Trøndelag

Fylkesvåpenet har et utbøyd gull kors mot en sølv bakgrunn. Dette var tidligere – fra 1957 – Nord-Trøndelags fylkesvåpen. Våpenet er inspirert av at Olav den helliges skjold blir beskrevet slik i kongesagaen.

Vest for en sørvest–nordøstgående linje Rissa–Verrasundet på Fosenhalvøya er det overveiende kaledonsk deformerte gneisbergarter fra prekambrium. Gjennom dette området går et belte over Hitra og Ørland og videre mot nordøst over Fosenhalvøya og Ytre Namdalen med konglomerater og sandstein fra devon på et underlag av kambrosilurisk kalkstein, skifer og dypbergarter som granitt og dioritt. Disse bergartene finnes også i området mellom Snåsavatnet og Verdalen, sør i Lierne og i deler av Børgefjell.

Mange steder er disse avsetningene gjennomsatt av yngre eruptive bergarter, særlig i øvre deler av Namdalen. I kontaktsonen mellom dem finnes flere forekomster av svovelkis, særlig i Grongfeltet i Indre Namdal og i Meråker øverst i Stjørdalen, og av jernmalm, blant annet i Malm vest for Beitstadfjorden.

Det meste av befolkningen bor langs Trondheimsfjorden, og de seks kommunene på aksen Orkland–Stjørdal har 61 prosent av befolkningen (2019). Det vil si Orkland, Skaun, Melhus, Trondheim, Malvik og Stjørdal. Hvis aksen forlenges nordover med fire kommuner (Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer), omfatter den 75 prosent av trønderne.

I perioden 1970–2016 hadde Trøndelag en befolkningsvekst på 29 prosent, mot 35 prosent i landet som helhet.

Folketallet i Trøndelag har i perioden 2010–2016 økt med 6,6 prosent; litt lavere enn økningen i landet som helhet (7,3 prosent). Folketallet har økt mer enn gjennomsnittet i havbrukskommunene Hitra og Frøya, i Overhalla, i Trondheim og i Trondheims nabokommuner Skaun, Melhus, Malvik og Stjørdal. Ellers har det vært moderat økning langs Trondheimsfjorden fra Orkdal til Grong, i deler av Fosen (Bjugn og Rissa), i Ytre Namdalen (Vikna og Nærøy) og i Oppdal. Størst prosentvis nedgang har det vært i de små utkantkommunene Leka, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Fosnes og Osen. Kommunene med størst folkevekst har også den yngste befolkningen.

Trøndelag er, sammen med Helgeland, Engerdal og Nordmøre, det tradisjonelle kjerneområdet for den sørsamiske befolkningen i Norge. Kommunene Røyrvik, Snåsa og Røros inngår i forvaltningsområdet for samiske språk, men reindrift og samisk bosetting berører et større område: Trollheimen, Fosen, Namdalen og alle innlandskommunene fra Femundsmarka i Røros til Børgefjell i Røyrvik og Namsskogan.

Innvandrere utgjør 10,5 prosent av befolkningen, mot 16,3 prosent i landet som helhet (2016). De største innvandrergruppene i fylket kommer (per 2016) fra Polen, Litauen, Sverige, Tyskland, Somalia og Eritrea. Havbrukskommunene Frøya (22,9 prosent) og Hitra (19,1 prosent) har størst andel innvandrere. I begge kommunene er polakker og litauere de største gruppene. Innvandrere fra Tyrkia utgjør den sjuende største innvandrergruppen, og den er konsentrert til Trondheim.

Andelen som bor i tettsteder er 74,1 prosent av befolkningen (2016), mot 81,4 prosent i landet som helhet. I 1990 bodde 65,9 prosent i tettsteder, mot 72,3 på landsplan. I Nord-Trøndelag har utviklingen i 1990–2016 gått fra 52,1 til 60,0 prosent. I Sør-Trøndelag unntatt Trondheim har utviklingen i 1990–2016 gått fra 45,4 til 54,7 prosent.

Trønderdialekta har jamvektsystemet, som de øvrige østnorske dialektene. Dialekta i Trøndelag skiller seg fra de østnorske ved innslaget av apokope.

Store deler av det trønderske målområdet har tjukk l: ei soL og eit boL (bord). Trøndelag har palatalisering (j-uttale) av dentaler, noe som gjerne karikeres i setninger som «hannjhonnj i bannj».

• Les mer: Dialekter i Nord-Trøndelag og Dialekter i Sør-Trøndelag.

Trøndelag var i eldre tider (antagelig fra før år 700 evt.) betegnelse på lovområdet som omfattet bygdene rundt Trondheimsfjorden, hvor Namdalen og Fosen ikke hørte med. Området ble delt i Uttrøndelag med fylkene Orkdœlafylki, Gauldœlafylki, Strindafylki og Stjórdœlafylki, og Inntrøndelag med fylkene Skeynafylki, Verdœlafylki, Sparbyggjafylki og Eynafylki. Betegnelsene Uttrøndelag og Inntrøndelag er i nyere tid brukt i enkelte administrative sammenhenger; i politidistrikt og i tingretten.

Etter Krabbekrigen ble Trøndelag i 1658 avgitt til Sverige sammen med Nordmøre, Romsdal, Bohuslän og noen andre områder; som en følge av freden i Roskilde. Ved Københavnsfreden i mai 1660 ble Trøndelag, Nordmøre og Romsdal – og Bornholm – tilbakeført til Danmark-Norge.

Sør- og Nord-Trøndelag fylker ble 1. januar 2018 slått sammen til Trøndelag fylke. Dette ble vedtatt i fylkestingene i april 2016 og av Stortinget i juni 2016. Fylkene ble opprettet i 1804 ved deling av daværende Trondhjems amt i Nordre og Søndre Trondhjems amt.

Fisk, og da i praksis oppdrettsfisk, er den viktigste eksportvaren i Trøndelag. Fisk utgjør 56 prosent av eksporten, tilsammen 12,7 milliarder kroner (2015). Oppdrettsnæringa preger også industrien i fylket; høyest andel industriansatte (29,8 prosent) har havbrukskommunen Frøya.

I Trøndelag er 3,9 prosent av de yrkesaktive sysselsatt i primærnæringene (2015). I Nord-Trøndelag var andelen 6,4 prosent – det var høyest i landet.

Industrien i Trøndelag sysselsetter 7,9 prosent av arbeidsstyrken – 17 738 personer (2015) – mot 8,4 prosent i landet som helhet. Det er landbruket og skogen som opprinnelig dannet grunnlaget for utviklingen av industrien i fylket.

• Les mer: Trøndelag – næringsliv.

En hovedakse i fylkets samferdsel utgjøres av E6 og jernbanen (Dovrebanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen). Både jernbane og E6 kommer inn i fylket sørfra, går gjennom Gauldalen til Trondheim og videre til Nord-Norge gjennom det tett bosatte området på østsiden av Trondheimsfjorden.

Jernbanestrekningen Støren–Steinkjer (Trønderbanen) er lokaltog i regionen. Trondheim/Stjørdal har også togforbindelse østover til Sverige (Östersund og Stockholm) via Meråkerbanen Hell–Storlien.

Trondheim lufthavn, Værnes, ligger i Stjørdal og er Norges tredje største. Det er også ruteflyplasser i Namsos, Vikna, Røros og Ørland.

• Les mer: Trøndelag – samferdsel.

Steinkjer er sete for statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) og fylkeskommunens administrasjon. Både statsforvalteren og fylkeskommunen har imidlertid avdelinger også i Trondheim, og fylkesordføreren har sete i Trondheim.

Fylket har fem sykehus (St. Olavs Hospital HF i Trondheim, Sykehuset Levanger, Sykehuset Namsos, Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus og St. Olavs Hospital, avdeling Røros). St. Olavs Hospital har psykiatrisk avdeling; dertil er tre eksterne avdelinger i Trondheim underlagt sykehuset (Østmarka, Haukåsen og Brøset).

Etter etableringen av «nye NTNU» og Nord universitet i 2016 er det meste av høyere utdanning i fylket samlet i to organisasjoner. NTNU fusjonerte da med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund. Samtidig fusjonerte Høgskolen i Nord-Trøndelag med Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland til Nord universitet. Før 1990 var det elleve høgskoler i Trondheim; åtte av dem var samlet i Høgskolen i Sør-Trøndelag 1994–2015. Tilsvarende fantes det fem høgskoler i Nord-Trøndelag som ble samlet i Høgskolen i Nord-Trøndelag i 1994/2004. Utenfor NTNU og Nord universitet finnes tre høgskoletilbud, alle i Trondheim: en avdeling av Handelshøyskolen BI, Dronning Mauds Minne for barnehagelærerutdanning og Luftkrigsskolen.

Det er 40 videregående skoler i fylket, inkludert åtte private. Seks av skolene har mer enn 1000 elever: fire i Trondheim, Steinkjer videregående skole, og Ole Vig videregående skole i Stjørdal. Fylket har ti folkehøyskoler.

NRK har distriktskontor i Trondheim, med lokalkontorer i Steinkjer, Namsos, Rørvik, Stjørdal og Brekstad. NRK Sápmi har kontor i Snåsa.

Fylket har to dagsaviser: Adresseavisen (Trondheim) og Trønder-Avisa (Steinkjer). For øvrig utkommer 19 lokalaviser 1–3 ganger i uken. Praktisk talt alle avisene er eid av enten Adresseavisen/Polaris media eller av Trønder-Avisa. Polaris media eier dertil ti prosent av Trønderavisa. Trønderavisa eier på sin side Namdalsavisa (Namsos). Den største lokalradioen er Nea radio, som dekker kommunene Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal, Røros og Holtålen.

Trøndelag har 38 kommuner. Nidaros bispedømme, som har samme utstrekning som fylket, omfatter 9 prostier og 128 sogn.

Trøndelag politidistrikt, som omfatter fylket og Bindal i Nordland, har fra 2017 tre geografiske driftsenheter og syv lensmanns- og politistasjonsdistrikt. Trøndelag hadde inntil domstolsreformen i 2021 fire tingrettsdistrikter (Fosen, Sør-Trøndelag, Namdal og Inntrøndelag); disse er nå samlet i Trøndelag tingrett med de samme fire rettsstedene. Frostating lagmannsrett og Helseregion Midt-Norge omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.

Kommuner i Trøndelag fylke, med kommunenummer, areal (km²) og innbyggertall.

De tre viktigste attraksjonene i fylket er Nidarosdomen og Stiklestad – som begge har nasjonal betydning og en rolle i riksdannelsen – og Røros, med bergverkshistorien og bygningsmiljøet som har gitt verdensarvstatus.

Reisetrafikken har et variert mønster, med hovedvekt på byturisme og ferieopphold i kyststrøkene i sommersesongen, og en betydelig vinterturisme til fjelltraktene. 2016 hadde Trøndelag i alt 1,88 millioner overnattinger ved hotellene, gjestgiveriene med videre. Disse utgjorde 8,3 prosent av alle overnattingene på landsbasis. 79 prosent av overnattingene var i Sør-Trøndelag.

Trondheim er det hyppigst besøkte reisemålet. Her finnes Nidarosdomen, Munkholmen, Rockheim, Sverresborg og Ringve Museum. I sør finnes ellers gruvene og det gamle bygningsmiljøet på Røros, museumsjernbanen Thamshavnbanen i Orkdal og Austråttborgen i Ørland.

I nord er naturen en viktig attraksjon, sammen med fisketurisme og bygdeturisme. Kystriksveien fra Steinkjer via Namdalen til Helgeland og Den gyldne omvei på Inderøy er gode eksempler på bygdeturisme satt i sammenheng. Namsskogan familiepark i Namdalen er en aktivitetspark og en dyrepark med dyr fra nordisk fauna.

Museene i fylket er konsolidert i tre enheter: Museene i Sør-Trøndelag (MiST), Stiklestad Nasjonale Kultursenter for Innherred og Stjørdal, og Museet Midt for Namdalen. I tillegg finnes det sørsamiske museet Saemien Sijte på Snåsa, Falstad i Levanger og noen nisjemuseer i Trondheim.

Fylket har to teaterhus: Trøndelag Teater i Trondheim, og Turnéteatret i Trøndelag (tidligere Nord-Trøndelag teater) med base i Verdal.

Trøndelag har en sterk tradisjon for friluftsspel (utendørsteater), med Olav Gullvågs Spelet om Heilag Olav på Stiklestad som «alle spels mor», og større og mindre historiske spel i de fleste bygder og byer. Idar Linds Korsvikaspillet er Trondheims sagaspel, mens Torvald Sund har skrevet om nyere tid i spel som Trua og saltet (Vikna), Raud vinter (Levanger) og Namsens auge (Grong). Karolinerspelet (Tydal) og Elden (Røros) tar begge utgangspunkt i karolinernes hærtog i 1718.

Det er flere festivaler i fylket. Viktigst er Olavsfest i Trondheim rundt olsok, og Norsk Revyfestival på Høylandet.

De mest besøkte fjellområdene er Dovrefjell, Trollheimen og Sylan. Oppdal er fylkets viktigste vintersportssted.

Oppdal og Røros er også de viktigste hyttekommunene, fulgt av Levanger, Midtre Gauldal og Rennebu. 27 prosent av de 49 710 hyttene i fylket (2019) ligger i disse fem kommunene. Størst hytte-tetthet er det i Frosta og Frøya, med henholdsvis 7,4 og 4,6 fritidsboliger per kvadratkilometer (2019). Tydal har flest hytter i forhold til antall boliger, med mer enn tre ganger så mange.

Elvefisket i Trøndelag utgjør 113,4 tonn fisk (2015); tilsvarende 21,8 prosent av elvefisket i Norge. 96 prosent var laks og 73 prosent av fisken ble tatt i de fire største elvene: Namsen (26,2 tonn), Gaula (24,3 tonn), Orkla (19,7 tonn) og Stjørdalselva (12,8 tonn).

• Dialekter i Nord-Trøndelag
• Dialekter i Sør-Trøndelag
• Klima i Nord-Trøndelag
• Klima i Sør-Trøndelag
• Trøndelag – samferdsel
• Trøndelag – næringsliv
• Norges geografi

• Trøndelag fylkeskommune
• Trøndelag i tall 2019
• Trondelag.com – reiselivsportal

• Bull, Ida, red.: Trøndelags historie. Tapir forlag, 2005. tre bind, ISBN 82-519-2000-0, Finn boka
• Bergsland, Knut. Bidrag til sydsamenes historie. Universitetet i Tromsø, 1995. ISBN , Finn boka
• Christiansen, Per. Det sto i Adressa, 250 år med nyheter. Museumsforlaget, 2016. ISBN 978-82-830-5036-3
• Klingenberg, Ingvar Aa., mfl., red.: Se Trøndelag! kunst og visuell kultur i midten av Norge. 3 bind. Tapir akademisk forlag, 2010-12. ISBN 978-82-519-2300-2
• Nissen, Harald A.: Trøndelagsbibliografien, 2000, ISBN 82-991360-4-0, Finn boka
• Aune, Kolbjørn. Fosens historie : fra istid til 1730. Fosen historielag, 2005. ISBN 82-90341-32-6
• Nord-Trøndelag og Fosen: geologi og landskap. NGU, 1997. ISBN 82-7385-170-2. Finn boka.
• Sandnes, Jørn. Namdalens historie til år 1600. Namdal historielag, 1965. Finn boka
• Christiansen, Per. Namdalens historie 1600–1837 : Mellom skogen og havet. Namdal historielag, 1999. ISBN 82-91134-22-7
• Skevik, Olav. Folk og fylker i fjerne tider, Inntrøndelags historie før 1600. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 1997. ISBN . Finn boka
• Sæther, Stein Arne, red.: Fosen – natur, kultur, mennesker. Adresseavisens forlag, 1993. ISBN 82-7164-031-3
• Søraa, Gerd, red.: Trøndelag. Gyldendal, 1976. I serien Bygd og by i Norge. ISBN 82-05-08224-3, Finn boka
• De gode gamle trøndervisan. Redigert av Gunnar Hordvik og Ola Kai Ledang. Adresseavisens forlag, 1996. isbn 82-7164-046-1. Med samtlige bygdesanger. Finn boka