Faktaboks

Samisk navn
Trööndelage (sørsamisk)
Administrasjonssenter
Steinkjer
Innbyggertall
474 131 (2022)
Landareal
39 494 km²
Høyeste fjell
Storskrymten (1985 moh.)
Innbyggernavn
trønder
Fylkesvåpenet har et utbøyd gull kors mot en sølv bakgrunn. Dette var fra 1957 Nord-Trøndelags fylkesvåpen. Våpenet er inspirert av at Olav den helliges skjold blir beskrevet slik i kongesagaen.
Trøndelag

Ut mot havet, ved innløpet til Trondheimsfjorden, ligger det lave Ørlandet. Landskapet er flatt eller småkupert og så godt som uten trær. Bildet viser øya Garten, som har veiforbindelse til sørspissen av fastlandet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Landsdeler i Norge

Det er vanlig å dele Norge inn i fem landsdeler: Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Østlandet og Sørlandet. De fire sistnevnte omtales i fellesskap som Sør-Norge. Landsdelene har ingen formell funksjon i seg selv, men er vanlige grupperinger i statistikk og en del offentlige virksomheter.

Landsdeler i Norge
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Kommuner i Trøndelag
Kart over kommuner i Trøndelag fylke.
Kommuner i Trøndelag
Av .
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Trøndelag er en landsdel og et fylke i Norge, etter sammenslåing av fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag 1. januar 2018. Trøndelag omfatter 44 267 kvadratkilometer med 468 981 innbyggere (2020), det er 12,9 prosent av Norges areal og 8,7 prosent av Norges befolkning. Folk fra landsdelen kalles «trøndere». Det meste av befolkningen bor langs Trondheimsfjorden.

Trøndelag består av fire geografiske områdetyper:

  1. Bygdene ved Trondheimsfjorden og i dalene som munner ut i fjorden
  2. Kystbygdene og øyene fra Heim og Hitra i sør til Leka i nord
  3. Namdalen, dalføret langs elva Namsen
  4. Fjellbygdene Røros, Oppdal og Rindal, som ligger i henholdsvis Glåmas, Drivas og Surnas nedbørsfelt.

Natur

Dovrefjell med Storskrymten
Storskrymten (1985 moh) i Dovrefjell er Trøndelags høyeste fjell, og er grensefjell mellom Trøndelag, Møre og Romsdal, og Innlandet.
Av .

Vest for en sørvest–nordøstgående linje Rissa–Verrasundet på Fosenhalvøya er det overveiende kaledonsk deformerte gneisbergarter fra prekambrium. Gjennom dette området går et belte over Hitra og Ørland og videre mot nordøst over Fosenhalvøya og Ytre Namdalen med konglomerater og sandstein fra devon på et underlag av kambrosilurisk kalkstein, skifer og dypbergarter som granitt og dioritt. Disse bergartene finnes også i området mellom Snåsavatnet og Verdalen, sør i Lierne og i deler av Børgefjell.

Mange steder er disse avsetningene gjennomsatt av yngre eruptive bergarter, særlig i øvre deler av Namdalen. I kontaktsonen mellom dem finnes flere forekomster av svovelkis, særlig i Grongfeltet i Indre Namdal og i Meråker øverst i Stjørdalen, og av jernmalm, blant annet i Malm vest for Beitstadfjorden.

Trondheimsfeltet

Det andre hovedområdet, øst for hovedskillelinjen over Fosenhalvøya, blir kalt Trondheimsfeltet. Dette består først og fremst av sedimentære bergarter fra kambrosilur, til dels sterkt omdannet. Innimellom finnes dypbergarter som trondhjemitt og gabbro. I grensesonen mellom sedimentbergartene og dypbergartene er det dannet kisforekomster med kobber og svovel, som i Rørostraktene, Killingdal i Ålen og i Orkdalen (blant annet Løkken gruve).

Fylkets grenseområder i sør og øst er høyfjellsstrøk. TrollheimenDovrefjell i sørvest har flere fjelltopper over 1600–1700 meter over havet, høyest er Storskrymten (1985 meter over havet) på grensen mot Oppland og Møre og Romsdal fylker. I sørøst ligger Rørosvidda med høyder stort sett under 1200 meter over havet; langs svenskegrensen øst for Røros når imidlertid Storvigelen 1561 meter over havet og lenger nord, øst for Tydal, ligger Sylan med topper opptil 1762 meter over havet (Storsylen). Nord for Meråker kommer fjellene opp i 1200–1500 meter over havet, høyest er Jetnamsklumpen (1513 meter over havet) i Store Børgefjell ved grensen mot Nordland.

Landskapet blir lavere ut mot fjorden og kysten. De store dalførene Orkla-, Gaula- og Neadalføret skjærer seg ned i landskapet. I dalene er det god morenejord, og barskoggrensen går ved 700–800 meter over havet. Lavlandet ved Trondheimsfjorden og nederst i de store dalførene er dekket av marin leire og sand som danner terrasser opptil 150–200 meter over havet. I disse områdene har det gått flere større leirskred. I det maritime klimaet på kysten er det mye snauberg og myr og lite skog.

Landformene inne i Trondheimsfjorden er preget av strøkretningen i den kaledonske fjellkjedefoldingen med fjorder og daler som for en vesentlig del løper sørvest–nordøst (i indre del av Trondheimsfjorden, Snåsavatnet, øvre del av Namdalen med mer) og sprekker på tvers av dette (Namdalen nedenfor Grong, Innerfolda med mer). Ved slutten av siste istid ble store mengder sand og leire avsatt på grunn havbunn, som siden ble hevet cirka 100 meter ute ved kysten og opptil 200 meter i indre strøk. Disse områdene danner vide sammenhengende jordbruksarealer øst og nord for Trondheimsfjorden og i Ytre Namdalen. Innenfor ligger brede, skogrike daler atskilt med lave fjellområder.

Kysten i nord er preget av fjorder med utviklet strandflate og et utall øyer, blant annet i kommunene Leka og Nærøy, men først og fremst i Vikna.

Arealbruk

Trøndelag

Melhus har det største jordbruksarealet i Sør-Trøndelag og er blant de største skogkommunene i Trøndelag. Bildet er tatt ved tettstedet Hovin, med utsikt innover Gauldalen og elven Gaula. I året 1345 gikk norgeshistoriens mest katastrofale leirskred i Gauldalen. Ved utrasningen ble Gaula midlertidig oppdemt, og ved gjennombrytning oppstod flom nedenfor. Nærmere 50 gårder ble ødelagt, og flere hundre mennesker skal ha omkommet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

33,1 prosent (13 679 kvadratkilometer) av Trøndelags areal ligger under 300 meter over havet; 34 prosent (14 048 kvadratkilometer) ligger mellom 300 og 600 meter over havet; 23,3 prosent (9619 kvadratkilometer) ligger mellom 600 og 900 meter over havet, mens 9,5 prosent (3919 kvadratkilometer) ligger høyere enn 900 meter over havet.

Art Km2 Andel Hele landet
Bebygd 139,7 0,33 prosent 0,48 prosent
Landbruk 1626,2 3,9 prosent 3,1 prosent
Skog 16 933,5 41,0 prosent 39,2 prosent
Ferskvann 2651,6 6,4 prosent 6,1 prosent
Myr 4569,2 11,1 prosent 6,4 prosent
Fjell og annen utmark 15 345,5 37,2 prosent 44,8 prosent

Kilde: Kartverket, 2017

De største innsjøene er Snåsavatnet (122 kvadratkilometer), Tunnsjøen (100 kvadratkilometer), Limingen (93 kvadratkilometer), den oppdemmede Esandsjøen (65,4 kvadratkilometer inkludert Nesjøen) og Selbusjøen (58 kvadratkilometer). Norges tredje største innsjø, Femunden, ligger på grensa mellom Trøndelag og Hedmark.

I fylket ligger sju nasjonalparker: Blåfjella-Skjækerfjella, Børgefjell, Femundsmarka, Forollhogna, Lierne, Skarvan og Roltdalen og Dovrefjell–Sunndalsfjella. Den mulige åttende, Grytdalen, vest for Orkanger, ble opprinnelig foreslått som nasjonalpark i 1964, men endte som naturreservat i 1992.

Befolkning og bosetning

Bryggene i Trondheim
Trondheim ble grunnlagt i 997 og er Trøndelags største by og største kommune. 43 prosent av trønderne bor i Trondheim kommune.
Befolkningsendring kommunevis 2015–2022
Trønderbunaden

Trønderbunaden ble utarbeidet på begynnelsen av 1920-tallet. Til høyre mannsbunad fra Gauldalen.

Trønderbunaden
Av /Norsk bunadleksikon.

Det meste av befolkningen bor langs Trondheimsfjorden, og de seks kommunene på aksen Orkland–Stjørdal har 61 prosent av befolkningen (2019). Det vil si Orkland, Skaun, Melhus, Trondheim, Malvik og Stjørdal. Hvis aksen forlenges nordover med fire kommuner (Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer), omfatter den 75 prosent av trønderne.

I perioden 1970–2016 hadde Trøndelag en befolkningsvekst på 29 prosent, mot 35 prosent i landet som helhet.

Folketallet i Trøndelag har i perioden 2010–2016 økt med 6,6 prosent; litt lavere enn økningen i landet som helhet (7,3 prosent). Folketallet har økt mer enn gjennomsnittet i havbrukskommunene Hitra og Frøya, i Overhalla, i Trondheim og i Trondheims nabokommuner Skaun, Melhus, Malvik og Stjørdal. Ellers har det vært moderat økning langs Trondheimsfjorden fra Orkdal til Grong, i deler av Fosen (Bjugn og Rissa), i Ytre Namdalen (Vikna og Nærøy) og i Oppdal. Størst prosentvis nedgang har det vært i de små utkantkommunene Leka, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Fosnes og Osen. Kommunene med størst folkevekst har også den yngste befolkningen.

Trøndelag er, sammen med Helgeland, Engerdal og Nordmøre, det tradisjonelle kjerneområdet for den sørsamiske befolkningen i Norge. Kommunene Røyrvik, Snåsa og Røros inngår i forvaltningsområdet for samiske språk, men reindrift og samisk bosetting berører et større område: Trollheimen, Fosen, Namdalen og alle innlandskommunene fra Femundsmarka i Røros til Børgefjell i Røyrvik og Namsskogan.

Innvandrere utgjør 10,5 prosent av befolkningen, mot 16,3 prosent i landet som helhet (2016). De største innvandrergruppene i fylket kommer (per 2016) fra Polen, Litauen, Sverige, Tyskland, Somalia og Eritrea. Havbrukskommunene Frøya (22,9 prosent) og Hitra (19,1 prosent) har størst andel innvandrere. I begge kommunene er polakker og litauere de største gruppene. Innvandrere fra Tyrkia utgjør den sjuende største innvandrergruppen, og den er konsentrert til Trondheim.

Andelen som bor i tettsteder er 74,1 prosent av befolkningen (2016), mot 81,4 prosent i landet som helhet. I 1990 bodde 65,9 prosent i tettsteder, mot 72,3 på landsplan. I Nord-Trøndelag har utviklingen i 1990–2016 gått fra 52,1 til 60,0 prosent. I Sør-Trøndelag unntatt Trondheim har utviklingen i 1990–2016 gått fra 45,4 til 54,7 prosent.

Kommuner

Trøndelags kommuner fra 2020
Trøndelags kommuner 2019 og 2020
Trøndelags kommuner 2019 og 2020
Trøndelag fylkeskommune.
Nr. Kommune Folketall Landareal Administrasjonssenter
5001 Trondheim 210 496 497 km² Trondheim
5006 Steinkjer 24 004 1 937 km² Steinkjer
5007 Namsos 15 001 1 998 km²
5014 Frøya 5 265 230 km² Sistranda
5020 Osen 904 370 km² Osen
5021 Oppdal 7 066 2 201 km² Oppdal
5022 Rennebu 2 443 924 km² Berkåk
5025 Røros 5 572 1 756 km² Røros («Plassa»)
5026 Holtålen 1 953 1 170 km² Ålen
5027 Midtre Gauldal 6 120 1 803 km² Støren
5028 Melhus 17 123 653 km² Melhus
5029 Skaun 8 360 213 km² Børsa
5031 Malvik 14 425 162 km² Hommelvik
5032 Selbu 4 090 1 140 km² Mebonden
5033 Tydal 750 1 217 km² Ås
5034 Meråker 2 399 1 188 km² Midtbygda
5035 Stjørdal 24 287 913 km² Stjørdalshalsen
5036 Frosta 2 608 74 km² Alstad
5037 Levanger 20 171 610 km² Levanger
5038 Verdal 14 955 1 475 km² Verdalsøra eller Verdal
5041 Snåsa 2 033 2 146 km² Snåsa
5042 Lierne 1 309 2 630 km² Sandvika
5043 Røyrvik 441 1 330 km² Røyrvik
5044 Namsskogan 818 1 353 km² Namsskogan
5045 Grong 2 287 1 095 km² Mediå/Grong
5046 Høylandet 1 193 703 km² Høylandet
5047 Overhalla 3 817 689 km² Ranemsletta
5049 Flatanger 1 101 434 km² Lauvsnes
5052 Leka 570 108 km² Leknes/Leka
5053 Inderøy 6 794 351 km² Straumen
5054 Indre Fosen 9 899 1 030 km² Årnset, Rissa
5055 Heim 5 884 980 km² Kyrksæterøra
5056 Hitra 5 156 715 km² Fillan
5057 Ørland 10 371 429 km²
5058 Åfjord 4 252 1 251 km²
5059 Orkland 18 502 1 818 km² Orkanger
5060 Nærøysund 9 732 1 286 km² Kolvereid og Rørvik (likestilt)
5061 Rindal 1 980 612 km² Rindal

Største tettsteder

Innbyggere 2019
Trondheim 186 364
Stjørdalshalsen 14 723
Steinkjer 12 985
Levanger 10 333
Namsos 8 471
Orkanger/Fannrem 8 385
Verdalsøra 8 325
Malvik 6 993
Melhus 6 517
Hommelvik 5 501
Oppdal 4 324
Røros 3 851
Klæbu 3 277
Rørvik 3 204
Buvika/Ilhaugen 3 118

Næringsliv

Røros
Den gamle gruvebyen Røros ble anlagt i 1646, og er nå et av Trøndelags mest populære turistmål, kjent for de godt bevarte bygningene som står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Jordbruk

Jordbruk og industri i Verdal. Kværner Verdal i bakgrunnen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I Trøndelag er 3,9 prosent av de yrkesaktive sysselsatt i primærnæringene (2015). I Nord-Trøndelag var andelen 6,4 prosent, noe som var høyest i landet.

På leirjorden i de lavtliggende områdene rundt Trondheimsfjorden og i de flate dalbunnene er det store sammenhengende jordbruksområder med god jord og gjennomgående store bruk. God jord er det også på morenejorden i dal- og fjellbygdene, men med noe mindre bruksstørrelse. 3,9 prosent av Trøndelag er dyrket mark, noe som gir fylket en sjetteplass som jordbruksfylke.

Gjennomsnittlig jordbruksareal per bruk i 2016 var 258 dekar i Sør- og 280 dekar i Nord-Trøndelag (landsgjennomsnitt 239 dekar). Jordbruksarealet i drift gikk ned med 1 prosent i perioden 2011–2016, mest i sør, og var i 2016 på 1 598 458 dekar; det utgjør 16,3 prosent av jordbruksarealet i landet.

Korndyrkingen skjer hovedsakelig på de flate leirjordsområdene. I dal- og fjellbygdene og kystområdene er husdyrhold og melkeproduksjon det viktigste inntektsgrunnlaget. Melkeproduksjonen er stor, og fylket er landets største etter tallet på melkekyr, med 20 prosent av landets storfe.

Saueholdet utgjør 120 000 vinterfora sauer, noe som gjør Trøndelag til landets tredje største sauefylke, med 11 prosent av landets sauer (2016). Trøndelag har 16 prosent av landets slaktesvin, 20 prosent av landets verpehøns og 30 prosent av landets slaktekyllinger (2016). Til gjengjeld har det bare 0,9 prosent av geiteholdet i landet.

Potet- og grønnsaksproduksjonen er stor, først og fremst i bygdene langs østsiden av Trondheimsfjorden, hvor Frosta alene sto for halvparten av Nord-Trøndelags grønnsakareal.

Skogbruk

Det produktive skogarealet i Trøndelag er 10,7 millioner dekar, og fylket er med det Norges nest mest skogrike fylke. Det utgjør 13 prosent av produksjonsskogen i Norge. Barskogen utgjør 84,8 prosent av skogarealet, blandingsskogen 8,1 prosent og lauvskogen 6,7 prosent.

Mest produksjonsskog er det i Lierne (719 525 dekar), Steinkjer (695 995 dekar), Snåsa (539 182 dekar) og Midtre Gauldal (504 362 dekar).

Det er 13 600 skogeiendommer med over 10 dekar produktivt skog, hvorav 3874 eiendommer har under 100 dekar skog. 72 skogeiere har over 10 000 dekar produktivt skog, og 45 av dem eier mer enn 20 000 dekar.

I sesongen 2014 ble det felt 1 004 572 m3 tømmer; det utgjør 10,3 prosent av skogavvirkningen i Norge. Gran utgjør 94 prosent av avvirkningen; Trøndelag er relativt større på gran (13 prosent) og mindre på furu (2,3 prosent) og lauvvirke (4 prosent) enn landet som helhet.

Skogavvirkningen i årene 2007–2016 var gjennomsnittlig 807 350 m3. Av dette ble 10,6 prosent (85 660 m3) tatt ut i Steinkjer. Deretter følger Selbu (43 510 m3) og Stjørdal (41 425 m3).

Fiske og fiskeoppdrett

Lakseoppdrett i Snillfjord
Lakseoppdrett i Snillfjord
Orkdalsregionen/orkdalsregionen.no.

Samlet sett utgjør havfisket i Trøndelag bare 3,1 prosent av den samlede fiskefangsten i Norge (2015). Verdien av fangsten var 498 millioner kroner (2015); viktigst er sild, torsk og torskeartet fisk, og skalldyr.

Elvefisket i Trøndelag utgjør 113,4 tonn fisk (2015); tilsvarende 21,8 prosent av elvefisket i Norge. 96 prosent var laks og 73 prosent av fisken ble tatt i de fire største elvene: Namsen (26,2 tonn), Gaula (24,3 tonn), Orkla (19,7 tonn) og Stjørdalselva (12,8 tonn).

Fisk, og da i praksis oppdrettsfisk, er den viktigste eksportvaren i Trøndelag. Fisk utgjør 56 prosent av eksporten, til sammen 12,3 milliarder kroner (2015). Oppdrettsnæringa preger også industrien i fylket; høyest andel industriansatte (29,8 prosent) har havbrukskommunen Frøya.

I Trøndelag utgjør lakseoppdrett 99,8 prosent av fiskeoppdrett – mot 93,9 prosent i landet som helhet. Nord-Trøndelag har størst kapasitet på settefiskanlegg, mens det er flest lakseslakterier i Sør-Trøndelag. Fiskeoppdrett har også ringvirkninger til flere leverandørnæringer.

Bergverk og industri

Trøndelag

Lengst sørøst i fylket ligger den gamle bergstaden Røros. Den ble anlagt i 1646, to år etter anleggingen av Røros Kobberverk. Kobberverket var gjennom 300 år et av Norges viktigste bergverk. Bergstaden har bevart mye av sitt gamle preg, og bykjernen med barokkirken fra 1784 og slagghaugene er vernet.

Av /NTB Scanpix ※.

Tidligere har gruvedrift vært en viktig næring i fylket. Røros kobberverk ble imidlertid nedlagt i 1977, Killingdal gruver i Holtålen i 1986, driften etter svovelkis i Skorovas i 1984 og på Løkken i 1987, og jernmalmgruvene i Fosdalen i Malm ble nedlagt i 1997. I dag foregår bare bryting av stein i fylket, viktigst er oppdalskifer.

Industrien i Trøndelag sysselsetter 7,9 prosent av arbeidsstyrken – 17 738 personer (2015), mot 8,4 prosent i landet som helhet.

Det er landbruket og skogen som opprinnelig dannet grunnlaget for utviklingen av industrien i fylket. Næringsmiddelindustrien står for 31 prosent av verdiskapinga i industrien (2013); det omfatter blant annet landbruksorganisasjonenes anlegg på Tunga i Trondheim, Nidar sjokoladefabrikk, kylling- og andre slakterier. Trevareindustrien står for 8 prosent av verdiskapinga. Viktigste anlegg er Norske Skogs avispapirfabrikk på Skogn i Levanger, Moelven Industriers trelastbedrift Van Severen i Namsos og en sulfatcellulose- og papirfabrikk på Ranheim i Trondheim.

Av kraftkrevende tungindustri kan nevnes ferrosilisiumverk på Orkanger og Kyrksæterøra.

Kværner Verdal i Verdal (oljerigger) er den dominerende bedriften i verkstedindustrien. I Meråker drives det blant annet produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter (silisiumprodukter).

Energi

Trøndelag har en relativt stor produksjon av elektrisk kraft, men produserer likevel mindre enn forbruket i fylket. I alt 171 store og små kraftverk produserte i 2015 til sammen 8 004 GWh, mens forbruket var på 9 214 GWh. Mye av kraftproduksjonen foregår i Nea/Nidelven, i Orkla, Namsen og Stjørdalsvassdraget.

De største kraftverkene er:

Nord-Trøndelag elektrisitetsverk (NTE) står for all distribusjon av den elektriske energien innen det tidligere nordfylket; Trønderenergi og noen få kommunale og interkommunale elverk har tilsvarende rolle i sørfylket.

Det er fire vindkraftverk/vindmølleparker i drift i Trøndelag: Hitra, Valsneset i Bjugn, Bessakerfjellet i Roan og Ytre Vikna. De produserte i 2016 i alt 383,2 GWh, noe som utgjorde 18 prosent av vindkraften i Norge.

Flere anlegg er under utbygging, blant annet seks parker i regi av Fosen Vind. Av disse utbyggingene er særlig Storheia kontroversielt, fordi det griper inn i samiske reinbeiteområder i Fosen.

Olje- og gassnæringen sysselsetter om lag 13 000 personer i Trøndelag (2016). Det er fire industriklynger i Trøndelag knyttet til offshore: Orkanger, Trondheim, Stjørdal og Verdal. Driftsadministrasjonen for Heidrunfeltet på Haltenbanken ligger i Stjørdal.

Tjenesteyting

Helse- og sosialtjenester er den største næringen i Trøndelag; den sysselsetter 47 807 personer, eller 21,3 prosent av arbeidsstyrken (2015). Varehandelen sysselsetter 3,5 prosent. Trondheims rolle som landsdelssenter avspeiles innenfor høyere utdanning, forskning, varehandel, bank og forretningsmessig tjenesteyting med mer.

Fylket har sterke forskningsmiljø, særlig i Trondheim. I 2013 ble det utført forskning og utvikling til en verdi av 8,8 milliarder kroner, tilsvarende 5,1 prosent av verdiskapinga i fylket.

Turisme

Reisetrafikken har et variert mønster, med hovedvekt på byturisme og ferieopphold i kyststrøkene i sommersesongen, og en betydelig vinterturisme til fjelltraktene. 2016 hadde Trøndelag i alt 1,88 millioner overnattinger ved hotellene, gjestgiveriene med videre. Disse utgjorde 8,3 prosent av alle overnattingene på landsbasis. 79 prosent av overnattingene var i Sør-Trøndelag.

Trondheim er det hyppigst besøkte reisemålet. Her finnes historiske bymiljø, Nidarosdomen, Munkholmen, Rockheim, Sverresborg og Ringve Museum. I sør finnes ellers gruvene og det gamle bygningsmiljøet på Røros, museumsjernbanen Thamshavnbanen i Orkdal og Austråttborgen i Ørland.

I nord er naturen en viktig attraksjon, sammen med fisketurisme og bygdeturisme. Kystriksveien fra Steinkjer via Namdalen til Helgeland og Den gyldne omvei på Inderøy er gode eksempler på bygdeturisme satt i sammenheng. Namsskogan familiepark i Namdalen er en aktivitetspark og en dyrepark med dyr fra nordisk fauna.

De mest besøkte fjellområdene er Dovrefjell, Trollheimen og Sylan. Oppdal er fylkets viktigste vintersportssted.

Oppdal og Røros er de viktigste hyttekommunene, fulgt av Levanger, Midtre Gauldal og Rennebu. 27 prosent av de 49 710 hyttene i fylket (2019) ligger i disse fem kommunene. Størst hytte-tetthet er det i Frosta og Frøya, med henholdsvis 7,4 og 4,6 fritidsboliger per kvadratkilometer (2019). Tydal har flest hytter i forhold til antall boliger, med mer enn tre ganger så mange.

Samferdsel

Trondheim og Stjørdal er knutepunkt for samferdselen innen Trøndelag fylke og for forbindelsene med andre deler av landet. En hovedakse i fylkets samferdsel utgjøres av E6 og jernbanen (Dovrebanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen). Både jernbane og E6 kommer inn i fylket sørfra, går gjennom Gauldalen til Trondheim og videre til Nord-Norge gjennom det tett bosatte området på østsiden av Trondheimsfjorden.

Jernbane

Dovrebanen og Rørosbanen møtes på Støren og går nordover gjennom Gauldalen til Trondheim.

Mellom Trondheim og Nord-Norge går Nordlandsbanen gjennom det tett bosatte området på østsiden av Trondheimsfjorden og videre langs Snåsavannet og gjennom det indre av Namdalen.

Jernbanestrekningen Støren-Steinkjer (Trønderbanen) er lokaltog i regionen. Trondheim/Stjørdal har også togforbindelse østover til Sverige (Østersund og Stockholm) via Meråkerbanen Hell–Storlien.

Flyplasser

Innflyging til Værnes
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Trondheim lufthavn, Værnes, ligger i Stjørdal og er Norges tredje største, målt i antall passasjerer. Det er også ruteflyplasser i Namsos (Høknesrøra), Rørvik i Vikna, Røros (Stormoen) og Ørland.

Hovedveier i sør

E6 går parallelt med Dovrebanen sørover over Støren–Berkåk–Oppdal til Gudbrandsdalen og Østlandet. Fylkesveg 30 følger Rørosbanen sørøstover fra Støren til Røros og videre sørover gjennom Østerdalen.

Fra E6 går fylkesveg 3 sørover til Østerdalen ved Ulsberg til Kvikne. Ved Berkåk tar fylkesveg 700 av fra E6 og følger Orkdalen nordover til Orkanger der den møter E39.

E39 (Kristiansand–Bergen–Ålesund–Trondheim) går langs Vinjefjorden i Heim østover til Orkanger og Børsa og videre til Klettkrysset i Melhus, rett sør for Trondheim, hvor E6 og E39 løper sammen.

Fra Oppdal går fylkesveg 70 vestover til Sunndalsøra og Kristiansund og fra Orkanger fylkesveg 65 via Rindal til Surnadal.

Fra E39 i Orkland går fylkesveg 714 («Laksevegen») vestover med tunnel under Trondheimsleia til Hitra (Hitratunnelen) og Frøya (Frøyatunnelen).

Hovedveier i nord

Skarnsundbrua
Skarnsundbrua
Av /Shutterstock.

Ferge Flakk–Rørvik (fylkesveg 715) knytter Fosenhalvøya til Trondheim. Fosen har også fergeforbindelse over ytre Trondheimsfjord, fra Agdenes til Brekstad i Ørland (fylkesveg 710). Veinettet i Fosen har forbindelse med Innherred over Skarnsundbrua i Inderøy (fylkesveg 755).

Ved Steinkjer tar fylkesveg 17 av og går nordvestover til Namsos og videre nordover gjennom Overhalla, Høylandet og Foldereid i Nærøysund til ytre Helgeland. De større øyene på kysten har de siste ti-årene fått fastlandsforbindelse; av disse er bare Jøa og Leka i dag uten slik forbindelse. Fylkesveg 17 («Kystriksveien») fortsetter til Bodø. Den er i flere reisehåndbøker kalt Verdens vakreste reiserute.

Det er veiforbindelse til Sverige over Brekken i Røros (fylkesveg 31), over Storlien i Meråker (E14), over Sandvika i Verdal (fylkesveg 72), over Lierne (fylkesveg 74 og 765) og over Røyrvik (fylkesveg 7024).

Sjøtransport

Det er hurtigbåtforbindelse Trondheim-Kristiansund med anløp Brekstad, Hitra og Frøya. Namsos har hurtigbåtforbindelser til Vikna og Leka.

Trondheimsfjorden har fergesamband Flakk-Rørvik for forbindelsen Trondheim-Fosen, og Brekstad-Valset ytterst i fjorden. Ytterøy i Trondheimsfjorden har ferjeforbindelse til Levanger; det er også fem fergesamband i Ytre Namdalen og lokale fergesamband til Tarva i Ørland og i Frøya kommune.

Hurtigruta har anløp i Trondheim og Rørvik.

Administrasjon, skoler med mer

Fra Gangbrua/Nidarø

NTNU. Hovedbygningen på Gløshaugen ble innviet i 1910 og er tegnet av arkitekt Bredo Greve. Studentersamfundet (i forgrunnen) er godt synlig i Trondheims bybilde med sin røde, runde bygning.

Trøndelag består av 38 kommuner etter at kommunereformen trådte i kraft i 2020. 20 kommuner ble berørt av reformen, og dannet ni nye eller utvidede kommuner: Nærøysund, Namsos, Steinkjer, Åfjord, Ørland, Trondheim, Orkland, Hitra og Heim. Trøndelag ble også utvidet mot sørvest ved at Halsa kommune fra Møre og Romsdal ble slått sammen med Hemne til Heim. Trøndelag hadde sist endring i fylkesgrensen i 2019 da Rindal kommune byttet fylke, og i 1966, da Innset sogn ble overført fra Kvikne i Hedmark til Rennebu kommune.

Steinkjer er sete for statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) og fylkeskommunens administrasjon. Både statsforvalteren og fylkeskommunen har imidlertid avdelinger også i Trondheim, og fylkesordføreren har sete i Trondheim.

Fylket har fem sykehus (St. Olavs Hospital HF i Trondheim, Sykehuset Levanger, Sykehuset Namsos, Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus og St. Olavs Hospital, avdeling Røros). St. Olavs Hospital har psykiatrisk avdeling; dertil er tre eksterne avdelinger i Trondheim underlagt sykehuset (Østmarka, Haukåsen og Brøset).

Etter etableringen av «nye NTNU» og Nord universitet i 2016 er det meste av høyere utdanning i fylket samlet i to organisasjoner. NTNU fusjonerte da med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund. Samtidig fusjonerte Høgskolen i Nord-Trøndelag med Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland til Nord universitet. Før 1990 var det elleve høgskoler i Trondheim; åtte av dem var samlet i Høgskolen i Sør-Trøndelag 1994–2015. Tilsvarende fantes det fem høgskoler i Nord-Trøndelag som ble samlet i Høgskolen i Nord-Trøndelag i 1994/2004. Utenfor NTNU og Nord universitet finnes tre høgskoletilbud, alle i Trondheim: en avdeling av Handelshøyskolen BI, Dronning Mauds Minne for barnehagelærerutdanning og Luftkrigsskolen.

Det er 38 videregående skoler i fylket, inkludert sju private. Fem av skolene har mer enn 900 elever: tre i Trondheim, Steinkjer videregående skole, og Ole Vig videregående skole i Stjørdal. Fylket har ti folkehøyskoler.

NRK har distriktskontor i Trondheim, med lokalkontorer i Steinkjer, Namsos, Rørvik, Stjørdal og Brekstad. NRK Sápmi har kontor i Snåsa.

Fylket har to dagsaviser: Adresseavisen (Trondheim) og Trønder-Avisa (Steinkjer). For øvrig utkommer 19 lokalaviser 1–3 ganger i uken. Praktisk talt alle avisene er eid av enten Adresseavisen/Polaris media eller av Trønder-Avisa. Polaris media eier dertil ti prosent av Trønderavisa. Trønderavisa eier på sin side Namdalsavisa (Namsos). Den største lokalradioen er Nea radio, som dekker kommunene Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal, Røros og Holtålen.

Trøndelag tilsvarer Nidaros bispedømme i Den norske kirke. Bispedømmet har samme utstrekning som fylket, og omfatter 9 prostier og 128 sogn.

Trøndelag politidistrikt, som omfatter fylket og Bindal i Nordland, har fra 2017 tre geografiske driftsenheter og syv lensmanns- og politistasjonsdistrikt. Trøndelag hadde inntil domstolsreformen i 2021 fire tingrettsdistrikter (Fosen, Sør-Trøndelag, Namdal og Inntrøndelag); disse er nå samlet i Trøndelag tingrett med de samme fire rettsstedene. Frostating lagmannsrett og Helseregion Midt-Norge omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.

Historie og kultur

Nidarosdomen (vestfronten)

Nidarosdomen. Eksteriør med vestfronten

Av /KF-arkiv ※ Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Trøndelag var i eldre tider (antagelig fra før år 700 evt.) betegnelse på lovområdet som omfattet bygdene rundt Trondheimsfjorden, hvor Namdalen og Fosen ikke hørte med. Området ble delt i Uttrøndelag med fylkene Orkdœlafylki, Gauldœlafylki, Strindafylki og Stjórdœlafylki, og Inntrøndelag med fylkene Skeynafylki, Verdœlafylki, Sparbyggjafylki og Eynafylki. Betegnelsene Uttrøndelag og Inntrøndelag er i nyere tid brukt i enkelte administrative sammenhenger; i politidistrikt og i tingretten.

Etter Krabbekrigen ble Trøndelag i 1658 avgitt til Sverige sammen med Nordmøre, Romsdal, Bohuslän og noen andre områder; som en følge av freden i Roskilde. Ved Københavnsfreden i mai 1660 ble Trøndelag, Nordmøre og Romsdal – og Bornholm – tilbakeført til Danmark-Norge.

Trondhjems amt ble i 1804 delt i Nordre og Søndre Trondhjems amt.

De tre viktigste attraksjonene i fylket er Nidarosdomen og Stiklestad – som begge har nasjonal betydning og en rolle i riksdannelsen – og Røros, med bergverkshistorien og bygningsmiljøet som har gitt verdensarvstatus.

Museene i fylket er konsolidert i tre enheter: Museene i Sør-Trøndelag (MiST), Museene Arven for Innherred og Stjørdal, og Museet Midt for Namdalen. I tillegg finnes det sørsamiske museet Saemien Sijte på Snåsa, Falstad i Levanger og noen nisjemuseer i Trondheim.

Fylket har to teaterhus: Trøndelag Teater i Trondheim, og Turnéteatret i Trøndelag (tidligere Nord-Trøndelag teater) med base i Verdal.

Trøndelag har en sterk tradisjon for friluftsspel (utendørsteater), med Olav Gullvågs Spelet om Heilag Olav på Stiklestad som «alle spels mor», og større og mindre historiske spel i de fleste bygder og byer. Idar Linds Korsvikaspillet er Trondheims sagaspel, mens Torvald Sund har skrevet om nyere tid i spel som Trua og saltet (Vikna), Raud vinter (Levanger) og Namsens auge (Grong). Karolinerspelet (Tydal) og Elden (Røros) tar begge utgangspunkt i Armfeldts felttog i Trøndelag i 1718.

Det er flere festivaler i fylket. Viktigst er Olavsfest i Trondheim rundt olsok, og Norsk Revyfestival på Høylandet.

Trønderdialekta har jamvektsystemet, apokope, tjukk l ogpalatalisering (j-uttale) av dentaler.

Fylkesvåpen

Fylkesvåpenet har et utbøyd gull kors mot en sølv bakgrunn. Dette var tidligere – fra 1957 – Nord-Trøndelags fylkesvåpen. Våpenet er inspirert av at Olav den helliges skjold blir beskrevet slik i kongesagaen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bull, Ida, red.: Trøndelags historie. Tapir forlag, 2005. tre bind, ISBN 82-519-2000-0
  • Bergsland, Knut. Bidrag til sydsamenes historie. Universitetet i Tromsø, 1995. ISBN , Finn boka
  • Christiansen, Per. Det sto i Adressa, 250 år med nyheter. Museumsforlaget, 2016. ISBN 978-82-830-5036-3
  • Klingenberg, Ingvar Aa., mfl., red.: Se Trøndelag! kunst og visuell kultur i midten av Norge. 3 bind. Tapir akademisk forlag, 2010-12. ISBN 978-82-519-2300-2
  • Nissen, Harald A.: Trøndelagsbibliografien, 2000, ISBN 82-991360-4-0
  • Aune, Kolbjørn. Fosens historie : fra istid til 1730. Fosen historielag, 2005. ISBN 82-90341-32-6
  • Nord-Trøndelag og Fosen: geologi og landskap. NGU, 1997. ISBN 82-7385-170-2. Finn boka.
  • Sandnes, Jørn. Namdalens historie til år 1600. Namdal historielag, 1965. Finn boka
  • Christiansen, Per. Namdalens historie 1600–1837 : Mellom skogen og havet. Namdal historielag, 1999. ISBN 82-91134-22-7. Finn boka
  • Viken, Øystein Lydik Idsø. Namdalens historie. Band 3: etter 1837. Verdsvand utkant. Namdal historielag, 2023. ISBN 978-82-8305-116-2
  • Skevik, Olav. Folk og fylker i fjerne tider, Inntrøndelags historie før 1600. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 1997. ISBN . Finn boka
  • Sæther, Stein Arne, red.: Fosen – natur, kultur, mennesker. Adresseavisens forlag, 1993. ISBN 82-7164-031-3
  • Søraa, Gerd, red.: Trøndelag. Gyldendal, 1976. I serien Bygd og by i Norge. ISBN 82-05-08224-3
  • De gode gamle trøndervisan. Redigert av Gunnar Hordvik og Ola Kai Ledang. Adresseavisens forlag, 1996. isbn 82-7164-046-1. Med samtlige bygdesanger. Finn boka

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg