Dovre

Hele kommunen ligger over 440 meter over havet, og største høyder er Dovrefjell (Snøhetta, 2286 meter over havet) i nord og Rondane (Rondslottet, 2178 meter over havet) i sørøst (på grensen til Folldal). I begge disse høyfjellsområdene består berggrunnen av hard kvartsitt fra overgangen mellom jordas urtid og kambrisk tid (sparagmitt). Mellom fjellpartiene er landskapet flatere med høyfjellsvidder og myrer om lag 1000 meter over havet. Berggrunnen her består gjerne av bløtere bergarter (fyllitt) fra den kaledonske foldesonen, som gir fruktbar jord og godt grunnlag for seterdrift. Dyrkingsjorda i hoveddalføret består mest av leirblandet aur i terrasser, trolig avsatt i en bredemt sjø ved slutten av siste istid.

Mot nord og øst finnes store fjellvidder med blant annet den nordvestre del av Rondane og sørlige del av Dovrefjell. Fokstumyra, nordøst for Dombås, er kjent for sitt rike fugleliv og ble totalfredet allerede i 1923. Fredningen var den første av sitt slag i Norge. De tre nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella, Rondane og Dovre omfatter områder i Dovre kommune.

Den vesentlige delen av bebyggelsen ligger på østsiden av Lågens dalføre mellom 450 og 650 meter over havet. Drøyt halvparten av innbyggerne i kommunen bor i tettstedet Dombås og i administrasjonssenteret Dovre. Dombås er veg- og jernbaneknutepunktet, og derfor også sentrum for turisme og handel. Folketallet i kommunen har vist en viss tilbakegang. I tiårsperioden 2009-2019 gikk folketallet tilbake med 5,7 prosent.

Tradisjonelt har Dovre vært en ren landbrukskommune, men nå utgjør varehandel, samferdsel og reiseliv en stadig større del av næringslivet. Jord- og skogbruk er fremdeles viktig og sysselsetter 9 prosent av den yrkesaktive befolkningen. En del av kommunens industri er knyttet til naturgrunnlaget, med steinindustri og ysteri på Dovre og trevareindustri på Dombås. Telenor har reparasjonsverksted på Dombås.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Dovre. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på 9 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 247 meter.

Kommunens storslåtte natur gjør reiseliv og turisme til den næringsgrenen som vokser sterkest, og har ført til flere etableringer i kommunen. Dovrefjell aktivitetssenter har en rekke friluftslivsarrangementer, og det er også alpinanlegg og to større hoteller på Dombås og fjellstuer på Dovrefjell. Langs E6 ligger flere campingplasser.

Veg- og jernbaneknutepunktet Dombås forbinder Østlandet med Vestlandet og Trøndelag. På Dombås går Dovrebanen nordøstover til Trondheim mens Raumabanen går vestover til Åndalsnes. E6 går over Dombås til Trondheim parallelt med jernbanen. E136 følger jernbanen til Åndalsnes og går derfra videre til Ålesund. Norsk Luftambulanse har base på Dombås. Hjerleid skole og handverkssenter er en friskole som gir utdanning i tradisjonelle håndverksfag.

Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule har avdeling på Dombås. Heimevernet har skole på Dombås.

Dovre hører til Innlandet politidistrikt, Nord-Gudbrandsdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nord-Gudbrandsdal regionråd sammen med Lesja, Lom, Sel, Skjåk og Vågå.

Dovre kommune tilsvarer de to sokna Dombås og Dovre i Nord-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Dovre til Nordre Gudbrandsdalen fogderi i Kristians amt.

Dovre er rik på kulturminner. Storgarden Tofte ble i gamle dokumenter kalt kongsgård og var i lange tider siste skysskifte før man tok over Dovrefjell. Fra Olav den helliges tid har omtrent alle norske konger vært gjester på Tofte.

I aprildagene 1940, under andre verdenskrig, stod det harde kamper i Dovre mellom tyske og norske/britiske styrker. 14. april ble 180 tyske fallskjermsoldater sluppet mellom Dovre og Dombås for å avskjære retrettvei mot kysten for kongen og regjeringsmedlemmer som oppholdt seg i Gudbrandsdalen. Fem dager senere kapitulerte den tyske stillingen etter å ha blitt angrepet av norske styrker sørfra og nordfra. Under den generelle tilbaketrekningen fra Sør-Norge hadde general Otto Ruge sitt hovedkvarter på Brennhaug 26.–28. april 1940.

Den gamle kongeveien over Dovre er bevart mellom Tofte og Fokstua og mellom Hjerkinn og Kongsvoll. Dovre kirke er en tømmerkirke fra 1736 som ble kledd utvendig med skifer i 1830-årene. På Hjerkinn ligger Eysteinkirken, som ble reist i 1969 til minne om kong Eystein Magnusson. På Hjerkinn ligger også Norsk villreinsenter.

Kommunevåpenet har en svart moskus mot sølv bakgrunn og henspiller på at kommunen har en fast, vill moskusstamme.

Navnet Dovre kommer trolig av norrønt Dofrar, opprinnelig gårds- og bygdenavn, usikker tolkning; kanskje en avledning av davra, ‘spakne, løye‘, slik at Dofrar kan bety ’et sted med ly for uvær’. Det kan også være avledning av indoeuropeisk dhubh, her med betydningen ‘dyp‘. Dovre skulle da bety ’dal, kløft’.

• Dovre kommunes nettsider
• SSB Kommunefakta

• Kaas, Gunnar & Arnfinn Engen: Bygdabok for Dovre: gardar, hus og folk, b. 1: Frå Hjerkinn til Hjelle, 2003, Finn boken
• Kleiven, Ivar: Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen: Lesja og Dovre, 1923