Trøndelag

Trøndelag er en landsdel og et fylke i Norge, etter sammenslåing av fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag 1. januar 2018. Trøndelag omfatter 41 265 kvadratkilometer med 454 596 innbyggere (2017), henholdsvis 12,7 prosent og 8,6 prosent av landets areal og befolkning.

Trøndelag består av fire geografiske områdetyper:

1. Trondheimsfjorden og dalene som munner ut i fjorden
2. Kystbygdene og øyene fra Hemne og Hitra i sør til Leka i nord
3. Namdalen, Namsens dalføre
4. Fjellbygdene Røros, Oppdal og Rindal, som ligger i henholdsvis Glåmas, Drivas og Surnas nedbørsfelt.

Det meste av befolkningen bor langs Trondheimsfjorden, og de 6 kommunene på aksen Orkdal–Stjørdal har 58 prosent av befolkningen. Hvis aksen forlenges med 4 kommuner til Steinkjer, omfatter den 72 prosent av trønderne.

Trøndelag består av 48 kommuner, etter at Indre Fosen kommune ble etablert 1. januar 2018 og Rindal kommune ble en del av Trøndelag 1. januar 2019.

Som følge av regjeringen Solbergs kommunereform vil Trøndelag også bli ytterligere utvidet mot sørvest: Halsa kommune slås sammen med Hemne 1. januar 2020 og legges til Trøndelag. Trøndelag hadde sist endring i fylkesgrensen i 1966, da Innset sogn ble overført fra daværende Kvikne kommune i Hedmark og lagt til Rennebu kommune.

Trøndelag tilsvarer Nidaros bispedømme i Den norske kirke. Trøndelag politidistrikt omfatter, i tillegg til Trøndelag, også Bindal kommune i Nordland.

Fylkesvåpenet har et utbøyd gull kors mot en sølv bakgrunn. Dette var tidligere – fra 1957 – Nord-Trøndelags fylkesvåpen. Våpenet er inspirert av at Olav den helliges skjold blir beskrevet slik i kongesagaen.

Vest for en sørvest–nordøstgående linje Rissa–Verrasundet på Fosenhalvøya er det overveiende kaledonsk deformerte gneisbergarter fra prekambrium. Gjennom dette området går et belte over Hitra og Ørland og videre mot nordøst over Fosenhalvøya og Ytre Namdalen med konglomerater og sandstein fra devon på et underlag av kambrosilurisk kalkstein, skifer og dypbergarter som granitt og dioritt. Disse bergartene finnes også i området mellom Snåsavatnet og Verdalen, sør i Lierne og i deler av Børgefjell.

Mange steder er disse avsetningene gjennomsatt av yngre eruptive bergarter, særlig i øvre deler av Namdalen. I kontaktsonen mellom dem er flere forekomster av svovelkis, særlig i Grongfeltet i Indre Namdal og i Meråker øverst i Stjørdalen, og av jernmalm, blant annet i Malm vest for Beitstadfjorden.

Det meste av befolkningen bor langs Trondheimsfjorden, og de seks kommunene på aksen Orkdal–Stjørdal har 58 prosent av befolkningen (2016). Det vil si Orkdal, Skaun, Melhus, Trondheim, Malvik og Stjørdal. Hvis aksen forlenges nordover med 4 kommuner (Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer), omfatter den 72 prosent av trønderne.

I perioden 1970–2016 hadde Trøndelag en befolkningsvekst på 29 prosent, mot 35 prosent i landet som helhet.

Folketallet i Trøndelag har i perioden 2010–2016 økt med 6,6 prosent; litt lavere enn økningen i landet som helhet (7,3 prosent). Folketallet har økt mer enn gjennomsnittet i havbrukskommunene Hitra og Frøya, i Overhalla, i Trondheim og i Trondheims nabokommuner Skaun, Melhus, Malvik og Stjørdal. Ellers har det vært moderat økning langs Trondheimsfjorden fra Orkdal til Grong, i ytre Fosen (Bjugn og Rissa), ytre Namdalen (Vikna og Nærøy) og i Oppdal. Størst prosentvis nedgang har det vært i de små utkantkommunene Leka, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Fosnes og Osen. Kommunene med størst folkevekst har også den yngste befolkningen.

Trøndelag er, sammen med Helgeland, Engerdal og Nordmøre, det tradisjonelle kjerneområdet for den sørsamiske befolkningen i Norge. Kommunene Røyrvik, Snåsa og Røros inngår i forvaltningsområdet for samiske språk, men reindrift og samisk bosetting berører et større område: Fosen, Namdalen og alle fjellområdene sørover fra Børgefjell til Femundsmarka; i tillegg til Trollheimen.

Innvandrere utgjør 10,5 prosent av befolkningen, mot 16,3 prosent i hele landet (2016). De største innvandrergruppene i fylket kommer (per 2016) fra Polen, Litauen, Sverige, Tyskland, Somalia og Eritrea. Havbrukskommunene Frøya (22,9 prosent) og Hitra (19,1 prosent) har størst andel innvandrere. I begge kommunene er polakker og litauere de største gruppene. Innvandrere fra Tyrkia utgjør den sjuende største innvandrergruppen, og den er konsentrert til Trondheim.

Andelen som bor i tettsteder er 74,1 prosent av befolkningen (2016), mot 81,4 prosent i landet som helhet. I 1990 bodde 65,9 prosent i tettsteder, mot 72,3 på landsplan. I Nord-Trøndelag har utviklingen i 1990–2016 gått fra 52,1 til 60,0 prosent. I Sør-Trøndelag unntatt Trondheim har utviklingen i 1990–2016 gått fra 45,4 til 54,7 prosent.

Trønderdialekta har jamvektsystemet, som de øvrige østnorske dialektene. Dialekta i Trøndelag skiller seg fra de østnorske ved innslaget av apokope.

Store deler av det trønderske målområdet har tjukk l: ei soL og eit boL (bord). Trøndelag har palatalisering (j-uttale) av dentaler, noe som gjerne karikeres i setninger som «hannjhonnj i bannj».

• Les mer: Dialekter i Nord-Trøndelag og Dialekter i Sør-Trøndelag

Trøndelag var i eldre tider (antagelig fra før år 700 evt.) betegnelse på lovområdet som omfattet bygdene rundt Trondheimsfjorden, hvor Namdalen og Fosen ikke hørte med. Området ble delt i Uttrøndelag med fylkene Orkdœlafylki, Gauldœlafylki, Strindafylki og Stjórdœlafylki, og Inntrøndelag med fylkene Skeynafylki, Verdœlafylki, Sparbyggjafylki og Eynafylki. Betegnelsene Uttrøndelag og Inntrøndelag er i nyere tid brukt i enkelte administrative sammenhenger; i politidistrikt og i tingretten.

Etter Krabbekrigen ble Trøndelag i 1658 avgitt til Sverige sammen med Nordmøre, Romsdal, Bohuslän og noen andre områder; som en følge av freden i Roskilde. Ved Københavnsfreden i mai 1660 ble Trøndelag, Nordmøre og Romsdal – og Bornholm – tilbakeført til Danmark-Norge.

Sør- og Nord-Trøndelag fylker ble 1. januar 2018 slått sammen til Trøndelag fylke. Dette ble vedtatt i fylkestingene i april 2016 og av Stortinget i juni 2016. Fylkene ble opprettet i 1804 ved deling av daværende Trondhjems amt i Nordre og Søndre Trondhjems amt.

Fisk, og da i praksis oppdrettsfisk, er den viktigste eksportvaren i Trøndelag. Fisk utgjør 56 prosent av eksporten, tilsammen 12,7 milliarder kroner (2015). Oppdrettsnæringa preger også industrien i fylket; høyest andel industriansatte (29,8 prosent) har havbrukskommunen Frøya.

I Trøndelag er 3,9 prosent av de yrkesaktive sysselsatt i primærnæringene (2015). I Nord-Trøndelag var andelen 6,4 prosent – det var høyest i landet.

Industrien i Trøndelag sysselsetter 7,9 prosent av arbeidsstyrken – 17 738 personer (2015) – mot 8,4 prosent i landet som helhet. Det er landbruket og skogen som opprinnelig dannet grunnlaget for utviklingen av industrien i fylket.

• Les mer: Trøndelag – næringsliv

En hovedakse i fylkets samferdsel utgjøres av E6 og jernbanen (Dovrebanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen). Både jernbane og E6 kommer inn i fylket sørfra, går gjennom Gauldalen til Trondheim og videre til Nord-Norge gjennom det tett bosatte området på østsiden av Trondheimsfjorden.

Jernbanestrekningen Støren–Steinkjer (Trønderbanen) er lokaltog i regionen. Trondheim/Stjørdal har også togforbindelse østover til Sverige (Östersund og Stockholm) via Meråkerbanen Hell–Storlien.

Trondheim lufthavn, Værnes, ligger i Stjørdal og er Norges tredje største. Det er også ruteflyplasser i Namsos, Vikna, Røros og Ørland.

• Les mer: Trøndelag – samferdsel

Steinkjer er sete for fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon. Både fylkesmann og fylkeskommunen har imidlertid avdelinger også i Trondheim, og fylkesordføreren har sete i Trondheim.

Fylket har fem sykehus (St. Olavs Hospital i Trondheim, Sykehuset Levanger, Sykehuset Namsos, Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus og St. Olavs Hospital, avdeling Røros). St. Olavs Hospital har psykiatrisk avdeling; dertil er tre eksterne avdelinger i Trondheim underlagt sykehuset (Østmarka, Haukåsen og Brøset).

Etter etableringen av «nye NTNU» og Nord universitet i 2016 er det meste av høyere utdanning i fylket samlet i to organisasjoner. NTNU fusjonerte da med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund. Samtidig fusjonerte Høgskolen i Nord-Trøndelag med Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland til Nord. Før 1990 var det 11 høgskoler i Trondheim, 8 av dem var samlet i Høgskolen i Sør-Trøndelag 1994–2015. Tilsvarende fantes det fem høgskoler i Nord-Trøndelag som ble samlet i Høgskolen i Nord-Trøndelag i 1994/2004. Utenfor NTNU og NORD finnes tre høgskoletilbud, alle i Trondheim: en avdeling av Handelshøyskolen BI, Dronning Mauds Minne for barnehagelærerutdanning og Luftkrigsskolen.

Det er 41 videregående skoler i fylket, inkludert ni private. Seks av skolene har mer enn 1000 elever: fire i Trondheim, Steinkjer vgs og Ole Vig vgs i Stjørdal. Fylket har ti folkehøyskoler.

NRK har distriktskontor i Trondheim, med lokalkontorer i Steinkjer, Namsos, Rørvik, Stjørdal og Brekstad. NRK Sápmi har kontor på Snåsa. Fylket har tre dagsaviser: Adresseavisen (Trondheim), Trønder-Avisa (Steinkjer) og Namdalsavisa (Namsos). For øvrig utkommer 18 lokalaviser 1–5 ganger i uken. Praktisk talt alle avisene er eid av enten Adresseavisen/Polaris media eller av Trønder-Avisa. Polaris media eier dertil 10 prosent av Trønderavisa, og forsøkte dertil å kjøpe seg opp til 56 prosent i januar 2018. Trønderavisa eier på sin side Namdalsavisa. Den største lokalradioen er Nea radio, som dekker kommunene Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal, Røros og Holtålen.

Trøndelag har 47 kommuner. Nidaros bispedømme, som har samme utstrekning som fylket, omfatter 11 prostier og 131 sogn. Trøndelag politidistrikt, som omfatter fylket og Bindal i Nordland, har fra 2017 tre geografiske driftsenheter og syv lensmanns- og politistasjonsdistrikt. Trøndelag har fire tingrettsdistrikter (Fosen, Sør-Trøndelag, Namdal og Inntrøndelag). Frostating lagmannsrett og Helseregion Midt-Norge omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.

De tre viktigste attraksjonene i fylket er Nidarosdomen og Stiklestad – som begge har nasjonal betydning og en rolle i riksdannelsen – og Røros, med bergverkshistorien og bygningsmiljøet som har gitt verdensarvstatus.

Reisetrafikken har et variert mønster, med hovedvekt på byturisme og ferieopphold i kyststrøkene i sommersesongen, og en betydelig vinterturisme til fjelltraktene. 2016 hadde Trøndelag i alt 1,88 millioner overnattinger ved hotellene, gjestgiveriene med videre. Disse utgjorde 8,3 prosent av alle overnattingene på landsbasis. 79 prosent av overnattingene var i Sør-Trøndelag.

Trondheim er det hyppigst besøkte reisemålet. Her finnes Nidarosdomen, Munkholmen, Rockheim, Sverresborg og Ringve Museum. I sør finnes ellers gruvene og det gamle bygningsmiljøet på Røros, museumsjernbanen Thamshavnbanen i Orkdal og Austråttborgen i Ørland.

I nord er naturen en viktig attraksjon, sammen med fisketurisme og bygdeturisme. Kystriksveien fra Steinkjer via Namdalen til Helgeland og Den gyldne omvei på Inderøy er gode eksempler på bygdeturisme satt i sammenheng. Namsskogan familiepark i Namdalen er en aktivitetspark og en dyrepark med dyr fra nordisk fauna.

Museene i fylket er konsolidert i tre enheter: Museene i Sør-Trøndelag (MiST), Stiklestad Nasjonale Kultursenter, for Innherred og Stjørdal, og Museet Midt for Namdalen. I tillegg finnes det sørsamiske museet Saemien sijte på Snåsa og noen nisjemuseer.

Fylket har to teaterhus: Trøndelag teater i Trondheim, og Turnéteatret i Trøndelag (tidligere Nord-Trøndelag teater) med base i Verdal.

Fylket har en betydelig tradisjon for friluftsspel (utendørsteater), med Gullvågs Spelet om Heilag Olav på Stiklestad som «alle spels mor», og større og mindre historiske spel i de fleste bygder og byer. Idar Linds Korsvikaspillet er Trondheims sagaspel, mens Torvald Sund har skrevet om nyere tid i spel som Trua og saltet (Vikna), Raud vinter (Levanger) og Namsens auge (Grong). Karolinerspelet (Tydal) og Elden (Røros) tar begge utgangspunkt i karolinernes hærtog i 1718.

Det er flere festivaler i fylket. Viktigst er Olavsfestdagene i Trondheim i olsok-uka, og Norsk Revyfestival på Høylandet.

De mest besøkte fjellområdene er Dovrefjell, Trollheimen og Sylan i Selbu/Tydal/Meråker. Oppdal er fylkets viktigste vintersportssted. Oppdal og Røros er også de viktigste hyttekommunene, fulgt av Levanger, Steinkjer og Rennebu. Størst hytte-tetthet er det i Frosta og Frøya, med henholdsvis 7,2 og 4,1 fritidsboliger per kvadratkilometer. Tydal har flest hytter i forhold til antall boliger, med mer enn 3 ganger så mange; Snillfjord ligger på andreplass, med dobbelt så mange hytter som bolighus.

Elvefisket i Trøndelag utgjør 113,4 tonn fisk (2015); tilsvarende 21,8 prosent av elvefisket i Norge. 96 prosent var laks og 73 prosent av fisken ble tatt i de fire største elvene: Namsen (26,2 tonn), Gaula (24,3 tonn), Orkla (19,7 tonn) og Stjørdalselva (12,8 tonn).

• Dialekter i Nord-Trøndelag
• Dialekter i Sør-Trøndelag
• Klima i Nord-Trøndelag
• Klima i Sør-Trøndelag
• Trøndelag – samferdsel
• Trøndelag – næringsliv

• Trøndelag fylke
• Trøndelag i tall 2018
• Trondelag.com – reiselivsportal
• Trøndelagsutredningen – om sammenslåing av fylkene

• Bull, Ida, red.: Trøndelags historie. Tapir forlag, 2005. 3 bind, ISBN 82-519-2000-0, Finn boka
• Aune, Kolbjørn. Fosens historie : fra istid til 1730. Fosen historielag, 2005. ISBN 82-90341-32-6
• Bergsland, Knut. Bidrag til sydsamenes historie. Universitetet i Tromsø, 1995. ISBN , Finn boka
• Christiansen, Per. Det sto i Adressa, 250 år med nyheter. Museumsforlaget, 2016. ISBN 978-82-830-5036-3
• Nissen, Harald A.: Trøndelagsbibliografien, 2000, ISBN 82-991360-4-0, Finn boka
• Nord-Trøndelag og Fosen: geologi og landskap. NGU, 1997. ISBN 82-7385-170-2. Finn boka.
• Sandnes, Jørn. Namdalens historie til år 1600. Namdal historielag, 1965. Finn boka
• Christiansen, Per. Namdalens historie 1600 -1837 : Mellom skogen og havet. Namdal historielag, 1999. ISBN 82-91134-22-7
• Skevik, Olav. Folk og fylker i fjerne tider, Inntrøndelags historie før 1600. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 1997. ISBN . Finn boka
• Sæther, Stein Arne, red.: Fosen – natur, kultur, mennesker. Adresseavisens forlag, 1993. ISBN 82-7164-031-3
• Søraa, Gerd, red.: Trøndelag. Gyldendal, 1976. I serien Bygd og by i Norge. ISBN 82-05-08224-3, Finn boka