Dovre

Dovre, kommune i Oppland fylke, øverst i Nord-Gudbrandsdalen, grenser til Sør-Trøndelag i nord og Hedmark i øst. Kommunen ble dannet ved utskilling fra Lesja i 1862. Gudbrandsdalslågen renner gjennom den vestlige delen av kommunen, som er en typisk fjellbygd.

Hele kommunen ligger over 440 moh., og største høyder er Dovrefjell (Snøhetta, 2286 moh.) i nord og Rondane (Rondslottet, 2178 moh.) i sørøst (på grensen til Folldal). I begge disse høyfjellsområdene består berggrunnen av hard kvartsitt fra overgangen mellom jordas urtid og kambrisk tid (sparagmitt). Mellom fjellpartiene er landskapet flatere med høyfjellsvidder og myrer ca. 1000 moh. Berggrunnen her består gjerne av bløtere bergarter (fyllitt) fra den kaledonske foldesonen, som gir fruktbar jord og godt grunnlag for seterdrift. Dyrkingsjorda i hoveddalføret består mest av leirblandet aur i terrasser, trolig avsatt i en bredemt sjø ved slutten av siste istid. Mot nord og øst finnes store fjellvidder med blant annet den nordvestre del av Rondane og sørlige del av Dovrefjell. Fokstumyra, nordøst for Dombås, er kjent for sitt rike fugleliv og ble totalfredet allerede i 1923. Fredningen var den første av sitt slag i Norge. De tre nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella, Rondane og Dovre omfatter områder i Dovre kommune.

Den vesentlige del av bebyggelsen ligger på østsiden av Lågens dalføre mellom 450 og 650 moh. Drøye halvparten av innbyggerne i kommunen bor i tettstedet Dombås og i administrasjonssenteret Dovre. Dombås er vei- og jernbaneknutepunktet, og derfor også sentrum for turisme og handel.

Tradisjonelt har Dovre vært en ren landbrukskommune, men nå utgjør varehandel, samferdsel og reiseliv en stadig større del av næringslivet. Jord- og skogbruk er fremdeles viktig og sysselsetter 9 % av den yrkesaktive befolkningen. En del av kommunens industri er knyttet til naturgrunnlaget med steinindustri og ysteri på Dovre, og trevareindustri (møbelfabrikk og kjøkkeninnredning) på Dombås. Telenor har reparasjonsverksted på Dombås.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Dovre. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på 9 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 247 meter.

Kommunens storslåtte natur gjør reiseliv og turisme til den næringsgrenen som vokser sterkest, og har ført til flere etableringer i kommunen. Dovrefjell aktivitetssenter har en rekke friluftslivsarrangementer, og det er også alpinanlegg og to større hoteller på Dombås. Langs E 6 ligger flere campingplasser. Fjellstuer på Fokstua, Hjerkinn og Kongsvoll (den siste i Oppdal kommune).

Veg- og jernbaneknutepunktet Dombås forbinder Østlandet med Vestlandet og Sør-Trøndelag. På Dombås går Dovrebanen nordøstover til Trondheim mens Raumabanen går vestover til Åndalsnes. E 6 går over Dombås til Trondheim parallelt med jernbanen. E 136 følger jernbanen til Åndalsnes og går derfra videre til Ålesund. Norsk Luftambulanse på Dombås.

Videregående skole på Dovre. Heimevernet har skole på Dombås.

Dovre hører til Innlandet politidistrikt, Nord-Gudbrandsdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nord-Gudbrandsdal regionråd sammen med Lesja, Lom, Sel, Skjåk og Vågå.

Dovre kommune tilsvarer de to sokna Dombås og Dovre i Nord-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Dovre til Nordre Gudbrandsdalen fogderi i Kristians amt.

Dovre er rik på kulturminner. Storgarden Tofte ble i gamle dokumenter kalt kongsgård og var i lange tider siste skysskifte før man tok over Dovrefjell. Fra Olav den helliges tid har omtrent alle norske konger vært gjester på Tofte. I aprildagene 1940 stod det harde kamper i Dovre mellom norske og britiske styrker og tyskerne. Den gamle kongeveg over Dovre er bevart mellom Tofte og Fokstua og mellom Hjerkinn og Kongsvoll. Dovre kirke er en tømmerkirke fra 1736 som ble kledd utvendig med skifer i 1830-årene. På Hjerkinn ligger Eysteinkirken, som ble reist i 1969 til minne om kong Eystein Magnusson.

Kommunevåpenet har en svart moskus mot sølv bakgrunn og henspiller på at kommunen har en fast, vill moskusstamme.

Navnet kommer trolig av norrønt Dofrar, opprinnelig gårds- og bygdenavn, usikker tolkning; kanskje en avledning av davra, ‘spakne, løye‘, slik at Dofrar kan bety ’et sted med ly for uvær’. Kan også være avledning av indoeurop. dhubh, her med betydningen ‘dyp‘. Dovre skulle da bety ’dal, kløft’.

• Dovre kommunes nettsider
• SSB Kommunefakta

• Kaas, Gunnar & Arnfinn Engen: Bygdabok for Dovre: gardar, hus og folk, b. 1: Frå Hjerkinn til Hjelle, 2003, Finn boken
• Kleiven, Ivar: Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen: Lesja og Dovre, 1923