i kommunen er i industri, 53 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014). De fleste industribedriftene ligger i tettstedene. Viktigst er verkstedsindustrien med 83 prosent av industriens ansatte (2013); denne har et særlig betydelig maritimt innslag med 34 prosent i bygging av skip og boreplattformer, 28 prosent i maskinindustri og 14 prosent i data- og elektrisk utstyrsindustri. Ellers er det flere bedrifter innen næringsmiddel- og tekstilindustri med henholdsvis ni og fire prosent av de ansatte i industri.

Avisen Nordre (tidligere Haramsnytt) har kontor i Brattvåg, kommer ut to ganger ukentlig og dekker Haram, Sandøy og Skodje.

Av de bosatte yrkestakerne i Haram hadde 30 prosent arbeid utenfor kommunen i 2014, særlig i Ålesund (16 prosent) og Skodje (3 prosent).

Lepsøya og Haramsøya har fergeforbindelse med Skjeltene på fastlandet. Haramsøya har broforbindelse med Skuløya. Fjørtofta, den nordligste av øyene i Haram, har fergeforbindelse med Brattvåg på fastlandet og med Myklebust på Harøya i nabokommunen Sandøy i nord.

Fra Skjeltene fører Fv. 659 østover til kommunesenteret Brattvåg og videre til Vatne; herfra fører Fv. 661 videre østover til Vestnes, likeledes sørover til E 39/E 136 og Ålesund. Det er fergeforbindelse mellom Brattvåg og Drynaholmen i Midsund (Fv. 668); denne gir korteste forbindelse til Molde.

Det er hurtigbåtforbindelse fra Brattvåg til Harøya, Fjørtofta og Dryna, likeledes fra Ålesund til Hamnsund, Haramsøya, Lepsøya og Fjørtofta.

I Brattvåg ligger den fylkeskommunale Haram vidaregåande skule.

Haram hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sunnmøre regionråd.

Haram kommune tilsvarer de fem sokneneBrattvåg, Fjørtoft, Hamnsund, Haram og Vatne i Nordre Sunnmøre prosti (Møre bispedøme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Haram til Søndmør fogderi i Romsdals amt.

For statistiske formål er Haram kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 25 grunnkretser:

  • Fjørtoft/Haram: Fjørtoft, Otterlei, Rogne, Longva, Flem, Ulla, Austnes, Haram, Kjerstad, Farstad
  • Haram: Hurla, Alvestad, Brattvåg, Aksla/Håvik
  • Vatne: Samfjord, Strand, Slyngstad, Tennfjord, Vatne, Ulvestad/Vatne, Hellestranda, Vestrefjord
  • Hamnsund: Bjørnøy/Kalvøy, Søvik/Gamlem, Grytastrand/Hamsund

I Hamnsundhelleren på neset ved Grytafjorden er det gjort funn av blant annet redskaper fra yngre steinalder, bronsealder og jernalder. Fiskerimuseum i Fjørtoft med blant annet båter, motorer og fotosamling. Kystmuseum på Longva på Skuløya med samling av tradisjonelle fiskeredskaper. Fornminnesamling på Otterlei på Fjørtofta.

På Bjørnøya, rett utenfor fastlandsdelen av Haram, er bevart et større kystbatteri fra krigens dager; dette er tilrettelagt for turister. Det går gangbro ut til øya.

Haram kyrkje på Haramsøy er en åttekantet trekirke, bygd 1838. Altertavle fra 1660, kirkeinteriøret utsmykket av Lars Osa 1911. Vatne kirke er en langkirke i tre, bygd 1868.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.