Faktaboks

også kjent som:

sørsamisk Trööndelage

landareal:
44 267 km²
innbyggertall:
463 606
administrasjonssenter:
Steinkjer
innbyggernavn:
trønder
målform:
nøytral
kommunenummer:
50
høyeste fjell:
Storskrymten (1985 moh.)
Fylkesvåpenet har et utbøyd gull kors mot en sølv bakgrunn. Dette var fra 1957 Nord-Trøndelags fylkesvåpen. Våpenet er inspirert av at Olav den helliges skjold blir beskrevet slik i kongesagaen.

Lengst sørøst i fylket ligger den gamle bergstaden Røros. Den ble anlagt i 1646, to år etter anleggingen av Røros Kobberverk. Kobberverket var gjennom 300 år et av Norges viktigste bergverk. Bergstaden har bevart mye av sitt gamle preg, og bykjernen med barokkirken fra 1784 og slagghaugene er vernet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Trøndelag er en landsdel og et fylke i Norge, etter sammenslåing av fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag 1. januar 2018. Trøndelag omfatter 44 267 kvadratkilometer med 463 606 innbyggere (2019, inkludert Halsa), henholdsvis 12,9 prosent og 8,7 prosent av landets areal og befolkning. Folk fra landsdelen kalles «trøndere».

Trøndelag består av fire geografiske områdetyper:

  1. Trondheimsfjorden og dalene som munner ut i fjorden
  2. Kystbygdene og øyene fra Heim og Hitra i sør til Leka i nord
  3. Namdalen, Namsens dalføre
  4. Fjellbygdene Røros, Oppdal og Rindal, som ligger i henholdsvis Glåmas, Drivas og Surnas nedbørsfelt.

Det meste av befolkningen bor langs Trondheimsfjorden, og de seks kommunene på aksen Orkland–Stjørdal har 61 prosent av befolkningen (2019). Hvis aksen forlenges med fire kommuner til Steinkjer, omfatter den 75 prosent av trønderne.

Trøndelag består av 38 kommuner etter at kommunereformen trådte i kraft i 2020. 20 kommuner ble berørt av reformen, og dannet ni nye eller utvidede kommuner: Nærøysund, Namsos, Steinkjer, Åfjord, Ørland, Trondheim, Orkland, Hitra og Heim. Trøndelag ble også utvidet mot sørvest ved at Halsa kommune fra Møre og Romsdal ble slått sammen med Hemne til Heim. Trøndelag hadde sist endring i fylkesgrensen i 2019 da Rindal kommune byttet fylke, og i 1966, da Innset sogn ble overført fra Kvikne i Hedmark til Rennebu kommune.

Trøndelag tilsvarer Nidaros bispedømme i Den norske kirke. Trøndelag politidistrikt omfatter, i tillegg til Trøndelag, også Bindal kommune i Nordland.

Fylkesvåpen

Fylkesvåpenet har et utbøyd gull kors mot en sølv bakgrunn. Dette var tidligere – fra 1957 – Nord-Trøndelags fylkesvåpen. Våpenet er inspirert av at Olav den helliges skjold blir beskrevet slik i kongesagaen.

Geologi og landformer

Ut mot havet, ved innløpet til Trondheimsfjorden, ligger det lave Ørlandet. Landskapet er flatt eller småkupert og så godt som uten trær. Bildet viser øya Garten, som har veiforbindelse til sørspissen av fastlandet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Storskrymten (1985 moh) i Dovrefjell er Trøndelags høyeste fjell, og er grensefjell mellom Trøndelag, Møre og Romsdal, og Innlandet.
Av .

Vest for en sørvest–nordøstgående linje Rissa–Verrasundet på Fosenhalvøya er det overveiende kaledonsk deformerte gneisbergarter fra prekambrium. Gjennom dette området går et belte over Hitra og Ørland og videre mot nordøst over Fosenhalvøya og Ytre Namdalen med konglomerater og sandstein fra devon på et underlag av kambrosilurisk kalkstein, skifer og dypbergarter som granitt og dioritt. Disse bergartene finnes også i området mellom Snåsavatnet og Verdalen, sør i Lierne og i deler av Børgefjell.

Mange steder er disse avsetningene gjennomsatt av yngre eruptive bergarter, særlig i øvre deler av Namdalen. I kontaktsonen mellom dem finnes flere forekomster av svovelkis, særlig i Grongfeltet i Indre Namdal og i Meråker øverst i Stjørdalen, og av jernmalm, blant annet i Malm vest for Beitstadfjorden.

Trondheimsfeltet

Det andre hovedområdet, øst for hovedskillelinjen over Fosenhalvøya, blir kalt Trondheimsfeltet. Dette består først og fremst av sedimentære bergarter fra kambrosilur, til dels sterkt omdannet. Innimellom finnes dypbergarter som trondhjemitt og gabbro. I grensesonen mellom sedimentbergartene og dypbergartene er det dannet kisforekomster med kobber og svovel, som i Rørostraktene, Killingdal i Ålen og i Orkdalen (blant annet Løkken gruve).

Fylkets grenseområder i sør og øst er høyfjellsstrøk. TrollheimenDovrefjell i sørvest har flere fjelltopper over 1600–1700 meter over havet, høyest er Storskrymten (1985 meter over havet) på grensen mot Oppland og Møre og Romsdal fylker. I sørøst ligger Rørosvidda med høyder stort sett under 1200 meter over havet; langs svenskegrensen øst for Røros når imidlertid Storvigelen 1561 meter over havet og lenger nord, øst for Tydal, ligger Sylan med topper opptil 1762 meter over havet (Storsylen). Nord for Meråker kommer fjellene opp i 1200–1500 meter over havet, høyest er Jetnamsklumpen (1513 meter over havet) i Store Børgefjell ved grensen mot Nordland.

Landskapet blir lavere ut mot fjorden og kysten. De store dalførene Orkla-, Gaula- og Neadalføret skjærer seg ned i landskapet. I dalene er det god morenejord, og barskoggrensen går ved 700–800 meter over havet. Lavlandet ved Trondheimsfjorden og nederst i de store dalførene er dekket av marin leire og sand som danner terrasser opptil 150–200 meter over havet. I disse områdene har det gått flere større leirskred. I det maritime klimaet på kysten er det mye snauberg og myr og lite skog.

Landformene inne i Trondheimsfjorden er preget av strøkretningen i den kaledonske fjellkjedefoldingen med fjorder og daler som for en vesentlig del løper sørvest–nordøst (i indre del av Trondheimsfjorden, Snåsavatnet, øvre del av Namdalen med mer) og sprekker på tvers av dette (Namdalen nedenfor Grong, Innerfolda med mer). Ved slutten av siste istid ble store mengder sand og leire avsatt på grunn havbunn, som siden ble hevet cirka 100 meter ute ved kysten og opptil 200 meter i indre strøk. Disse områdene danner vide sammenhengende jordbruksarealer øst og nord for Trondheimsfjorden og i Ytre Namdalen. Innenfor ligger brede, skogrike daler atskilt med lave fjellområder.

Kysten i nord er preget av fjorder med utviklet strandflate og et utall øyer, blant annet i kommunene Leka og Nærøy, men først og fremst i Vikna.

Arealbruk

Melhus har det største jordbruksarealet i Sør-Trøndelag og er blant de største skogkommunene i Trøndelag. Bildet er tatt ved tettstedet Hovin, med utsikt innover Gauldalen og elven Gaula. I året 1345 gikk norgeshistoriens mest katastrofale leirskred i Gauldalen. Ved utrasningen ble Gaula midlertidig oppdemt, og ved gjennombrytning oppstod flom nedenfor. Nærmere 50 gårder ble ødelagt, og flere hundre mennesker skal ha omkommet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

33,1 prosent (13 679 kvadratkilometer) av Trøndelags areal ligger under 300 meter over havet; 34 prosent (14 048 kvadratkilometer) ligger mellom 300 og 600 meter over havet; 23,3 prosent (9619 kvadratkilometer) ligger mellom 600 og 900 meter over havet, mens 9,5 prosent (3919 kvadratkilometer) ligger høyere enn 900 meter over havet.

Art Km2 Andel Hele landet
Bebygd 139,7 0,33 prosent 0,48 prosent
Landbruk 1626,2 3,9 prosent 3,1 prosent
Skog 16 933,5 41,0 prosent 39,2 prosent
Ferskvann 2651,6 6,4 prosent 6,1 prosent
Myr 4569,2 11,1 prosent 6,4 prosent
Fjell og annen utmark 15 345,5 37,2 prosent 44,8 prosent

Kilde: Kartverket, 2017

De største innsjøene er Snåsavatnet (122 kvadratkilometer), Tunnsjøen (100 kvadratkilometer), Limingen (93 kvadratkilometer), den oppdemmede Esandsjøen (65,4 kvadratkilometer inkludert Nesjøen) og Selbusjøen (58 kvadratkilometer). Norges tredje største innsjø, Femunden, ligger på grensa mellom Trøndelag og Hedmark.

I fylket ligger sju nasjonalparker: Blåfjella-Skjækerfjella, Børgefjell, Femundsmarka, Forollhogna, Lierne, Skarvan og Roltdalen og Dovrefjell–Sunndalsfjella. Den mulige åttende, Grytdalen, vest for Orkanger, ble opprinnelig foreslått som nasjonalpark i 1964, men endte som naturreservat i 1992.

Befolkning og bosetning

Trondheim ble grunnlagt i 997 og er Trøndelags største by og største kommune. 43 prosent av trønderne bor i Trondheim kommune.
Befolkningsendring kommunevis 2010–2020
Trøndelag fylkeskommune.

Det meste av befolkningen bor langs Trondheimsfjorden, og de seks kommunene på aksen Orkland–Stjørdal har 61 prosent av befolkningen (2019). Det vil si Orkland, Skaun, Melhus, Trondheim, Malvik og Stjørdal. Hvis aksen forlenges nordover med fire kommuner (Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer), omfatter den 75 prosent av trønderne.

I perioden 1970–2016 hadde Trøndelag en befolkningsvekst på 29 prosent, mot 35 prosent i landet som helhet.

Folketallet i Trøndelag har i perioden 2010–2016 økt med 6,6 prosent; litt lavere enn økningen i landet som helhet (7,3 prosent). Folketallet har økt mer enn gjennomsnittet i havbrukskommunene Hitra og Frøya, i Overhalla, i Trondheim og i Trondheims nabokommuner Skaun, Melhus, Malvik og Stjørdal. Ellers har det vært moderat økning langs Trondheimsfjorden fra Orkdal til Grong, i deler av Fosen (Bjugn og Rissa), i Ytre Namdalen (Vikna og Nærøy) og i Oppdal. Størst prosentvis nedgang har det vært i de små utkantkommunene Leka, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Fosnes og Osen. Kommunene med størst folkevekst har også den yngste befolkningen.

Trøndelag er, sammen med Helgeland, Engerdal og Nordmøre, det tradisjonelle kjerneområdet for den sørsamiske befolkningen i Norge. Kommunene Røyrvik, Snåsa og Røros inngår i forvaltningsområdet for samiske språk, men reindrift og samisk bosetting berører et større område: Trollheimen, Fosen, Namdalen og alle innlandskommunene fra Femundsmarka i Røros til Børgefjell i Røyrvik og Namsskogan.

Innvandrere utgjør 10,5 prosent av befolkningen, mot 16,3 prosent i landet som helhet (2016). De største innvandrergruppene i fylket kommer (per 2016) fra Polen, Litauen, Sverige, Tyskland, Somalia og Eritrea. Havbrukskommunene Frøya (22,9 prosent) og Hitra (19,1 prosent) har størst andel innvandrere. I begge kommunene er polakker og litauere de største gruppene. Innvandrere fra Tyrkia utgjør den sjuende største innvandrergruppen, og den er konsentrert til Trondheim.

Andelen som bor i tettsteder er 74,1 prosent av befolkningen (2016), mot 81,4 prosent i landet som helhet. I 1990 bodde 65,9 prosent i tettsteder, mot 72,3 på landsplan. I Nord-Trøndelag har utviklingen i 1990–2016 gått fra 52,1 til 60,0 prosent. I Sør-Trøndelag unntatt Trondheim har utviklingen i 1990–2016 gått fra 45,4 til 54,7 prosent.

Største tettsteder

Innbyggere 2019
Trondheim 186 364
Stjørdalshalsen 14 723
Steinkjer 12 985
Levanger 10 333
Namsos 8 471
Orkanger/Fannrem 8 385
Verdalsøra 8 325
Malvik 6 993
Melhus 6 517
Hommelvik 5 501
Oppdal 4 324
Røros 3 851
Klæbu 3 277
Rørvik 3 204
Buvika/Ilhaugen 3 118

Dialekt

Trønderdialekta har jamvektsystemet, som de øvrige østnorske dialektene. Dialekta i Trøndelag skiller seg fra de østnorske ved innslaget av apokope.

Store deler av det trønderske målområdet har tjukk l: ei soL og eit boL (bord). Trøndelag har palatalisering (j-uttale) av dentaler, noe som gjerne karikeres i setninger som «hannjhonnj i bannj».

Historie

Trøndelag var i eldre tider (antagelig fra før år 700 evt.) betegnelse på lovområdet som omfattet bygdene rundt Trondheimsfjorden, hvor Namdalen og Fosen ikke hørte med. Området ble delt i Uttrøndelag med fylkene Orkdœlafylki, Gauldœlafylki, Strindafylki og Stjórdœlafylki, og Inntrøndelag med fylkene Skeynafylki, Verdœlafylki, Sparbyggjafylki og Eynafylki. Betegnelsene Uttrøndelag og Inntrøndelag er i nyere tid brukt i enkelte administrative sammenhenger; i politidistrikt og i tingretten.

Etter Krabbekrigen ble Trøndelag i 1658 avgitt til Sverige sammen med Nordmøre, Romsdal, Bohuslän og noen andre områder; som en følge av freden i Roskilde. Ved Københavnsfreden i mai 1660 ble Trøndelag, Nordmøre og Romsdal – og Bornholm – tilbakeført til Danmark-Norge.

Sør- og Nord-Trøndelag fylker ble 1. januar 2018 slått sammen til Trøndelag fylke. Dette ble vedtatt i fylkestingene i april 2016 og av Stortinget i juni 2016. Fylkene ble opprettet i 1804 ved deling av daværende Trondhjems amt i Nordre og Søndre Trondhjems amt.

Næringsliv

Den gamle gruvebyen Røros ble anlagt i 1646, og er nå et av Trøndelags mest populære turistmål, kjent for de godt bevarte bygningene som står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Fisk, og da i praksis oppdrettsfisk, er den viktigste eksportvaren i Trøndelag. Fisk utgjør 56 prosent av eksporten, tilsammen 12,7 milliarder kroner (2015). Oppdrettsnæringa preger også industrien i fylket; høyest andel industriansatte (29,8 prosent) har havbrukskommunen Frøya.

I Trøndelag er 3,9 prosent av de yrkesaktive sysselsatt i primærnæringene (2015). I Nord-Trøndelag var andelen 6,4 prosent – det var høyest i landet.

Industrien i Trøndelag sysselsetter 7,9 prosent av arbeidsstyrken – 17 738 personer (2015) – mot 8,4 prosent i landet som helhet. Det er landbruket og skogen som opprinnelig dannet grunnlaget for utviklingen av industrien i fylket.

Samferdsel

En hovedakse i fylkets samferdsel utgjøres av E6 og jernbanen (Dovrebanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen). Både jernbane og E6 kommer inn i fylket sørfra, går gjennom Gauldalen til Trondheim og videre til Nord-Norge gjennom det tett bosatte området på østsiden av Trondheimsfjorden.

Jernbanestrekningen Støren–Steinkjer (Trønderbanen) er lokaltog i regionen. Trondheim/Stjørdal har også togforbindelse østover til Sverige (Östersund og Stockholm) via Meråkerbanen Hell–Storlien.

Trondheim lufthavn, Værnes, ligger i Stjørdal og er Norges tredje største. Det er også ruteflyplasser i Namsos, Vikna, Røros og Ørland.

Administrasjon, skoler med mer

NTNU. Hovedbygningen på Gløshaugen ble innviet i 1910 og er tegnet av arkitekt Bredo Greve. Studentersamfundet (i forgrunnen) er godt synlig i Trondheims bybilde med sin røde, runde bygning.

Steinkjer er sete for fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon. Både fylkesmann og fylkeskommunen har imidlertid avdelinger også i Trondheim, og fylkesordføreren har sete i Trondheim.

Fylket har fem sykehus (St. Olavs Hospital HF i Trondheim, Sykehuset Levanger, Sykehuset Namsos, Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus og St. Olavs Hospital, avdeling Røros). St. Olavs Hospital har psykiatrisk avdeling; dertil er tre eksterne avdelinger i Trondheim underlagt sykehuset (Østmarka, Haukåsen og Brøset).

Etter etableringen av «nye NTNU» og Nord universitet i 2016 er det meste av høyere utdanning i fylket samlet i to organisasjoner. NTNU fusjonerte da med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund. Samtidig fusjonerte Høgskolen i Nord-Trøndelag med Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland til Nord universitet. Før 1990 var det elleve høgskoler i Trondheim; åtte av dem var samlet i Høgskolen i Sør-Trøndelag 1994–2015. Tilsvarende fantes det fem høgskoler i Nord-Trøndelag som ble samlet i Høgskolen i Nord-Trøndelag i 1994/2004. Utenfor NTNU og Nord universitet finnes tre høgskoletilbud, alle i Trondheim: en avdeling av Handelshøyskolen BI, Dronning Mauds Minne for barnehagelærerutdanning og Luftkrigsskolen.

Det er 41 videregående skoler i fylket, inkludert ni private. Seks av skolene har mer enn 1000 elever: fire i Trondheim, Steinkjer videregående skole og Ole Vig videregående skole i Stjørdal. Fylket har ti folkehøyskoler.

NRK har distriktskontor i Trondheim, med lokalkontorer i Steinkjer, Namsos, Rørvik, Stjørdal og Brekstad. NRK Sápmi har kontor i Snåsa.

Fylket har tre dagsaviser: Adresseavisen (Trondheim), Trønder-Avisa (Steinkjer) og Namdalsavisa (Namsos). For øvrig utkommer 18 lokalaviser 1–5 ganger i uken. Praktisk talt alle avisene er eid av enten Adresseavisen/Polaris media eller av Trønder-Avisa. Polaris media eier dertil ti prosent av Trønderavisa. Trønderavisa eier på sin side Namdalsavisa. Den største lokalradioen er Nea radio, som dekker kommunene Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal, Røros og Holtålen.

Trøndelag har 38 kommuner. Nidaros bispedømme, som har samme utstrekning som fylket, omfatter 9 prostier og 128 sogn.

Trøndelag politidistrikt, som omfatter fylket og Bindal i Nordland, har fra 2017 tre geografiske driftsenheter og syv lensmanns- og politistasjonsdistrikt. Trøndelag har fire tingrettsdistrikter (Fosen, Sør-Trøndelag, Namdal og Inntrøndelag). Frostating lagmannsrett og Helseregion Midt-Norge omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.

Kommuner

Trøndelags kommuner 2019 og 2020
Trøndelag fylkeskommune.

Kommuner i Trøndelag fylke, med kommunenummer, areal (km²) og innbyggertall.

K-nr Kommune Areal Innbyggere (2019)
5001 Trondheim 528 202 235
5006 Steinkjer 2122 24 539
5007 Namsos 2132 15 294
5014 Frøya 241 5068
5020 Osen 387 947
5021 Oppdal 2274 6975
5022 Rennebu 947 2501
5025 Røros – Plassje 1956 5610
5026 Holtålen 1209 2025
5027 Midtre Gauldal 1860 6246
5028 Melhus 694 16 562
5029 Skaun 224 8231
5031 Malvik 168 14 040
5032 Selbu 1234 4088
5033 Tydal 1328 794
5034 Meråker 1273 2432
5035 Stjørdal 938 24 028
5036 Frosta 76 2632
5037 Levanger 645 20 254
5038 Verdal 1547 14 933
5041 Snåsa – Snåasne 2342 2100
5042 Lierne 2961 1386
5043 Røyrvik – Raarvihke 1584 482
5044 Namsskogan 1417 871
5045 Grong 1136 2374
5046 Høylandet 754 1254
5047 Overhalla 729 3879
5049 Flatanger 458 1103
5052 Leka 110 567
5053 Inderøy 365 6804
5054 Indre Fosen 1095 9988
5055 Heim 1024 6135
5056 Hitra 755 5027
5057 Ørland 457 10 238
5058 Åfjord 1329 4297
5059 Orkland 1906 18017
5060 Nærøysund 1346 9650
5061 Rindal 631 2028

Kultur, attraksjoner og reiseliv

Nidarosdomen. Eksteriør med vestfronten

Av /KF-arkiv ※ Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

De tre viktigste attraksjonene i fylket er Nidarosdomen og Stiklestad – som begge har nasjonal betydning og en rolle i riksdannelsen – og Røros, med bergverkshistorien og bygningsmiljøet som har gitt verdensarvstatus.

Reisetrafikken har et variert mønster, med hovedvekt på byturisme og ferieopphold i kyststrøkene i sommersesongen, og en betydelig vinterturisme til fjelltraktene. 2016 hadde Trøndelag i alt 1,88 millioner overnattinger ved hotellene, gjestgiveriene med videre. Disse utgjorde 8,3 prosent av alle overnattingene på landsbasis. 79 prosent av overnattingene var i Sør-Trøndelag.

Trondheim er det hyppigst besøkte reisemålet. Her finnes Nidarosdomen, Munkholmen, Rockheim, Sverresborg og Ringve Museum. I sør finnes ellers gruvene og det gamle bygningsmiljøet på Røros, museumsjernbanen Thamshavnbanen i Orkdal og Austråttborgen i Ørland.

I nord er naturen en viktig attraksjon, sammen med fisketurisme og bygdeturisme. Kystriksveien fra Steinkjer via Namdalen til Helgeland og Den gyldne omvei på Inderøy er gode eksempler på bygdeturisme satt i sammenheng. Namsskogan familiepark i Namdalen er en aktivitetspark og en dyrepark med dyr fra nordisk fauna.

Museene i fylket er konsolidert i tre enheter: Museene i Sør-Trøndelag (MiST), Stiklestad Nasjonale Kultursenter for Innherred og Stjørdal, og Museet Midt for Namdalen. I tillegg finnes det sørsamiske museet Saemien Sijte på Snåsa, Falstad i Levanger og noen nisjemuseer.

Fylket har to teaterhus: Trøndelag Teater i Trondheim, og Turnéteatret i Trøndelag (tidligere Nord-Trøndelag teater) med base i Verdal.

Fylket har en betydelig tradisjon for friluftsspel (utendørsteater), med Olav Gullvågs Spelet om Heilag Olav på Stiklestad som «alle spels mor», og større og mindre historiske spel i de fleste bygder og byer. Idar Linds Korsvikaspillet er Trondheims sagaspel, mens Torvald Sund har skrevet om nyere tid i spel som Trua og saltet (Vikna), Raud vinter (Levanger) og Namsens auge (Grong). Karolinerspelet (Tydal) og Elden (Røros) tar begge utgangspunkt i karolinernes hærtog i 1718.

Det er flere festivaler i fylket. Viktigst er Olavsfestdagene i Trondheim rundt olsok, og Norsk Revyfestival på Høylandet.

De mest besøkte fjellområdene er Dovrefjell, Trollheimen og Sylan. Oppdal er fylkets viktigste vintersportssted.

Oppdal og Røros er også de viktigste hyttekommunene, fulgt av Levanger, Midtre Gauldal og Rennebu. 27 prosent av de 49 710 hyttene i fylket (2019) ligger i disse fem kommunene. Størst hytte-tetthet er det i Frosta og Frøya, med henholdsvis 7,4 og 4,6 fritidsboliger per kvadratkilometer (2019). Tydal har flest hytter i forhold til antall boliger, med mer enn tre ganger så mange.

Elvefisket i Trøndelag utgjør 113,4 tonn fisk (2015); tilsvarende 21,8 prosent av elvefisket i Norge. 96 prosent var laks og 73 prosent av fisken ble tatt i de fire største elvene: Namsen (26,2 tonn), Gaula (24,3 tonn), Orkla (19,7 tonn) og Stjørdalselva (12,8 tonn).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bull, Ida, red.: Trøndelags historie. Tapir forlag, 2005. tre bind, ISBN 82-519-2000-0, Finn boka
  • Aune, Kolbjørn. Fosens historie : fra istid til 1730. Fosen historielag, 2005. ISBN 82-90341-32-6
  • Bergsland, Knut. Bidrag til sydsamenes historie. Universitetet i Tromsø, 1995. ISBN , Finn boka
  • Christiansen, Per. Det sto i Adressa, 250 år med nyheter. Museumsforlaget, 2016. ISBN 978-82-830-5036-3
  • Nissen, Harald A.: Trøndelagsbibliografien, 2000, ISBN 82-991360-4-0, Finn boka
  • Nord-Trøndelag og Fosen: geologi og landskap. NGU, 1997. ISBN 82-7385-170-2. Finn boka.
  • Sandnes, Jørn. Namdalens historie til år 1600. Namdal historielag, 1965. Finn boka
  • Christiansen, Per. Namdalens historie 1600–1837 : Mellom skogen og havet. Namdal historielag, 1999. ISBN 82-91134-22-7
  • Skevik, Olav. Folk og fylker i fjerne tider, Inntrøndelags historie før 1600. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 1997. ISBN . Finn boka
  • Sæther, Stein Arne, red.: Fosen – natur, kultur, mennesker. Adresseavisens forlag, 1993. ISBN 82-7164-031-3
  • Søraa, Gerd, red.: Trøndelag. Gyldendal, 1976. I serien Bygd og by i Norge. ISBN 82-05-08224-3, Finn boka
  • De gode gamle trøndervisan. Redigert av Gunnar Hordvik og Ola Kai Ledang. Adresseavisens forlag, 1996. isbn 82-7164-046-1. Med samtlige bygdesanger. Finn boka

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg