Dovre er ein kommune i Innlandet fylke, i Nord-Gudbrandsdalen. Kommunen grensar til Oppdal i nord, Folldal i aust, Sel i sør og Vågå og Lesja i vest. Kommunen vart skild ut frå Lesja kommune i 1863, og den einaste seinare endringa av kommunegrensene kom i 1970 då eit mindre område vart overført til Folldal. Gudbrandsdalslågen renn gjennom den vestlege delen av kommunen, som er ei typisk fjellbygd.
Faktaboks
- Administrasjonssenter
- Dovre
- Fylke
- Innlandet (frå 01.01.2020, tidlegare Oppland)
- Innbyggjartal
- 2 498 (2022)
- Landareal
- 1 349 km²
- Høgaste fjell
- Snøhetta (2287 moh.)
- Innbyggjarnamn
- dovring
- Målform
- nøytral
- Kommunenummer
- 3431 (frå 01.01.2020, tidlegare 0511)

Kommunevåpen

Dovre er ei fjellbygd med ei vidare dalform enn lengre sør i Gudbrandsdalen.
Natur


Snøhetta på Dovrefjell er det høgaste punktet til kommunen og det høgaste fjellet i landet utanfor Jotunheimen.
Heile kommunen ligg over 440 meter over havet. Dei største høgdene er Dovrefjell (Snøhetta, 2286 meter over havet) i nord og Rondane (Rondslottet, 2178 meter over havet) i søraust (på grensa til Folldal). I begge desse høgfjellsområda er berggrunnen av hard kvartsitt frå overgangen mellom jordas urtid og kambrisk tid (sparagmitt). Mellom fjellpartia er landskapet flatare med høgfjellsvidder og myrar om lag 1000 meter over havet. Berggrunnen her består helst av mjukare bergartar (fyllitt) frå den kaledonske foldesona, som gir fruktbar jord og godt grunnlag for seterdrift. Dyrkingsjorda i hovuddalføret består mest av leirblanda aur i terrassar, truleg avsett i ein bredemd sjø ved slutten av siste istid.
Mot nord og aust ligg store fjellvidder med mellom anna den nordvestre delen av Rondane og sørlege delen av Dovrefjell. Fokstumyra, nordaust for Dombås, er kjent for det rike fuglelivet sitt, og vart totalfreda alt i 1923. Fredinga var den første i sitt slag i Noreg. Dei tre nasjonalparkane Dovrefjell-Sunndalsfjella, Rondane og Dovre omfattar område i Dovre kommune.
På Dovrefjell går vass-skiljet mellom Gudbrandsdalen, Østerdalen og Drivdalen. Fokstumyrene og Vålåsjøen har avløp austover mot Folldalen, mens områda nord for Hjerkinn har avløp nordover mot Driva.
Befolkning og busetnad
Det meste av busetnaden er på austsida av Lågens dalføre mellom 450 og 650 meter over havet. Vel helvta av innbyggjarane i kommunen bur i tettstaden Dombås og i administrasjonssenteret Dovre. Dombås er veg- og jernbaneknutepunktet, og derfor òg sentrum for turisme og handel. Folketalet i kommunen er i tilbakegang, og i tiårsperioden 2009-2019 gjekk folketalet ned med 8,8 prosent. Det er den største nedgangen i folketal blant kommunane i Gudbrandsdalen i denne tidbolken.
Tettstader

DNTs hytte Grimsdalshytta. Naturbasert turisme er ei viktig næring i kommunen.
Ifylgje definisjonen til Statistisk sentralbyrå er det éin tettstad i Dovre.
Tettstad | Innbyggjarar | Andel* | Areal |
---|---|---|---|
Dombås | 1 161 | 46 % | 1,6 km² |
* Andelen av innbyggjarane i Dovre kommune som bur i tettstaden.
Næringsliv

Dovrefjell. Fremst ser ein garden Fokstugu. Her er det gardsdrift på 950 moh. Bak garden ligg Fokstumyra naturreservat, og i bakgrunnen ser ein Snøhetta. Biletet er henta frå papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Tradisjonelt har Dovre vore ein rein landbrukskommune, men i dag utgjer varehandel, samferdsel og reiseliv ein stadig større del av næringslivet. Jord- og skogbruk er framleis viktig, og sysselset 9 prosent av dei yrkesaktive. Ein del av industrien i kommunen er knytt til naturgrunnlaget, med steinindustri og ysteri på Dovre og trevareindustri på Dombås. Telenorhar reparasjonsverkstad på Dombås.
Dovre har lite vasskraftproduksjon. Dei to vasskraftverka i kommunen produserer til saman 9,11 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Ryddøla (i drift fra 2013), som står for nesten heile vasskraftproduksjonen. Lhi Solarwind Hydro Ryddøla 2643 er hovudeigar av begge kraftverka.
Den storslåtte naturen i kommunen gjer reiseliv og turisme til den næringsgreina som veks sterkast, og har ført til fleire etableringar i kommunen. Dovrefjell aktivitetssenter har mange friluftslivsarrangement, og det er òg alpinanlegg og to større hotell på Dombås og fjellstover på Dovrefjell. Langs E6 ligg fleire campingplassar.
Samferdsel

Veg- og jernbaneknutepunktet Dombås knyter Austlandet til Vestlandet og Trøndelag. På Dombås går Dovrebanen nordaustover til Trondheim, medan Raumabanen går vestover til Åndalsnes. E6 går over Dombås til Trondheim parallelt med jernbanen. E136 følgjer jernbanen til Åndalsnes og går derfrå vidare til Ålesund. Norsk Luftambulanse har base på Dombås.
Administrativ inndeling og offentlege institusjonar

Dovre kommune i Innlandet fylke.
Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule har avdeling på Dombås. Heimevernet har skule på Dombås.
Dovre høyrer til Innlandet politidistrikt, Vestre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Nord-Gudbrandsdal regionråd saman med Lesja, Lom, Sel, Skjåk og Vågå.
Dovre kommune svarar til dei to sokna Dombås og Dovre i Nord-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-talet høyrde Dovre til Nordre Gudbrandsdalen fogderi i Kristians amt.
Delområde og grunnkrinsar i Dovre
For statistiske formål er Dovre kommune (per 2016) delt inn i to delområde med til saman 26 grunnkrinsar:
- Dovre syd: Ryddøl, Brennhaug, Veslfjellet, Veslhøi, Dovre, Jønndal, Storhovda, Nonshø, Kråvollen, Veslekuva, Grimsdalen, Dørådalen
- Dovre nord: Skeivollen, Enjekollan, Møkjalasset, Lissbekken, Dombås vest, Einbu, Dombås øst, Dombås nord, Grønbogen, Gardsenden, Blåhøin, Hjerkin, Svånådalen, Kås
Historikk og kultur

Dovre kirke.

Dovre. Den gamle kongsgarden Tofte, der norske kongar frå Harald Hårfagre til Karl Johan har vore gjester. Av dagens bygningar er den eldste frå omkring 1683, våningshuset frå 1783. Garden var i lange tider siste skysskifte før ein reiste over Dovrefjell.
Dovre er rik på kulturminne. Storgarden Tofte vart i gamle dokument kalla kongsgard, og var i lange tider siste skysskifte før ein tok over Dovrefjell. Frå Olav den heilage si tid har omtrent alle norske kongar vore gjester på Tofte.
I Dovre kommune ligg delar av tre nasjonalparkar, mellom anna Rondane, som i 1962 vart den første nasjonalparken i Noreg. Meir enn 70 prosent av arealet i kommunen er verna. Dombås Nasjonalparksenter har utstillingar og arrangement knytte til desse parkane, og både i Rondane og på Dovrefjell finst det mykje brukte fotturruter. Over Dovrefjell, langs E6 og Dovrebanen, kan ein gå den gamle kongevegen mellom Trondheim og Oslo. På Hjerkinn ligg Norsk Villreinsenter Nord. På Dovrefjell lever dei einaste ville moskusane i Noreg.
I aprildagane i 1940, under andre verdskrigen, stod det harde kampar i Dovre mellom tyske og norske/britiske styrkar. 14. april vart 180 tyske fallskjermsoldatar sleppte mellom Dovre og Dombås for å avskjere retrettvegen mot kysten for kongen og regjeringsmedlemmer som oppheldt seg i Gudbrandsdalen. Fem dagar seinare kapitulerte den tyske stillinga, etter åtak av norske styrkar sørfrå og nordfrå. Under den generelle tilbaketrekkinga frå Sør-Noreg hadde general Otto Ruge hovudkvarteret sitt på Brennhaug 26.–28. april 1940.
Den gamle kongevegen over Dovre er bevart mellom Tofte og Fokstua og mellom Hjerkinn og Kongsvoll. Dovre kyrkje er ei tømmerkyrkje frå 1736 som vart kledd utvendig med skifer i 1830-åra. På Hjerkinn ligg Eysteinkirken, som vart reist i 1969 til minne om kong Eystein Magnusson. På Hjerkinn ligg òg Norsk villreinsenter. Hjerleid skule og handverkssenter er ein friskule som gir utdanning i tradisjonelle handverksfag.
Kommunevåpen og namn
Kommunevåpenet har ein svart moskus mot sølv bakgrunn og viser til at kommunen har ein fast, vill moskusstamme.
Namnet Dovre kjem truleg av norrønt Dofrar, opphavleg gards- og bygdenamn med usikker tolking. Kanskje er dette ei avleiing av davra, 'spakne, løye', slik at Dofrar kan tyde 'ein stad med ly for uvêr'. Det kan òg vere avleiing av indoeuropeisk dhubh, her med tydinga 'djup'. Namnet Dovre skal då tyde 'dal, kløft'.
Kart

Les meir i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Kaas, Gunnar & Arnfinn Engen: Bygdabok for Dovre: gardar, hus og folk, b. 1: Frå Hjerkinn til Hjelle, 2003
- Kleiven, Ivar: Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen: Lesja og Dovre, 1923. Les boka på nb.no
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.