Trøndelag er en landsdel og fra 1. januar 2018 et fylke i Norge. Fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag slås da sammen. Trøndelag omfattet 41 265 km2 med 454 596 innbyggere (2017), henholdsvis 12,7 prosent og 8,6 prosent av landets areal og befolkning.

Trøndelag består av fire geografiske områder:

  1. Trondheimsfjorden og dalene som munner ut i fjorden
  2. Kystbygdene og øyene fra Hemne og Hitra i sør til Leka i nord
  3. Namdalen, Namsens dalføre
  4. Fjellbygdene Røros og Oppdal, som ligger i henholdsvis Glåmas og Drivas nedbørsfelt.

Det meste av befolkningen bor langs Trondheimsfjorden, og de 6 kommunene på aksen Orkdal–Stjørdal har 58 prosent av befolkningen. Hvis aksen forlenges med 4 kommuner til Steinkjer, omfatter den 72 prosent av trønderne.

Trøndelag består fra 1. januar 2018 av 47 kommuner, etter etableringen av Indre Fosen kommune. Som følge av regjeringen Solbergs kommunereform vil Trøndelag bli utvidet mot sørvest: Halsa kommune slås sammen med Hemne 1. januar 2020 og legges til Trøndelag, mens Rindal kommune etter alt å dømme blir en del av Trøndelag fra 1. januar 2019. Trøndelag hadde sist endring i fylkesgrensen 1966, da Innset sogn ble overført fra daværende Kvikne kommune i Hedmark og lagt til Rennebu kommune.  

Trøndelag tilsvarer Nidaros bispedømme i Den norske kirke. Trøndelag politidistrikt omfatter Trøndelagsfylkene og Bindal kommune i Nordland. 

Fylkesvåpenet har et utbøyd gull kors mot en sølv bakgrunn. Dette var tidligere – fra 1957 – Nord-Trøndelags fylkesvåpen. Våpenet er inspirert av at Olav den helliges skjold blir beskrevet slik i kongesagaen.

Vest for en sørvest–nordøstgående linje Rissa–Verrasundet på Fosenhalvøya er det overveiende kaledonsk deformerte gneisbergarter fra prekambrium. Gjennom dette området går et belte over Hitra og Ørland og videre mot nordøst over Fosenhalvøya og Ytre Namdalen med konglomerater og sandstein fra devon på et underlag av kambrosilurisk kalkstein, skifer og dypbergarter som granitt og dioritt. Disse bergartene finnes også i området mellom Snåsavatnet og Verdalen, sør i Lierne og i deler av Børgefjell.

Mange steder er disse avsetningene gjennomsatt av yngre eruptive bergarter, særlig i øvre deler av Namdalen. I kontaktsonen mellom dem er flere forekomster av svovelkis, særlig i Grongfeltet i Indre Namdal og i Meråker øverst i Stjørdalen, og av jernmalm, blant annet i Malm vest for Beitstadfjorden.

Det andre hovedområdet, øst for hovedskillelinjen over Fosenhalvøya, blir kalt Trondheimsfeltet. Dette består først og fremst av sedimentære bergarter fra kambrosilur, til dels sterkt omdannet. Innimellom finnes dypbergarter som trondhjemitt og gabbro. I grensesonen mellom sedimentbergartene og dypbergartene er det dannet kisforekomster med kobber og svovel, som i Rørostraktene, Killingdal i Ålen og i Orkladalen (blant annet Løkken gruve).

Fylkets grenseområder i sør og øst er høyfjellsstrøk. TrollheimenDovrefjell i sørvest har flere fjelltopper over 1600–1700 moh., høyest er Storskrymten (1985 moh.) på grensen mot Oppland og Møre og Romsdal fylker. I sørøst ligger Rørosvidda med høyder stort sett under 1200 moh.; langs svenskegrensen øst for Røros når imidlertid Storvigelen 1561 moh. og lenger nord, øst for Tydal, ligger Sylan med topper opptil 1762 moh. (Storsylen). Nord for Meråker kommer fjellene opp i 1200–1500 moh., høyest er Jetnamsklumpen (1513 moh.) i Store Børgefjell ved grensen mot Nordland.

Landskapet blir lavere ut mot fjorden og kysten. De store dalførene Orkla-, Gaula- og Neadalføret skjærer seg ned i landskapet. I dalene er det god morenejord, og barskoggrensen går ved 700–800 moh. Lavlandet ved Trondheimsfjorden og nederst i de store dalførene er dekket av marin leire og sand som danner terrasser opp til 150–200 moh. I disse områdene har det gått flere større leirskred. I det maritime klimaet på kysten er det mye snauberg og myr og lite skog. 

Landformene inne i Trondheimsfjorden er preget av strøkretningen i den kaledonske fjellkjedefoldingen med fjorder og daler som for en vesentlig del løper sørvest–nordøst (i indre del av Trondheimsfjorden, Snåsavatnet, øvre del av Namdalen med mer) og sprekker på tvers av dette (Namdalen nedenfor Grong, Innerfolda med mer). Ved slutten av siste istid ble store mengder sand og leire avsatt på grunn havbunn, som siden ble hevet ca. 100 meter ute ved kysten og opptil 200 meter i indre strøk. Disse områder danner vide sammenhengende jordbruksarealer øst og nord for Trondheimsfjorden og i ytre Namdal. Innenfor ligger brede, skogrike daler atskilt med lave fjellområder.

Kysten i nord er preget fjorder med utviklet strandflate og et utall øyer, blant annet i kommunene Leka og Nærøy, men først og fremst i Vikna.

33,1 prosent (13 679 km2) av Trøndelags areal ligger under 300 moh; 34 prosent (14 048 km2) ligger mellom 300 og 600 moh; 23,3 prosent (9 619 km2) ligger mellom 600 og 900 moh, mens 9,5 prosent (3 919 km2) ligger høyere enn 900 moh.

Art Km2 Andel Hele landet
Bebygd 139,7 0,33 % 0,48 %
Landbruk 1626,2 3,9 % 3,1 %
Skog 16933,5 41,0 % 39,2 %
Ferskvann 2651,6 6,4 % 6,1 %
Myr 4569,2 11,1 % 6,4 %
Fjell og annen utmark 15345,5 37,2 % 44,8 %

Kilde: Kartverket, 2017

De største innsjøene er Snåsavatnet (122 km2), Tunnsjøen (100 km2), Limingen (93 km2), den oppdemmede Esandsjøen (65,4 km2 inkludert Nesjøen) og Selbusjøen (58 km2). Norges tredje største innsjø, Femunden, ligger på grensa mellom Trøndelag og Hedmark.

I fylket ligger sju nasjonalparker: Blåfjella-Skjækerfjella, Børgefjell, Femundsmarka, Forollhogna, Lierne, Skarvan og Roltdalen og Dovrefjell–Sunndalsfjella. Den mulige åttende, Grytdalen vest for Orkanger, ble opprinnelig foreslått som nasjonalpark i 1964, men endte som naturreservat i 1992.

Det meste av befolkningen bor langs Trondheimsfjorden, og de 6 kommunene på aksen Orkdal–Stjørdal har 58 prosent av befolkningen (2016). Det vil si Orkdal, Skaun, Melhus, Trondheim, Malvik og Stjørdal. Hvis aksen forlenges nordover med 4 kommuner (Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer), omfatter den 72 prosent av trønderne.

I perioden 1970–2016 hadde Trøndelag en befolkningsvekst på 29 prosent, mot 35 prosent i landet som helhet.

Folketallet i Trøndelag har i perioden 2010–2016 økt 6.6 prosent; litt lavere enn økningen i landet som helhet (7,3 prosent). Folketallet har økt mer enn gjennomsnittet i havbrukskommunene Hitra og Frøya, i Overhalla, i Trondheim og i Trondheims nabokommuner Skaun, Melhus, Malvik og Stjørdal. Ellers har det vært moderat økning langs Trondheimsfjorden fra Orkdal til Grong, i ytre Fosen (Bjugn og Rissa), ytre Namdalen (Vikna og Nærøy) og i Oppdal. Størst prosentvis nedgang har det vært i de små utkantkommunene Leka, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Fosnes og Osen. Kommunene med størst folkevekst har også den yngste befolkningen.

Trøndelag er, sammen med Helgeland, Engerdal og Nordmøre, det tradisjonelle kjerneområdet for den sørsamiske befolkningen i Norge. Kommunene Røyrvik, Snåsa og (fra 1.7.2018) Røros inngår i forvaltningsområdet for samiske språk, men reindrift og samisk bosetting berører et større område: Fosen, Namdalen og alle fjellområdene sørover fra Børgefjell til Femundsmarka; i tillegg til Trollheimen.

Innvandrere utgjør 10,5 prosent av befolkningen, mot 16,3 prosent i hele landet (2016). De største innvandrergruppene i fylket kommer (per 2016) fra Polen, Litauen, Sverige, Tyskland, Somalia og Eritrea. Havbrukskommunene Frøya (22,9 prosent) og Hitra (19,1 prosent) har størst andel innvandrere. I begge kommunene er polakker og litauere de største gruppene. Innvandrere fra Tyrkia utgjør den sjuende største innvandrergruppen, og den er konsentrert til Trondheim.

Andelen som bor i tettsteder er 74,1 prosent av befolkningen (2016), mot 81,4 prosent i landet som helhet. I 1990 bodde 65,9 prosent i tettsteder, mot 72,3 på landsplan. I Nord-Trøndelag har utviklingen i 1990–2016 gått fra 52,1 til 60,0 prosent. I Sør-Trøndelag unntatt Trondheim har utviklingen i 1990–2016 gått fra 45,4 til 54,7 prosent.

Innbyggere 2016
Trondheim 175 068
Steinkjer 12 341
Stjørdalshalsen 11 725
Levanger 9 637
Namsos 8 369
Verdalsøra 8 097
Orkanger/Fannrem 7 949
Malvik 6 719
Melhus 6 003
Hommelvik 4 994
Oppdal 4 162
Røros 3 761
Klæbu 3 277
Rørvik 3 043
Buvika/Ilhaugen 2 754

Trønderdialekta har jamvektsystemet, som de øvrige østnorske dialektene. Dialekta i Trøndelag skiller seg fra de østnorske ved innslaget av apokope.

Store deler av det trønderske målområdet har tjukk lei soL og eit boL (bord). Trøndelag har palatalisering (j-uttale) av dentaler, noe som gjerne karikeres i setninger som «hannjhonnj i bannj».

Trøndelag var i eldre tider (antagelig fra før år 700 e.Kr.) betegnelse på lovområdet som omfattet bygdene rundt Trondheimsfjorden, hvor Namdalen og Fosen ikke hørte med. Området ble delt i Uttrøndelag med fylkene Orkdœlafylki, Gauldœlafylki, Strindafylki og Stjórdœlafylki, og Inntrøndelag med fylkene Skeynafylki, Verdœlafylki, Sparbyggjafylki og Eynafylki. Betegnelsene Uttrøndelag og Inntrøndelag er i nyere tid brukt i enkelte administrative sammenhenger; i politidistrikt og i tingretten.

Etter Krabbekrigen ble Trøndelag i 1658 avgitt til Sverige sammen med Nordmøre, Romsdal, Bohuslän og noen andre områder; som en følge av freden i Roskilde. Ved Københavnsfreden i mai 1660 ble Trøndelag, Nordmøre og Romsdal – og Bornholm – tilbakeført til Danmark-Norge.

Sør- og Nord-Trøndelag fylker slås sammen fra 1. januar 2018 til Trøndelag fylke. Dette ble vedtatt i fylkestingene i april 2016 og av Stortinget i juni 2016. Fylkene ble opprettet i 1804 ved deling av daværende Trondhjems amt i Nordre og Søndre Trondhjems amt.

Fisk, og da i praksis oppdrettsfisk, er den viktigste eksportvaren i Trøndelag. Fisk utgjør 56 prosent av eksporten, tilsammen 12,7 milliarder kroner (2015). Oppdrettsnæringa preger også industrien i fylket; høyest andel industriansatte (29,8 prosent) har havbrukskommunen Frøya.

I Trøndelag er 3,9 prosent av de yrkesaktive sysselsatt i primærnæringene (2015). I Nord-Trøndelag var andelen 6,4 prosent – det var høyest i landet.

Industrien i Trøndelag sysselsetter 7,9 prosent av arbeidsstyrken – 17 738 personer (2015) – mot 8,4 prosent i landet som helhet. Det er landbruket og skogen som opprinnelig dannet grunnlaget for utviklingen av industrien i fylket.

En hovedakse i fylkets samferdsel utgjøres av E 6 og jernbanen (Dovrebanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen). Både jernbane og E 6 kommer inn i fylket sørfra, går gjennom Gauldalen til Trondheim og videre til Nord-Norge gjennom det tett bosatte området på østsiden av Trondheimsfjorden

Jernbanestrekningen Støren–Steinkjer (Trønderbanen) er lokaltog i regionen. Trondheim/Stjørdal har også togforbindelse østover til Sverige (Östersund og Stockholm) via Meråkerbanen Hell–Storlien. 

Trondheim lufthavn, Værnes, ligger i Stjørdal og er Norges tredje største. Det er også ruteflyplasser i Namsos, Vikna, Røros og Ørland.

Steinkjer er sete for fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon. Både fylkesmann og fylkeskommunen har imidlertid avdelinger også i Trondheim, og fylkesordføreren har sete i Trondheim.

Fylket har fem somatiske sykehus (St. Olavs Hospital i Trondheim, Sykehuset Levanger, Sykehuset Namsos, Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus og St. Olavs Hospital, avdeling Røros). St. Olavs Hospital har psykiatrisk avdeling; dertil er tre eksterne avdelinger i Trondheim underlagt sykehuset (Østmarka, Haukåsen og Brøset).

Etter etableringen av «nye NTNU» og Nord universitet i 2016 er det meste av høyere utdanning i fylket samlet i to organisasjoner. NTNU fusjonerte da med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund. Samtidig fusjonerte Høgskolen i Nord-Trøndelag  med Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland til Nord. Før 1990 var det 11 høgskoler i Trondheim, 8 av dem var samlet i Høgskolen i Sør-Trøndelag 1994–2015. Tilsvarende fantes det fem høgskoler i Nord-Trøndelag som ble samlet i Høgskolen i Nord-Trøndelag i 1994/2004. Utenfor NTNU og NORD finnes tre høgskoletilbud, alle i Trondheim: en avdeling av Handelshøyskolen BI; Dronning Mauds Minne for barnehagelærerutdanning; og Luftkrigsskolen.

Det er 41 videregående skoler i fylket, inkludert ni private. Seks av skolene har mer enn 1000 elever: fire i Trondheim, Steinkjer vgs og Ole Vig vgs i Stjørdal. Fylket har ti folkehøyskoler. En ellevte folkehøgskole utredes på Røros, med mulig start i 2019.

NRK har distriktskontor i Trondheim, med lokalkontorer i Steinkjer, Namsos, Rørvik, Stjørdal og Brekstad. NRK Sápmi har kontor på Snåsa. Fylket har tre dagsaviser: Adresseavisen (Trondheim), Trønder-Avisa (Steinkjer) og Namdalsavisa (Namsos). For øvrig utkommer 18 lokalaviser 1–5 ganger i uken. Praktisk talt alle avisene er eid av enten Adresseavisen/Polaris media eller av Trønder-Avisa. Polaris media eier dertil 10,3 prosent av Trønderavisa. Den største lokalradioen er Nea radio, som dekker kommunene Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal, Røros og Holtålen.

Trøndelag har 47 kommuner. Nidaros bispedømme, som har samme utstrekning som fylket, omfatter 11 prostier og 131 sogn. Trøndelag politidistrikt, som omfatter fylket og Bindal i Nordland, har fra 2017 sju tjenesteenheter og 20 tjenestesteder. Trøndelag har fire tingrettsdistrikter (Fosen, Sør-Trøndelag, Namdal og Inntrøndelag). Frostating lagmannsrett og Helseregion Midt-Norge omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.

Sør Areal (km²) og innbyggere 2017
Trondheim 342 190 464
Hemne 662 4 259
Snillfjord 508 982
Hitra 685 4 659
Frøya 241 4 937
Ørland 74 5 291
Agdenes 318 1 711
Rissa 621 6 628
Bjugn 384 4 822
Åfjord 954 3 263
Roan 377 959
Osen 387 978
Oppdal 2 274 6 973
Rennebu 948 2 556
Meldal 613 3 960
Orkdal 594 11 891
Røros 1 956 5 623
Holtålen 1 209 2 046
Midtre Gauldal 1 860 6 319
Melhus 696 16 213
Skaun 224 8 000
Klæbu 186 6 050
Malvik 169 13 820
Selbu 1 235 4 098
Tydal 1 329 861
Nord Areal Innbyggere
Steinkjer 1564 21792
Namsos 775 13 051
Meråker 1 274 2 508
Stjørdal 938 23 625
Frosta 76 2 630
Leksvik 430 3 480
Levanger 645 19 892
Verdal 1 548 14 849
Verran 602 2 515
Namdalseid 770 1 593
Inderøy 365 6 800
Snåsa 2 343 2 159
Lierne 2 962 1 389
Røyrvik 1 584 469
Namsskogan 1 417 872
Grong 1 136 2 467
Høylandet 755 1 264
Overhalla 729 3 840
Fosnes 545 628
Flatanger 460 1 090
Vikna 318 4 418
Nærøy 1 066 5 138
Leka 110 584

De tre viktigste attraksjonene i fylket er Nidarosdomen og Stiklestad – som begge har nasjonal betydning og en rolle i riksdannelsen; og Røros, med bergverkshistorien og bygningsmiljøet som har gitt verdensarvstatus.

Reisetrafikken har et variert mønster, med hovedvekt på byturisme og ferieopphold i kyststrøkene i sommersesongen, og en betydelig vinterturisme til fjelltraktene. 2016 hadde Trøndelag i alt 1,88 millioner overnattinger ved hotellene, gjestgiveriene mv. Disse utgjorde 8,3 prosent av alle overnattingene på landsbasis. 79 prosent av overnattingene var i Sør-Trøndelag.

Trondheim er det hyppigst besøkte reisemålet. Her finnes Nidarosdomen, Munkholmen, Rockheim, Sverresborg og Ringve Museum. I sør finnes ellers gruvene og det gamle bygningsmiljøet på Røros, museumsjernbanen Thamshavnbanen i Orkdal og Austråttborgen i Ørland.

I nord er naturen en viktig attraksjon, sammen med fisketurisme og bygdeturisme. Kystriksveien fra Steinkjer via Namdalen til Helgeland og Den gyldne omvei på Inderøy er gode eksempler på bygdeturisme satt i sammenheng.

Museene i fylket er konsolidert i tre enheter: Museene i Sør-Trøndelag (MiST), Stiklestad Nasjonale Kultursenter, for Innherred og Stjørdal, og Museet Midt for Namdalen. I tillegg finnes det sørsamiske museet Saemien sijte på Snåsa og noen nisjemuseer.

Fylket har to teaterhus: Trøndelag teater i Trondheim, og Turneteatret (tidligere Nord-Trøndelag teater) med base i Verdal.

Fylket har en betydelig tradisjon for friluftsspel (utendørsteater), med Gullvågs Spelet om Heilag Olav på Stiklestad som «alle spels mor», og større og mindre historiske spel i de fleste bygder og byer. Idar Linds Korsvikaspillet er Trondheims sagaspel, mens Torvald Sund har skrevet om nyere tid i spel som Trua og saltet (Vikna), Raud vinter (Levanger) og Namsens auge (Grong). Karolinerspelet (Tydal) og Elden (Røros) tar begge utgangspunkt i karolinernes hærtog i 1718.

Det er flere festivaler i fylket. Viktigst er Olavsfestdagene i Trondheim i olsok-uka, og Norsk Revyfestival på Høylandet.

De mest besøkte fjellområdene er Dovrefjell, Trollheimen og Sylan i Selbu/Tydal/Meråker. Oppdal er fylkets viktigste vintersportssted. Oppdal og Røros er også de viktigste hyttekommunene, fulgt av Levanger, Steinkjer og Rennebu. Størst hytte-tetthet er det i Frosta og Frøya, med henholdsvis 7,2 og 4,1 fritidsboliger per km2. Tydal har flest hytter i forhold til antall boliger, med mer enn 3 ganger så mange;  Snillfjord ligger på andreplass, med dobbelt så mange hytter som bolighus.

Elvefisket i Trøndelag utgjør 113,4 tonn fisk (2015); tilsvarende 21,8 prosent av elvefisket i Norge. 96 prosent var laks, og 73 prosent av fisken ble tatt i de fire største elvene: Namsen (26,2 tonn), Gaula (24,3 tonn), Orkla (19,7 tonn) og Stjørdalselva (12,8 tonn).

  • Bull, Ida, red.: Trøndelags historie. Tapir forlag, 2005. 3 bind, ISBN 82-519-2000-0, Finn boka
  • Aune, Kolbjørn. Fosens historie : fra istid til 1730. Fosen historielag, 2005. ISBN 82-90341-32-6
  • Bergsland, Knut. Bidrag til sydsamenes historie. Universitetet i Tromsø, 1995. ISBN , Finn boka
  • Christiansen, Per. Det sto i Adressa, 250 år med nyheter. Museumsforlaget, 2016. ISBN 978-82-830-5036-3
  • Nissen, Harald A.: Trøndelagsbibliografien, 2000, ISBN  82-991360-4-0, Finn boka
  • Nord-Trøndelag og Fosen: geologi og landskap. NGU, 1997. ISBN 82-7385-170-2.  Finn boka.
  • Sandnes, Jørn. Namdalens historie til år 1600. Namdal historielag, 1965. Finn boka
  • Christiansen, Per. Namdalens historie 1600 -1837 : Mellom skogen og havet. Namdal historielag, 1999. ISBN 82-91134-22-7
  • Skevik, Olav. Folk og fylker i fjerne tider, Inntrøndelags historie før 1600. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 1997. ISBN . Finn boka
  • Sæther, Stein Arne, red.: Fosen – natur, kultur, mennesker. Adresseavisens forlag, 1993. ISBN 82-7164-031-3
  • Søraa, Gerd, red.: Trøndelag. Gyldendal, 1976. I serien Bygd og by i Norge. ISBN  82-05-08224-3, Finn boka

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.